Ettergivenhet som undervisningsstrategi Ei form for tilpassing
ADV PPU1012 2011
Differensieringsprosjektet 2000-2003
Landsomfattande utviklingsprosjekt – Alle vidaregåande skular i Norge deltok i prosjektet – Det største prosjektet som er gjennomført i den vidaregåande skulen – 1700 tiltak
Evaluering
av praksis
- Vk1-elevar, lærarar og leiing ved alle vidaregåande skular i fem fylke ADV PPU1012 2011
Sluttrapport: Dale og Wærness 2003: Differensiering og tilpasning i grunnopplæringen. Rom for alle – blikk for den enkelte. Cappelen
Føremålet med prosjektet
Å utvikla ein kultur for differensiering og tilpassing i den norske skulen
Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten (Opplæringslova § 1-2)
Evner
– Elevane sine dugleikar
Føresetnader – – – –
ADV PPU1012 2011
Elevane sitt læringspotensial Elevane sine haldningar Elevane sine interesser for skulearbeid Elevane sin motivasjon til å gjera ein innsats
Føresetnadane kan betrast og evnene utviklast
Føremålet med evalueringa …å kartlegge forskjeller i differensieringspraksis i skolen etter tre år med satsing på differensiering, og å analysere hva de ev. forskjellene fører til (Dale og Wærness 2003:55)
ADV PPU1012 2011
Særpreg ved vår tids elevar - 1
Opptekne av rettane sine, ikkje pliktene Liten interesse for skulen Har ikkje tid til å gå på skulen
Skal skulen tilpassa seg at elevane er opptekne med andre aktivitetar enn skulearbeid og t.d. slutta med lekser?
Skulen er berre ein plass å vera – – – –
ADV PPU1012 2011
Dei er der for å vera saman med nokon Dei trivst Dei er der ikkje hovudsakleg for å læra Val av skule og utdanningsveg er tilfeldig
Har det noko for seg å tilpassa undervisninga når eleven ikkje er interessert i å læra?
Særpreg ved vår tids elevar - 2
Elevar har urealistiske forventningar
– Ventar resultat (gode karakterar) utan å yta noko
ADV PPU1012 2011
Er ikkje kreative, gjer det læraren føreslår Tek ikkje initiativ, er passive Trur at lekser skal gjerast for læraren si skuld Er makelege Meinar sjølv dei har positiv haldning til skulen Føretrekkjer tavleundervisning og demonstrasjonar Er nøgde når lærarane har eit opplegg
Korleis er det å vera lærar for slike elevar?
Lærarane - motivasjon og energi
Er endringstrøytte Føler at dei må underhalda elevane for å fengja dei Er meir sosialarbeidar enn lærar Mykje meir skulle vore gjort, men dei føler at tida ikkje strekkjer Det går på yrkesstoltheten laus
Mange lærarar uttaler likevel at dei trivst godt ADV PPU1012 2011
Lærarane - balansegong
Lærarar balanserer på grensa til kva dei kan tåla For å unngå samanbrot gjev dei slepp på verdiane sine, det dei ynskjer å oppnå Det kostar mykje energi å få lite til i undervisninga Dei kjenner seg handlingslamma og har ingen rasjonelle utvegar
Å utføra meiningslaus tilpassing er eit slit ADV PPU1012 2011
”Ettergivenhet” som undervisningsstrategi
Overvinner elevane sin motvilje ved å samspela Dersom det kjem til forhandling skjer det på elevane sine premissar Reduserer forventningane til kva elevane skal prestera – Fortel dei at oppgåva ikkje er vanskeleg
ADV PPU1012 2011
Godtek at elevane ikkje er motiverte for ein langsiktig og intellektuelt krevjande prosess Gjennomfører undervisning utan å ta inn over seg ansvaret for at elevane også skal læra Tek ikkje opp vanskeleg stoff
Det vert ikkje naudsynt å differensiera
”Ettergivenhet” i praksis
Ignorerer forskjellane mellom elevane Syrgjer for at manglande læring vert skjult Fjernar seg frå plikta til å gjera noko med eksisterande problem (t.d. lese- og skrivevanskar)
Lærarane ventar ikkje at elevane skal læra og gir opp å undervisa (i meininga målretta aktivitet med differensierte læringsmål for elevane)
ADV PPU1012 2011
Lærarane vengjer seg til å akseptera skiljet mellom den kunnskapen dei kunne ha formidla og den dei formidlar
Symbol-effekt
De venner seg til at undervisningen ikke reflekterer deres egne interesser i faget. Dermed blir begreper som glød, engasjement, entusiasme, fortellerglede med formidlingsevne og eleven som fullbyrder av læringsprosessen redusert til floskler i offisielle plandokumenter (Dale og Wærness 2003:68)
Lærarane sørgjer for at det er ro i timane slik at dei som vil kan læra
Dei lærarane som ”overlever” ved å distansera seg frå dei faktiske tilhøva, kan til og med oppleva høg trivsel ADV PPU1012 2011
Dette er ein kritikkverdig norsk skulekultur!
Kjelder
Dale, E.L. og Wærness, J.I. (2003). Differensiering og tilpasning i grunnopplæringen. Rom for alle – blikk for den enkelte. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. – Rapporten tilgjengeleg på Internett:
http://udir.no/upload/Rapporter/Kultur_for_tilpasning_differen ADV PPU1012 2011
Helle, L. (2006). Rom for handling. Organisasjonslæring i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Imsen, G. (2006). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget Norsk lovdata: Opplæringslova http://www.lovdata.no