Summen av ditt liv

«SUMMEN AV DITT LIV ER SUMMEN AV DINE VALG»

Av Gry Beate Marley

Jeg var 14 år og i min verden så betød det at det var tid for å melde seg på konfirmasjonsundervisningen. Hva skulle jeg gjøre? Jeg ønsket å være ærlig og oppriktig, så hvis jeg skulle konfirmere meg i kirken så måtte det være fordi jeg ønsket å si offentlig at «Ja, jeg tror på Gud» og «ja, jeg ønsker å være med i kirken». Jeg følte at jeg ikke visste sikkert, jeg kunne for lite, så jeg bestemte meg for å forsøke å finne ut av litt på egenhånd. Jeg bestemte meg for å lese Bibelen. Jeg leste den sånn som jeg leste alle andre bøker, fra begynnelse til slutt. Det tok litt tid, men jeg opplevde at denne boken var annerledes. Det var litt rart, men det var som om den var levende. Jeg klarte ikke å se en sammenhengende historie gjennom boken den gangen, men den hadde noe som ga meg mening. Jeg bestemte meg da for at jeg trodde på Gud og jeg trodde på Jesus som hadde stått opp fra de døde.

Det hele hadde startet da jeg var liten. Julen da jeg var 5 år så var mitt største ønske min egen bibel. Jeg hadde fått være med naboene mine på sabbatskolen og hadde sett flere som hadde sin egen bibel, så det ønsket jeg også meg! Jeg var for liten til å lese og til å forstå hva som sto, men jeg elsket å holde på den store boken og bla i de tynne sidene mens jeg latet som om jeg leste.

Etter hvert så hørte jeg også misjonsfortellinger i barnesabbatskolen og hjertet mitt blødde for de stakkars barna som hadde så lite mens jeg hadde så mye, så jeg arrangerte loppemarked for å samle inn penger som jeg tok med meg på sabbatskolen. Jeg fikk også «Mitt blad» på barnesabbatskolen og jeg syntes det var så flott med fortellinger og aktiviteter, så jeg spurte om jeg kunne få med meg noen ekstra så jeg kunne dele med vennene mine på skolen. Jeg følte meg heldig som fikk gå på sabbatskolen og som hadde en mamma som leste sabbatskoleleksen for meg og lærte meg minneverset hver uke, selv om hverken hun eller pappaen min var adventister. Jeg elsket også å høre på lydkassettene med bibelhistoriene som mammaen min hadde kjøpt av naboen vår som var kolportør.

Da jeg skulle starte på videregående så var det naturlig å starte på Tyrifjord videregående skole. Det var jo bare 3 km fra mitt barndomshjem. Da jeg begynte på skolen der så begynte jeg også å gå dit på fredagskvelder så jeg fikk vært med på fredagskveldsmøte og på lørdags formiddag så jeg fikk med meg sabbatskolen og gudstjenesten. Jeg fikk høre fra noen at jeg ikke måtte komme på fredagskveldsmøter i olabukse og av noen av mine medelever at de egentlig ikke fikk lov å være noe særlig sammen med meg fordi jeg var dagelev og kunne være dårlig innflytelse. Jeg kjente at det var litt vondt å høre, for jeg ønsket bare å finne ut mer om Jesus og hva adventistkirken egentlig var for noe. Den gangen var det et valgfag på skolen som het «bibel», og det var et fag alle internatelevene måtte ta, mens

for oss dagelvene så var det et valgfag. Det var så klart et fag jeg valgte! Det siste året mitt på Tyrifjord videregående skole ble jeg utfordret av rektoren på skolen til å ta et valg, et valg om å bli døpt og bli med i menigheten. Så den 8. mars i 1991 ble jeg, sammen med 10 andre tror jeg det var, døpt.

Frem til den bestemmelsen så hadde jeg hatt flere episoder hvor jeg opplevde at Gud talte til meg. Jeg opplevde bønnesvar, jeg opplevde at Bibelen åpnet en verden for meg som fylte meg med kjærlighet, tålmodighet og et brennende ønske om å gjøre godt for andre. Da jeg ble med i adventistkirken så følte jeg at Gud ønsket at jeg skulle bidra og gjøre en forskjell.

Nå er det mange år siden jeg var tenåring og ble bevisst på at jeg trodde på Gud, og deretter tok bestemmelsen om å bli døpt og ble med i adventistkirken. Årene etter det så har jeg opplevd mye, men det som har vært en rød tråd gjennom hele tiden har vært Guds nærvær. Jeg har alltid følt at med Gud så kan jeg være meg selv hundre prosent. Da kan jeg være svak, jeg kan gråte, jeg kan være sint, jeg kan dele sorger og gleder, opp- og nedturer. Jeg har også hatt ganger da jeg har forsøkt å fjerne meg fra Gud, hvor jeg har følt meg som Jona da han forsøkte å løpe fra Gud. Men Gud er blitt en så stor del av meg og livet mitt at jeg kjenner at uten han så blir tomrommet altfor stort. Jeg har flere ganger stilt spørsmål til Gud om det om jeg opplever som kallet han har gitt meg, det å jobbe som pastor. Det er vondt å vite at det er folk i kirken som mener at jeg går imot Gud og bibelen ved å følge det kallet jeg har følt siden jeg var ung. Men hver gang tvilen og sorgen kommer snikende så er det alltid godt å kjenne og vite at det er Gud jeg tjener og det er han som har kalt meg, han som kjenner meg bedre enn noen andre. Den kjærligheten, nærheten og varmen som jeg opplever at Gud fyller mitt liv med, er noe som jeg ønsker mer enn noe annet at også du skal få oppleve i ditt liv.

En av lærerne jeg hadde på videregående sa en gang: «Summen av ditt liv er summen av dine valg». Dette skrev jeg på russekortet mitt og det har jeg tatt med meg i livet mitt. Valgene jeg tar nå i dag påvirker resten av mitt liv. Så mitt valg i går, i dag og i morgen, er å gå med Jesus et skritt av gangen og stole på at han er med meg og leder meg. Jeg håper at et av valgene du vil ta i ditt liv er å ta Jesus med deg på din vei og din vandring!

Gry Beate Marley er pastor og jobber som leder for SABU