Aktivitetskalender

DESEMBER

4. Styremøte ØND 5. ADRA-styremøte 6. Pastorsamling VND 10. Julekonsert TVS 11. Styremøte DNU 13. Pastorsamling VND 28. – 1. jan. ASI Scand. Convention

JANUAR

1. ASI Scandinavia Convention 7. Vision Song Contest 9. – 13. Basecamp 20. – 22. Vinterfestivalen 21. SABU Generalforsamling 28. – 29. Åpen skole TVS

Menighetskalender

DESEMBER

3. Kristen forvaltning

JANUAR

7. Personlig innvielse til Gud 7. Offer: Distriktenes evangelisering (D) 11. - 21. Ti dager med bønn 21. Religionsfrihetens dag

A: TED B: 50% TED 50% DNU C: DNU D: Distrikt E: 10% GC / 90% DNU F: GC

En tid uten rom for Jesus

Julen er den tid da himmelen og jorden forstår hverandre. Det er en travel tid – som for Jesus. Mennesker fór hit og dit og stimlet sammen; det var manntall. Han ble født i en stall, «for det var ikke rom for dem i herberget.» Kanskje er det bare en bisetning i den store gleden? Men den er ikke uten betydning i evangeliet.

Jesus ble født i tidens fylde, i løftets og nådens tid, avgjørelsens tid. Endens tid. En tid med mas og mylder, overmot, angst og apati, krig og rykter om krig. Massenes tid. Herberget var fullt på grunn av manntallet; det var tid for å bli registrert, nummerert og identifisert med maktstrukturen. Uten rom for Jesus. Den store gleden blir kunngjort i stillheten og mørket, til hyrdene på marken.

Han er sammen med de andre som er uten rom i verden. De som er svake og vindskjeve og uten ære. De hører englenes sang.

For alle som ikke har et sted, er Kristus til stede.

Derfor er inkarnasjonen det skapende avkalls mysterium: «Han gav avkall på sitt eget, tok på seg en tjeners skikkelse og ble mennesker lik» (Fil 2,7). Han skrev så å si «teologi» nedenfra. I hjertet hans er kanskje fotsporene av de minste og mest sårbare tydeligst, for de kan ikke tolke og tale sin egen sak. Jesu liv er skjønnheten i evangeliet.

I Fjodor Dostojevskijs roman Idioten (1868) sier fyrst Mysjkin at «skjønnheten skal frelse verden.» Han er rammet av epilepsi, som forfatteren selv, og er en skjør og følsom sjel. Mens mennesker flest bryr seg om alt som er stort og stolt, fra penger og karrierer til makt og myndighet, er fyrstens oppmerksomhet rettet mot småfuglene som synger og sine medmenneskers gode sider. Han utstråler barnets uskyld, han er medfølelsens apostel. Og medfølelsen er skjønnhetens søster.

De andre karakteriserer imidlertid Mysjkin som en idiot, en som står utenfor samfunnet og ikke mestrer tilværelsen slik massen forventer. Men hans liv gjenspeiler skjønnheten i Jesu karakter, som et barn av vår Far i himmelen (Matt 5,45). Han er et vakkert menneske.

Dostojevskij skildrer hvordan en som søker skjønnhet, selv blir en inkarnasjon av skjønnhet. Og himmelens skjønnhet, slik den er i Jesus, vil frelse verden. Evigheten er en tid med rom for oss, og for han som er Gud med oss. Et vakkert sted.

Ove S. Berntsen