Frivillighet er menighetens viktigste ressurs

Av Willy Aronsen

Tidene forandrer seg sier vi, men har lett for å glemme at det også gjelder for menighetene våre. Nå etter koronapandemien, sliter flere menigheter med at mange ikke er kommet tilbake til kirkene igjen. Det samme melder konsertarrangører, idrettslag og andre fellesskapsarenaer.

I et lengre perspektiv, har vi også sett at færre forblir i tjenesteoppgavene i menigheten over lang tid. Mange sier kanskje «ja» til å hjelpe til med enkeltoppdrag som å arrangere en tenåringssamling, eller å ta en barnesabbatskole-klasse en gang iblant, men vil nødig binde seg til faste lister. Det gjør det vanskeligere å legge langsiktige planer, men dette er nok en av de tendensene vi må erkjenne preger vår tid.

Hvorfor være frivillig?

Frivillighet er oppgaver du tar på deg uten betaling. Hvorfor velger mange å være frivillige år etter år? Alle trenger å bli synligjort og bekreftet. Her er noe av det som mange har erfart som gode grunner for frivillig tjeneste og engasjement:

• Man får være engasjert i noe som har betydning. • Et ønske om å være engasjert i tjeneste for Gud. • Være til nytte for andre. • Lengsel etter å se mennesker komme til tro. • Oppleve å vokse selv som en kristen. • Man øker sin egen sosiale og åndelige kompetanse.

To år med pandemi har gjort betydningen av det frivillige arbeidet i menighetene enda mer synlig. Isolasjon er ikke bra hverken for helse eller kirkeliv. Vi ønsker å ta vare på hverandre. Gudstjenester engasjerer deltakere både på plattformen og i benkeradene. Da gudstjenester, barneprogram og andre aktiviteter ble flyttet over til Zoom eller Teams, ble mange passivisert. Idrettslagene i Norge har mistet over 100 000 medlemmer etter pandemien! Selv om noen menigheter også har merket denne tendensen, håper jeg ikke den blir langvarig.

Samarbeid

Adventistkirkens virksomhet er basert på frivillighet, men vi har også noen lønnede arbeidere. Hvordan jobber disse sammen? Hvordan legger vi som menighet til rette for frivillighet?

Uheldige tendenser til tross, frivilligheten er en enestående ressurs i alle våre menigheter og grupper. Alle som deltar, bidrar til å skape tillit og fellesskap. Mange finner styrke til sitt eget liv og tro i frivilligheten. Vi vil aldri kunne erstatte den frivillige tjenesten med lønnede arbeidere på hel eller deltid. Derfor er det viktig at de av oss som er i lønnede stillinger, selv er synlige og gode rollefigurer ved også å bidra i det frivillige arbeidet som trengs for å drive en menighet. Vi pastorer er også menighetsmedlemmer! Vi må alltid huske at frivillige jobber sine fulle arbeidsuker og at tjenestene og oppgavene i menigheten kommer i tillegg.

Frivillige må påskjønnes. Ta aldri deres innsats som en selvfølge! Gi frivillige status! Dette er menighetens viktigste lagarbeid. Slik bygger vi menigheten opp fra grasrota hver dag.

Vi heier på alle i dette frivillighetens år.

Hvordan legger vi som menighet til rette for frivillighet?