Flau kristen?

Kristen? Flau

For deg som leser dette bladet og kanskje også ser på deg selv som en kristen; kjenner du igjen følgende problemstilling? Du har akkurat fått en ny bekjent eller venn. Etterhvert som man blir bedre kjent, er det naturlig at man deler mer om seg selv. På et tidspunkt kommer spørsmål knyttet til religion opp, og man kjenner magen knyte seg. En brå følelse av ubehag senker seg, og du kjenner at du er litt flau. Du stiller deg selv spørsmålet, «Skal jeg si at jeg er personlig kristen?».

Paulus, den iherdige jøden som ble kristen etter et radikalt møte med Jesus, sa i sitt brev til den kristne menigheten i Rom (Rom 1,16-17, kursiv lagt til): For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdig het av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.

For en mann som opplevde forfølgelse, motgang, sult, piskeslag, og mye annet vondt (Rom 5,3-5; 2 Kor 11,23-33) – for at mennesker rundt ham skulle få oppleve alt det vakre og gode ved å tilhøre Jesus – er det ganske utrolig at han kunne uttrykke at han ikke var flau over å formidle den kristne tro. Hvordan er dette mulig? Kan vi også oppleve frihet fra flauhet når vi deler vår tro? Hva var Paulus sin drivkraft?

Svaret bygger på tre ulike faktorer. Det er antakelig flere faktorer også, men disse tre er i alle fall helt sentrale:

1. En ny identitet fra Gud 2. Tro 3. Den Hellige Ånd

1. En ny identitet fra Gud

I løpet av Paulus sin karriere som misjonær i regionene rundt Middelhavet, gjorde han det veldig tydelig at hele hans identitet hadde endret seg i møte med Jesus. I utgangspunktet kunne han fra et jødisk perspektiv være stolt av sin bakgrunn som lovlydig fariseer og en del av Guds folk (Fil 3,4-6). Men da han ble bedre kjent med den kristne tro og selv valgte å bli en etterfølger av Jesus, begynte han å se på sin tidligere identitet som ubetydelig.

Ubetydelig i forhold til hva? Ubetydelig i forhold til det å kjenne Jesus personlig og ha en dyp relasjon med Ham (Fil 3,7-8). Og noe var sentralt i denne relasjonen, nemlig at Paulus forstod klart og tydelig hva Jesu død og oppstandelse betød for ham (Fil 3,8-11). Gjennom Jesu død hadde han fått tilgivelse. Tilgivelse for både små og store mangler og karakterbrister. Syndene han hadde begått både i skjul og i all åpenhet var blitt tilgitt, helt ufortjent, og han hadde fått en ny sjanse i livet. Ikke nok med det, men han hadde også fått et pålitelig løfte om å leve evig sammen med personen som hadde reddet ham fra seg selv. Kjærligheten som Jesus hadde vist gjennom sitt liv, død, og oppstandelse gjorde et så sterkt inntrykk på Paulus at han vektla det igjen og igjen i sine brev over mange år, og antakelig helt opp til sin død. Og som sitatet i Romerbrevet ovenfor også påpeker, gjorde det han skamløs i møte med mennesker.

2. Tro

Forutsetningen for at Paulus i det hele tatt kunne erfare denne nye identiteten, var at han stolte på det Gud hadde gjort. Uten tillit til at Gud kunne redde ham, ville han neppe gått skamløs inn i situasjoner der han fortalte den kristne tro med mennesker. Hvordan kan det ha seg?

Se for deg at du har et lån på én million kroner. En dag ringer noen på husdøren din, og du møter en person som hevder at hun har betalt ned hele lånet ditt. Du blir umiddelbart skeptisk. Du sjekker bankkontoen din. Og som skepsis tilsa, lånet er fortsatt ikke betalt ned.

Nå endrer vi på situasjonen. Hva hvis du akkurat har fått vite at et nært familiemedlem av deg har arvet 20 millioner kroner, og nå gjerne vil betale ned gjelden din. Det er bare en hake ved det, du får ikke pengene før om ett år. Dersom familiemedlemmet er troverdig, vil du kunne glede deg og være trygg på at gjelden din snart er betalt.

På lignende vis er det med Gud. Det er vanskelig å erfare tilgivelse og glede ved å tilhøre Gud, uten at man faktisk har tillit til ham (Heb 11,6). Uten tro velger vi han bort. Tro er middelet som Gud bruker for å frelse oss, som igjen vil gi oss styrke og modighet til å dele Jesus med andre. Heldigvis er det Gud som viser oss at han er til å stole på, om vi bare er villig til å undersøke om Han finnes og er verdig vår tro (Apg 17,27; Rom 1,19-20; Ef 2,8).

3. Den Hellige Ånd

Paulus og andre forfattere i Bibelen visste at mennesker i seg selv ikke ville klare verken å misjonere eller bli bedre mennesker uten Guds hjelp. Det er derfor det er så utrolig mange løfter i Bibelen

om hvordan Gud kan hjelpe oss å gå skamløse frem når vi deler den kristne tro.

La meg bare nevne noen av disse heftige løftene her. Den Hellige Ånd vil: 1. Fylle oss med Jesus sitt nærvær (Joh 14,16-18) 2. Lære oss Jesus sine sannheter og minne oss om disse sannhetene (Joh 14,26) 3. Ta Jesus sin plass hos oss (Joh 16,5-7) 4. Tale Jesus sitt vitnesbyrd gjennom oss (Joh 15,26) 5. Gjøre oss like Jesus moralsk sett og hjelpe oss til å ikke synde (Rom 8; Heb 10,14-16) 6. Være bekreftelsen på at vi er Guds barn, er tilgitt, og har et evig liv i vente (Rom 8,16-17; Ef 1,13-15) 7. Gi oss fred, glede, og mye mer (Gal 5,22-23) Hvordan kan vi bli modigere for Gud i møte med andre, og hvordan skamløst si at vi er personlige kristne? Vel, det handler veldig lite om deg, men veldig mye om hva Den Hellige Ånd kan gjøre i ditt liv. Vi leser om Jesus at Han daglig ble fylt av Den Hellige Ånd, og Han sier til disiplene sine at de kontinuerlig må be Gud om dette (Jes 50,4-5; Luk 11,13). Men det forutsetter at vi velger å følge Jesus daglig, så vil Han ta seg av jobben av å styrke oss til å klare nettopp det. For når vi ber om dette, kan vi ha tillit til at Gud vil innfri denne bønnen som er etter Hans egen vilje (1 Joh 5,18-19). Vi vil da daglig bli fylt igjen og igjen.

Jeg ønsker å være skamløs når jeg deler troen min, og som Paulus si at jeg ikke skammer meg over evangeliet. Ønsker du det samme? Vil du bygge livet ditt på de tre faktorene ovenfor?

Skrevet av Simon Levi Lie-Bakken som studerer teologi på Newbold mens han bor i Norge. Glad i bruke tid med familie og venner. Spesielt glad i å lese.