12 minute read

10 | 3. JUNI Satans siste bedrag

Satans siste bedrag

Bakgrunnsstoff:

Åp 12,9; 16,13.14; 18,4.5; 1 Tess 4,16.17; Esek 8,16; 20,1–20.

Minnevers:

Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet. (Joh 17,17).

Det var en av de nydelige september-morgenene i Chicago. Da solen sto opp over Lake Michigan og pendlerne kjempet med trafikkork på motorveiene, og barna var på vei til skolen, begynte en skremmende historie å utvikle seg som skapte frykt hos befolkningen. Folk ble tragisk syke, og noen døde bare noen timer etter å ha tatt Tylenol-kapsler. Testing avslørte at kapslene var tilsatt den dødelige giften kaliumcyanid. En sinnssyk person hadde tuklet med medisinen. Den dag i dag vet vi ikke hvem som gjorde det.

Åpenbaringen advarer oss om at «de som bor på jorden» vil drikke den dødelige drikken «Babylons vin». Det er falske doktriner og læresetninger som til slutt vil føre til døden. Men vi er ikke uten motgift mot denne åndelige giften: de tre englebudskapene.

Denne uken skal vi fortsette å se, ikke bare på Babylons bedrag, men på Jesu plan for å redde oss fra det og døden som ellers hører med.

VEIEN SOM SYNES Å VÆRE DEN RETTE

Jesus kom med en sterk advarsel om den siste tid: «For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre tegn og under for om mulig å føre de utvalgte vill» (Mark 13,22). Hvem er de «utvalgte»? Senere sier han at han skal «sende ut sine engler, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra den ene enden av himmelen til den andre» (Matt 24,31). Er det ikke litt skummelt når bedraget i de siste dager skal bli så stort at selv de trofaste står i fare for å bli lurt?

Les Åp 12,9. Hvem blir bedratt av Satan? Hvordan forstår vi dette?

Det er klart at Gud kommer til å ha noen trofaste mennesker i de siste dager, slik han har hatt det gjennom tidene. Men ordlyden her viser hvor utbredt Satans bedrag egentlig er.

Les Ordsp 14,12. Hvilken sterk advarsel får vi her?

Folk får ofte vite at de skal følge sin egen samvittighet for å finne ut hva som er rett eller galt, godt eller ondt, og så leve deretter. Men Skriften sier at alle er syndere, alle er fordervet (Jer 17,9; Rom 3,9–18), og da er det å stole på våre egne følelser nesten en garantert måte å komme feil av sted på, før eller siden. Mye ondskap er begått av mennesker som er hellig overbevist om sin sak. Det vil si at de fulgte den «veien som syntes å være den rette» for dem.

I stedet må vi fordype oss i Guds Ord, overgi oss til Den hellige ånd og lære å skille sannhet og løgn, rett og galt, godt og ondt. Overlatt til våre egne tanker, eller til våre egne sanser, kan vi lett bli et bytte for Satans bedrag.

Tenk gjennom eksempler på mennesker som handlet ut fra det de selv trodde var rett, eller det de trodde var Guds vilje, men som gjorde onde ting. Hva kan vi lære av disse tragiske hendelsene?

DEN GAMLE LØGNEN OM UDØDELIGHET

Les Åp 16,13.14 og Åp 18,2.23. Hvilke hentydninger til spiritisme finner du?

Uttrykkene «tilholdssted for onde ånder», «demoniske ånder» og «trolldomskunst» tyder på demonisk aktivitet. Ikke rart vi har blitt advart om at av de to store bedragene i de siste dager vil det ene være «sjelens udødelighet» (se Ellen G. White: The Great Controversy, s. 588).

Det er lett å se det i dag. Selv i den kristne verden er tanken om at sjelen er udødelig så godt som en doktrine. Mange kristne tror de frelste flyr hjem til himmelen når de dør, og at de fortapte kommer i helvete. Slikt blir servert hele tiden fra prekestoler, i klasserom, og spesielt i begravelser.

Les Fork 9,5; Job 19,25–27; 1 Tess 4,16.17; og Åp 14,13. Hvilke klare instrukser ga Gud sitt folk om livet etter døden, og hva er vårt håp?

En av grunnpilarene i det babylonske bedrag er en feil forståelse av døden som kretser om tanken om sjelens udødelighet og forbereder veien for spiritismens forførelser. Hvilket vern har du mot noen av Satans utallige bedrag hvis du tror de døde lever videre i en eller annen form og kanskje også kan snakke med oss? Hvor lett ville det være å bli bedratt av dine sanser hvis du trodde at en du elsket plutselig dukket opp og snakket til deg? Slikt har skjedd før, det skjer nå, og det vil skje igjen når vi nærmer oss den siste tid. Vårt eneste vern er å være forankret i det Bibelen lærer og holde fast ved Bibelens lære om døden som en søvn til Jesu annet komme.

Hvilke eksempler på moderne spiritisme finnes i din kultur i dag? Hvorfor er Guds Ord vårt eneste vern?

BABYLON: SENTRUM FOR SOLTILBEDELSE

Solen ble tilbedt i Egypt, Assyria, Persia og Babylon. I boken The Worship of Nature sier James G. Frazer: «I det gamle Babylonia hadde solen blitt tilbedt i uminnelige tider.» – (London 1926, bind 1, s. 529). Det kan virke overraskende, men iblant påvirket Babylons soltilbedelse Guds folks tilbedelse i GT.

Les Esek 8,16 og 2 Kong 23,5.11. Hva skrev profetene om soltilbedelsens innflytelse i Israel og Juda? Se også Rom 1,25.

Esekiel var en av Daniels samtidige og skildret noen av Guds folk med ryggen til Guds tempel mens de tilba solen i øst. I stedet for å tilbe solens skaper, tilba de solen.

I Åp 17 skildrer Johannes en tid da Babylons prinsipper, deriblant soldyrkelse, ville komme inn i den kristne kirke i en kompromissets tid. Konstantins omvendelse tidlig på 300-tallet vakte stor glede i Romerriket. Konstantin hadde en sterk tilknytning til soldyrkelsen. Historikeren Edward Gibbon skriver: «Solen ble feiret overalt som Konstantins uovervinnelige veileder og beskytter.» – The History of the Decline and Fall of the Roman Empire, (London, 1830), s. 12. I år 321 vedtok Konstantin også den første «søndagsloven». Ediktet sa: «La dommerne og folket som bor i byene, hvile på solens ærverdige dag, og la alle verksteder være stengt.» – Konstantins edikt, år 321. Loven håndhevet helligholdelse av søndagen for alle Konstantins undersåtter, men den styrket helligholdelsen hos romerne.

I de neste tiårene fortsatte keisere og paver å styrke søndagen som den ene gudstjenestedagen med statlige dekreter og kirkemøter, slik den ennå er det for de fleste kristne. Dette er et godt eksempel på at det ikke blir riktig bare fordi de fleste tror på eller praktiserer det.

Se på hvor utbredt søndagsgudstjenester er i kristne kirker. Hva burde dette si oss om gjennomslagskraften i Satans bedrag? Og som med de dødes tilstand, hva er vårt eneste vern?

EN OPPFORDRING TIL TROFASTHET

Den andre engelens budskap i Åp 14 lyder «Falt, falt er Babylon den store». I Åp 17 rir kvinnen som er det åndelige Babylon, kledd i purpur og skarlagen, på et skarlagenfarget dyr, sender rundt vinbegeret sitt og gjør verden beruset med sin vranglære. Kirke og stat slår seg sammen. Løgnen dominerer. Demoner gjør sine mirakler for å bedra. Verden kastes ut i sin siste konflikt.

Samtidig blir Guds folk utskjelt, latterliggjort, undertrykt og forfulgt, men i Den hellige ånds kraft er de standhaftige i sin troskap. Alle helvetes og ondskapens krefter får ikke bukt med deres troskap mot Kristus. De er trygge i ham. Han er «vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i nød og alltid nær.» (Sal 46,2).

Gud kaller et endetidsfolk til troskap mot sitt Ord. Jesus ba: «Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet» (Joh 17,17). Sannheten i Guds Ord, ikke menneskers meninger eller tradisjoner, er stjernen som veileder oss i denne kritiske timen av verdens historie.

Her er en bemerkelsesverdig uttalelse fra Edward T. Hiscox, forfatteren av Standard Manual for Baptist Churches. I 1893 henvendte han seg til en gruppe på flere hundre baptistpredikanter og sjokkerte dem da han forklarte hvordan søndagen kom inn i den kristne kirke.

«Så synd at den [søndag] kommer merket med hedenskapets merke, og døpt med solgudens navn, for så å bli adoptert og godkjent av det pavelige frafallet, og testamentert som en hellig arv til protestantismen!» – Edward Hiscox, til pastorsamling i New York, 13. november 1893.

Les Esek 20,1–20. Hva er essensen av det som sies, og hvordan passer sabbaten inn i denne oppfordringen til troskap?

Esek 20 er en appell til Israel om å legge av hedenske skikker og tilbe skaperen i stedet for de falske gudene, i dette tilfellet «avgudene i Egypt». I de tre englebudskapene kommer Gud med en lignende appell om å «tilbe ham som skapte», for «falt, falt er Babylon den store». Og som vi vet vil sabbaten, og trofasthet mot den, spille en stor rolle i den siste tid.

Hva kan vi lære av Esek 20,1–20? (Se også 1 Kor 10,11.)

NÅDE TIL LYDIGHET

Kvinnen i skarlagenrødt og purpur, som rir på det skarlagenrøde dyret, har sendt rundt vinbegeret sitt, og verden er beruset av Babylons falske lære. Idet hun snakker om «Babylons vin», sier Ellen G. White: «Hva er denne vinen? Hennes falske lære. Hun har gitt verden en falsk sabbat i stedet for sabbaten i det fjerde bud og har gjentatt Satans løgn i Edens hage – sjelens naturlige udødelighet.» – Ellen G. White: Review and Herald, 6. desember 1892. Denne villfarelsen har bedratt millioner. Som et resultat gir Gud sitt folk som fortsatt tror på vranglæren, en siste appell.

Les Åp 18,4.5. Hva er Guds appell til alle som fortsatt er i falne religiøse organisasjoner?

Som sagt tilhører mange av Guds folk religiøse grupper som har gått på akkord med Bibelens lære. De forstår ikke Skriftens sannheter. Guds appell går rett på sak: «Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke tar del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager» (Åp 18,4). Les 1 Joh 3,4 og Rom 14,23. Hvordan definerer Bibelen synd? Hvordan harmonerer disse bibelstedene?

Synd er overtredelse eller brudd på Guds lov. Den eneste måten en kan holde loven på, er i tro på den levende Kristi kraft. Vi er svake, skrøpelige, vaklende, syndige mennesker. Når vi tar imot Jesus i tro, soner hans nåde for vår fortid og gir kraft for dagen. Han gir «nåde og aposteloppdrag for at jeg skal føre mennesker av alle folkeslag til lydighet i tro» (Rom 1,5). Guds appell til sitt folk i kirker som ikke respekterer og adlyder Guds lov, er å gå ut av dem i tro. Hans appell til adventister i menigheter som holder sabbaten, er å oppgi alle selvsentrerte, menneskelige forsøk på lydighet og leve gudfryktig i tro på Kristi nåde, som frir oss fra syndens fordømmelse og herredømme. Og akkurat som Israels trofasthet mot loven (5 Mos 4,6) ville ha vært et sterkt vitnesbyrd for verden, kan også vår trofasthet være et sterkt vitnesbyrd og hjelpe folk ut av Babylon.

TIL ETTERTANKE

“ ‘Babylon den store’ i Åpenbaringen betegner i en spesiell forstand de forente frafalne religioner ved tidens ende ... ‘Babylon den store’ er navnet som brukes om den store tredelte religiøse foreningen av pavedømmet, frafallen protestantisme og spiritisme ... Begrepet ‘Babylon’ viser til selve organisasjonene og deres ledere, ikke så mye til medlemmene som sådan. Sistnevnte blir omtalt som «mange vann.» (Åp 17,1.15).» – SDA Bible Commentary, bind 7, side 851, 852.

«Ved hjelp av to store villfarelser – læren om sjelens udødelighet og søndagens hellighet – vil Satan bedra folk. Den første danner basis for spiritismen, den andre styrker forbindelsen med romerkirken.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 8, side 94.

I GT spilte de dødes ånder en stor rolle i babylonsk religion. Babylonerne trodde på sjelens udødelighet. De trodde at sjelen kom inn i åndeverdenen når man døde. Begrepet den udødelige sjel er fremmed for Skriften. Jewish Encyclopedia peker på opprinnelsen til villfarelsen om sjelens udødelighet. «Troen på at sjelen fortsetter sin eksistens etter at kroppen går i oppløsning kommer ... ingen steder klart til uttrykk i Den hellige skrift ... Troen på sjelens udødelighet kom til jødene fra kontakt med gresk tenkning og hovedsakelig gjennom filosofien til Platon, dens viktigste talsmann, som kom til den gjennom orfiske og eleusinske mysterier der babylonske og egyptiske tanker ble blandet sammen på merkelig vis.» – Kaufmann Kohler: Jewish Encyclopedia, «Immortality of the Soul,» (1906).

Spørsmål til drøftelse:

1. Hvorfor er det viktig å forstå sannheten om døden? Hva beskytter den oss mot? Hvorfor gir den også trøst?

2. Noen av djevelens bedrag er åpenbare, andre er mer subtile. Hvordan kan vi unngå å bli lurt av dem?

3. Snakk sammen om spørsmålet som ble berørt i søndagens studium, om at de som gjør det onde, tror at de følger Guds vilje, slik den er åpenbart i Bibelen. Hvordan skal vi forstå dette? Hvilken rolle bør Guds lov spille i forklaringen?

3. juni

ALKOHOLENS FANGE

Gabriel, Portugal

Gabriel likte å drikke. Hans kone Luisa ba for ham, hun var redd han holdt på å bli alkoholiker og var bekymret for ham og lillegutten Jorge på fire. Så skjedde det noe merkelig. De bodde på Madeira, og Jorge skulle begynne i førskolen. Men etter noen dager nektet han. Han storhylte når de satte ham av.

Luisa visste ikke hva hun skulle gjøre. Gabriel tok en drink. En dag hadde de ærender i Funchal, øyas største by. Luisa la merke til en pen skole omgitt av et gjerde og en jernport. «La oss se om de vil ta Jorge», sa Luisa. Da Jorge kom innenfor, sa han: «Jeg liker skolen.» Da han så barna som lekte, sa han: «Jeg vil ikke tilbake til den andre skolen.»

Slik gikk det til at Jorge begynte på adventistenes skole. Luisa var lettet. Gabriel var lettet. Han tok en drink.

Luisa fortsatte å be om at Gabriel måtte slutte å drikke. Senere ba en av lærerne Luisa med til bønnemøtet på skolen på onsdagen. Hun tok med Jorge og stortrivdes. De begynte å gå fast. Så ble Gabriel med på møtene. Han fikk lyst til å slutte å drikke. Han ville ha fred.

En dag ba et menighetsmedlem Gabriel og familien med på piknik. For første gang spiste han et godt måltid uten alkohol. Etter som han var mer sammen med folk som ikke drakk, mistet han lysten på alkohol. Luisa var så glad for at han hadde sluttet å drikke. Hun var bønnhørt!

Gabriel og Luisa tok imot Jesus og ble døpt. Da Jorge var tolv, tok også han imot Jesus og ble døpt. I dag er Gabriel forstander, og Luisa er menighetssøster og hjelper til med barna.

Den dag i dag vet ikke Gabriel og Luisa hvorfor Jorge gråt på den offentlige førskolen og trivdes på adventistenes skole. Men én ting er sikkert: Det at Jorge begynte på adventistskolen snudde opp ned på familiens liv.

«Jeg skulle ønske jeg hadde kjent til kirken før», sier Gabriel. «Den har vært til stor velsignelse for meg og familien min.»

Undervisning er en viktig måte å fortelle om Jesu annet komme på i Portugal. En del av offeret 13. sabbat går til å åpne en grunnskole i Setúbal i Portugal. Takk for at du planlegger et godt offer.

Se bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.

This article is from: