Kollegaveiledning-oppdrag

Page 1

Øvelse: Problemrettet veiledning i gruppe Hensikten med denne øvelsen er å illustrere betydningen av struktur og progresjon i veiledningen og å gi alle en første trening som veiledere. Denne øvelsen er laget på grunnlag av en tankemodell om veiledning. Forsøk å finne fram til tankene øvelsen bygger på, og diskuter hvor allmenngyldig de er. Veiledningen dreier seg om ett reelt, konkret problem, presentert av en i gruppen. Problemet skal være hentet fra vedkommendes arbeidsfelt og dreie seg om undervisning, elevomsorg, samarbeid, egenutvikling e.l. Problemet skal være reelt og behandles slik denne personen opplever det i sin arbeidssituasjon. Det er ikke et allment problem som skal diskuteres, men en person som skal veiledes om et konkret problem vedkommende har. Prosedyren er gitt nedenfor. Det er viktig at dere følger prosedyren. Dere bør i fellesskap hjelpe til med dette og akseptere at gruppelederen utøver sterk styring. Vær presise og kortfattete i spørsmål og svar! Lederen er ordstyrer og ansvarlig for at følgende prosedyre blir fulgt: • Ordet skal gå fra person til person med solen • Enhver kan si ”pass” om ønskelig når turen kommer • Det er ikke anledning til å gripe ordet utenom tur, med mindre det er snakk om korte, oppklarende spørsmål om arbeidsformen Lederen skal notere fra det som blir sagt i flere av fasene (1, 2, 5 og 6). Lederen deltar normalt ikke selv med problemer og forslag, men konsentrerer seg om lederfunksjonen. Lederen kan velge å kommentere underveis til hun/han har god trening i å lede øvelsen. Dere skal oppsummere erfaringene og opplevelsene etterpå med tanke på veiledning i sin alminnelighet. Vent med de erfaringene og de refleksjonene du gjør deg, til denne samtalen. De skal ikke diskuteres underveis, men ta gjerne notater. Framgangsmåten er henta frå Lauvås m.fl.1997: Kollegaveiledning i skolen


Arbeidsmåte:

Fase1: Presentasjon Hver deltaker presenterer kortfattet et konkret problem fra sin egen arbeidssituasjon. Ikke finn på et problem som i et rollespill, men presenter et aktuelt yrkesmessig problem du står oppe i, og som du faktisk kunne tenke deg å få snakket om. Det skal være et problem du står overfor, og som du skal forholde deg til. Ikke vær redd for å være personlig. Lederen noterer problemformuleringene på tavlen eller på et stort ark. Fase2: Problemvalg Hver deltaker forteller etter tur hvilket (hvem sitt) problem, presentert i fase 1, de ønsker å gå nærmere inn på. Gruppen bestemmer hvilket problem som skal tas opp. Den enkleste måten å gjøre dette på er å ta en rask runde der alle sier hvilket problem de helst vil arbeide videre med. Det problemet som flest vil arbeid med, blir valgt. Passpå at dere • velger problemet til den dere antar har størst behov for å få analysert sitt problem • ikke ”slår sammen” problemer som ligner hverandre (”det har vi alle”); det skal være ett konkret problem til en av deltakerne som skal danne grunnlag for det videre arbeidet • Innskjerper taushetsplikten dersom det problemet dere har valgt, tilsier særlig aktsomhet Fase3: Redegjørelse for problemet ”Problemeieren” redegjør nærmere for problemet. Det er ikke anledning for de andre til å spørre i denne fasen. Fase4: Avklaring av problemet og situasjonen Gjennom spørsmål og svar skal dere nå prøve å sette dere inn i, og forstå, hva problemet går ut på. Etter tur stiller hver enkelt ett spørsmål og problemeieren svarer. Eksempler på spørsmål: • Hvordan har denne situasjonen oppstått? • Hvilke personer er involvert? • For hvem er dette et problem? • Hva består problemet i? I denne fasen må dere passepå at dere • får en allsidig og grundig belysning av problemet • både følger med på andre spørsmål og svarene de får, og selv tenker ut viktige, presise og varierte spørsmål • ikke ”følger opp” et spørsmål med flere tilleggsspørsmål i samme runde. Vent til neste runde! • Ikke gir råd kamuflert som spørsmål, for eksempel ”Har du tenkt på at du kunne…?” (Rådene sparer du til fase 6) Gruppen tar flere runder inntil situasjonen/problemet er avklart. Fasen kan eventuelt avsluttes med at hver enkelt – også problemeieren – formulerer (skriftlig) hvordan hun/han nå oppfatter problemet. Formuleringene lesesopp (med minst


mulig forklaring) etter tur. Problemeieren leser sin formulering og kommenterer de andres formuleringer til slutt. Fase5: Egne løsningsforslag Problemeieren redegjør (uten innblanding) for hva hun/han selv kan tenke seg å gjøre med problemet. Lederen noterer problemeierens egne løsningsforslag på tavlen eller et stort ark. Problemeieren skal godkjenne formuleringene. Fase6: Råd Etter tur får hver enkelt i gruppen anledning til å komme med ett råd. Lederen noterer rådene på tavlen/arket etter hvert, under punktene fra fase 5. Den som gir rådet, skal selv formulere det som skrives ned. Ta gjerne flere runder. Ikke kommenter eller diskuter andres råd. Fase7: Evaluering av råd Problemeieren går gjennom listen med råd og merker av med minus de rådene som er uaktuelle og med pluss de som er virkelig gode råd. Der er ikke nødvendig å kommentere vurderingene. Ingen innblanding fra de andre deltakerne! Oppsummering

Ta først en kort avsluttende diskusjon om innholdet • Hva var problemet? • Hvilke løsningsforslag hadde dere? • Hva vil dere gjerne føye til i etterhånd? Diskuter deretter veiledningen: • Hvordan opplevde problemeieren øvelsen? • Hvilket utbytte hadde problemeieren av veiledningen? • Hva opplevde de andre deltakerne? • Hva erfarte dere? Forsøk deretter med en nærmere analyse av erfaringene i gruppen: • Sepå det dere skrev til slutt i fase 4. Har alle formulert problemet likt og på samme måte som problemeieren? Gav noen råd ut fra en annen problemforståelse enn problemeierens?Hva skjer når man gir råd fra en annen forståelse? • Hva er viktig i all veiledning av det dere erfarte/opplevde? • Hva synes dere er viktig ved arbeidsformen i denne øvelsen? Kan noe av dette generaliseres til annen virksomhet enn veiledning? • Hva har dere lært om veiledning? Minn igjen om taushetsplikten! Opplysningene dere har fått, skal forbli i gruppen! Der er bare veiledningen dere kan snakke med andre om, ikke innholdet i det dere snakket om.


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.