ELEVANE – KVEN ER DEI? Med hovedvekt på ungdomsalder
HSH 2010 Bjart Grutle
Tenk høgt…………..
Kva er dine to første assosiasjonar til ordet ”ungdom”??
Tyder det noko kva førestellingar og forventningar vi har til elevane?
HSH 2010 Bjart Grutle
Kvar kjem førestellingane om ungdom frå?
Romantisk syn – ungdom som entusiastiske, følsomme, svermeriske mellom anna hos Goethe, i hippierørsla og i deler av den kommersielle kulturen Praktisk/realistisk syn – ungdom som ei gruppe med oversikt og kontroll i eit samfunn i rask endring mellom anna i form av ny teknologi, ny trender og uttrykksformer Radikal motkultur – narsissisme Sjølvforvaltning – sterk vaksenkontroll
HSH 2010 2009 Bjart Grutle
Grunnskule og videregåande – nokre skildnader
Grunnskulen – heile bredda av innbyggjarane i nærmiljøet i aktuell alder – – –
Nokre få private grunnskular i vår region Fritt skuleval i liten grad praktisert Dei fleste bumiljø er relativt samansette, men til dømes i byar og i typiske industrisamfunn kan enkelte områder få eit særpreg
HSH 2010 Bjart Grutle
Videregåande skule – elevane grupperer seg etter interesser og karakterar – – – – –
Større innslag av private skular Populære skular/linjer – høgt karakter-snitt Kvar skal vennene gå? Ulike ”ungdomskulturar” kan prega ulike skular/linjer Jente- og gutelinjer??
HSH 2010 Bjart Grutle
Summe-gruppe
Kva trur du er den største skildnaden på å arbeida i ungdomskulen og i den vidaregåande skulen – når det gjeld elevgruppa? På kva måte kan ein skule bli prega av ei skeiv kjønnsfordeling mellom elevane? HSH 2010 Bjart Grutle
Samfunnet sine forventningar
Samfunnet uttrykker sine formelle forventningar til elevane og til skulen bl a gjennom opplæringslov, læreplanar og ulike styringsdokument – – –
Elevane erfarer desse forventningane i møte med skulen, medelevane og ikkje minst læraren Elevane møter også forventningar vedrørande skulen frå foreldre, famlie og nærmiljø Ulike nærmiljø kan uttrykkje ulike forventningar
HSH 2010 Bjart Grutle
Pierre Bourdieu (1930 – 2002)
Sosioanalyse – samfunnsanalyse med fokus på maktrelasjonar –
–
–
Felt: ulike samfunnsområder f eks idrett, kunst, akademia… Kulturell kapital: arva og tilsynelatande medfødt – viser seg ved korleis ein fører seg, artikulerer seg, tilegner seg ”god” smak…. Habitus: ”historisert liv”, tett kobla til livsstil, sosial klasse og utdanningsnivå HSH 2010 Bjart Grutle
Ungdomskultur
Delkulturar – utfyller eller i motsetnad til kvarandre ”genuine” – komersielle kulturar ”ungdomsproblemer” – kan vera uttrykk for manglande integrasjon hos foreldra (Hollingshead hos Aagre 2003 s 100) Øia 1994: mainstream, radikal motkultur, tradisjonalistar, trendy ungdom, høyrepopulistar (Evenshaug&Hallen 2006 s 301) Allmennkultur - ungdomskultur HSH 2010 Bjart Grutle
Anthony Giddens (1938- ) Trekk ved det ”senmoderne” samfunn:
Refleksivitet – se seg selv utenfra Selvidentitet – man iscenesetter seg selv gjennom livsstil og handlingsmønstre uttrykt i klesvaner, spisevaner, oppførsel, smak og møtesteder ”Rene forhold” – par inngår i forhold for forholdets egen skyld og blir der så lenge det oppleves tilfredstillende
HSH 2010 Bjart Grutle
Paul Willis (1945- )
Arbeiderklassens gutter – ”the lads” Nødvendig symbolarbeid – tidligere mer rom for dette i arbeidslivet, nå mer henvist til fritiden Symbolarbeidet knytter seg ofte til – – –
Språk Kropp Drama HSH 2010 Bjart Grutle
Skulen i eit omskifteleg kulturlandskap
Skulen som kulturformidlar jfr L 06 Skulen som motkultur Den fleirkulturelle skulen Skulen som arena for ”dei unge sin kultur”
HSH 2010 Bjart Grutle
Korleis forstå elevane? ”Psykologi er ingen eksakt vitenskap”
Ulike teoriar kan gje oss ulike innfallsvinklar til å forstå den einskilde Ulike teoriar kan hjelpa oss å skimta ”den skjulte læreplan” slik den kjem til uttrykk på vår skule (Jackson 1968 hos Lyngsnes&Rismark 2007 s 135) Eleven og hans/hennar læringsutbytte, trivsel og utvikling må vera i fokus – ikkje metoden
HSH 2010 Bjart Grutle
Lærar - elev
Maktforholdet mellom lærar og elev er assymetrisk, læraren bær hovudansvaret ”vi aldri skal bruke menneske bare som et middel, men alltid som et mål i seg selv.” (Bergem 2008 s 66) Interdepedens - ”Vi er hinandens skæbne.” (Løgstrup hos Bergem 2008 s 70) Arbeidet som lærar er ofte preget av handlingstvang – ein må handla raskt og spontant, og kan koma i skade for å handla uheldig HSH 2010 Bjart Grutle
Min påstand er:
Trass i media sitt fokus på alle som har vanskar eller er vanskelege – dei fleste ungar og ungdommar er høflege, kjekke, interessante, kreative, omgjengelege unge menneske som er interesserte i å læra og som i større eller mindre grad vil arbeida for å få dette til.
HSH 2010 Bjart Grutle
KJELDER:
Aagre, W.. 2008. Ungdomskunnskap – hverdagslivets kulturelle former. Bergen: Fagbokforlaget Bergem, T.,2008. Læreren i etikkens motlys. Oslo: Gyldendal Akademisk Imsen, G. 2008. Elevens verden 4. utgave. Oslo: Universitetsforlaget Lyngsnes, K. og Rismark, M. 2007. Didaktisk arbeid 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk HSH 2010 Bjart Grutle