6 | 6. MAI Timen da han skal holde dom

Timen da han skal holde dom

Bakgrunnsstoff:

Dan 8 og 9; Esra 7; Matt 3,13–17; Rom 5,6–9; Mark 15,38; 3 Mos 16,16.

Minnevers:

Dessuten vet dere hvilken tid det nå er: Timen er kommet da dere må våkne opp av søvnen, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til tro. Natten er snart slutt, og dagen er nær. (Rom 13,11.12).

For flere år siden fortalte National Geographic om en skogbrann i nasjonalparken Yellowstone i USA. Da den var over, dro skogvoktere opp på et fjell for å ta skadene i øyesyn. En av dem fant en fugl som var brent til aske ved foten av et tre. Han rullet fuglen over med en pinne.

Da han traff den, kom tre små fugleunger frem fra den døde morens vinger. Moren hadde merket den forestående katastrofen og hadde fraktet avkommet til foten av treet og samlet dem under sine vinger. Hun kunne ha kommet seg i sikkerhet, men ville ikke forlate de små. Slik er det med den kristne, som er trygg i Kristus!

Guds doms fortærende ild brente fra seg på ham på Golgata, og alle som er i Kristus, er for alltid trygge under hans vinger. Ved korset ble Kristus dømt som en fordømt synder slik at vi kunne bli regnet som rettferdige. Han ble dømt som en forbryter slik at vi kunne bli satt fri fra den evige fortapelsens ødeleggende ild, både billedlig og bokstavelig talt.

HELLIGDOMMEN RENSES

Vi har sett at det må være en dom før Kristi gjenkomst. Engelen sier med høy røst at timen for hans dom er kommet (Åp 14,7). Daniels bok gir oss tidspunktet da dommen begynner.

Les Dan 8,14. Hvilken tidsplan gir Daniel for renselsen av helligdommen?

Enhver jøde forsto renselsen av den jordiske helligdommen. Det skjedde på forsoningsdagen, som var dommens dag. Men selv om Daniel forsto det med renselsen av helligdommen og dommen, ble han forvirret av de 2300 dagene.

Les Dan 8,27 og Dan 9,21.22. Hva sa Daniel til synet om de 2300 dagene, og hva var Guds svar?

I slutten av Dan 8 besvimte Daniel og utbrøt: «Jeg var full av undring over synet og forsto det ikke» (Dan 8,27). Dette var synet om de 2300 dagene (resten av synet var allerede forklart, se Dan 8,19–22). I det neste kapittelet kommer engelen Gabriel for å forklare profetien om de 2300-dagene. «Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg innsikt» (Dan 9,22).

Gabriel forbløffer Daniel når svaret på bønnen hans er mye bredere enn han hadde forestilt seg. Engelen Gabriel førte Daniel fremover i tiden. Han åpenbarte sannheten om den kommende Messias og anga tiden for hans virke og død, hendelser som var direkte knyttet til renselsen av helligdommen i Dan 8. Kristi død og dommen henger altså sammen.

Hvorfor er det viktig at Jesu død (se Dan 9,24–27), er direkte forbundet med dommen i Dan 8,14? Hvilken sannhet lærer dette oss?

DE 2300 DAGENE OG ENDETIDEN

Les Dan 8,17.19.26. Hvilken tidsperiode sier engelen at synet i Dan 8 og de 2300 dagene gjelder, og hvorfor er det viktig å forstå?

Noen mener at de 2300 dagene er bokstavelige dager. De tror også at dette lille hornet i Dan 8 gjelder seleukidenes leder Antiokos Epifanes (216 f.Kr.–164 f.Kr.), som angrep Jerusalem og vanhelliget jødenes tempel, selv om 2300 dager ikke engang passer hans tidsramme. Men tolkningen er i strid med engelens ord om at synet gjelder «endens tid». Antiokos levde ikke i endens tid.

I Dan 8 begynner Gabriel sin forklaring av profetien om de 2300 dagene. Han sier at væren er Media-Persia og bukken Hellas (Dan 8,20.21). Selv om det ikke sies, er den neste makten, det lille hornet, åpenbart Roma (Dan 8,9.23.24). Deretter skildrer han en religiøs-politisk fase av Roma, som ville «kaste sannheten til jorden» (Dan 8,10–12.25) og forstyrre Kristi tjeneste i himmelen (Dan 8,10–12). Rensingen av helligdommen i Dan 8,14, høydepunktet i kapitlet, er Guds svar på utfordringen fra jordiske og religiøse makter som har prøvd å tilrane seg Guds makt. Det er en del av Guds løsning på syndens problem.

Gabriel er klar til å forklare detaljene i Guds profetiske tidsplan. I slutten av Dan 8 ser vi at Daniel ikke forsto det om de 2300 dagene (Dan 8,27). Det om væren, bukken og det lille hornet var forklart (Dan 8,20.21). Men rensingen av helligdommen ble ikke forklart.

Engelen Gabriel fra Dan 8 kommer i Dan 9 og sier: «Da du begynte å be, gikk det ut et ord, og jeg er kommet for å fortelle det til deg, for du er høyt elsket. Legg merke til ordet, så du forstår synet!» (Dan 9,23). Hvilket syn? Som vi skal se i morgen, er det synet om de 2300 dagene, den delen av synet i Dan 8 som han ikke hadde forklart for Daniel.

Gabriel kalte Daniel «høyt elsket». Hva sier dette om den nære forbindelsen mellom himmel og jord?

ENGELENS ORD TIL DANIEL

Les Dan 9,23. Hva sier engelen til Daniel? Hvorfor er dette viktig for å forstå betydningen av renselsen av helligdommen i Dan 8,14?

Engelen instruerte Daniel tydelig om å «Legg merke til ordet, så du forstår synet!» (Dan 9,23). Legg merke til hva, og hvilket syn? Fordi det ikke er noe syn i Dan 9, må det være den delen av synet i Dan 8 som profeten ikke forsto – synet om de 2300 dagene (Dan 8,27).

Gabriel fortsetter i Dan 9,24–27. Hvilke hendelser i Jesu liv er det snakk om?

Den første delen av profetien gjelder jødene. «Sytti uker er bestemt for ditt folk» – jødene (Dan 9,24). I Bibelens profetier er én profetisk dag ett bokstavelig år (Esek 4,6; 4 Mos 14,34). Når Daniel og Åpenbaringen bruker symbolske bilder, har de gjerne også en symbolsk tidsprofeti. Vi kan være sikre på at dag-år-prinsippet gjelder her fordi alt passer perfekt når vi bruker det i Daniels profeti (se morgendagens avsnitt). Hvis vi anvender dette prinsippet, er 70 uker sammensatt av 490 dager. Siden en profetisk dag tilsvarer et bokstavelig år, er 490 dager 490 bokstavelige år.

Gabriel forteller Daniel at 490 år er «avskåret» (den bokstavelige betydningen av det hebraiske ordet chathak, ofte oversatt med «bestemt»). Avskåret fra hva? Det kan være den eneste andre tidsprofetien som omtales her: de 2300 dagene i Dan 8,14. Disse 490 årene er direkte knyttet til tidsprofetien i Dan 8,14, den eneste delen av synet som ikke er forklart i Dan 8, og den eneste tidsprofetien i Dan 8. Med denne profetien kommer altså Gabriel for å hjelpe Daniel forstå det han ikke forsto i forrige kapittel: de 2300 dagene.

MESSIAS «RYDDET AV VEIEN»

Gabriel begynte å forklare den 490 år lange profetien med en begivenhet som var viktig for Daniel og jødene – befalingen om å gjenreise og bygge Jerusalem. Flere dekreter var blitt utstedt om Jerusalem, men i Esra 7 finner vi dekretet som ble vedtatt i 457 f.Kr. Jødene fikk ikke bare å vende tilbake til hjemlandet, men også etablere seg som et religiøst samfunn (se Esra 7,13.27).

Merk at Artaxerxes’ dekret ble utstedt høsten 457 f.Kr. Fra dette dekretet i 457 f.Kr. og frem til Messias skulle det ifølge Daniel gå 69 uker, eller 483 år. Hvis vi begynner med 457 f.Kr. og går videre på historiens tidslinje, kommer vi til 27 e.Kr.

Ordet Messias betyr «den salvede». I år 27 ble Jesus Kristus døpt som Messias. (Se Matt 3,13–17.) Flere hundre år i forveien kjente Daniel det nøyaktige året for Kristi dåp, tidspunktet da Jesus skulle begynne sine tre og et halvt år lange virksomhet.

Les Rom 5,6–9 sammen med Dan 9,26. Hvilke store sannheter avsløres her?

«Etter de sekstito ukene skal den salvede ryddes av veien og bli borte» (Dan 9,26). Messias skulle bli «ryddet av veien» eller korsfestet. I KJV tilføyes det: «men ikke for seg selv.» Tanken er at Kristi død på Golgata kors var for oss, ikke for ham selv. Som Paulus skrev: «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere» (Rom 5,8).

I Dan 9,27 leser vi at i midten av uken, de siste syv årene, ville Kristus gjøre «slutt på slaktoffer og grødeoffer». I midten av den syttiende uken, i år 31, stadfestet Kristus den evige pakt med sitt blod da han døde på korset og offersystemet mistet sin betydning.

Disse profetiene viser at Kristus (Messias) ville bli korsfestet og offersystemet skulle miste sin profetiske betydning våren 31. Disse forutsigelsene ble oppfylt til prikke. I påsken da øverstepresten ofret påskelammet, ble Kristus ofret for oss.

Les Mark 15,38 og Matt 3,15.16 med tanke på det som er skrevet ovenfor. Hvordan belyser disse versene profetien i Dan 9,24–27?

ÅRET 1844

De første 490 av de 2300 årene var satt av til jødene og Messias’ komme. Den siste delen av de 2300 årene har å gjøre med Guds folk, både jøder og hedninger, samt renselsen av helligdommen i himmelen og Jesu annet komme.

De første 490 årene gjelder Messias’ første komme og endte i år 34. Når vi trekker 490 år fra 2300 år, har vi 1810 år. Disse 1810 årene gjelder Guds folk. Hvis vi begynner ved år 34 og legger til 1810 år, kommer vi til 1844.

I lys av renselsen eller gjenopprettelsen av sannheten om helligdommen og himmelens endetidsdom, retter Gud sin siste appell til menneskeheten i Åp 14,6.7 om å ta imot hans kjærlighet og nåde og leve et gudfryktig liv.

Les 3 Mos 16,16. Hva var grunnen til renselsen av helligdommen, og hva sier det om evangeliet?

På grunn av folkets synd måtte helligdommen renses, og det skjedde med blod av dyr. Det er det samme med oss. Vi trenger en Frelser som symboliseres av dyrene som ble drept på forsoningsdagen, som den eneste måten å komme seg gjennom dommen på.

Les 3 Mos 23,26–29. Hva befalte Gud sitt folk å gjøre på dommens dag, og hva har det å si for oss i dag?

Israelittene skulle «ydmyke seg». De skulle ydmyke seg og granske sitt hjerte, bekjenne sine synder, omvende seg og be Gud rense dem mens øverstepresten renset den jordiske telthelligdommen.

De profetiske kapitlene i Dan 7–9 og Åp 14 ser spesielt på dommen og appellene om å forberede seg. Siden 1844 har vi levd i dommens time, og første engelens budskap forkynner: «Nå er timen kommet da han skal holde dom» (Åp 14,7). Hvordan «ydmyker vi oss» i dag?

TIL ETTERTANKE

Her er et kjapt og enkelt innblikk i den 70 uker lange profetien i Dan 9,24–27.

Først de 70 ukene (Dan 9,24).

Deretter de syv ukene og 62 ukene, eller 69 ukene (Dan 9,25) av de 70 ukene.

Så er det den siste uken, den syttiende (Dan 9,27).

Og til slutt er den siste uken delt – «midt i uken» (Dan 9,27) – i to tre-og-et-halvt år lange deler.

Det er alt. 70 uker som er sammensatt av 69 uker og én uke. Og den ene uken er delt i to. Bare sett inn datoen 457 f.Kr. som utgangspunkt, og enkel matematikk gir 1844 på tidslinjen.

Og når vi snakket om de 2300 dagene, sa Dan 8 ikke når de begynte. «I 2300 kvelder og morgener. Så skal helligdommen få sin rett tilbake.» (Dan 8,14). Til 2300 dager – fra når? Hvorfor ikke fra da Daniel hadde selve synet, «I det tredje året Belsasar var konge» (Dan 8,1)?

Det går ikke. Synet i Dan 8 inkluderte ikke Babylon. Det startet med MediaPersia, Hellas, Roma og frem til «enden». Hvorfor datere en begivenhet, renselsen av helligdommen, som er med i synet, fra en begivenhet, Babylon, som ikke er det? Startdatoen for synets klimaks bør komme fra selve synet, som startet med MediaPersia og strekker seg til «enden». Det er mange år.

Hvilket av dem begynte det i? Vi får ikke vite det i Dan 8. Det får vi i Dan 9.

Spørsmål til drøftelse:

1. Snakk sammen om det nære forholdet mellom evangeliet og dommen slik vi ser det i disse to delene av det som egentlig er én profeti. Hvorfor er koblingen mellom de to så godt nytt for oss?

Hvorfor bør denne koblingen bidra til å lindre den frykten mange har når det gjelder tanken om dom?

2. Se mer på det Dan 9,26 sier om at Messias skal «ryddes av veien og bli borte» (lignende uttrykk brukes i så godt som alle oversettelser, med unntak av KJV. Den sier: «ikke for seg selv»). Hva er det snakk om? For hvem ble han ryddet av veien, og hvorfor?

3. Les 3 Mos 16,16 og 3 Mos 23,26–29 om igjen. Snakk om grunnen til renselsen av helligdommen (3 Mos 16,16) og hvordan folket skal handle når det skjer (3 Mos 23,26–29). Hva er sammenhengen mellom det som skjer her og hva det burde bety for oss i dag?

6. mai

BIBEL-MANNEN

Remus, Spania

Remus blir kalt for «Bibel-mannen».

Han var sykepleier, og hans kone arkitekt. De hadde et godt liv i Frankrike. Men noe manglet. Remus lengtet etter å kunne gjenta Jesu bønn: «Jeg herliggjorde deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du ga meg å gjøre.» Han leste misjonsbefalingen og Ellen Whites ord om at «når litteraturevangelisme utføres riktig, er det den høyeste form for misjonsarbeid.»

Remus bestemte seg for å bli litteraturevangelist, så de flyttet til Galicia, en sekulær del av Spania. Det er 500 adventister og fem kirker der i en befolkning på tre millioner. Remus solgte bøker på markeder der folk kjøper mat, klær, leker, bøker og brukte ting. Folk begynte å kalle ham «Bibel-mannen».

Et sted så han en annen som også solgte bøker. Han slo av en prat med ham. Etter mange samtaler gikk mannen med på å ta imot flere av Remus’ bøker for videresalg. Remus ga ham en Bibel som takk. Mannen leste Bibelen hjemme og ba om bibelstudier. Noen måneder senere tok han imot Jesus. I dag prøver han å overbevise sin datter, søster og mor om å gjøre det samme. Han og Remus er venner, og når de treffes, roper han «Hei, Bibel-mannen!»

Noen ganger selger bøkene seg selv. En gang Remus gikk på gaten med Bibler, ble han stoppet av en fremmed. «Er det en Bibel?» sa den fremmede. «Ja, jeg selger Bibler», svarte Remus. «Hva koster de?» «Ti euro.» «La meg få en, jeg kjøper en.»

En annen gang hadde Remus kjørt 120 km til et utendørsmarked. Han solgte mange bøker, men da det ble kveld, skjønte han at han ikke hadde solgt nok til å dekke bensinen. «Var nå den turen verdt det?» tenkte han.

Da kom en gammel mann på rundt 90 bort til ham. «Har du en Bibel?» spurte mannen. Han ville vite om Jesus kunne være glad i ham. Remus snakket med ham om Jesu kjærlighet. Mannen kjøpte en Bibel.

Møtet med den gamle og gleden over å kunne fortelle om Jesus og hans kjærlighet var verd turen. Remus håper å møte den gamle i himmelen og er glad for å kunne tjene Gud i Spania. «Mange lengter etter livets brød», sier han. «Vi kan hjelpe dem ved å gi dem Bibelen.» Han er glad for at han blir kalt «Bibel-mannen».

Spania har mange byer og landsbyer uten adventister. Takk for offeret for tre år siden som gikk til Sagunto Adventist College så folk kan lære å spre evangeliet om Jesu annet komme.

Se bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.