Hooked on Adding Nature NORWEGIAN by addnature

on adding nature nr 4 / 2020

NO MATTER HOW YOU ADD NATURE, WE’VE GOT YOUR BACK.

FORBERED DEG TIL DITT NESTE EVENTYR Birger Jarlsgatan 43, Stockholm 59°20’21.562’’ N | 18°4’ 2.806’’ E www.addnature.com

FORORD

TJUE ÅR. Dette er et stort år for oss på Addnature, for i år har vi levd og pustet outdoor i hele 20 år. Vår fjerde utgave av Hooked er en jubileumsutgave, dedikert til aktivitetene vi elsker og som er grunnen til at Addnature eksisterer. Men fremfor alt vil vi dele kunnskapen vi har bygget opp gjennom disse årene. Mye ligger i utstyret, men det meste handler om hvordan vi bruker det. Vi har vært ute med utstyret, testet og optimalisert, og vi har funnet nye måter å bruke det på for å ta det et skritt videre. Vi kaller det Gear Hacks og i denne utgaven finner du våre beste hacks. I den første artikkelen får du lese om hvordan Addnature ble til, hva som kjennetegnet år 2000 og hva som har skjedd for oss og friluftsverdenen siden den gang. Det er tydelig at nerderiet og kjærligheten til naturen er arven som lever videre. Vi har utstyret, du legger til omgivelsene. Vi er Hooked on adding nature.

PRODUKSJONSANSVARLIG Julia Möller

· Emelie Voltaire · Victor Inggårde

ANSVARLIG UTGIVER Martin Netinder Uddvägen 7, 131 54 Nacka 08-403 047 03 info@addnature.com / www.addnature.com

SKRIBENTER ·

Mattias Rastbäck Anna Kernell Jenny Wikman Lif Hydén Olof Lange Live Jørstad Bakka Oscar Hentmark

TAKK TIL ·

Oscar Hessling Mårten Persson Adrian Nordenborg

OMSLAG Sofia Sjöberg

COPYRIGHT Innholder på disse sidene er beskyttet av opphavsretten. Dette gjelder tekster, bilder og grafisk form. Hvis noe informasjon brukes i pressemelding eller lignende, må kilde oppgis. Bruk av innhold må avtales skriftlig med Addnature. Siter oss gjerne, men ikke glem å oppgi kilden. Med forbehold om korrekturog trykkfeil. © Addnature 2020

Magasinet er trykket hos Holmbergs Svanenmärkt trycksak, 3041 0140

INNHOLD 9

20 Years of Adding Nature

Clash of Climates

Ta Toget til Fjellopplevelsen

Bak Linsen

Se Bra Ut

Navigere med Kompass

42 Ferdigfrosset 47

Grav Deg Ned i Tide

Redning i NĂ¸den

Epic Gear / Gear Hacks

58 Teipskolen 60

Gear Care

Fortrollet av Is

Oppkoblet, Frikoblet, Avkoblet

Foto: Oscar Hessling, fra Navigere med Kompass, s. 40

To create lasting innovation you need to draw outside the lines.

VA S S I G O R E -T E X P r o

WAT E R P R O O F DURABLE B R E AT H A B L E

MADE WITH

Haglöfs Vassi är utvecklat i samarbete med professionella skidåkare och tillverkat av högpresterande GORE-TEX Pro. Resultatet är ett extremt hållbart vind- och vattentätt friåkningsställ med fantastisk andningsförmåga, anpassat för hög fart, starka vindar och hård kyla. 8 haglofs.com

20 YEARS OF ADDING NATURE Tekst: Jenny Wikman & Julia Möller

I år feirer vi på Addnature 20 år. Vi ser tilbake på en tjueårig utvikling av svensk friluftsliv og teknisk produktutvikling og har derfor samlet nye kollegaer og gamle rever for å minnes år 2000, der det hele begynte. Og å se frem til hva de kommende tiårene vil bringe. På radioen ble det spilt Destiny’s Child, Britney Spears, Savage Garden og Eminems «The Real Slim Shady”. Året er 2000 og en like åpenbar del av soundtracket er den plingende og skrapende lyden fra et modem som kobler seg til. Internettboblen sprekker og gigantselskapet Boo.com er det første som kapitulerer. Samtidig, i en kjeller i Stockholm, sitter vennene og klatrerne Klas Berggren, Mathias Hedström og Martin Larsson. Drevet av sin egen brennende

sportsinteresse er de overbevist om at det, tross alt, er mulig å selge friluftsutstyr på nett. Timingen kunne ikke vært verre – eller bedre. Samme år begynner nemlig svensk friluftspolitikk å boble ordentlig på nasjonalt nivå. Friluftssverige samler krefter for ett nytt startsskudd etter den siste kulminasjonen rundt 60- og 70-tallet. Kompisene i kjelleren hadde rett – de deler sin store lidenskap med langt flere enn hverandre. Addnature dannes og resten er, som man sier, historie.

ÅRET I KORTE TREKK • Sveriges miljøvernbyrå fikk tilbake nasjonalt ansvar for å bevare Sveriges friluftsliv og øke kunnskapen om det. Et forskningsprogram ble iverksatt og den politiske betydningen av naturturisme og friluftsliv i landet ble løftet politisk. Blant annet ble behovet for friluftsnære byområder og utendørspedagogikk understreket. • Ifølge undersøkelsesstudier var svenskenes favorittaktiviteter om vinteren slalåm, turski og snøscooterkjøring. Om sommeren var det fotturer, fiske, bær og soppplukking. Så vi drev med omtrent de samme utendørsaktivitetene den gang som i dag – med den store forskjellen at verken terrengsykling eller kitesurfing hadde eksplodert ennå. • Petzl lanserte sin første hodelykt med LED. Tidligere hadde kun grotteforskere modifisert sine hodelykter med røde, grønne og blå lysdioder for å forlenge batteriets levetid. Men da den nye, ultrakompakte, hvite LED’en kom, designet ingeniørene på Petzel Tikka-hodelykten, en mye lettere hodelykt enn de andre på markedet den gangen. Denne finnes fortsatt i vårt sortiment. • 9a+ var fremdeles den vanskeligste graderte leden i verden (La Rambla i 1994 eller Open Air i 1996, avhengig av hvem i klatresamfunnet du spør. Begge av Alexander Huber). • Svenska Turistföreningen feiret 115 år og arrangerte i juni sin første More of Sweden-dag med åpent hus på alle vandrerhjem. Dette var også første gang familiemedlemskap ble tilbudt. • Polartec laget det vaffellignende, symmetriske rutemønsteret Power Grid. Det fukttransporterende og pustende materialet brukes i dag av blant annet The North Face og Patagonia. • Den kanskje største endringen i friluftssverige i 2000 var at organisasjonen Frisam (i dag Svenskt Friluftsliv) ble dannet og erstattet et tidligere løst nettverk med

rundt 15 friluftsorganisasjoner. Blant medlemmene er Friluftsfrämjandet, Svenska Turistföreningen, Svenska Jägareförbundet och Korpen. Siden oppstarten har Svenskt Friluftsliv arbeidet for en nasjonal friluftspolitikk, til fordel for medlemsforeningene og deres medlemmer en ikke så liten del av det svenske folket. • På 80-tallet var Lapplandsfjellene populært blant svenskenes friluftsferie. Rundt år 2000 var det flere og flere ferierende som dro mot mer sørlige destinasjoner som Dalfjällen - spesielt de skiglade. • Innen sykling og mountainbike hadde ingen hørt om verken Strava, 29-tommers hjul eller dropper-post. Syklene hadde et tredelt blad og narrow-wide-konseptet hadde ikke blitt oppfunnet ennå. Enduro hadde ikke tatt fart, noe som delvis kan forklares med kvaliteten på heldempede sykler. De eksisterte, men sto overfor utfordringen med å tilby myk demping nedover og samtidig være fast nok til å klatre effektivt oppover. Å tråkke i oppoverbakker med 150 mm bakdemping var en annen utopi. Og ingen hadde engang hørt om el-sykler. • Haglöfs introduserer oss for sin produktserie L.I.M og definerer dermed en trend for fremgang: Minimalistisk friluftsliv med lav vekt. Med Haglöfs sine egne ord: Less is more. • Det pågikk en vill kamp blant nystartede internettbedrifter som la inn risikokapital og investerte i fremtidens nyere teknologi, i stedet for å avgrense kjernevirksomheten på eksisterende teknologi først og få en oversikt over faktiske inntekter. Blant annet spinkle nettsider som lastet raskt hos selskapene selv, med deres bredbånd - men ikke ute hos kundene, som fremdeles brukte modemer og knapt hadde tilgang til innholdet. • Addnature mottok aldri noen risikokapital, så de tre gründerne og Adlibris-grunnleggeren Pär Svärdson måtte vokse i liten skala i stedet - noe som kan ha reddet selskapet fra å bli dratt inn i internettboblen som så mange andre. I 2000 hadde vi en beskjeden omsetning på 800 000 kroner.

DATID – NÅTID – FREMTID Ideen til Addnature oppsto da Mathias Hedström, Martin Larsson og Klas Berggren satt i en skiheis i Zermatt i 2000. De tre vennene ønsket å gjøre friluftsutstyr mer tilgjengelig for eventyrere og entusiaster. Vi satte vår første administrerende direktør og grunnlegger, Mathias, sammen med vår nåværende administrerende direktør Martin Netinder, i den metaforiske skiheisen der det hele startet, for å snakke fortid, nåtid og fremtid. Hvordan så vårt sortiment ut i 2000? Og hva har skjedd de siste 20 årene? Mathias: At vi fokuserte på segmentet outdoor var en følelsesmessig drevet beslutning, fordi jeg selv var (og er) klatrer. Og det var klatresortiment vi startet med. Klatreutstyr var på den tiden vanskelig å få tak i, og ofte ble man henvist til obskure postordresider. Så i begynnelsen henvendte mange hardcore-brukere seg til oss. Fra klatringen begynte vi å utvikle sortimentet, vi la til padling og trailrunning vokste seg større. En trend som ble ekstremt stor var barfotsko. Vi tok dem inn fordi padlere ville ha sko som hadde bra grep på våte klipper, men så kom trenden med barskoløping og dermed fant skoene en helt ny målgruppe.

I 2004 åpnet vi vår første butikk i Stockholm, når vi så et stort behov for å teste produktene. Ettersom e-handelen fortsatt var relativt nytt og for mange kunne føles litt skremmende, tilbydde vi kundene å bestille produktene på nett og hente dem i butikken. Vi var blant de første i Sverige som kunne tilby dette. Butikken ble en stor døråpner for oss, da både kunder og merkevarer så at det var et selskap bak Addnature. I begynnelsen besto den største delen av sortimentet av utstyr, mens bare en liten del var klær og sko. Friluftsklær ble brukt på en annen måte på den tiden. Man hadde sin outdooruniform som man tok på når man gikk ut, men man ville ikke bruke det til hverdags. Nå brukes tekniske produkter i en annen sammenheng. Martin: Ja, vi ser mer og mer hvordan grensene mellom hverdag og friluftliv viskes bort. Vi vil ha plagg som kan brukes til flere anledninger enn kun hverdag eller kun friluftsliv. Når vi nå i større grad oppdager naturen i vårt nærmiljø, vil vi ha plagg som tåler slitasje, men som også kan brukes på jobb. Mathias: Generelt har outdoor utviklet seg til å ikke fokusere kun på en ting. I dag gjør de fleste flere aktiviteter, tidligere var det ofte bare en sport.

Hva er i fokus innen outdoor de neste 20 årene? Martin: Bærekraft er noe som vil fortsette å forme friluftslivet. Det handler ikke kun om hvordan klær og utstyr produseres, men også hvor lenge vi bruker dem. Ved at design og farger er tidløse, at vi ikke designer etter kortvarige trender og at vi tar vare på produktene med vedlikehold og reparasjon (les mer i artikkelen Gear Care på s. 60-63, red. anm). Mathias: Om 20 år tror jeg at vi kommer til å se færre produkter i sortimentet. Jeg tror at abonnementet på klær vil øke, og ikke minst bruktsalg. Rental og Reuse kommer til å finnes på flere steder, ikke bare hos merkevarene selv men også hos selskaper som Addnature. Det er jo det som er så bra med outdoorprodukter, de er laget av sjukt bra kvalitet og kan håndtere mange brukere.

Kanskje droner vil frakte reparasjonskit til teltet ditt, langt ute i ingenmanns-land, hvor ytterduken til teltet akkurat har revna? Eller kanskje vi gjør opprør mot skjermer og ny teknologi, og heller nyter naturen like spartansk som for ett århundre siden? En sak er hvertfall sikker: vi er fortsatt like inspirert av både de store og små opplevelsene naturen har å tilby – og utstyret som gjør det mulig for oss å komme oss ut. Eller som vi har sagt i 20 år nå: ”We’ve got the gear, just add nature!”

CLASH OF CLIMATES Tekst: Joshua Kirkman, Nordic Surfers Mag / Foto: Sebastian Drews

”Never in my life I thought I would be surfing with snow on the beach” – Marlon Gerber

Den balinesiske surferen Marlon Gerber og svenske Tim Latte befinner seg i et vindfullt vinter-Lofoten. En av de nordligste stedene i verden å surfe på, langt fra den tropiske varmen som Marlon er vant til. Tim vil vise han en annen side av surfingen og dele gleden han føler for kaldt surfevann. Han har med seg et filmteam som dokumenterer deres reise og dette er scener fra deres prosjekt, fortalt av Nordic Surfers Mags Joshua Kirkman. Det virker nesten som om Tim gjør sitt beste for å gi Marlon hypotermi når de nå ser etter bølger over polarsirkelen. - Faen gutter ... det her er det kaldeste jeg noen sinne har opplevd. Marlon spiller inn en videomelding fra det relativt beskyttende miljøet i Tims bil (som ser ut til å være parkert i en snøstorm). Hendene rister ukontrollert. Man kan nesten se frykten i øynene hans - han er definitivt ikke på Bali lenger. Den ufrivillige ristingen gjør at varmen kommer sakte tilbake til kroppen, mens Tim kjører langs den isete veien tilbake til tryggheten på Arctic Coworking Lodge. Det er mars, så det er ikke bare kaldt, det er «FUCKING COLD» og Marlon overdriver ikke – en del av han har trodd at han skal dø. Tim og Marlon begir seg ut i det arktiske miljøet, i snøstormer og temperaturer under null, for å fortelle historien om en gutt som kaller Indonesia for sitt hjem og som plutselig befinner seg i et ukjent miljø for å lære seg hvordan man surfer i kalde, brutale forhold. Det er ikke første gangen et crew med filmere, fotografer og historiefortellere trosser været for å fange magien som oppstår i disse forholdene. Men de fleste surferne kommer seg aldri så langt nord, så uansett hvor mange ganger denne historien fortelles (gutt fra et varmt sted som reiser til et kaldt sted for å surfe) slutter vi aldri å fasineres. Men tenk om hovedpersonen i denne fortellingen ikke orker mer enn 20 minutter i vannet? Marlon Gerber er en surfer som har en stil som gjør at hver bølge ser vakker ut. Ingenting er fremtvunget. Hver bevegelse han gjør pulserer og driver han fremover med en naturlig rytme som er sjeldent å se innen surfing i dag. Det

er skjønnhet i stedet for rå styrke. Han er en bølgedanser, ikke en bølgejeger. Det er en fryd å se det i virkeligheten. Han er også en fantastisk person på land. Høflig, oppmerksom, ikke en som tar mye plass eller overdriver en historie. Han er avslappet og komfortabel i seg selv. Den første dagen som Marlon skulle gå ut i Lofotens kalde vann, innså han at han hadde et bittelite hull i hansken. Men et lite hull kan vel ikke forårsake så mye skade? Eller? Det endte med at Marlon holdt ut i 20 minutter. Han utnyttet de 20 minuttene godt, men den stakkars gutten hadde veldig vondt. Kulden tok han hardt og det lille hullet i hansken hans spilte ingen liten rolle i torturen. Filmteamet begynte å bli urolige og lurte på hvordan de skulle få til nok bilder, om Marlon bare skulle klare 20 minutter om gangen. Tim Latte blir ikke kald. Hans hyperaktive modus må fungere som en slags metabolsk varmekilde. Han måler selv de mest ubehagelige nordiske surfeopplevelsene i timer, ikke minutter. Det er tydelig at han var utrolig for Marlon og over å ferdigstille prosjektet. Tim hadde lagt ned mye tid og energi på å få dette prosjektet til å bli en virkelighet. Det var hans baby og en slags test for å se om han kunne håndtere et prosjekt som var større enn han selv. Om stjernen i showet ikke kunne prestere, hva slags kortfilm skulle det bli? Bekymringen var reell, og så temperamentsfullt som været i Lofoten kan være på vinteren, var mulighetene til å filme nok innhold allerede ganske knappe.

”Etter sitt første møte med bølgene i Lofoten opplevde Marlon mye smerte. Han lurte på hvorfor i helvete han hadde blitt med på å surfe på et slikt sted. Det var ikke noe vakkert eller inspirerende ved det.”

Etter sitt første møte med bølgene i Lofoten opplevde Marlon mye smerte. Han lurte på hvorfor i helvete han hadde blitt med på å surfe på et slikt sted. Det var ikke noe vakkert eller inspirerende ved det. Mine venner trodde at jeg hadde blitt gal når jeg sa at jeg skulle hit og surfe. De sa: «Du har perfekte bølger

som best kan beskrives som middelmådige bølger. Han var så begeistret av å bare være der og tilfreds med å fryse litt for passe bra bølger. Marlons opplevelse var en helt annen, og han kjempet seg gjennom hvert drag. Til hans forsvar, så bør det legges til at temperaturforskjellen mellom avreisen fra Bali og ankomsten i Lofoten var 30 grader. Han reiste fra «tropisk» til «midtvinter over polarsirkelen». Så at han holdt ut i vannet kun 30 minutter om gangen er vel faktisk ikke så verst. Marlon opplevde en slags akutt klimaforandring som han kjente langt inne i beinmargen. Som du ser på bildene fant Marlon, litt etter litt, komfortsonen oppe i Lofoten. Med nød og neppe ...

Etter den første surfen, når sirkulasjonen kom tilbake til hans frossne fingrer, forstod Marlon at vennene hans hadde ett poeng.

Halvveis gjennom filmprosjektet, som har fått navnet Clash of Climates, finnes et øyeblikk der Marlon nesten rister ukontrollert når han desperat forsøker å varme seg i Tim Lattes bil. Tennene hakker og kroppen kramper. Han distraheres av smerten han kjenner. Han går gjennom en intern krise.

Hva faen gjorde han i Lofoten? Hvem synes at det her er morsomt?

I et forsøk på å finne varme spør han fotografen: "Du er kald du også, er du ikke?"

Nordiske surfere synes at det her er helt rått. Det finnes en annen holdning hos surfere som ikke har luksusen med bølger som slår inn på land året rundt, og et vær som ikke utgjør en alvorlig trussel om en iskald død. Det finnes et driv mot det absurde som bare en kaldtvannsurfer virkelig forstår (eller ikke forstår, men bare handler på grunnlag av instinkt). Å nesten fryse i hjel er noe du er nødt til å akseptere, så suit up!

Så ser han på termometeret: -2. Det er ikke mye som blir sagt etter det, men de siste ordene taler for seg selv ...

hjemme, hvorfor skal du surfe der?»

På reisens første surfesession kom Tim raskt inn i et flow

«Jeg lengter til jeg kan dra hjem.»

Gear hack: ”Jeg har alltid med meg en termos med varmt vann som jeg holder ned i drakten når jeg blir kald, slik at jeg holder ut i vannet litt til hvis bølgene er bra.” – Tim Latte

TA TOGET TIL FJELLOPPLEVELSEN Tekst: Lif Hydén / Foto: Erik Nylander

På jakt etter snø som aldri tar slutt, har snowboardkjøreren og fotografen Erik Nylander lagt mange mil med jernvei bak seg. Her byr han på sine beste tips på hvordan du pakker smart og gjør reisen smidig. Han forteller også hvorfor det hviler noe magisk over å kjøre nattog gjennom ett sovende landskap.

Hos noen lever det fortsatt en viss skepsis til å dra kollektivt til skiferien. Tanken på tunge bager og stressende togbytter fremkaller skrekk, og bilen, med sitt romslige bagasjerom og muligheten til å stoppe hvor og når man vil, fremstår som en ridder i skinnende rustning.

Japan. Målet var å finne latterlige mengder pudder i Japan og å utforske Russlands fjell på veien, uten å måtte ta fly.

Erik, derimot, kvier seg ikke for å hoppe på toget med fulle bager og mener at det ikke trenger å være så kranglete som folk forestiller seg. Vinteren 2018, for eksempel, ønsket han dra østover og samlet sammen en gjeng med venner som deler hans lidenskap for skikjøring, og de bestemte seg for å prøve den Transsibiriske jernbanen.

I tillegg til å ha reist tvers over Russland har Erik tatt tog gjennom Alpene og rundt om i Skandinavia flere ganger enn hva vi kan telle på begge hender. Han er rett og slett rutninert, og det virker som han trives med at reisen tar tid. To av sine lengre reiser har han også filmet: Powder Express til Sveits og 12 000 km – Trans-Siberian to Japan. Det er behagelig å høre på Erik når han forteller om sine erfaringer og jeg ler godt når han, tross alle sine reiser rundt i verden, forteller at hans øyesten fortsatt er hjemlandet Sverige.

- Vi reiste cirka 1200 mil med tog og ferjer fra Stockholm til

- Min favorittstrekning er nattoget mellom Stockholm og

”Tanken på tunge bager og stressende togbytter fremkaller skrekk, og bilen, med sitt romslige bagasjerom og muligheten til å stoppe hvor og når man vil, fremstår som en ridder i skinnende rustning.”

Riksgränsen. Det er noe spesielt med å vugges til søvn i ett grålig Härnösand og våkne opp blant snødekte fjell utenfor Kiruna. Men hvilken strategi har den glade gutten fra Sundsvall, for å slippe å bli utslitt i armene av tunge bager og få svetteperler i pannen så fort konduktøren roper opp stasjonen der neste bytte skal skje? - Det finnes to måter å tenke når det gjelder bagasje. Noen liker store ryggsekker, men jeg er med i «team rullevesker». Jeg liker system der jeg kan koble en større rulleveske med min boardbag for å kunne dra alt i stedenfor å måtte løfte tyngden, som for eksempel Douchebags. Det er supert på alle flate underlagt for raske togbytter, men litt dårligere i snøvær og trapper. Når det gjelder «team ryggsekk» så finnes det mange bra turryggsekker som også fungerer utmerket som reisekompis på toget. Detaljer som smarte oppbevaringslommer, stabilt bæresystem og at du kan nå hovedrommet gjennom en stor panelåpning og få oversikt over utstyret, er nøkkelen til fremgang. Legg til en skibag på hjul som også har plass til skiskoene, for å skåne skuldrene mot den verste tyngden. Pass på at bagen også har ett håndtak som du enkelt kan ta tak i for å klare alle trapper eller snøvær som «team rulleveske» kan ha problemer med.

Hvordan skal bagen pakkes? - Å pakke ting i ting er nøkkelen for en bra pakning. Fyll skoene, hjelmen og all annet som kan fylles, med ting. Ha en liten ryggsekk eller lignende med alt det mest verdifulle, slik at du kan pakke bort resten med god samvittighet. Han tenker en kort stund før han legger til: - Og ikke ta med for mye hverdagsklær. Klart du skal ha med noen partyklær, men som oftest bruker man kun noen få plagg og kommer hjem med mange ubrukte klær. Og det tar mye plass! I tillegg til partyskjorta og snowboardet har han alltid med seg fire ting til, uansett hvor liten plass han har. - Jeg har alltid med meg kameraet mitt, campingbestikk i metall, en liten hodelykt og en powerbank. Hva er de vanligste nybegynnerfeilene? - Å pakke i store, tunge bager og skibager som må bæres med skuldre og armer. Jeg anbefaler ikke det, om du ikke trener for å bli sherpa eller har en fetisj for egen svette. Et tips er å få en oversikt over hvilke ting som ikke blir brukt på reisen og som kan tas bort neste gang. Jeg vil helst ikke fortelle om min siste togreise, der jeg hadde en tung ryggsekk, skobagen ubehagelig over ene skulderen, skibagen over den andre og hendene fulle av poser med unødvendige ting som jeg i siste sekund tenke kunne være bra å ha med. Det blir det definitivt endring på i fremtiden. Erik fortsetter å forklare hvordan man kan tenke for å gjøre ting mer smidig under reisen: - Om man er en gjeng som er på en lengre togreise og kupéen er trang, er det smart å booke en ekstra seng som man kan ha bagasjen i. Dette reddet oss på Transsibirske. En annen ting er at jeg ofte synes det er verdt å unngå å booke den billigste sovekupéen, både i Sverige og utenlands. I Sverige er det ofte rundt en 100-lapp forskjell fra å bo tre personer i stedet for seks personer, da får du også en ordentlig, oppredd seng.

Og hvor oppbevarer man bagasjen for å enkelt håndtere stressende togbytter? - For meg er det prio at jeg kan få det meste inn i kupéen. Boardbags bruker å passe perfekt under sengen. Vi hadde en ganske stressende togstopp i Russland, der toget stoppet i maks 30 sekunder, så da stod vi klare ved døren for å kaste ut tingene.

i en annen vogn. Litt for sent oppdaget jeg at min sovevogn og all bagasje var koblet fra toget jeg satt i, og at jeg var på vei til en annen destinasjon. Jeg ble dumpet i Hudiksvall klokka to på natten, i minus ti og kun en collegegenser, så jeg løp rundt der og lekte Rocky Balboa for å holde varmen, før jeg ble hentet opp av mitt tog som heldigvis bare kom en time senere.

Erik har mange bra løsninger på det å reise med vinterutstyr og jeg suger til meg tipsene som en uttørket svamp. Men har han aldri gjort en feil på en reise, lurer jeg på. Han ler høyt og sier at det har han:

Vinteren 20/21 blir definitivt sesongen da jeg skal ta toget til fjells. Forhåpentligvis tør flere å la bilen stå igjen hjemme. Tenk alle de spennende møtene med medreisende, alle landskap som suser forbi og at man faktisk kan ta opp dataen og jobbe eller se en spennende film mens man reiser.

- En mindre vellykket tur var når jeg, mellom Riksgränsen og Stockholm, gikk fra sovevognen for å jobbe på en sitteplass

Jeg ser frem til å vugges i søvn i det grålige Härnösand og våkne til snødekte fjell som hilser meg vekommen i nord.

MAXIMUM SAFETY MINIMUM IMPACT

Tekst: Anna Kernell

BAK LINSEN

Et bilde sier mer enn tusen ord. Men hva sier det egentlig om personen bak kameraet, og om øyeblikket før hen trykte på knappen? Ekstremsportfotografer fotograferer som oftest profesjonelle atleter og mennesker som er kjente innen sitt felt. Men det kan være lett å glemme at de som tar bildene nesten må være profesjonelle selv. De må være gode på ski for å kunne ta bilder langt fra preparerte løyper og skiheiser. De må kunne skredsikkerhet, kjøre der de profesjonelle kjører, samtidig som de skal holde styr på utstyr, lys, timing, innstillinger og masse annet. Her kan du nyte fire fantastiske bilder med hver sin bakrgrunnshistorie, fortalt av fotografene som tok dem.

Foto: EMMA SVENSSON PERU, YANAPACCHA 2018 Bildet viser min klatrepartner Felipe Randis som er i ferd med å gå over en ekstremt utsatt kam der ingen andre har gått tidligere, for å komme til toppen av fjellet. Dagen før hadde alle snudd før toppen, da de syntes det var for tøffe forhold. Vi hadde klatret i en total whiteout hele natten, men akkurat når vi skulle gå på kammen så kom sola fram og lyset ble helt magisk. Så jeg ble nødt til å ta noen bilder. Det gjorde at jeg ikke var oppmerksom på at tauet tilfeldigvis gled ned bak en snøskavl og ble sittende fast. Så når det var min tur til å gå, fikk jeg ikke løsnet tauet og forsøkte å rope til Felipe, men han kunne ikke høre meg. Til slutt kom han tilbake siden han trodde jeg hadde falt ned, i og med at jeg aldri dukket opp. Han ble så sint på meg for at jeg hadde tatt et bilde og ikke hadde vært oppmerksom på at tauet hadde glidd ned. Det endte med at jeg måtte knyte meg løs og gå over kammen ubeskyttet, men samtidig kunne Felipe dra opp tauet og kaste det til meg når jeg hadde kommet cirka halvveis. Jeg lærte en lekse men samtidig var det verdt det, for bildene ble magiske.

”Det endte med at jeg måtte knyte meg løs og gå over kammen ubeskyttet, men samtidig kunne Felipe dra opp tauet og kaste det til meg når jeg hadde kommet cirka halvveis. Jeg lærte en lekse men samtidig var det verdt det, for bildene ble magiske.”

Hva tar du helst bilde av? Jeg elsker å fotografere kule artister, kreative mennesker med en visjon. Men jeg elsker også å fotografere fjell i magisk lys. Hva er ditt beste foto-hack? Ha kameraet lett tilgjengelig, for ellers blir det ingen bilder. Det er virkelig mitt beste tips. Ha heller et mindre kamera, som du kan henge over skulderen eller feste på brystet, enn et større kamera som ligger nedpakket i ryggsekken 100 prosent av tiden.

Foto: EMRIK JANSSON ÅRE, SYLARNA 2019 Bildet er tatt i en klassisk renne i Tempeldalen i Sylan. Jeg var der for første gang med noen venner for å fotografere og kjøre på ski. Vi startet i Storulvån, som ligger cirka 16 kilometer unna og brukte en halv dag på å komme oss dit. Vi gikk og gikk, med podcast på ørene og pulk bak. Så gikk vi enda litt til. Været var helt fantastisk denne dagen, så det var en svett tur. Når vi kom frem måtte jeg posisjonere dronen og vente på at de andre kom seg opp til renna for å kjøre. Og da hadde jeg kun fire sjanser på meg. På bildet er det Anders Olsson som kjører, han som ble med for å vise oss dette stedet. Og det morsomme er at han var den eneste i gjengen som ikke var profesjonell skikjører, men likevel ble det det beste bildet den dagen. Øyeblikket er fanget med drone og bildet er helt uredigert. Normalt sett så redigerer jeg alltid mine bilder, men dette ble såpass dramatisk så jeg syntes ikke det var nødvendig med redigering. Det var utrolig sterkt sollys denne dagen og da er det kun drone som funker. Når solen står høyt på himmelen kan det bli ganske flate bilder om man ikke bruker litt andre vinkler. Fotograferer man med drone, så blir det også en forsikelse, så man må trykke en stund før selve

øyeblikket man vil fange. Det kan være litt vanskelig. Jeg synes at droner har tatt min fotografering til et helt nytt nivå. Da kan man få til kule vinkler på en ganske hverdagslig tur. Hva tar du helst bilde av? Jeg liker å få med det «wow’et», å fange den følelsen som var i akkurat det øyeblikket. Jeg liker også når man virkelig må jobbe for bildet. Når man legger så utrolig mye tid på å ta seg til ett sted, kommer frem og kanskje bare får noen få sjanser på å ta et bra bilde. Og når man får det, blir det liksom ekstra spesiellt. De bildene som jeg blir skikkelig fornøyd med, er ofte de bildene som andre kanskje ikke blir like imponert av. Det er litt morsomt og litt frustrerende på samme tid. Folk kan bli superimponert av et bilde av en rein på Åreskutan, som var superenkelt å ta, men forstår ikke hvor mye jobb som ligger bak et annet. Hva er ditt beste foto-hack? Jeg har alltid med meg en liten blåsebelg i ryggsekken. Den ligger alltid der så jeg slipper å tenke på det. Det er en som er spesiell for kameraer, som man rengjør sensoren med. Det kan virkelig ødelegge en hel dag om man tar bilder med en prikkete sensor.

Foto: SOFIA SJÖBERG FRANKRIKE, CHAMONIX 2020 Jeg, skikjøreren Jacob Wester (også min bedre halvdel) og vår slovenske venn Bine Zalohar var utenfor skianlegget i Charmonix en ettermiddag. Vi håpet at det hadde kommet nok snø på dette facet, slik at vi kunne fange noen fine og raske svinger på bilder. Mitt mål var å ta et bilde som viser skigleden mellom venner, men også å få med svingene deres nedover fjellet på en grafisk, interessant måte. En utfordring med skifotografering er at man ofte kun har ett forsøk på seg. Gamle skispor ødelegger ofte helhetsopplevelsen av bildet og denne dagen hadde vi kun ett face som passet, så vi var nødt til å få det til på første forsøk. Rent teknisk så ligger utfordringen mer hos skikjørerne enn hos meg som fotograf, ihverfall når det gjelder dette bildet. Min jobb var å posisjonere dronen for å deretter følge skikjørerne. Hvor bra bildet blir kommer litt an på posisjonen, men desto viktigere er timingen mellom Jacob og Bine.

Bine stod på en klippe litt nedenfor Jacob, noe som innebar at han måtte droppe litt etter Jacob, men ikke for mye slik at han havnet langt etter. Bildet er ett par svinger nedover facet og av hensyn til bildet, var det viktig at skikjørerne var så nærme hverandre som mulig, noe de klarte veldig bra. Hva tar du helst bilde av? Jeg elsker all slags type foto ute i naturen og min favoritt er når man kombinerer natur med skikjøring eller sufring. Jeg får et kick av å følge atletene i kameraet, selv om jeg ikke er involvert mer enn på avstand, og det føles som at man deler dagen til tross for at man opplever den på ulike måter. Hva er ditt beste foto-hack? Man må først og fremst ta med seg et kamera og finne en løsning slik at det ikke føles vanskelig å ta det opp eller å be selskapet vente litt. Bruk tid på å finne rett vinkel, noen ganger gjør det hele forskjellen å sette seg ned på huk. Jeg anbefaler alle å skaffe et ok kamera og starte å fotografere raw. Bilderedigering er ikke så vanskelig som mange tror og du kommer garantert til å få et bedre resultat.

”Mitt mål var å ta et bilde som viser skigleden mellom venner, men også å få med svingene deres nedover fjellet på en grafisk, interessant måte.”

Foto: BENNY BYSTRÖM SAREK, SKIERFE 2020 Bildet er tatt på Skierfe i Sarek nasjonalpark, i hjertet av Rapadalen. Det ble tatt med en brennvidde på 24 millimeter og består av fem bilder som er sydd sammen til et panorama. Den vestlige skråningen som kan sees på bildet stuper nesten 700 meter vertikalt ned i dalen og fjellet er 1179 meter over havet. For meg er det en glede å kunne fotografere og oppleve vakre plasser i Sverige. I Alpene har man spektakulære topper og utsikt, hvor det ofte ikke tar mer enn en time å gå til toppen. I Lappland, derimot, må du virkelig jobbe for bildene gjennom lange turer, noe som gjør belønningen desto større. Vi har ikke de høyeste fjellene, men det er noe ekstremt estetisk med den svenske naturen, spesielt fjellene og skogene i nord. Alle som har vandret i Sarek vet at det krever en skikkelig insats. Det føles som om stien aldri tar slutt. Etter neste høyde kommer alltid en ny dal og jo lengre man går, desto lengre innser man at man har igjen. Med ett par mil i beina fra før, kjenner man at man lever. Bra sko, ullsokker, mat og rikelig med vann er viktig for å holde motivasjonen oppe.

Hva tar du helst bilde av? Mennesker i storslåtte landskap. Å fotografere natur og landskap kan være fantastisk og ulike værforhold kan forandre en scene totalt. Men det er noe med den menneskelige dimensjonen som tilfører bildene et ekstra lag. En person i bildet betyr selvsagt at størrelsen på fjellet eller bredden på landskapet kan oppfattes bedre, men det menneskelige elementet skaper også sammenheng og forteller en historie. I min fotografering jakter jeg på følelser. Et ansiktsutrykk, hvordan noen lener kroppen eller hvordan lyset skinner gjennom noens hår, kan gi opphav til ulike følelser. Det menneskelige elementet pusher meg til å være mer kreativ, noe som noen ganger resulterer i bedre bilder og noen ganger dårligere, men jeg er overbevist om at kreativiteten må være motoren til skapelsen, ellers så blir man, før eller siden, lei. Hva er ditt beste foto-hack? Jeg bruker å ha en Capture Camera Clip, som jeg fester på skulderreima til ryggsekken foran ved brystet. Da slipper jeg å bære kameraet i hånda og har det lett tilgjengelig. Walkie-talkies er også et bra verktøy. Det trengs i kontakt med modellen/kollegaen for å gi regi/instruksjoner. Spesiellt i dårlig vær, da lyden går saktere.

Gear hacks: •

Får du fukt på innsiden av linsen, la det tørke av seg selv. Tørker man det bort, begynner det å dugge.

•

Ikke sett goggles på varm hjelm eller lue, de dugger igjen på sekunder.

SE BRA UT Tekst: Live Jørstad Bakka / Foto: Sofia Sjöberg

Mange av oss velger goggles etter design og farge. Men hvis du vil se bra, er det viktig å legge fokuset på selve linsen. Om du ikke har så god peiling på dette, er vi på lik linje. Vi går nærmere inn på alt du trenger å vite. Det er flere ting å tenke på når man skal velge en linse. Mange av oss går nok ofte etter hva vi selv synes ser kult ut, men linsene har faktisk ulike egenskaper. Linser finnes i alle regnbuens farger, og hvor mørk eller lys linsen er betyr at den gir ulik mengde lysgjennomslipp og er tilpasset ulike værtyper og miljøer. Med rett linse vil du se flere detaljer og kontraster, som igjen fører til at du får bedre oversikt og kontroll. For å få en bedre forståelse på hvilke linser man burde ha og hva som fungerer best når, har vi tatt en prat med Atle Enberget fra Sweet Protection. Hva er viktig å tenke på når man kjøper nye goggles? - Det at goggles passer til ansiktet og til hjelmen er selvfølgelig det aller viktigste. Dernest kommer selve linsen, som er den viktigste komponenten på alle goggles. Når man velger goggle er det viktig at man velger en linse som passer til forholdene du planlegger å kjøre i. Alle linser har en oppgitt VLT (Visible Light Transmission). Denne måleenheten sier noe om hvor mye lys linsen slipper gjennom, og dermed hvilke forhold linsen passer best i. Jo lavere tall, jo mindre lysinnslipp. Det finnes flere ulike typer linser, blant annet polarized, photochromic og mirrored. Hva bruker man når? Polarized og photochromic er lite brukt for vintergoggles. Speileffekt, eller mirrored, er enkelt forklart en coating på linsen som gjør at man ikke kan se gjennom. Linsen får en speileffekt. Dette brukes normalt mest på linser med lavere VLT, laget for fint vær og mye sol.

Har fargen på linsen noe å si? Det enkle svaret er nei. Hvor mørk eller lys linsen er vil derimot være viktig for hvor mye lys den slipper gjennom. Hvor mange goggles trenger man egentlig om man bare kjører på ski ett par uker i året? Finnes det en «all-round»linse? Vi anbefaler at man aller helst bør ha to ulike linser; en for overskyet og krevende forhold og en linse for delvis- eller mye sol. Dersom man skal velge én linse anbefaler vi en linse med medium VLT (20-25%). Om man skal på topptur og er på jakt etter fjell -og brebriller, er det noe spesielt man bør tenke på? Til høyfjellsbruk, mest relevant for goggles, anbefaler vi en brille med laverer VLT. Selv i overskyet vær vil øynene ha behov for mer beskyttelse i høyden. For sol bør man vurdere RIG Obsidian (VLT 4%).

Her er noen generelle retningslinjer for valg av goggles basert på VLT-prosenter: 0–19% VLT: Ideell for lyse, solrike forhold. 20–40% VLT: Bra for allsidig bruk. 40+% VLT: Best for overskyet og svakt lys. 80–90+% VLT: Så og si helt klare glass for veldig svakt lys- og nattforhold.

NAVIGERE MED KOMPASS 3 ENKLE STEG! Tekst: Jenny Wikman / Foto: Oscar Hessling

Visste du at det vannfylte kompasset er en svensk oppfinnelse? Selskapet bak innovasjonen heter Silva og har også lagt grunnlaget for dagens navigering med kompass: nemlig den enkle Silva 1-2-3-metoden. Du trenger: et kompass med roterbart kompasshus, nordpil og/eller nord/sørlinjer, samt en retningspil. Linjalkompass eller peilekompass funker like bra.

Legg kompasset på kartet slik at kanten på kompasset følger retningen fra det stedet du er til det stedet du skal. Pass på at kurspila peker i den samme retningen.

Vri kompasshuset slik at nordpilen peker mot kartets nord – og dine nord/sørlinjer ligger parallellt med kartrutenettets nord/sørlinjer.

Ta kompasset bort fra kartet og hold det flatt i hånda. Hold det slik at kompassnålas nord står i linje med kompasshusets nordpil. Nå har du orientert kompasset i forhold til terrenget.

Ta kursen med hjelp av et synlig landemerke, for eksempel ett tre eller en stor stein, og begynn å gå. Når du har kommet frem til ditt landemerke, ta frem kompasset på nytt og se deg ut et nytt landemerke. Fortsett sånn til du er fremme!

KURSPIL

K O M PA S S H U S

K O M PA S S N Ã&#x2026; L

NORDPIL

FERDIGFROSSET

- SLIK HOLDER DU TEMPEN I TELTET Tekst & foto: Jenny Wikman

Det er ikke mye som ødelegger teltgleden mer enn å fryse i soveposen. Addnature sendte sin mest frosne kollega på vintertelting for å knekke koden en gang for alle. Her er oppskriften på hvordan du holder varmen i teltet – fra konvensjonelle tips om liggeunderlag og soveposer til mindre konvensjonelle gear hacks.

Et raskt søk på setningen «jeg fryser når jeg telter» gir 564 000 søk på Google. Og på engelsk, «freezing while camping»? Over 15 millioner treff. Jeg er altså ikke alene når det gjelder dette, men tilhører en slags verdenselite. Ved min kontorplass står en liten varmeovn som jeg har fått av HR. Når jeg i mars pakket sekken for minusgrader i Jämtlandsfjellene, ble skrivebordet mitt en slags avlastningsstasjon for varmende utstyr og tips fra trøstende kollegaer. En knapp ukes vintervandring senere tror jeg at jeg har knekt koden! BAKKEISOLERING – SOV GODT Det første du må spørre deg selv om, etter en kald og elendig natt, er ikke hvorfor soveposens temperaturindikasjon løy for deg – men hva liggeunderlaget ditt egentlig tåler. I dag er det en mengde ulike design og temperaturvurderinger, og hos oss på Addnature finner du mange forskjellige oppblåsbare liggeunderlag. De er komfortable og gir også en luftfylt, isolerende barriere mellom deg og den kalde bakken. Mange er også fylt med varmende syntetisolasjon som fungerer perfekt på frost og snø. På vinterturen sov jeg på et liggeunderlag som isolerer ned til cirka -17 grader. Eller, som det heter på campingspråket: R-verdi 4,8. R-verdien er industristandarden som alle varemerker oppgir for sine liggeunderlag, og som du kan bruke til å sammenligne dem med hverandre. Skalaen går fra R-verdi 1-2, for sommertelting, til R-verdi 6 og over for ekstreme vintermiljøer – der du også kompletterer med et liggeunderlag i celleplast mellom snøen og det oppblåsbare liggeunderlaget. Glem ikke at temperatur og kulde er veldig individuelt. Som

den frysepinnen jeg er bruker jeg liggeunderlag med R-verdi 4,8 selv under sommerens fjellturer og sykkelferier – og sover som en stein!

Gear hack #1: Legg et redningsteppe på liggeunderlaget Et reflekterende varmeteppe er ikke bare hjelpsomt ved en ulykke. Det er også smart å ha når nettene blir kaldere enn forventet. Legg det mellom soveposen og liggeunderlaget – den ene siden reflekterer kulden fra bakken ned til bakken igjen, mens den andre siden reflekterer din kroppsvarme opp mot soveposen. SOVEPOSEN – SLIK LØSER DU DEN UMULIGE LIKNINGEN Å velge sovepose er som å dykke inn i en vitenskapsverden av dun, syntet, ulike temperaturgrenser, dame- og herremodeller og ulike lengder – variablene er mange. Valget mellom dun og syntet bestemmes ut fra hvilket eventyr du skal på. På vinterturen brukte jeg en veldig god dunsovepose. I forhold til oppvarmingsevnen (helt ned til -30) var den utrolig komprimerbar og lett å bære med seg. I et vinterlandskap med konstante minusgrader rekker verken snø eller is å tine eller bli spesielt våt - dunposen holdes alltid tørr, noe som er en forutsetning for at den skal varme deg. Skal du på et våtere eventyr – kanskje padle kajak – er en syntetsovepose et bedre valg. Den mister ikke isolasjonsevnen og varmer selv om den blir våt. De er billigere, men slites også litt fortere. Dessuten er de tyngre og større, selv om det finnes mange bra alternativer på markedet. Vår, sommer og høst bruker jeg en sovepose i syntet på både fjellturer og padling – den er isolert for å varme ned til -1,6 grader, men tar like stor plass og vekt som vinterposen i dun som varmer ned til -30. Når det gjelder temperaturer, finnes det tre grenseverdier: komforttemperatur, temperaturgrense og ekstremtemperatur. Komforttemperaturen indikerer temperaturgrensen der en normalt bygd kvinne forventes å sove komfortabelt. Temperaturgrense angir temperaturgrensen der en normalt bygd mann forventes å sove komfortabelt. Ekstremtemperaturen er kulden du forventes å overleve i - hvis du holder deg våken i soveposen. Den enkleste måten er å se temperaturinformasjonen

som en skala fra kaldest til varmest. Kvinner fryser generelt mer enn menn, og generelt holder du varmen bedre om du sover på magen enn på ryggen. Temperaturene måles altså fra det kaldeste – en kvinne som sover på ryggen (komforttemperatur) til det varmeste – en mann som sover på magen (temperaturgrense). Er du en gutt og frysepinne? Gå etter komforttemperaturen i stedet, så burde du finne rett med litt marginal.

PYJAMAS - EN TURGÅER I FÅREKLÆR Et superundertøy i ull og ett par ullsokker er det eneste som trengs for å holde deg tørr og varm i soveposen. Ull er et temperaturregulerende materiale som varmer deg i kulden og transporterer naturlig fuktighet bort fra huden til utsiden av plagget. Som en bonus kan ullplagg også rengjøres ved å henges ut til lufting, perfekt når du er langt unna vaskemaskiner!

Det finnes også damespesifikke soveposer, ofte ekstra isolert på strategiske, kalde punkter som hofter og føtter. De kan også ha litt annen geometri, som større plass ved hoftene og smalere snitt rundt skuldrene – og er kortere enn herresoveposene.

Hold deg helst til dette ene laget med klær - det er du som varmer opp soveposen, ikke omvendt. Hvis du desperat og tar på deg en fleecegenser, ekstra sokker og bukse, må du være forsiktig med dårlig ventilerte materialer som forhindrer at varm luft sprer seg i soveposen. Resultatet blir enda kaldere – etterfulgt av en morgen med øm kropp, lite energi og ingen ork til å forlate teltet for å koke morgenkaffe.

For å maksimere soveposens levetid oppbevarer du den i kompresjonssposen kun når du er ute på tur. Stapp den ned i posen – unngå å rulle eller brette den, for da kan isoleringen dele seg og gi kalde flekker. Når du er hjemme igjen oppbevarer du den hengende i boden, eller i en større, luftig nettpose. Da beholder den sin isolerende evne lengre.

Gear hack #2: Forkort soveposen (og lidelsen) Visste du at høyden din styrer hvilken sovepose som passer deg? Hvis soveposen er for lang og du ikke får varmet opp fotboksen, kan du knyte på en snor, en skolisse eller stroppen til stormkjøkkenet ditt, slik at den passer bedre.

Gear hack #3: Lag ditt eget varmeelement Når du koker te til kvelds – kok opp litt ekstra vann og fyll i en varmebestandig flaske. Vri igjen korken ordentlig, slik at ingen fukt kommer ut. Legg den gjerne i en sokk for å ikke risikere å brenne deg, og deretter ned i en drybag for å sikre mot lekkasje. Voilà – en varmeflaske! Soveposen holder deretter temperaturen til varmeflasken nesten hele natten.

Gear hack #4: Bytt ut luen med en balaclava Luer har en tendens til å krype opp i løpet av natten, mens en balaclava sitter der den skal og dessuten varmer hals og kinn. Velg gjerne en myk og varmende i ull. LAKENPOSER – ETT ESS I ERME Lakenposer lages i materialer som silke, bomull og ull. Velger du ett varmende materiale – merinoull, fleece eller syntetisolering – kan lakenposen faktisk øke temperaturgrensen litt. Dessuten forlenger den holdbareheten til soveposen da den gjør at du ikke trenger å vaske selve soveposen like ofte. Det er enklere å bare slenge lakenposen i vaskemaskinen.

Gear hack #5: Håndvarmere For en billig penge kan du som fryser sikre teltoppholdet med noen kjemisk luftaktiverte varmeposer. For at kroppen skal kunne varme opp frosne ekstremiteter som tær og fingre, må du først og fremst holde overkroppen varm. Med en liten varmepute i linningen er saken biff!

De tre bud – mett, varm og ferdigtisset • Siden det er du selv som varmer opp soveposen, trenger kroppen forholdene for å gjøre nettopp det. En slik forutsetning er at du har spist deg mett i løpet av kvelden, slik at det finnes energi som kroppen kan omdanne til varme. • En annen er at du allerede er varm når du kryper ned i posen. Noen hopp utenfor teltet er smart - du bør bli varm, men ikke svett. • Fukt binder kulde, noe som bringer oss til punkt nummer tre: kveldsturen på do. I tillegg til at det nesten er umulig å sovne når man er tissetrengt, er det også mer sannsynlig at du fryser under natten med en væskefylt blære.

NAKSHE-GHALAT

Join the band.

odd band of scientists, artists, designers and adventurers, we’re pushing the boundaries of how outdoor clothing is made. Together with our customers, we’re recycling, renting, repairing and reusing our way to a new, sustainable outdoor industry.

TOGETHER WITH AN

DO GOOD, PLAY HARD, PUSH BOUNDARIES AND HAVE FUN / HOUDINISPORTSWEAR.COM

GRAV DEG NED I TIDE Tekst: Anna Kernell / Illustratör: Elin Edling Det finnes mange ulike typer snøbivuakker og mange ulike gravemetoder. Hvilken type og metode du velger, bør først og fremst bestemmes ut fra dine omstendigheter. Det er alltid best å få beskyttelse raskt om uværet er på gang, enn å finne det perfekte snøfonnet. Her beskriver vi to nødbivuakker som er bra å kunne når du er på fjelltur.

Stedet fremfor alt Vær oppmerksom på omgivelsene når du er ute på tur. Legg merke til egnede steder for en bivuakk som du passerer på turen, selv om været virker stabilt. Da vet du hva du skal ta sikte på om uværet plutselig kommer. Først og fremst må du forsikre deg om at området du velger å grave i, ikke er skredfarlig. Deretter leter du etter en side i le og bekkeraviner. Det er passende steder å bygge bivuakker, siden snøen drives dit av vinden og samles i mindre raviner og bak små høyder. Dessuten slipper du unna vinden, noe som gjør det enklere å grave samt minsker risikoen for at det driver store mengder snø over bivuakkåpningen.

NØDKANTGROP En nødkantgrop bygges i en snøfonn med en tydelig kant og tilstrekkelig snødybde slik at alle i gruppen får plass. Sjekk snødybden med en søkestang. Det gjør at du slipper å støte på en stein etter at du har begynt gravingen. SLIK GJØR DU: 1. Ta bort eventuell overheng eller løssnø. Begynn gravingen høyt oppe på snøfonnet, så høyt at du kan se over kanten. Dette er viktig for at du skal kunne grave deg gjennom taket for å komme ut, om inngangen har snødd igjen i løpet av natten. Det blir også mindre jobb da den snøen du tar bort faller ned under inngangen. 2. Med de første spadetakene former du en omvendt V. Et skrått tak fører dråpene som dannes mot kantene, i stedet for å dryppe rett ned. Inngangshullet graves rett inn, omtrent 70 centimeter bredt, og kan være ganske høyt ettersom det er lettere å grave videre med full ståhøyde. 3. Grav rett inn, cirka 70 centimeter per person og utvid deretter ene siden. Der graver du ut en køye i setehøyde hvor du kan sitte. Grav også ut en takrenne langs veggen ved køya slik at du lager et avløp ned til gulvet, sånn at vanndråpene som dannes i taket ikke samles der du skal sitte. Hvis det dårlige været vedvarer og du blir tvunget til å bli, kan du utvide både bredden og lengden, hvis snøfonnet er stort nok. OBS! Vegger og tak bør være minst 20 centimeter tykke for å skape en stødig konstruksjon og isolere mot kulden. 4. Lag et ventilasjonshull på cirka 10 centimeter i diameter med en skistav, og la skistaven sitte der slik at det blir enkelt å rense hullet om det snør igjen. Hullet bør gå rett opp nære inngangen, slik at det ikke driver igjen på natten. Kontroller ventilasjonshullet regelmessig og rengjør om nødvendig. 5. Flytt deg selv og alt ustyret inn i bivuakken, så ingenting forsvinner i snøen. Spadene trenger dere på innsiden om dere må grave dere ut etter et kraftig snøfall. 6. Steng igjen inngangshullet med det dere har tilgjengelig. Bruk staver, ski, vindsekk og tett igjen med snø. Ryggsekken kan fungere som dør.

NØDGROP Hvis du ikke finner en passende snøfonn kan du i stedet grave en nødgrop. Det er nok med en snødybde på cirka 1,5 meter. Også her skal veggene være minst 20 centimeter tykke. SLIK GJØR DU: 1. Grav et hull som er ca 70 centimeter. På lengden regner du cirka 1 meter per person. 2. Når du har kommet en bit under snøen, utvider du hullet til sidene. Cirka 1 meter på hver side. 3. Dekk døråpningen med ski, staver og vindsekk. Tett igjen med snø og bruk ryggsekken som dør.

Viktig å tenke på: - Nummer 1: Øvelse gjør mester. Det absolutt viktigste er at du øver på å bygge bivuakk før du trenger kunnskapen. Stressende situasjoner forvirrer selv de vante. I kritiske situasjoner skal alt sitte i ryggmargen – du skal helst ikke trenge å tenke på hva du gjør.

- Unngå å bli bløt! Det er nesten umulig å tørke klær i en bivuakk, så forsøk å unngå å bli bløt når du bygger. Tilpass klær og arbeidstempo slik at du ikke svetter mye og vær nøye med å børste snøen av klær og sko. - Ha alltid med deg hodelykt, fyrstikker og telys.

- Bygg i tid! Tenk på at det tar en stund å grave en bivuakk. Start før det er kritisk og du befinner deg i full storm. - Mål! Det er utrolig vanskelig å vite om veggene er tykke nok når du er inne og graver. Ha en søkestang, eller en pinne på cirka 25 centimeter, lett tilgjengelig og mål mens du bygger.

- Ha termos og varm jakke lett tilgjengelig under natten, slik at du kan drikke noe varmt og legge jakken over deg hvis du fryser.

REDNING I NØDEN

Tekst: Lif Hydén / Foto: Max-Michel Kolijn

Kaffekanne, myggstift, solbriller – hva er egentlig viktig å pakke med seg på tur? Disse tre tingene kan være ganske viktige, men noe du aldri bør legge igjen hjemme er førstehjelpen. Vi tar et dypdykk i førstehjelpsutstyret sammen med Olivia Kiwanuka – lege, administrerende direktør hos Adventure Medicine og eventyrer.

Siden du leser dette magasinet, så gjetter vi oss frem til at du liker å være ute i naturen. Kanskje spiller du på samme liga som Annelie Pompe og Renata Chlumska, som alltid er på vei ut på eventyr, eller så er du kanskje ny i dette med outdoor og sulten på inspirasjon. Uansett hvem du er, så lurer vi på: Hva vet du om sikkerhet? De fleste av oss har aldri trengt å stirre døden i hvitøyet på fjelltur. Vår erfaring med kritiske situasjoner er ganske få, og ganske naivt tar vi ofte sikkerheten for gitt. Olivia Kiwanuka er kirurg på Södersjukehuset i Stockholm, med en bakgrunn innen nevrokirurgi og ortopedi. Hun er dessuten en av Sveriges mest erfarne ekspedisjonsleger, og har blant annet besteget Kilimanjaro hele 20 ganger og behandlet alt fra gnagsår til hjerneødem. Hun er en akkreditert dykkerlege og grunnlegger av selskapet Adventure Medicine, som utdanner innen villmarksmedisin og tilbyr ekspedisjonsleger til alle slags vanskeligheter i naturen.

kan forandres. Kanskje er du en som liker soloturer og nyter av å tilbringe tid i naturen alene, noe som også er helt fantastisk. Men den ensomme ulven må være ekstra oppmerksom: - For eksempel må du kunne legge en trykkbandasje, som er vanskelig på andre, men enda vanskeligere på seg selv. Øv, øv, øv på forskjellige situasjoner før du drar avgårde. Hva skal jeg ha med av førstehjelpsutstyr? Komplekst spørsmål, vi vet. Det kommer så klart an på hva slags tur det handler om, men Olivia gir likevel noen grunnleggende tips på ting man bør pakke med seg: - Kommunikasjonsmuligheter, trykkbandasje, legemidler som reseptfrie smertestillende, plaster, elastisk bandasje til forstuinger, sårbandasjer eller improvisert trykkbandasje. Generellt sett er det bra å ha med seg ting som kan brukes til flere ting.

Helt rett person å snakke med for å børste støvet av vår egen kunnskap, med andre ord. Vi kokte en kopp kaffe og ringte Olivia for å prate om hvilke grunnleggende kunnskaper som trengs når ulykken intreffer, og når liv kanskje står på spill.

La oss stoppe opp ett øyeblikk før vi går videre. Alt for mange pakker ned førstehjelpen og ikke vet hvordan man skal bruke tingene, eller hvordan man på riktig måte skal sikre at en person har frie luftveier. Gjør leksen din.

Hva skal jeg tenke på før jeg drar ut? - For å få en bra opplevelse er det viktig å tenke gjennom og gjøre en ordentlig risikoanalyse. Da skal du fremfor alt tenke på tre ting: Hva kan skje? Hva blir konsekvensene om disse tingene skjer? Hva er sannsynligheten for at det skjer?

Hvilken kunnskap er avgjørende i en kritisk situasjon? - Det er evnen til å handle. Det er skjeldent man gjør mer skade enn nytte, så det er bedre å forsøke å hjelpe til enn å bli paralysert. Selv om du ikke kan gjøre det perfekt, er det vanligvis bedre å gjøre noe enn ingenting. For eksempel: hvis den skadde personen befinner seg i et farlig miljø, for eksempel der det kan gå et steinras, er det bedre at du flytter personen enn at du problematiserer for mye rundt det at hen kan ha skadet nakken.

- Analyser terrenget du eller dere skal oppholde dere i og karakteriser mulige scenarioer. Noen ting er veldig uvanlige, men om det skjer så er de livsfarlige, for eksempel isbresprekker. Samtidig som andre ting kan være vonde men ikke farlige, som gnagsår på randonnéeturen. Du trenger ikke å være MacGyver, men du må tross alt være klar, for både stort og smått. Det er der den gode, gamle erfaringen kommer inn. Har du gått turen før eller trenger du å skaffe kunnskap om området? Lag deg et realistisk bilde, pakk for vær og vind og vær klar over hvilke personlige risikoer som finnes. Olivia understreker at før du og vennene dine drar ut, er det viktig at dere snakker ordentlig sammen: - Er dere en gjeng som skal ut, pass på å snakke ordentlig sammen først. Hva skjer hvis noen vil avbryte og snu, hvordan deler dere opp dere da? Hva gjør dere hvis det blir dårlig vær? Hvis noen begynner å føle seg dårlig, må du aldri la personen snu alene. Prat også om lederrollen i ulike situasjoner, slik at dere slipper å ta den diskusjonen når det står på som verst. Da har dere noe å gå ut fra, selv om det

Vi kan trene opp evnen til å handle ved å gå på kurs, øve og forberede oss mentalt på å tenke gjennom hva vi gjør om noe skjer. Olivia forteller hva hun selv alltid gjør for å fokusere bedre: - Et bra tips for å beholde roen i en nødsituasjon er å ta deg tid til å puste dypt før du begynner. Pust i fem sekunder, vent, få ned pulsen litt og la det som har skjedd synke inn – så handler du. Ikke løp blindt inn i en situasjon som du ikke har fått tid til å evaluere eller vurdere. Let’s face it: Selv den staeste fjellgeita, med aldri så mange sikkerhetskurs i bagasjen, kan oppleve ubehaget med at hjernen svikter i stressende situasjoner. Ved en ulykke kan det være lett å stirre seg blind på at noen blør og ikke tenke på at personen ikke puster. Olivia forklarer at det finnes

noen huskeregler å holde seg fast til under stormen: - For å huske i hvilken rekkefølge du bør prioritere handlinger, kan du tenke: L-ABCDE, som står for: Livsfarlig situasjon, Airway (åpen luftvei), Breathing (pusten), Circulation (sirkulasjon og blødning), Disability (bevissthet, bevegelse, følelse), og Exposure (helkroppsundersøkelse og beskyttelse for miljøet). Hva skjer hvis jeg blir kald? Skal dere ut på tur i vinterlandskapet er det bra å være klar over kuldeskader og nedkjøling. Mange som gir seg ut i minusgrader undervurderer hvor kaldt det blir når man ikke er i bevegelse og glemmer å ta hensyn til vindens kjøleeffekt. Olivia forteller hvordan vi bør handle hvis en venn blir nedkjølt i fjellet: - Det er viktig å fortsette å beskytte mot kulden med ekstra klær, sovepose, vindbeskyttelse og mer. Gi varm, sukkerholdig drikke for å øke kroppens varmeforbedrende evne, og prøv å skape varme ved å plassere varmeflasker eller varmeplater i armhulene, på brystet og på ryggen for best effekt. Det beste du kan gjøre er å beskytte og isolere den nedkjølte personen mens du venter på hjelp. Et annet tips er å ha med seg klassiske håndvarmere, små

plater som raskt sprer varme ved aktivering. Når det gjelder kuldeskader må du holde øye med de første symptomene: at huden mister følelsen og blir hvit og kald. Avslutningsvis sier Olivia at det er viktig å holde et øye med hverandre, spesielt i kulden: - En nedkjølt person slutter å tenke rasjonellt og kan bli ute av stand til å påvirke sin egen situasjon. Lag derfor et kompis-system på forhånd, der to personer er ansvarlige for å sjekke hverandre regelmessig under turen. Som med alt annet finnes det ulike nivåer av kunnskap, men med grunnkunskapen på plass kommer du langt. Det dette handler om, er at vi skal kunne nyte naturen vår og alle opplevelsene den gir. At vi skal kunne gå ut forventningsfulle, nysgjerrige og med sommerfugler i magen. Føle oss frie. Hyle av glede mens skiene våre glir gjennom nysnøen. Det handler om at vi skal vite hvordan vi kan redde livet til en venn, hvis ulykken først intreffer. Det handler om å ta ansvar. Selvfølgelig vil vi fortsette å elske eventyr, vi vil bare gjøre det med ydmykhet og respekt for det uventede.

ALLTID KLAR! Med de rette forberedelsene kan du takle selv de vanskeligeste situasjonene. Hvordan takle det uventede. KULDE: 1. Ta med ordentlige klær, for å ha til et varmende lag, men også for å skifte hvis du blir bløt. 2. Kroppen slipper ut mye energi når den blir kald, så spis ordentlig før, under og etter turen for å forebygge nedkjøling. 3. Les videre i Hooked om hvordan du bygger en bivak i tilfelle uværet kommer overraskende. 4. Nedkjøling: Lag en varmepose mens du venter på hjelp. 1. Vind- og vanntett yttermateriale, for eksempel en teltduk. 2. Isoler innvendig med liggeunderlag og sovepose. 3. Legg den nedkjølte personen i posen, på liggeunderlag og i en egen sovepose. 4. Legg varme flasker/håndvarmere på personens bryst og i armhuler. 5. Legg rundt et overlevelsesteppe, som reflekterer varmen inn mot personen. 6. Hvis en person har vært i en ulykke og du vil inspisere en overfladisk skade, for eksempel på armen, men samtidig beskytte mot kulden, kan du kutte opp halve ermet, trekke opp og deretter tape igjen klærne. På denne måten beholder personen varmen.

SKADE: 1. Bygg en båre av fire staver og tre skalljakker, eventuelt en teltduk. 2. Bygg en pulk ved å knyte sammen skiene dine, tre et tau/ snøre/hva enn du har tilgjengelig i hullet lengst frem (mange ski har et) og dra bagasjen. 3. Bruk en tampong for å stoppe en blødning om du har en punktskade, for eksempel en stav som har gått inn i låret. 4. Lag en improvisert fatle av klær ved armskader, for eksempel hvis skulderen har gått ut av ledd.

ANNET SOM ER BRA Å HA: 1. Penn og papir, slik at du kan legge igjen en beskjed ved en fjellhytte du passerer. 2. Vanntett pose til førstehjelpsutstyret. 3. 1 meter med cordelette-tau kan, for eksempel, brukes til å bygge en båre eller pulk. 4. Dextrosol, rask energi som også kan blandes med varmt vann for å gjøres drikkbart. 5. Fløyte 6. Overlevelsesteppe

EPIC GEAR

GEAR HACKS

Tekst: Olof Lange / Foto: Emelie Voltaire

Epic meaning particularly impressive or remarkable; ”the climb last night was epic”. Gear meaning equipment or apparatus that is used for a particular purpose; ”I would never survive without my camping gear”. Put together ”epic” and ”gear” form a noun describing the epicness of the equipment provided by Addnature: epic gear. Ved å gjøre om utstyret til en ny eller bedre funksjon – å «hacke» den – tar vi tingene ett steg lengre, og en del gear funker bedre å hacke enn andre. Du kan klippe eller fikse noe som egentlig skulle kastes. Ta med sparkelspaden og barnepulken på neste skiferie i Hemsedal? Høres rart ut, men det kan åpne helt nye muligheter for å optimere bagasjen for akkurat dine eventyr og legge pengene der det virkelig gjør en forskjell. Når du først har startet blir det en morsom utfordring og det blir vanskelig å stoppe. Når det gjelder gear hacks er ingenting hellig, og alt er tillatt. Det kan bare bli bedre!

Rocke gamle sokker Hvis du ikke deler den gammeldagse interessen med å bøte sokker, kan de fremdeles ha mye å gi selv om de har hull i hælene. Legg dem i skoesken til neste gang støvlene trenger litt vedlikeholdskjærlighet. Tre tådelen over fingrene, så påfører sokken og varmen fra fingrene fett og voks bedre enn noen annen børste. Når hæl og tå har fått hull i seg, er skaftet på sokken ofte fremdeles feilfrie. Klipp dem av og bruk dem som håndleddsvarmere, eller som ekstra polstring på ryggsekkens reimer. Om sokken gir opp på turen, kan den også brukes til kveldens dokketeater ved bålet.

Metallsløyd Aluminiumsfolie fra kjøkkenskuffen hjemme kan løse matlagingen, også ute i naturen. Den er lett, kompakt og kan brukes til forskjellige funksjoner etter behov. En vindskjerm fremskynder matlagingen og varmen reflekteres tilbake av folien. Legg en stein eller to på kanten for å holde den på plass. Mange kjøkkenløsninger har flere kjeler, men bare ett lokk. Sett folien over når det er flere retter på gang eller for å få fart på stekingen. Eller dropp hele kjøkkenet og legg en foliepakke med mat direkte på gløden fra bålet for å lette på bagasjen. Under fine dager med bålforbud, kan du i stedet grille i ekte speiderånd med folien som reflektor og maten midt i brennpunktet. Aluminiumsbokser kan man dessverre finne langt ute i naturen, men med litt kreativitet kan de komme godt med. Klipp eller skjær opp boksen til et aluminiumsark som kan være en vindskjerm til kjøkkenet ditt, eller snurr det tett rundt teltstangen og fest med teip for å fikse en ødelagt teltstang. For den som liker å fikse og trikse med utstyret finnes det mange instruksjoner for å, med hjelp av enkle verktøy, lage et komplett utekjøkken med alkoholbrennere fra tomme bokser. Et tips hvis du pussler med det hjemme: Slip av malingen før du åpner boksen.

De små tingenes gud En reim som henger og slenger i vinden, noe i lommen som konstant slår mot beinet eller en vannflaske som er vanskelig å få tak i. Det finnes mange små ting som kan oppstå under en tur som ikke er et direkte problem, men når det går timer og dager kan man fort få nok. Da er en tynn gummiline gull verdt. Knyt det fast med ett snøre, men med fordelen at det enkelt kan løsnes eller festes om og om igjen. Hoftebeltet kan fortsatt justeres, men den ekstra lengden holdes på plass. Med en vannflaske på ene skulderremmen og kikkerten på den andre, kan man fortsette å gå uten distraksjoner. En sløyfe med litt sterkere gummiline på noen festepunkter og stormliner reduserer belastningen på teltstoff og tarp i sterk vind.

Hvor langt er ett snøre? Noen meter snøre eller tau kan redde mange situasjoner. Som skolisser til å knyte sammen et ødelagt telt, bygge en provisorisk båre, reparere reimer på ryggsekken eller feste små skatter på sekken som man finner underveis på turen. Men hvilken type og tykkelse er mest nyttig? En flettet line på 3-6 millimeter løser praktisk talt det meste. Det finnes tynnere liner av supersterke fibrer som Dyneema eller Dacron, men de er vanskeligere å jobbe med og er ikke like allsidige. Kan du forestille deg å knyte ett snøre på 1 millimeter med hansker? Det finnes et stort utvalg av såkalt paracord, som er enkel å jobbe med og fungerer til det meste. Hold deg på en taulengdes avstand! Kryssmarkeringene på en vintersti har 40 meters avstand fra hverandre, så med et tau som er noen meter lengre, kan du og en kompis finne neste kryss på en sikker måte. Også når du nesten ikke ser hånda foran deg. Den ene personen stopper ved et kryss og den andre fortsetter med tauet mellom dere til det strekkes og kan, ved å pendle sidelengs, finne neste merke.

Skumunderlag med mange talenter Oppblåsbare madrasser er gode å ligge på, men faste liggeunderlag av skum er garantert punkteringsfrie og kan brukes til så mye mer. Mange ryggsekker har et ryggpanel av skumplast som også kan tas ut og brukes til sitteunderlag. Et slikt sitteunderlag kan du også lage selv av en bit liggeunderlag. En vanlig løsning fra lettvektsverden er å rulle liggeunderlaget løst i ryggsekken «burrito style» og fylle det med resten av bagasjen du har med. Det gir hele sekken en overraskende god stabilitet som også kan erstatte en ødelagt ramme. Hvorfor har alle snekkerbukser lommer til knebeskyttelse, men nesten ingen skallplagg? Teip fast en bit av et sitteunderlag på innsiden av buksekneet, dette gir beskyttelse til harde underlag eller kulde fra bakken eller snøen. I en nødsituasjon kan en bit liggeunderlag også brukes for å gi støtte til et skadet bein eller brukket arm. Da kommer også det allerede nevnte snøret godt med. Og hvis isen ikke holdt på skøyteturen, er et isolerende liggeunderlag veldig godt å stå på når du bytter til varme og tørre klær.

Tre raske vinterhacks: • Tenk at snø kan gi så bra gli, men noen ganger sitte så hardt. Sparkelspaden er kanskje det eneste som virkelig fungerer for å få bort hardpakket snø og is fra ski og truger. En enkel løsning på noe som ellers kan være en reell plage. • På skøyteisen kan et lite hull eller en sprekke resultere i fall. Det blir ikke et høyt fall, men blankis kan være vondt å lande på. En kneskål i plast kan ta den verste smellen, slik at du kan reise deg opp igjen, si "det gikk bra" til vennene dine og gå videre. • Forankre teltet med ski og staver. Grav ned staven på tvers og pakk snøen oppå, så den sitter ordentlig og kan brukes til flere festepunkter. Skiene er best å bare stikke ned med bakenden for å unngå å få snø i bindingen.

TEIPSKOLEN

FOR DEG SOM OFTE HAVNER I KLISTERET Tekst: Olof Lange / Foto: Emelie Voltaire

En teipbit kan fikse det meste. Hvem har ikke teipede klær og utstyr hjemme? Det finnes mye å velge i, men ute i felt trenger man en eller to pålitelige, allsidige hjelpere. For har vi ikke alltid mest bruk for en teipbit i situasjoner vi ikke kunne forutse? ONE TEJP TO RULE THEM ALL Ducktape, gaffa, gorillateip – den har omtrent like mange navn som bruksområder. Silverteip har blitt brukt i verdensrommet og mange har den alltid med i bagasjen. Oppskriften på suksess er konstruksjonen i tre lag. Limet fester seg til nesten alt, og stoffet gjør det sterkt og tålig. Med silverteip kan man lage forseglinger, og stivheten gjør det mulig å lage en matskål av teip, et fodral til kikkerten eller redde syn og nese med dine egne skyggelapper på provisoriske brebriller. Tvinn teipen for å lage et snøre eller fest den sammen, klister mot klister, som en stropp til buksen eller ryggsekken. Noen runder rundt en støvel eller buksen gjør at vannet holder seg ute, og noen runder rundt skoen gjør at en ødelagt såle sitter. Hvis det ikke er mulig å reparere med silverteip, har du brukt for lite. PLASTER PÅ SÅRET På kroppen er det en brun sårteip som gjelder, ikke silverteip. Den puster og skader ikke huden. Teip føttene allerede ved første tegn på gnagsår, så slipper du blemmer, noe som er uvurderlig på tur. Som en sterk tekstilteip uten belegg kan den brukes som et alternativ for mykere reparasjoner på klær eller ekstra grep på skistaven. TEIP PÅ VINTERTUR Når temperaturen synker går mange materialer lett i stykker og limet på vanlige teiper fungerer kanskje ikke i det hele tatt, så tenk nøye over hva du tar med på en vintertur. Mer avanserte produkter har ofte indikert temperaturene de tåler. Hvis du ikke vil at teipen skal klebe seg, kan du også prøve å varme den inni jakka før du legger den på. I BAGASJEN Når du ikke trenger hele rullen, hvordan pakker du akkurat nok? Gramjegeren tar minst mulig mengde rullet på noe annet i sekken. Et godt tips, selv om andre ofte liker å ta noen

meter ekstra for sikkerhets skyld. Rull teipen på vannflasken, tenneren eller gåstaven så har du den alltid lett tilgjengelig. Å TEIPE ETT TELT En rift i teltduken er et reelt marerittscenario og det vanlige silikonbelegget gjør stoffet vanskelig å teipe. Det finnes en spesialteip som binder seg med silikonet for en permanent reparasjon, men det har en herdetid på flere dager, så til en feltreparasjon kan du i stedet sy eller lime. Duk med PUbelegg kan du derimot enkelt reparere med silverteip, eller enda bedre en lett og sterkt teip for spinnaker-duk. Verdt å tenke på når man skal velge telt. BEST OG VERST Monteringsteip og maskeringsteip er bra til sitt bruk, men de gjør lite nytte på turen. Til et krevende eventyr uten margin for ødelagt utstyr, skiller silverteipen seg ut, både i styrke og pris. Mye sterkere enn vanlig tekstilteip, og den gir jevne reparasjoner som tåler både saltvann og sollys. Det finnes forskjellig grovhet og forsterkningsstoff, og heldigvis selges den også i ruller på bare noen få meter. TEIP IT OR LEAVE IT? I tilfeller der teipen ikke gjør jobben eller ikke kan festes til utstyret, er noen festestropper gode å ha. De beste i klassen er stropper som har metallkjerne og låsestang, dekket med plast. De er supersterke, lette å håndtere og tåler sterk kulde. I tillegg kan man tre de gjennom hull, løkker og spenner som det er vanskelig å reparere på andre måter.

Ps. Brett inn enden når legger bort teipen. Det er ikke vanskeligere enn som så å unngå frustrasjon og grått hår.

GEAR CARE Tekst: Anna Kernell / Foto: Emelie Voltaire

Friluftsutstyr er laget for å brukes. Det må tåle mye og før eller siden så blir det ødelagt. Bare å kaste og kjøpe nytt – eller? Ikke nødvendigvis, hvis du tar vare på tingene dine kan de få et langt liv. Og om det blir ødelagt finnes det mange reparasjoner du kan gjøre selv. Hooked guider!

TELT VEDLIKEHOLD For at teltet skal holde så lenge som mulig, må du først og fremst sørge for at du ikke bruker det til noe det ikke tåler. Skal du gå over tregrensen, bør teltet være designet for høyfjell og mer eksponert terreng. Du bør også ha et telt som er laget for vintertelting, hvis du skal på tur under vintermånedene.

REPARASJON Sømmene på teltet utsettes for harde påkjenninger, så kontroller dem regelmessig og påfør Seam Grip der det trengs. Du kan også fikse små hull i teltduken med Seam Grip, så det er en smart ting å tilgjengelig.

Har teltet revnet eller du har fått ett hull midt på gulvet eller en vegg, så holder det med en reparasjonslapp i samme materiale som teltduken. Lappen bør dekke 1-2 cm utenfor hullet og ha runde kanter, dette kan klippes til med en saks UV-stråling bryter ned både vev og impregnering, så ikke om lappen ikke allerede la teltet stå i solen for er rund. Stryk gjerne på lenge. Sett skoene Seam Grip langs kanten utenfor, rist teltet etter for ekstra slitestryke og turen og bruk gjerne ett værmotstand. La det beskyttelsesgulv. Det er tørke i ett døgn med Har du en steamer? Stryksteam området betydelig lettere å bytte ut tyngde på. et beskyttelsesgulv enn å rundt hullet på begge sider av teltduken. reparere selve gulvet. Dreier det seg om en Det gjør at materialet blir slett og Det er viktig at teltet er skade på et belastet reparasjonslappen fester seg lettere, samt at tørt før du pakker det sted, som i et hjørne i den sitter bedre på duken. ned. Heng det opp til nærheten av ett feste eller tørk og oppbevar det så ved en glidelås, så bør du romslig som mulig, slik at sy sammen hullet før du det får plass til å puste. tetter det med en lapp.

Gear hack:

Med tiden mister impregneringen sin vannavvisende effekt og må fornyes. Nikwax og Fibertec har, for eksempel, miljøvennlige alternativer i sprayform. Slå opp teltet ordentlig, slik at ingen kriker eller kroker glemmes. Pass på at alle glidelåser er lukket og at teltet er rengjort før du starter, impregneringen fester seg nemlig ikke på en møkkete overflate. Følg instruksjonene på impregneringen.

Dette gjelder også for materialer som er vanskelige å lime eller teipe, på grunn av materialets struktur og overflate. Om teltet har fått en stor rift eller en punktering langs en søm, og du er usikker på dine reparasjonskunnskaper eller hvilke verktøy du burde bruke, er det best å få hjelp av en ekspert og levere det til reparasjon.

SOVEPOSE VEDLIKEHOLD Tar du vare på dunposen din, vil den opprettholde loft og en grad av isolasjon i mer enn 20 år. Syntet mister sin loft raskere, men påvirkes også av vedlikeholdet. Gjør det til en vane å bruk soveposeliner og eventuellt soveposetrekk. Det blir både mer behagelig og varmere, samt at soveposen holder lengre da den ikke trenger å vaskes like ofte, noe som sliter på posen. Pass på at soveposen er helt tørr før den pakkes bort etter eventyret. Oppbevar den luftig, aldri komprimert. Helst hengende, eventuellt i den store pakkeposen som noen ganger følger med. Oppvares den komprimert mister den all sin loft og isolering. RENGJØRING Soveposen vil bli møkkete med tiden og trenger derfor å rengjøres en gang i blant. Les vaskerådene nøye før du setter i gang. Vask med en mild såpe, gjerne en som er spesielt laget for soveposer, og om du har en dunpose bør du vaske den med vaskemiddel for dun for at den skal beholde sin loft. Ikke bruk skyllemiddel, da dette bryter ned skitt- og vannavvisende belegg på materialet. REPARASJON Om du får ett hull i soveposen mens du er på tur, funkerer silvertape ypperlig i nødsituasjoner. Når du kommer hjem, kan du enten sy hullet eller klistre på en reparasjonslapp. Om det begynner å stikke dun ut fra soveposen skal du forsøke å dytte dem inn igjen ved å dra dem tilbake fra innsiden. Drar du det ut, vil det skape et større hull noe som leder til en større lekkasje med dun.

LIGGEUNDERLAG VEDLIKEHOLD For at liggeunderlaget skal beholde sin opprinnelige form og optimale funksjon, må det oppbevares rett. Ett oppblåsbart liggeunderlag oppbevarer du tørt, utrullet og med ventilen åpen. Et liggeunderlag av celleplast oppbevares helst flatt, men om du ikke har plass til det kan du rulle det litt løst sammen. RENGJØRING Få liggeunderlaget til å leve lengre ved å vaske det en gang per sesong. Om du har brukt instektsspray bør du vaske av det med en gang du kommer hjem etter turen. Du kan enkelt skylle av og regngjøre med et mildt rengjøringsmiddel i dusjen. Om du vasker ett oppblåsbart liggeunderlag må du være nøye med å stenge igjen alle ventiler først, så det ikke kommer vann inn i liggeunderlaget. REPARASJON Får du en ripe i liggeunderlaget av celleplast kan du sette en bit med silvertape over. Med ett oppblåsbart blir det litt vanskeligere, men med reparasjonslapper eller ett reparasjonskit kan du fikse de fleste små hull på ett blunk. Hvis du vet hvor hullet er, følger du nesten samme steg som ved reparasjon av telt: Tøm liggeunderlaget for luft, legg det flatt og rengjør det, helst med alkohol om materialet tåler det. Klipp ut en reparasjonslapp i passelig størrelse, klistre lappen på liggeunderlaget og la det tørke under trykk. Hvis du ikke vet hvor hullet er, blåser du opp liggeunderlaget og gnir overlaget med en svamp fuktet med såpevann. Se etter små bobler. Tørk av området og marker der det begynte å boble. Ta ut all luft fra madrassen og la den tørke før du setter på reperasjonslappen.

FORTROLLET AV IS Tekst: Anna Kernell / IIllustratör: Elin Edling

Vår kollega Olof Lange er ikke bare en minimalist ut i fingertuppene, med moteverden i ryggen og kajakkbygging i sikte, men han er også en dedikert langdistanseskøyter. Her forteller han om tre turer som topper det meste.

MÅNESKINN PÅ MJÖRN Å skøyte seg frem i mørket, med månen som lyskaster og is under føttene er noe alle burde oppleve. Det finnes ett øyeblikk av spenning når man skøyter på natten. Litt skummelt er det. Du ser ikke isen like bra og du kan heller ikke lese den like langt frem som du kan i dagslys, så du må være litt på vakt. Et annet aspekt av det er at det føles litt forbudt og dermed ekstra spesiellt. Akkurat som når man var liten og for en gangs skyld fikk være oppe sent for å se på stjernene eller feire nyttår. Jeg hadde akkurat flyttet til Göteborg da jeg oppdaget Mjörn, en ganske stor sjø som ligger utenfor Alingsås og som brukes flittig av de som bor i nærheten. Det er enkelt å komme seg til Mjörn med kollektivtransport fra Göteborg. Skal du skøyte på natten må du virkelig ha bra kontroll på isen for å være helt sikker på at den er trygg. Et tips er å dra sammen med en skøyteklubb som har bra oversikt over området. Denne gangen valgte jeg å dra med Göteborgs Långfärdsskridskoklubb, der noen hadde gått samme rute tidligere på dagen og visste at isen var bra. Når vi kom fram til Mjörn ble vi møtt av noen minusgrader, en stjerneklar himmel og måneskinn som lyste opp den kullsvarte isen foran oss. Det første som slo meg var hvordan alt annet forsvant. Hvordan mørket konsentrerte opplevelsen på de taktile stengene i kroppen og så lite øynene kunne se. På en måte ble opplevelsen sterkere når min «verden» ble krympet. Vi hadde jo månelyset som lyste opp vår vei (og hodelykter om vi skulle trenge det), men ellers var det kullsvart. Akkurat som på en helt stille sjø, speilet nattehimmelen seg i isen. Og foran meg lyste iskrystallene i takt med himmelens stjerner. Det føltes nesten som å skøyte på himmelen. Der i mørket var det liksom bare jeg, himmelen og isen. Det skapte en uvirkelig følelse av å befinne seg i en egen, mystisk verden der jeg svevde i det ukjente.

ISVINDU I VISTASDALEN Vistasdalen er et veldig vakkert område som jeg har padlet i flere ganger på sommeren, en stor åpen dal med flate sider og noen fjelltopper rundt omkring. Litt høyere og spissere fjell kan man skimte nordover. Her er det mange som går turer på sommeren og kjører på ski om vinteren, men for andre er det bare et sted man passerer på vei til Kebnekaise. Jeg har hørt en del som har klaget på at Vistasdalen er kjedelig å gå i, pluss at det kan være ganske vått og jævlig. Men å skøyte der kan være noe helt annet. Første gangen jeg skøyta i Vistasdalen dro jeg ut med en kompis som aldri hadde stått på ett par langdistanseskøyter før. På den tiden var det ganske få som skøyta i Kiruna, det er ikke så ofte det går å skøyte i det hele tatt, siden snøen ofte legger seg samtidig som isen. Noen entusiaster var det såklart, men ikke samme nettverk og informasjon som i Stockholm- og Göteborgområdet. I stedet fikk man lete på sosiale medier og høre rykter. Og akkurat denne gangen hadde vi hørt og gjettet oss til at det kanskje kunne være is i Vistasdalen. Vi startet i nærheten av Nikkaluokta. Her, hvor elven renner ut i sjøen, er det nesten som et lite delta. Vi tok kurs nordover mot Vistasstugan, langs elven som slynger seg gjennom landskapet. På noen steder var det veldig grunt vann, så vi kunne se sand og steiner på bunnen, og noen fisker som svømte forbi. Ved starten, nede ved utløpet, kunne vi legge oss ned på isen og se på sjøgresset som svingte seg i strømmen under. På den første delen var vannet bredt og stille. Det fantes mange småelver, våtmarker og sjøer rundt omkring som vi

kunne gå inn i og utforske når vi måtte få igjen pusten litt. Men jo høyere opp vi kom, desto mer spennende ble det og desto mer fikk vi lete oss fram og være nøye med å lese av isen. Landskapet forandres og blir mer kupert nordover. Flere kriker og kroker som tenner oppdagelsesgnisten, så man lokkes til å se hva som finnes rundt neste sving. Å være helt alene i villmarken, i fjellverden, og ferdes på en, for oss, uutforsket is var helt fantastisk. Henke, som aldri hadde skøyta før, lo nesten hele tiden fordi han syntes det var så morsomt. Vi var litt nervøse siden vi ikke hadde vært der før og siden vi visste at det kunne være ganske kraftig strøm noen steder, så vi følte oss forsiktig frem. Og helt alene var vi jo såklart ikke, det finnes mange dyr i området og vi så spor av både rein og jerv. Vi fulgte elven høyere og høyere, til den sa stopp. En skarp sving med en bred sandbanke, et typsik sted man må være ekstra oppmerksom, for rundt svingen er det ofte ekstra sterk strøm. Så jeg tenkte «jeg tar innersiden for å være på den sikre siden». Men akkurat i det jeg skulle gå over kjente jeg at isen begynte å svikte og knake, men rakk å snu og komme meg tilbake. Vi ble stående der en stund, så forventningsfulle oppover elva og lurte på hva som befant seg der. Så snudde vi og gikk tilbake. Når vi kom tilbake til bilen var vi veldig fornøyde med turen og i det sekundet vi satte oss inn i bilen for å starte turen tilbake til Kiruna, begynte det å snø. Tung, bløt snø forvandlet seg til kraftig snøfall og det minnet oss på hvor uforutsigbar skøytesesongen er. Vi hadde klart å prikke inn noen av de få skøytetimene som var mulig det året.

Gear hack: Et bra tips når du er ute på langdistanseskøyter er å ikke ha noe utstyr foran på kroppen (utenom ispiggene såklart). Det kan nemlig bli et hinder om du går gjennom isen og noe fester seg fast i iskanten når du forsøker å komme deg opp. Det er vanskelig nok å komme seg opp av vannet i utgangspunktet, så man trenger ikke en ytterligere stoppekloss om man skulle være så uheldig å havne i den situasjonen. 67

”Det som er morsomt med langdistanseskøyting er at det alltid er så ulike forhold. Man kan aldri vite hvordan isen er. For isen endrer seg. Den beveger seg. Den lever og forandres med vær og sesong. De gangene man får til en tur føles så unikt og utrolig kult.”

BLANKIS I FJÄLLBACKA Det er noe spesiellet med å skøyte på et islagt hav. Delvis for at sjansene for å faktisk kunne skøyte på havet er mye mindre enn på sjøer. Delvis for at havis oppfører seg annerledes. Den er seigere, litt mykere, sprekker ikke og knekker ikke like lett. Noen ganger kommer det en dønning fra havet som går inn under isen, og da ser ut som at hele isen vugger i myke bølger. Om man skøyter på tynnere is, kan man se på dem som skøyter foran at de går ned i en grop, hvor de trykker isen under seg. Ett år fikk jeg skape et unikt skøyteminne som jeg kommer til å ta vare på lenge, et minne jeg kommer til å ta frem igjen de gangene vinteren byr på tåke, vind og regn. Akkurat det året, i romjula, tilbød Fjällbacka på sjeldne skøyteforhold. Solen strålte og isen strakte seg ut mot horisonten, der den lå tykk og blank som et nyvaska speil. Og her bør det understrekes – disse forholdene er ikke vanlige på vestkysten. Vinden bruker som regel å ødelegge den isen som legger seg – når det en gang i blant blir kaldt nok. Mot alle odds hersket 10 minusgrader, fulgt av klar, blå himmel og 8 centimeter blank is. Magi! Jeg og en gruppe rutinerte skøytere kom oss ut for å oppdage havet på en ny måte. Et hav som vi ellers bruker kajakk, SUP eller båter for å komme oss frem på. Vi kjørte sikk-sakk mellom steinete klipper, med pittoreske vestkysthus bak oss og et tilsynelatende endeløst hvilende hav foran oss, frossen i tid og sted. Følelsen var: Verden ligger åpen foran oss, vi kan dra hvor som helst. Den følelsen ble uttrykt som et stort smil på hver person i gruppa, noe som holdt seg hele turen og til langt ut på kvelden. Når vi kom tilbake til bilen, bestemte vi oss for å ta en tur til. Ingen ville dra derfra. Vi visste at det kunne gå flere år før vi fikk en sånn mulighet igjen.

OPPKOBLET, FRIKOBLET, AVKOBLET KUTT FORTØYNINGENE OG KAST LOSS FRA HVERDAGEN Tekst: Lif Hydén / Foto: Fabian Omne

Digital nomade – det er vanskelig å finne ett begrep som er mer 2020 enn det. Sleng på begrepet vanlife og surfing så snakker vi 100 prosent ultrahipp livsstil. Men hvordan lykkes du egentlig med det fleksible kontoret, og er det så fantastisk som det virker som? Noen ganger kan jeg ikke la være å le av meg selv – jeg er i prinsipp en vandrende (rullende?) klisjé. Jeg bor i en ombygd van (som selvfølgelig har et surfebrett på taket) og jobber eksternt. Stadig vekk møter jeg mennesker som kaller meg for en digital nomade, og det høres så Instagramvennlig ut at jeg nesten begynner å le. Jeg er absolutt ikke en cool person som har outstmarta systemet, men jeg trives med å ha opplevelsene utenfor døra og å ikke alltid vite hva fremtiden bringer. La meg begynne med å forklare det moderne begrepet digital nomade, slik at alle forstår hva jeg snakker om. Det kan kort og godt beskrives slik: en person som jobber uavhengig ved hjelp av digitale verktøy og bruker verden som et kontor. Det der med å ha «verden som et kontor» er åpen for tolkning, du kan like gjerne sitte i en sofa i Skellefteå som å ligge på en strand i Indonesia. Det kommer helt an på hvem du er og hva du trives med. For min del blir jeg kreativ og motivert av friheten ved å selv kunne bestemme miljø og parkerer helst mitt rullende hjem ved det store blå. Jeg har egentlig alltid vært en person som trives med det uventede og det viste seg at vanlife tilbyr akkurat det: muligheten til å oppdage nye plasser og ha eventyret rett rundt hjørnet. Jeg kan parkere ved foten av et fjell og ta en topptur etter jobb eller sove ved havet og ta en morgensurf før første jobbmøte. Det gjør at jeg kjenner meg levende. Luksusen med å kunne jobbe fra hvor man vil, er at jeg får holde på med noe givende uten å gi opp den livsstilen som gjør meg til mitt beste jeg. Å få åpne opp bakdørene mot naturen og drikke en kopp kaffe ved dataen gjør at jeg presterer på topp. En lærdom som mange av oss har fått erfare av koronapandemien, er at man ikke trenger å dra til kontoret

hver dag for å kunne gjøre jobben sin. Vi som har en data som vårt hovedverktøy har gått fra å komme på kontoret klokka åtte hver dag og ut i virkeligheten igjen klokka fire, til å jobbe hjemme på kjøkkenet, på gården eller på hytta ... og da er du ikke så langt unna det steget å ta kontoret ut på veien.

DET STARTET MED EN RUSTEN BIL VED HAVET Min drøm om det frie livet våknet til liv for fem år siden, når jeg og han jeg er forelsket i dro til Australia og flyttet inn i en rusten Toyota HiAce med pop top fra 1985. I åtte måneder bodde vi langs den vidstrakte, salte kysten og oppdaget sjarmen med å ha naturen som stue. Når vi kom tilbake til Sverige så livet plutselig veldig annerledes ut: leilighet i Åre, taco på fredager og en jobb som innebar å selge utstyr til stressende turister. Dere forstår at kontrasten ble enorm. Det tok ikke lang tid før vi ga etter for lengselen og var ute på reisende fot igjen. Jeg tok mine første, usikre steg inn i den digitale verden ved å begynne å frilanse som skribent for et skiforum og skiaviser i Sverige. Jeg hadde bra oversikt på skikjøring og likte godt å skrive, noe som ga meg et utgangspunkt. Jeg startet ett enkeltpersonforetak – og forstod absolutt null og niks av foretaksøkonomi, men jeg ga det et hederlig forsøk. Samtidig begynte jeg og kjæresten å bygge om en van, og til tross for at ingen av oss var noen stjerner på å snikre, ble den klar til slutt. Jeg er klar over at jeg kommer til å høres ut som en enda større klisjé nå, men: Tør å tro på dine evner og gi det du lengter etter en ærlig sjanse. Det er skummelt som søren, men herregud det er så verdt det.

Sjekk ut Lifs vanlife pĂĽ Instagram: @fablif 71

JOBBER SOM KAN FUNGERE EKSTERNT: Selger Kundeservice Sosiale medier manager MarkedsfĂ¸ring i alle former Redigerer Digital spesialist (statistikk, SEO osv) Skribent/journalist Fotograf Ă&#x2DC;konom Grafisk designer Copywriter Oversetter Webdesigner

Se flere løsninger og gi det ett forsøk Jeg trives virkelig med jobben min, men det finnes en del som jeg må kompromisse med. Fysiske møter med kollegaer uteblir og jeg må ha en stor dose med disiplin for å ikke distraheres av omgivelsen. For meg veier de positive fordelene mer, men du som er nysgjerrig på å jobbe eksternt, må først og fremst tenke over hvilken livsstil du har det bra i. Spør deg selv om hva du setter mest pris på i din hverdag. Er det tryggheten? Er det rutinene eller å snakke med din favorittkollega over en kopp kaffe? Da er kanskje ikke det å jobbe eksternt noe for deg. Føler du derimot en lengsel etter en mer eventyrlig hverdag kan det være rett vei å gå. For å komme i gang kan du starte med å svare på disse tre spørsmålene: Hva hindrer deg i å prøve? Forutsetninger spiller såklart en stor rolle, men se på spørsmålet basert på din siutasjon og tenk på hva som stopper deg. Er det diverse unnskyldninger som egentlig ender i at du er redd for å mislykkes? Hva er det verste som kan skje om du bare prøver og angrer deg? Svaret er mest sannsynlig ikke så dramatisk. Vær ydmyk mot deg selv og ikke ta det så alvorlig, det løser seg. Hva er dine styrker? Skriv ned dine styrker og kunnskaper, samt ulike måter å bruke dem på. Tillat deg å tenke høyt og lavt uten å slå ned på idéene som dukker opp. Tenk på hva du kan tenke deg å jobbe med og hvordan det kan se ut. Savner du relevant kompetanse? Skaff deg ny kunnskap for å komme deg fremover. Det kan være ved å ta et kurs eller en utdannelse, men også ved å se på YouTube-tutorials, lese bøker, ta en praksisplass eller å øve. Det handler egentlig bare om å starte å legge den første puslespillbrikken og å være forberedet på å gjøre jobben. Hvor vil du bo? Om van life er noe som lokker, så anbefaler jeg det varmt i kombinasjon med å jobbe eksternt. Det er mye mer behagelig enn hva mange først tror, og du trenger ikke ha matchende joggedress med din partner og grille flintstek hver kveld bare fordi du bor i en bil. Er du urolig for at det kan bli for dyrt? Jeg solgte en hel haug med ting hjemme, fant en bil til en grei pris på Finn og bygde den om med materialer jeg kjøpte til en billig penge. Jeg sa også opp leiligheten og slapp å betale leie, noe som ga meg mindre utgifter. Det finnes mange ulike måter å gjøre det på, både store og små. Dropp å kjøp nye, overføldige ting og legg pengene på din fremtidige drøm i stedet. Blir jeg lei av å bo i en bil? Ett spørsmål jeg får veldig ofte, er hvordan virkeligheten ser

ut i en van. Du har sikkert sett bilder på sosiale medier der solbrune digitale nomader jobber fra bilen, drikker en iskald drikke og har ett herlig smil. Det er ikke min virkelighet, og jeg må dessverre meddele at jeg som oftest ser ut som en forvirret trailer trash med håret på halv tolv og oppvasken fra frokosten stående ved dataen. Når du bor på 7 kvadratmeter – og jeg gjør det sammen med min samboer – må du prioritere bort visse ting. Du holder deg såklart fresh ved å dusje håret eller bade i havet, men å for eksempel ha et stort klesskap med sju ulike par sneakers og fem jakker blir vanskelig. Men ikke la deg skremme, du blir fort vant til å ha færre ting og du får mer tid til å se det fine i det enkle. For meg innebærer livet i min gule bil og å jobbe eksternt livskvalitet. Jeg har det bra når jeg tilbringer mye tid i naturen, sitter på et surfebrett og venter på bølgene, sitter i en kajakk eller får spise lunsjen med føttene i gresset. Det er en klisjé, men jeg virkelig elsker det. Når jeg får blande inn naturopplevelser i hverdagen fokuserer og leverer jeg bedre på jobb, noe som heldigvis gjør min arbeidsgiver fornøyd. Det finnes uendelig med veier å gå for deg som ønsker å gjøre noe lignende, og i takt med at verden blir mer oppkoblet åpnes det også opp for flere muligheter. Det finnes en mengde ulike yrker der du kan jobbe fra hvor som helst – hjemme i sofaen eller på en hipp kafé, med den obligatoriske juicen ved din side, begge deler fungerer like bra.

TIPS TIL DEG SOM JOBBER EKSTERNT: Fritid og jobb kan fort flyte sammen og det kan være vanskelig å holde konsentrasjonen oppe. Et tips er å beholde visse rutiner selv når du er på reisende fot, som å for eksempel å bestemme arbeidstider før dagen starter.

Tre viktige saker for en digital nomade i en bil: 1. Bra mobilt internett, både i mengde og styrke. 2. En adapter for å lade dataen. 3. Solpaneler og/eller batterier som gjør at du har bra med strøm.

Hvor mang sporter er du?