7 minute read
Hvordan kan Jesu korsfestelse gi mening for oss?
Av Vidar Hovden
Jeg synes langfredagen er den vanskeligste dagen i påskefortellingen. Vi står ved foten av et kors, og ser på en mann som dør en langtrukken og smertefull død. All volden er ubehagelig. Hvordan kan dette være en del av Guds frelsesplan? Jeg har ofte syntes det var vanskelig å finne en mening i Jesu død. Hva var det som skjedde?
I mange år så jeg først og fremst offerlammet på langfredag. Jesus ble slaktet for min syndeskyld. Jeg hadde brutt Guds lov. Jeg fortjente å dø. Selv for Gud var det ingen vei utenom. Enten måtte han la oss mennesker dø, men hans kjærlighet hindret ham i det, eller så måtte Jesus dø. I stedet for meg.
Min første ordentlige utfordring av en slik forståelse av langfredag, fikk jeg i studietiden min i England midt på nitti-tallet. Jeg studerte Bibelen sammen med en ung mor i nærmiljøet til høyskolen hvor jeg studerte. Hun må ha vært nokså ny for kristen tro, for da jeg underviste om Gud som var villig til å ofre sin Sønn for oss, noe jeg var vant til at vi ble imponert over og takknemlig for, var hun helt i sjokk. Jeg husker hun ble veldig engasjert. Ja, nesten på gråten. Hvordan i all verden kunne Gud komme på å ofre sin Sønn! Det ville aldri hun ha gjort! Jeg kan ikke huske hva jeg svarte, men jeg har tenkt mye på korset siden. Både som teolog og som menneske. Med årene har jeg har sett flere nyanser i Jesus som offerlam. Det er for eksempel ikke Gud som ofrer sin Sønn. Det er Jesus som ofrer seg selv for oss – frivillig. Jeg tror heller ikke at volden mot Jesus er en integrert del av Guds frelsesplan. Det er vi mennesker som reiser korset. Kanskje er korset nettopp en demonstrasjon på at kjærligheten er sterkere enn volden? Kan korset forstås som Guds protest mot voldens nødvendighet for å komme det onde til livs?
Relatert til de to siste spørsmålene, har det vært en stor oppdagelse for meg å se hvordan evangelieforfatterne forteller om korsfestelsen som kroningen av en konge. Hos Johannes er dette lettest å se. Samtalene som umiddelbart leder opp mot korset, handler påtakende mye om «konge» og «rike» Det legger du fort merke til om du leser hele kapitlene 18 og 19.
«Er du jødenes konge?» (Joh 18,33) spør Pilatus Jesus under forhøret. Det var jo «Israels konge» den jublende folkemengden hadde kalt Jesus på palmesøndag (Joh 12,13). Jesus svarer ikke direkte på spørsmålet, men han sier likevel til Pilatus: «Min kongsmakt er ikke av [fra] denne verden» (Joh 18,36). Litt senere fletter soldatene en
Det er ikke Gud som ofrer sin Sønn. Det er Jesus som ofrer seg selv for oss – frivillig. Kan korset forstås som Guds protest mot voldens nødvendighet for å komme det onde til livs?
tornekrone, setter den på hodet til Jesus og legger en purpurkappe, altså en kongelig kappe, over skuldrene hans, mens de hånlig sier: «Vær hilset, jødenes konge!» (Joh 19,3). Og når Pilatus etter hvert vil sette Jesus fri, bringer mobben selveste keiseren inn i bildet: «Gir du ham fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren» (Joh 19,12). Så ryktet var tydeligvis etablert: Denne karen påstår å være en konge.
I evangeliene framstilles Jesus ikke bare som EN konge, men KONGEN som var lovet. Som Messias – den salvede. Som generasjoner har lengtet etter. Den som skal utfri, helbrede, gjenreise skaperverket innenfra og ut. Elisabet synger sin lovsang til Kongen mens han er i Marias livmor! Vismennene kommer langveisfra for å hylle Kongen med sine gaver. Kong Herodes frykter Kongen, og vil drepe ham. Da Johannes døperen var i tvil, der han satt i fengselet, kom denne rapporten til ham:
«Blinde ser, lamme går, spedalske renses, døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige» (Luk 7,22).
Helt klare hint til profetier, blant annet i Jesaja, om hva Messias skulle gjøre. Jesus omtaler seg selv som Menneskesønnen, en tittel han låner fra Daniels bok i GT.
«…herskermakt, ære og rike så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herskermakt er en evig makt som ikke skal forgå. Hans rike går aldri til grunne» (Dan 7,14).
Jesus hadde et gjennomgående tema i sin forkynnelse: Guds rike er kommet nær! Guds «kongsmakt» er kommet nær. For med riket kommer kongen. Og med kongen kommer riket. Jesu lignelser handler om konger som drar utenlands, og kommer tilbake. Som ettergir gjeld. Om fest og gjestebud. Evangeliene er i bunn og grunn fortellinger om hvordan Gud ble konge på jorden, gjennom Jesus. Så når Jesus rir inn i Jerusalem på et esel, og spiller ut profetien i Sakarja 9,9, er det en bekreftelse om at det er Kongen som rir inn i påsken, også. Men i løpet av torsdagen blir utropstegnet i evangeliene stadig mer til spørsmålstegn. Konge? Hva? Hva slags konge er dette? Det hele er ironisk på så mange nivåer. De mente å håne, latterliggjøre og ydmyke ham. Men uten å vite det eller ville det, kronet de Jesus. De trodde selv de tråkket på en mislykket, selverklært konge. I realiteten kronet de Jesus, som den kongen han faktisk er: Den tjenende kongen. Den selvoppofrende kongen. Kjærlighetens konge. De forfulgtes konge. De torturertes konge. De nedtråkkedes konge. De fattiges konge. De urettferdig behandledes konge. Han var det de «løftet opp» på korset. Greier vi å se det på langfredag, når vi ser opp på korset, og Jesus som henger der? Greier vi å se den kongen som skiller seg fra alle andre? En som like inn i døden nekter å bruke vold?
Som demonstrer at tronen kan og må bestiges uten maktbruk? Ser vi kongen på korset, som ønsker å etablere et rike, der rettferd, kjærlighet, og barmhjertighet rår? Aner vi hvordan menneskers riker, og Guds rike frontkolliderer på korset?
I lys av slike tankebaner kan kanskje korset og langfredag gi mer mening for oss. Det har det i hvert fall gjort for meg. Nå er ikke langfredag lenger bare en ettertenksomhetens dag. Det er en dag som sender meg ut i verden for å være et redskap for det riket Jesus etablerte på korset. Det er en dag som former meg som menneske i verden, det korsformede mennesket.
Les langfredagshistorien i Joh 18,28-19,37
Styret for SDA-DNU innkaller med dette til fortsettelse av den 9. generalforsamlingen for Syvendedags Adventistkirken – Den norske union på Tyrifjord videregående skole (TVS), Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse. Registrering vil foregå på følgende tider: Torsdag 26. mai kl. 18.00 – 20.00 og fredag 27. mai kl. 08.00 – 08.45. Åpningsmøtet er fredag 27. mai, kl. 09.00. Generalforsamlingen varer fram til søndag 29. mai kl. 16.00. Nærmere detaljer om generalforsamlingen vil bli sendt direkte til de delegerte. Solveig Krusholm på DNUs kontor er ansvarlig for innkvartering. Hun kan nås på e-post: solveig@krusholm@adventist.no eller telefon 32 16 16 78 mandager, tirsdager og fram til kl. 12.00 på onsdager.
Victor Marley Marianne Dyrud Jóhann E. Jóhannsson Unionsleder Organisasjonssekretær Økonomisjef
Innkalling til generalforsamling
Syvendedags Adventistkirken – Vestnorsk distrikt 20.–22. mai 2022
Det innkalles med dette til fortsettelse av den 39. generalforsamling for Syvendedags Adventistkirken Vestnorsk distrikt. Generalforsamlingen starter med registrering fredag den 20. mai 2022, kl. 16.00 og avsluttes søndag den 22. mai 2022 kl. 16.00. Generalforsamlingen holdes ved Adventistkirken i Bergen. Adressen er Jørgen Moes gate 26. Sakspapirer vil bli sendt i begynnelsen av mai. Overnatting blir på Haukeland hotell, eller du finner en privat overnatting. Gjestetaler ved de åndelige møtene er Rafaat Kamal, leder for Trans European Division.
Nærmere informasjon om påmelding, priser, reise, opphold og program vil bli sendt til menighetene.
Øyvind Gjengstø, distriktsleder SDA-VND
Innkalling til generalforsamling
Syvendedags Adventistkirken – Nordnorsk distrikt 6-8. mai 2022
Ekrehagen skole, Dramsvegen 530, Tromsø Styret for Syvendedags Adventistkirken – Nordnorsk distrikt (NND) kaller inn til fortsettelse av den 34. generalforsamlingen. Generalforsamlingen og forhandlingene gjennomføres fredag 6. mai kl 19.0020.00 og søndag 8. mai kl 9.00-15.00. Innstillingsnemda møter fredag 8. mai kl 18.00-19.00. Registrering av delegerte er fredag 8. mai 17.30-19.00 eller søndag 8. mai kl 8.30-9.00.
Sakspapirer blir sendt de delegerte senest to uker før generalforsamlingen. Nærmere informasjon om påmelding, priser og program vil bli sendt til menighetene.
Tom Angelsen, distriktsleder NND
