Studium 7
12. februar
Jesus, sjelens anker
Bakgrunnsstoff
Hebr 6,4–6; Matt 16,24; Rom 6,6; Hebr 10,26–29; 6,9–13; 6,17–20.
Minnevers
Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek (Hebr 6,19.20).
Hebr 5,11–6,20 avbryter den teologiske utlegningen om Jesu prestedømme på våre vegne og setter inn en streng advarsel om faren ved å falle fra Kristus. Folket sto tydeligvis i fare for å hengi seg til selvmedlidenhet og vantro. Paulus er bekymret for at leserne kan ha fått sine åndelige sanser sløvet av vanskelighetene de sto overfor, og at de hadde sluttet å vokse i sin forståelse og opplevelse av evangeliet. Er ikke dette en fare for oss alle, at vi kan bli motløse av prøvelser og falle fra? Advarselen topper seg likevel i en kjærlig oppmuntring. Paulus uttrykker tro på leserne og opphøyer Jesus som legemliggjørelsen av Guds ubrytelige løfte om frelse (Hebr 6,9–20). Denne syklusen av advarsel og oppmuntring gjentas i Hebr 10,26–39. Vi vil studere avsnittet og se på den oppmuntringen Jesus gir oss.
56
Bibelstudier januar – mars 2022
