Det viktigste i livet

Hva er det viktigste i livet? Setter du deg ned og tenker nøye over temaet, blir jeg ikke forbauset om de materielle tingene i livet ditt havner ganske langt nede på lista.

Jeg googlet «det viktigste i livet» og sjekket Twitter: God helse og lykke kommer høyt i søkene. Men når du ikke kjenner noen lykke? Da er lykken et valg, står det et annet sted. Men helsen kan svikte, noen ganger brått og brutalt. På Kreftforeningens blogg finner jeg ordet håp; at det skal finnes tilstrekkelig med håp, mot og mening til å møte dagene.

Det viktigste i livet er når jeg oppdager glimt av Gud. Jeg leter etter de glimtene der jeg vet at de er å finne: i kirken, i Bibelen, i naturen der det spirer og gror, blant små og store medmennesker. Når mennesker mobiliserer for å hjelpe andre mennesker, ser jeg glimt av Gud. I ADRA og menighetens årlige Hjelpeaksjon ser jeg glimt av Gud. Det kan være veldig hverdagslig og enkelt. Det kan til og med være morsomt.

Verdier knyttet til fellesskap, solidaritet og ansvar for andre, blir stadig satt på prøve i vår tid. Ofte er det «meg og mitt» som settes i sentrum. Mange var bekymret for dette da koronaen rammet verden. Ville folk bli enda mer beskyttende for «seg og sine», eller enda verre, sette nestekjærligheten på vent? Skulle det bli på den måten da samfunnet ble satt i krisemodus?

Selvfølgelig tar vi vare på oss selv og de som står oss nær. Det er ikke noe negativt med det. Men Jesus var villig til å gå mye lenger enn som så. Å elske sine egne og familie gjør selv hedninger og syndere, sier han (Matt 5). Men vi skal være ekstraordinære, elske mennesker som er annerledes, som ikke tenker som oss, ja, til og med våre fiender.

Kjærlighet gjør mennesker oppfinnsomme, eller «kjærlighet oppfinnsom gjør,» som det heter i en av de gamle sangene vi synger i kirken. Vi ser det nå i Hjelpeaksjonstiden. Vi ser det når folk bruker Facebook for å samle inn ADRA-gaver til bursdagen sin når de egentlig hadde trengt både en ny sykkel og et nytt slips i årets farge. Vi ser det når en bestemt kar i Nord-Norge aldri har tenkt å gi opp Hjelpeaksjonen og år etter år leverer tall som lyser. Det er glimt.

I Bibelen er det en kjent historie fra Kapernaum der Jesus samlet fullt hus, og noen venner kom bærende med en lam mann. Det var umulig å komme frem, og mannen måtte fraktes inn via et hull i taket: «Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: ‘Sønn, syndene dine er tilgitt. … Stå opp, ta båren din og gå hjem!’» (Mark 2,5.11).

Når du trenger helbredelse, er det kanskje du, sammen med venner, som graver dere gjennom taket og får oppleve Jesu nærvær og nærhet. Etterpå, når du har møtt Jesus, klarer du også å komme deg på beina og kan gå ut og tjene.

Da jeg dro til Sør-Sudan i februar som et ledd i forberedelsene for årets Hjelpeaksjon, var det en ting jeg så i kirken, som gjorde uutslettelig inntrykk på meg. Jeg opplevde det som glimt av Gud. Noen ganger vet vi ikke hva vi har, før vi mister det.

Når barn og voksne kom til kirken, bar de små kopper eller poser med seg. Jeg lurte på hva det kunne være? På et sted med mangel på mat og alle slags materielle goder, fikk jeg vite at dette var kollekten: korn! Jeg måtte kjempe for å holde tårene tilbake. Barna og familiene ga raust av det aller beste, fineste og viktigste de eide.

Mens vi venter på Jesu gjenkomst, har vi et oppdrag å peke på han som ser potensialet i hvert eneste menneske, og som ikke gjør forskjell på folk. Det er ordnet slik at det er vi som skal være beina, armene, stemmen, ja, endog glimt av Gud.

Noen ganger vet vi ikke hva vi har, før vi mister det. I ADRA har vi vært spente og nervøse for årets Hjelpeaksjon lenge før oppstart i høst, fordi det ante oss at veldig mye måtte bli annerledes. Vi har vært bekymret for menneskene vi har lovet å hjelpe, for pengene (verktøyet), og vi har vært bekymret for bruddet på tradisjonen som gir menighetene et redskap for å møte mennesker der de er. Nå gleder vi oss til ny giv og til å møtes gjennom TV-programmet den 14. november.

Det viktigste i livet? Tro, håp og kjærlighet. Synes du det er banalt og mangler substans? Da må du lese Bibelen en gang til, og kanskje sette på deg noen andre briller. I all ydmykhet kan jeg kanskje legge til et råd, om ikke annet, er rådet til meg selv: Prioriter det viktigste i livet.

Gud har en drøm for alle oss, at vi skal bli hans hånd og blikk og stemme en kirke som er levende og sann, som vitner om Guds drøm i alle land. (Vidar Kristensen)

Gry Haugen er kommunikasjonssjef i ADRA Norge.