7 minute read

Mens vi venter på han som kommer

Fortapt, gå til grunne eller frelst?

Av Atle Haugen

Nylig slapp Bibelselskapet nyheter om endringer i teksten når bibeloversettelsen av NO2011 skal revideres om et par år. Noen av endringene har vakt oppsikt, slik de alltid gjør når endringer av kjente tekster gjøres.

En av de viktigste tekstene som handler om julens mysterium, inkarnasjonen, at Gud ble menneske, er foreslått endret.

Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. Joh 1,14

I 1930 oversettelsen, sto det: «Og Ordet ble kjød…» altså kropp, fysisk. I 1978 mente man kjød var utdatert, og erstattet det med «menneske» – altså i tråd med det som er poenget i teksten, men ikke ordrett fra gresk.

Nå vil oversetterne tilbake til en mer bokstavelig oversettelse, men i moderne form og si: «Og Ordet ble kjøtt». Det fikk den kjente kokken Andreas Viestad til å reagere kraftig. – Det sender assosiasjonene rett til slakteren, sa han i et intervju.

«Kjød» var akkurat som «flesh» på engelsk, et mer innholdsrikt ord som ikke ble brukt om matvarer. Selv skulle jeg derfor gjerne sett at man tok det gamle ordet frem igjen.

Gå til grunne

Men den endringen som nok har vakt enda større diskusjon i de kristne avisene, er endringen i Joh 3,16, Den lille bibel: For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Joh 3,16

Her vil oversetterne endre «fortapt,» til «gå til grunne».

Bjørn Eidsvåg er en av dem som hilser endringen velkommen, skriver avisen Vårt Land. Han minnes sin helvetesfrykt og tordentaler om fortapelsen fra barndommen, og er glad for at man vil endre det, selv om å «gå til grunne» ikke er særlig lystelig det heller, innrømmer han!

Selv synes jeg også at forslaget er godt. Det største problemet med den tradisjonelle forståelsen av fortapelsen, er hva den gjør med gudsbildet vårt. En Gud som vil pine en synder i all evighet for noe galt han har gjort, fremstår ikke som den kjærlige Gud som Johannes beskriver i sitt første brev. Heller ikke en Gud som straffer med en altoppslukende ild, slik vi adventister har forstått Bibelen, er en Gud det er uproblematisk å elske.

Å gå til grunne, derimot, burde vår generasjon vite mer enn nok om. Daglig konfronteres vi nå med dommedagstrusler om klimakrise og atomkrig. Greta Thunberg og andre klimaprofeter er vår tids svovelpredikanter, og den varmen de advarer om vil komme, er ikke mye lystigere enn den andre.

Så å gå til grunne, vet vi hva innebærer. Det er noe vi påfører oss selv. Det trenger vi ikke Gud til å gjøre.

Frelse

Gud trenger vi imidlertid for å bli frelst. Det norske ordet «frelse», kommer visstnok fra slaveriet. En slave som ble satt fri, fikk lenken han hadde om halsen åpnet. Da ble han en «fri hals», og etter hvert ble til det til ordet «frelse».

Det er interessant å følge dette ordet i Bibelen. I Det gamle testamente snakkes det mye om frelse. Det handler i de fleste tilfellene om å komme ut av fengslende omstendigheter her i livet. I Salmene er det David som fremfor noen roper om frelse fra fiender, men også fra synden og rotet han selv har stelt i stand. Folket roper også om frelse når de har rotet det til moralsk eller politisk.

Profetene snakker også mest om frelse for Israel i denne verden. Men der blir det tydeligere at frelse også har et evighetsperspektiv. Det som hele tiden understrekes, er at frelsen kommer fra Gud, ikke fra vår egen fortjeneste. I Jes 30,15 tegnes dette tydelig:

For så sier Herren Gud, Israels Hellige: «Hvis dere vender om og holder dere i ro, skal dere bli frelst. I stillhet og tillit skal deres styrke være…

…«Men dere ville ikke,» legger han til. Det er en menneskelig svakhet å ville kjempe for sin egen frelse. Det virkelige håpet om

Det trenger vi ikke Gud til å gjøre.

å finne frelse, derimot, samler seg i en som skal komme:

Derfor skal Herren selv gi dere et tegn:

Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet

Immanuel. Jes 7,14

Og han kom. Matteus forteller om engelen som kom til Josef med dette budskapet:

Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Matt 1,21

Så siterer han Jesaja:

Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss. Matt 1,23

Gud med oss

Gud med oss. Som menneske, i kjød - eller altså i kjøtt (og blod)! Ikke en som observerer oss utenfra og dømmer oss.

Evangeliene forteller oss om Jesu gjerning de tre årene han virket. I alle møtene Jesus har med mennesker, frelser han dem, han setter dem fri. Fri fra sykdom, fra utestengelse, fra synd. Frelsen handler først og fremst om noe som oppleves i vår verden. Evangeliet er virksomt her og nå. Vi settes fri til å leve andre liv enn de som slavebinder oss.

En av de første som fikk erfare det, var den spedalske mannen som kom og ba om hjelp (Mark 1).

En mann som var spedalsk, kom til ham, falt på kne og ba om hjelp: «Om du vil, kan du gjøre meg ren.» 41 Jesus fikk inderlig medfølelse med ham, rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil», sa han. «Bli ren!» Mark 1,40-41

Det er lett å forstå mannens fortvilelse over en slik sykdom. Den slavebinder ham utvilsomt, hindrer ham fra sosial kontakt og bryter kroppen ned.

«Hvis du vil, kan du gjøre meg frisk…»

Selv med Markus' knappe og konsise språk, får han frem noe helt sentralt hos Jesus: Han fikk inderlig medfølelse med ham – Gud med oss. Og Gud vil, mannen blir frisk. Han blir frelst, som en av de første av mange som har fått møte Jesus.

Evig liv

Men frelse handler også om evigheten.

Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» Mark 10,17

Også i dette møtet får vi et glimt av Immanuel, Gud med oss: Jesus så på ham «og fikk ham kjær», står det.

Da han ber mannen om å selge alt han hittil har satset på for å finne frelse, blir det for mye for mannen. Jesus kommenterer trist:

Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike. Mark 10,25

Disiplene som har sett på det hele blir sjokkert. – Hvem kan da bli frelst?

Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud.» Mark 10,27

Frelsen kommer fra Gud, ikke fra oss selv. Noe Peter og Johannes også uttrykte tydelig da de ble forhørt av fariseerne og de skriftlærde: Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved. Apg 4,12

Barabbas

Jeg tenker at en av de mest oversette personene i Bibelen er Barabbas.

Han var en beryktet drapsmann som var arrestert etter et opprør og satt på dødscelle og ventet på sitt kors. Han visste at det var hans egen skyld den ulykken han hadde satt seg i. Det var ikke Gud som dømte ham.

Gud kom derimot med frelse til ham. Helt ufortjent. Jesus døde bokstavelig talt i hans sted. Og med det ble han både satt fri fra sitt jordiske fengsel, og fikk del i løftet også om det evige liv som Jesu frelse tilbyr alle som tror.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå «til grunne», men ha evig liv. Joh 3,16

Det håpet gjelder oss alle fordi Jesus kom og ble menneske, viste oss at Gud er med oss, og døde og oppsto i vårt sted. Er ikke en slik Gud verd å elske?

GRATIS MISJONSLITTERATUR TILGJENGELIG PÅ FREMMEDE SPRÅK

Unionens ressurssenter har nå tilgjengelig noe litteratur på følgende språk:

• ARABISK: – Patriarker og Profeter av Ellen G.

White (innbundet). Egner seg som en første bok å gi til muslimer som er åpne for kristendommen, da Islam og kristendommen deler troen på patriarkene. – Mot historiens Klimaks av Ellen G. White (innbundet og heftet) – Veien til Kristus av Ellen G. White (heftet) – Seventh-day Adventists Believe (27 doktriner) (Innbundet) • PERSISK (Iransk): – Bibelen (Innbundet)

• TYRKISK: – Bibelen (Heftet)

• UKRAINSK – Mot Historiens Klimaks av Ellen G.

White (heftet) – Et magasin skrevet at Mark Finley

Det er begrensede antall av alt, så det er viktig at bøkene gis kun til de som på forhånd er tydelig på at de ønsker å lese dem. Skal altså ikke deles ut til folk som ikke er motivert for å få og lese dem. All overnevnte litteratur er gratis. Du betaler kun frakten. Henvendelse til Ressurssenteret v/ordre: ordre@norskbokforlag.no, tlf. 32161550.

This article is from: