Strøtanker om påske og nattverd

Av Roger Robertsen

Frelseshistorien begynner og avslutter med et måltid! Eva spiste, og fikk sin ektemann til å delta. På den nye jord skal vi feire «Lammets bryllupsmåltid»1 der Jesus skal nyte «vintreets frukt» sammen med sine frelste.2

Måltider har til alle tider spilt en vesentlig rolle ved store og skjellsettende begivenheter.3 I dag omtales det gjerne som «gastrodiplomati», og er et språk de fleste umiddelbart forstår. I Bibelen markeres både Sinai-pakten og den nye pakt med et måltid:

«Se, dette er paktens blod, den pakten Herren har sluttet med dere på grunnlag av alle disse ordene … De skuet Gud, og de spiste og drakk.»4

«Mens de holdt måltid, tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: "Ta imot, dette er min kropp." Og han tok et beger, takket, ga dem, og de drakk alle av det. Og han sa til dem: "Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange."»5

Paktsmåltider markerte slutten på fiendskap og innledningen til fredelig sameksistens. Da Isak inngikk fredsavtale med Abimelek, markerte de det med et festmåltid.6 Og da David hadde fått fred med kongenes konge, betød det ingen ting at fiendene hans sto for døren: «Du dekker bord for meg like foran mine fiender ...»7

Jødisk påskefeiring

Moseloven er klar på at ofringer kun skal utføres på Guds utvalgte sted, altså i Jerusalem-tempelet.8 Siden dette ikke ble gjenoppbygd etter ødeleggelsen i år 70 e. Kr., er ofringer fortsatt utelukket for jødene. Det viktigste elementet i påskefeiringen, lammet, står derfor ikke lenger på menyen. Dessuten mangler de forståelsen av at deres egen Messias er Guds påskelam.9

Høytiden forberedes lang tid i forveien. Alle husets krinkelkroker blir rengjort og inspisert, slik at det ikke skal finnes noen rester av gjær («surdeig»). Derfor benyttes også et spesielt bestikk, så det skal være absolutt rent. Begrunnelsen for surdeigforbudet, er at ved utgangen fra Egypt var det ikke tid til å la brødet heve «for i hast drog du ut av Egypt.»10

I Det nye testamentet får surdeigen en enda dypere betydning. Jesus sa: «Ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig.»11 Paulus fortsetter tankerekken: «La oss holde høytid, ikke med gammel surdeig av ondskap og synd, men med renhetens og sannhetens usyrede brød.»12 Han sier også: «Litt surdeig gjennomsyrer hele deigen,»13 en klar oppfordring til å overgi hele vårt liv til Herren.

Påskemåltidets ulike detaljer er ekstremt betydningsfulle for jøder. Måltidene de første to dagene av påsken er seder. Det betyr at de følger et fast system, og orden.

Men måltidsliturgien er for kompleks til at vi kan ta med alle detaljer her. Så jeg løfter bare frem noen utvalgte punkter, og deres betydning for oss.

Mens de var samlet, ba Jesus takkebønnen for brødet.14 Dette er en tradisjonell bønn som fortsatt benyttes: «Velsignet være du, o Herre vår Gud, universets Konge, som henter frem brød fra jorden.» Det menneskelige bidraget i prosessen, å bake brødet, nevnes som noe av det Gud gjør. Vi blir derfor samarbeidspartnere med skaperen i å frembringe velsignelsens brød!

Påskemåltidet skulle deles med familien, men helst også med venner og fremmede, slik at festens freds- og frihetsbudskap skulle gjennomsyre miljøet lokalt, nasjonalt, og i siste instans også internasjonalt.

Det skal nytes fire beger vin (eventuelt pluss et frivillig tilleggsbeger), de to siste etter selve måltidet. Det var beger nummer to Jesus løftet da han velsignet brødet.15 Senere løftet han begeret en gang til da han sa: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod.»16 Dette var beger nummer tre, for han sa det «etter måltidet».17 Rabbinerne kaller beger nummer tre «velsignelsens beger», en betegnelse Paulus også benytter.18

Frelse og utfrielse – en personlig erfaring

Selv om måltidet i dag ikke har lammekjøtt på menyen, er likevel lammet det sentrale fokuspunkt for påskefeiringen. «Pesach» (påske), betyr «forbigang», så navnet minner om at det var lammets blod som berget den førstefødte i alle israelittiske hjem den natten Herrens engel «gikk forbi» dem, og sørget for at de var trygge for ødeleggelsen.

Dette understrekes i alle hjem ved at en av de yngste i familien stiller spørsmål om betydningen av denne festen. Det gir husets far anledning til å gjenta beretningen om utgangen. Dette er en fast del av måltidsritualet, og er basert på 2 Mos 13,14:

«Og når sønnen din siden spør deg hva dette betyr, skal du svare: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, ut av slavehuset.»

Da de kom inn i løftets land, var hele den generasjonen som gikk ut fra Egypt, borte (med unntak av Josva og Kaleb). Likevel skulle de fortsette å si: «Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt.» På denne måten ville befrielsen personliggjøres og bevisstgjøres av hver ny generasjon. I Mishna Pesachim 10,5 leser vi at «i alle generasjoner må hver person si: «Dette er det Herren gjorde for meg,» og ikke «dette er det Herren gjorde for mine forfedre».

For meg er dette en sterk påminnelse om at min egen personlige frelse og åndelige frigjøring, ble muliggjort for mer enn 2000 år siden gjennom Jesu offer som «Guds lam, som bærer bort verdens synd.»19 Det var for meg, for min synd, det var for oss, og for hver ny generasjon av troende, at Jesus led og seiret på Golgata. Derfor kan vi si som jødene: «Herren førte oss ut av trellehuset!» og «til frihet har Kristus frigjort oss.»20

Hallel – «Lovsangen»

Når utgangsfortellingen er fullført, synger jøder fortsatt – som på Jesu tid – første del av «Hallel», lovsangen, det vil si Salme 113 og 114. Etter at måltidet er inntatt, kommer siste del, det vil si Salme 115-118. Vi leser at da Jesus og disiplene «hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.»21 De fulgte altså den tradisjonelle progresjonen i måltidet. Det er sterkt å tenke på at Jesus sang en lovsang til Gud før han begynte sin lidelseshistorie. Og vi har faktisk sangteksten tilgjengelig!

Mitt personlige takketema påsken 2022 vil være dette utdraget av Hallel som Jesus avsluttet påskemåltidet med før han gikk ut til sin lidelse og død:

«De presset meg hardt, jeg holdt på å falle, men Herren hjalp meg. Herren er min styrke og min sang, han er blitt min frelse. Hør, det er jubel og seiersrop i de rettferdiges telt! Herrens høyre hånd gjør storverk … Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein. Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne. Dette er dagen som Herren har gjort; la oss juble og glede oss på den!»22

«Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide,»23 sa Jesus med Getsemane og Golgata bare noen fottrinn unna! Han visste at dette var dagen som Herren hadde gjort. Dagen da universets fremtid skulle sikres. Derfor kunne han, i sin ulidelige smerte, juble og glede seg!

«For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.»24

En dag skal Guds frelste barn fra hans jordiske familie delta i «sangen for Lammet.»25 «Juble derfor, dere himler og dere som bor i dem!»26

_______________ 1 Åp 19,9 2 Mark 14,25 3 Vi husker for eksempel at døperen Johannes var kjent for sin spartanske diett bestående av «gresshopper og villhonning (Matt 3,4). Det finnes alternative gjengivelser av teksten, men ifølge Moseloven kunne visse typer gresshopper stå på diettlisten til Guds folk (3 Mos 11,21-22). Uansett er poenget at Johannes var kjent for sin asketiske diett. 4 2 Mos 24,8-11 5 Mark 14,22-24 6 1 Mos 26 7 Sal 23,5 8 5 Mos 12,5: «Men dere skal søke til det stedet Herren deres Gud velger ut blant alle stammene deres til bolig for sitt navn. Dit skal du gå.» 5 Mos 12,11: «Da skal dere komme med alt det jeg pålegger dere, til det stedet som Herren deres Gud velger ut, og der han lar sitt navn bo: brennofrene og slaktofrene deres, tienden og gavene dere bærer fram, og alle de offer som dere selv har gitt Herren løfte om.»

Se også: 5 Mos 12,14; 5 Mos 14,23; 5 Mos 16,2; 5 Mos 16,6-7; 5 Mos 16,11; 5 Mos 26,2. 9 1 Kor 5,7: «… vårt påskelam er slaktet, Kristus».

Kristus er fra gresk, og er det samme som det hebraiske

«Messias»; «den salvede.» I hebraiske oversettelser av

NT står det derfor «Messias», ikke «Kristus». 10 5 Mos 16,3) 11 Matt 16,11 12 1 Kor 5,8 13 Gal 5,9 14 Mark 14,22 15 Luk 22,16 16 1 Kor 11,25 17 Samme 18 1 Kor 10,16 19 Joh 1,29 20 Gal 5,1 21 Matt 26,30 22 Sal 118,13-15.22-24. 23 Luk 22,15 24 Hebr 12,2 25 Åp 15,3 26 Åp 12,12

Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0) Roger Robertsen er pastor i aktiv pensjonstjeneste i Grenland menighet.