Gode grunner for å glede oss i adventstiden

Av Yngvar Børresen

Vi har verdens beste grunner for å glede oss over at Jesus kom til jorden. Ordet ble menneske og ble en av oss (Joh 1,14). Det er svimlende! Dette kan vi tenke på med undring og glede hele året, men hvorfor ikke spesielt på årets mørkeste tid som en tydelig kontrast, og som et mottrekk, til verdens håpløshet og mørke. Jeg foreslår at vi uten forbehold tar imot det gledelige englebudskapet, spesielt nå i vintermørket (Luk 2,10). Det fyller et behov.

Jesus kom første gang som et lite barn og levde og døde iblant oss. Men hans første komme ville vært en amputert affære uten hans andre komme. Derfor lever vi med et vel begrunnet adventhåp, håpet om hans andre komme.

Helt siden Jesus fortalte disiplene om verdens ende (Mat 24), har vi hatt noen generasjoner til å tenke over hva det var han egentlig sa. Ingen hadde nok regnet med en så lang ventetid. Og siden det Jesus snakket om dreide seg om historiens avslutning, er det ikke rart at det har vært kommentert, spekulert rundt og diskutert siden. Ikke minst har det blitt brukt på forskjellige måter av forkynnere, også for å fremme en egen agenda. Selv om vi ikke skal hovere over tidligere bibeltolkeres konklusjoner og feiltrinn, så må det være ærlig og riktig å erkjenne sannhet i etterpåklokskapens lys. Kanskje vi kunne unngått noen av trostraumene mange har gått igjennom som følge av menneskers tolkninger heller enn Jesu forkynnelse?

Mange har opplevd bitter skuffelse fordi Jesus enda ikke har kommet igjen. Gang etter gang gjennom historien, har Jesu snare komme blitt hauset opp til å dreie seg om dager, måneder eller år basert på tolkninger av Jesu ord i Matt 24. Argumentet har blitt brukt for alt det var verdt i kampen for å vinne sjeler. Men når tiden har gått og ingenting skjer, har mange mistet motet, gitt opp håpet og forkastet troen. For forkynnerne var jo blitt avslørt som lite troverdige. Så hva var det da å bygge på?

Men hva sa Jesus egentlig?

«Dere skal høre om kriger, og det skal gå rykter om krig. … men ennå er ikke enden kommet. Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være hungersnød og jordskjelv mange steder. Men alt dette er bare begynnelsen på fødselsveene.»

En vanlig utleggelse av disse versene er at krig og ulykker er varseltegn på en analog tidslinje. Og når ulykkene, krigene og naturkatastrofer øker i antall, nærmer avslutningen seg mer og mer.

Men det var ikke det Jesus sa. For meg ser det ut for at han tydelig sa det motsatte: «Men ennå er ikke enden kommet», altså i motsetning til at dette er tegn på at vi så å si står oppe i selve enden. Det han faktisk sa, var at mellom hans egen tid og fram til han kommer igjen, vil det være kriger, hungersnød og jordskjelv konstant hele tiden. Det er også hva historien har vist oss. Enden er ikke kommet selv etter verre hendelser enn språket vårt kan beskrive. – Kjære disipler, sa han, – det er dette dere må forvente av verden. Så derfor er dere i ventetiden i behov av å ikke bli ført vill. Å vite når tar fokuset vekk fra det som betyr noe.

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0) Ikke av redsler, ikke av apati, ikke av noe. Dere må være våkne og rede.

Disiplene spurte om når verdens ende skulle skje. Men de trengte ikke å vite når. Det er faktisk viktig at ingen skal vite når. Ikke en gang Jesus vet når (Mark 13,32). Å vite når tar fokuset vekk fra det som betyr noe. Det var typisk for Jesus ikke å svare på slike direkte spørsmål fra disiplene. Jesus fortalte hva de heller trengte å vite: – Vær rede! – La dere ikke føre vill i en verden med allslags utrolige teorier og konspirasjoner.

Verdens ende vil ikke skje «snart» i betydningen av noen dager, måneder eller år, men i betydningen av plutselig og uventet (Mat 25, Luk 12,35-48). Poenget var at vi alltid må være rede, heller enn å spekulere i så nøyaktige beregninger som mulig. Med historien som vitne, vil jeg påstå at slike beregninger ikke fører til noe godt. Sannheten er at alle har bare sitt eget livs tid til rådighet. Så lang tid. Så forferdelig kort tid.

Med dette sa Jesus også noe om øyentjeneri. Det vitner ikke om en ektefølt tro hvis man ønsker å la nærheten til hans komme avgjøre graden av engasjement for Jesus.

Helt siden apostlenes tid, har troende vært utålmodige og syntes at Jesus drøyer vel lenge. Har Jesus kommet med løfter han ikke helt har greid å oppfylle? Men apostelen Peter skriver i sine brev om at ingenting kan rokke ved løftet om han kommer. Det vil skje på en konkret dato i kalenderen en gang. Det er ikke et eventyr. I stedet utfordrer Peter oss i ventetiden til å se mulighetene vi har, og til å arbeide for at flere skal bli frelst.

For Guds ønske er at mennesker skal bli frelst. Jesus kommer når tiden er inne, den som bare Faderen kjenner. For løftene står fortsatt ved lage: Han kommer. Det er gode tanker å tenke over i den mørke juletid.

Yngvar Børresen er nå pensjonist etter mange år i mediaarbeidet i Adventistkirken.