Studium 2
8. januar
Hebreerbrevets budskap
Bakgrunnsstoff
Hebr 1,5–14; Luk 1,30–33; Sal 132,1–5; Hebr 2,14–16; 5,1–4; 1 Pet 2,9; Hebr 8,8–12.
Minnevers
Hovedsaken i det vi taler om her, er dette: En slik øversteprest er det vi har, og han har satt seg på høyre side av Majestetens trone i himmelen (Hebr 8,1).
Et jødisk dokument skrevet noen tiår etter Hebreerbrevet (ca. 100 e.Kr.) inneholder en bønn: «Alt dette har jeg talt i ditt nærvær, Herre, for du har sagt at det var for oss du skapte verden ... Og nå, Herre, se, disse folkene som regnes for ingenting, hersker over oss og fortærer oss. Men vi, folket ditt, som du har kalt din førstefødte, enbårne, som ivrer for deg og er ditt aller kjæreste, er overlatt i deres hender.» – James H. Charlesworth, red., The Old Testament Pseudepigrapha, bind 1, [New York, 1983], side 536. Leserne av Hebreerbrevet følte nok noe lignende. Hvorfor led de hvis de var Guds barn? Paulus skrev brevet for å styrke troen i prøvelsene. Han minnet om at Guds løfter vil bli oppfylt i Jesus, som er ved Faderens høyre hånd, og som snart henter oss hjem. I mellomtiden formidler Jesus sin Fars velsignelser til oss. Så vi må holde fast i vår tro helt til enden.
16
Bibelstudier januar – mars 2022
