Skulehistoriske milepælar by Arne Haaland

Presteskule

Bo rg ar s

le u k es g o lm l A Einsk apss kule

Grunnskul e kule mss

SKULEHISTORIS KE MILEPÆLAR

ku le

PPU 1012

Klo ster sku le

le u sk s lle e F

Kat edr a

ule k es k l Fo

lsku le

-vegen mot fellesskulen

Aashild Dalen Veivåg 2011

EIN SKULE I TIDA 

Føremålet med skulen  Religionsundervisning  Danning  Trong for arbeidskraft

i heimog samfunn  Utdanningsbehov i tråd med yrkesliv og samfunn  Sosialetilhøve  Økonomi  Pedagogiskeidéar  Politiskemål  m.m.

Uløyseleg knytt til samfunnsutviklinga ADV PPU1012 2011

MERKEÅR                

1736 Konfirmasjonen innført 1739 ”Forordning om skolerne på landet” – vår første skulelov 1798 Lærarkurs 1811 Det førsteuniversitetet 1826 Det førstelærarseminaret (Trondenes) 1827 Lov omallmogeskular på landet (i byaneførst i 1848) 1860 ”Lov omallmueskole-væsenet på landet” 1869 Lov om høgare skular (middelskule og gymnas) 1881 Førstelov omskular for born med funksjonshemmingar (abnormskulelova) 1882 Kvinner får rett til å ta examen artium 1889 Nye lover om folkeskular på landet og i byane (kvar si lov) 1890 Kvinner får adgang til offentlege lærarskular 1896 Lov omhøgareskular (gymnaslova) 1913 Håndverkslova 1920 ”Gjøsteins kupp” 1922 Den førstelærarhøgskulen

                     

Seminariet på Rommetveit oppført 1866-1920

 

1935 Lov omhøgareskular 1939 Normalplanen 1940 Lov om yrkesskoler for håndverk og industri 1950 Lov omlærlinger i håndverk, industri, handel og kontorarbeid 1951 Lov omspesialundervisning 1954 Lov omforsøk i skulen 1955 Forsøk med linedelteungdomsskular 1957 Lov omhandelsgymanser og yrkesskoler for handel og kontorarbeid 1959 Lov om folkeskulen 1960 Forsøksplanen 1964 Lov omrealskuleog gymnas 1969 Lov om grunnskulen 1971/1974 Mønsterplan for grunnskulen 1974 Lov om vidaregåande opplæring 1975 Tilleggslov for grunnskulen (integreringslova) 1980 Lov omfagopplæring i arbeidslivet 1985/1987 Ny læreplan – M87 1987 Endring i grunnskulelova 1991 HVPU-reforma 1994 Reform 94 1995 Felles lov for all høgareoffentleg utdanning 1997 Læreplan for 10-årig grunnskule 1999 Opplæringslova ADV 2006 Kunnskapsløftet – LK06

PPU1012 2011

LÆREPLANREFORMER 

1890 - Den førstenormalplan for folkeskulen  1922 - Normalplan for landsfolkeskulen  1925 - Normalplan for byfolkeskulen  1939 - Normalplanen  1960 - Læ replanforsøk 9.årig grunnskule  1974 - Mønsterplanen  1987 - Den revidertemønsterplanen  1994 - Reform94  1997 – Reform97 – L97  2006 – Kunnskapsløftet - LK06

Comenius (1592-1670) Alle kan læra alt *Morsskulen * Morsmålsskulen * Latinskule * Universitet  Laga skuleplan på prinsippet omkonsentriske sirklar

ADV PPU1012 2011

ALLMOGESKULE PÅ LANDET Merkeåret 1739  ”Forordning omskolernepaa landet” med presiseringar (”PLACAT”)  



Finansiering 





Skuleplikt for alleover 7 år Lesing og kristendomobligatorisk Lokalt ansvar å skaffa hus  Skulebygg  Omgangsskule Skulekasse

Lærarinstruks

”Skulen”

Omgangsskulen

ADV PPU1012 2011

FOLKESKULEN BLIR TIL 

1889 Lov ombyfolkeskulen og lov omlandsfolkeskulen 

Felles skulefor allesamfunnslag  7 årig (frå 7 til 14 år)  Klassar på maksimalt 35 elevar 

Klassar på 40 – 45 elevar skal vera unntaket



Kvar skuleskal ha eigehus  Skulestyrei allekommunar 

 

Breiarefagkrets

Lova vart revidert i 1892 og det vart fastsett reglar omvalfritt målføre (riksmål eller landsmål) 



Sett saman av folkevalde, presten og ein representant for lærarane

Nokrekommunar gjekk over til landsmål somhovudmål

Gjennomnyelover i 1915 (landet) og 1917 (byane) vart kommunanepålagdeå halda fritt skulemateriell

ADV PPU1012 2011

IDÉEN OM EIN FELLES SKULE 

Marcus Thrane(1817-1890)  Framheva allmogeskulen someit

middel til å skapa eit betresamfunn. I kkjetilpassa skulen til dei rådandesosialetilhøva, men omvendt. Det var dei sosialetilhøva somskulleendrast.



Hartvig Nissen (1815-1874)  Leiandeskulereformator i Noreg  Konsulent

i departementet  Var fyrst mest oppteken av høgareskular, men vart seinareforkjempar for en betreallmogeskule  Fremja eit privat lovforslag for Stortinget (1860) 

Johan Gjøstein (1854-1936)  Påverka Stortinget

i 1920

sitt einskapsskulevedtak ADV PPU1012 2011

EINSKAPSSKULEN SITT GJENNOMBROT - KUNNSKAP TIL FOLKET Definisjon av einskapsskule(L97): ”likeverdig og tilpassa opplæring for allei eit samordna skule-systembygd på det samelæreplanverket” 

1900-talet: Tid for å utjamna forskjellar 



”Gjøsteins kupp” 



Skulesystemet måtteorganiserast på ein måtesomikkjelaga sosialevegskille Stortingsvedtak 1920: Berre3 årig middelskulesombygger på 7 årig folkeskulefår statsstøtte

Med folkeskuleloveneav 1936 vart det innført forbod mot bruk av korporleg straff i skulen 1959 By- og landsfolkeskulen under ei lov

ADV PPU1012 2011

FRÅ FOLKESKULE TIL GRUNNSKULE 

1960 – 1974 Forsøkstid i skulen   



Kursplandifferensiering Valfag Minstekrav

1969 Lov omgrunnskulen 

I nnleia den 9-årigegrunnskulen sin historie  



Stord ungdomsskule

Barnetrinnet 6 år Ungdomstrinnet 3 år

Det tok 10 år å innføra den 9-årigegrunnskulen i allekommunar  

1960 I nnført i Bergen somden førstestorebyen Først i 1970 var dei sistekulla frå framhaldsskulen og realskulen uteav skuleverket

ADV PPU1012 2011

TRONG FOR KOMPETANSE SKAPTE UTDANNINGAR 

Handelsskular  Navigasjons- og sjømannsskular  Landbruksskular … 

Kvinneretta utdanningar  Husstell  Sjukepleie  Jordmor  Lærarinne

… ADV PPU1012 2011

DEN VIDAREGÅANDE SKULEN 

Lov omvidaregåandeopplæring av 1974 

Erstattar gymnas og yrkesskular 



Einskapsskuleogså i den høgreskulen

Overgangsmogleikar og meir lik status



Frå 1987 har elevar med særskilde behov fortrinnsrett ved opptak



Reform94 gav allelovfesta rett til 3-årig vidaregåandeopplæring (fram til fylte25 år)  

Yrkesfag somskulleavsluttast med fagprøvekunnestrekkjast over 4 år i kombinasjon med praksis Fagtilbodet somhaddevakseseg stort og komplekst vart redusert til 13 grunnkurs for å forenkla fagstrukturen og gjeplass for alle ADV PPU1012 2011

KRITIKK AV HERNES OG REFORM 94 

Rask og litedemokratisk prosess i forkant  Detaljertelæ replanar i fag  Stor lærestoffmengde

Gudmund Hernes



Ein meir teoretisk skule  Mangeyrkesfagelevar fekk ikkjelærlingeplass og måttegå heileløpet (3 år) i skule  Byråkratisering av skulekvardagen for lærarane

”Treting kjennetegner en ganskealminnelig hverdag i Norge: barn klager over fisk til middag, toget er forsinket – og det er noen somkjefter på Gudmund Hernes” (ref. frå Vårt land febr. 1995 i Telhaug 1997) ADV PPU1012 2011

DEN 10-ÅRIGE GRUNNSKULEN 

I 1997 vart det innført 10-årig obligatorisk grunnskulemed skulestart for 6-åringar  Sentral styring

Målstyrt  Nasjonalt fellesstoff 

 Tilpassa opplæring  Leikeprega skulekvardag 

Førskulelærarar på dei lavastetrinna

 Elevaktivemetodar på

alletrinn 

Tverrfaglegeprosjekt

Selbjørn skule

 Skulefritidsordning ADV PPU1012 2011

KUNNSKAPSLØFTET – LK06 Fokus  Kompetanse  Tilpassa opplæring  Metodemangfald  Meir aktiv lærarrolle  Lokal forankring

  

Presiseringar  Meir læring  Lokal læreplan  Presis vurdering  Vurdering for å læra

Gjennomgåandelæreplan for heiledet 13-årigeløpet Grunnleggjandedugleikar i staden for heilskapleg innfallsvinkel Endringar i Opplæringslova og Forskrift til opplæringslova

Kristin Clemet

ADV PPU1012 2011

STATSRÅDAR PÅ KANT MED LÆRARANE

ADV PPU1012 2011

ULIKE FORMER AV EINSKAPSSKULEN  Radikal formav einskapsskulen 

lik struktur, innhald og fag

 Moderat 

formav einskapsskulen

lik struktur, men ulikeopplæringsløp og nivå

 Sosial formav einskapsskulen under felles tak, ulikefag og nivå med utgangspunkt i felles læreplan  meir lokalt ansvar og styring 

 Detteer situasjonen i dag og vert kalla fellesskulen

ADV PPU1012 2011

FELLESSKULEN 

Ny politisk kurs sett i Soria Moria i 2005 Ein god skuleer avgjerandefor ein god oppvekst og for eit solidarisk, demokratisk og produktivt samfunn  Regjeringa vil arbeida for ein mangfaldig fellesskule  Kvart menneskeer unikt og skal møtast av ein skulesomforstår og tek varepå deira individuelledugleikar og ulikeutgangspunkt  Rett til å gjennomføra 13årig grunnopplæ ring  Regjeringa vil motarbeida kommersialisering av utdanningssektoren  Regjeringa ynskjer å vidareutvikla og betra det nasjonalesystemet for kvalitetsvurdering  Prøveresultata er offentlege, men det skal ikkjeleggjast til rettefor rangering av skular 

 også ei ideologisk kursendring ADV PPU1012 2011

ER LIKSKAP YNSKJELEG? ELLER MOGLEG? 

I 1974 undersøkteHernes ”likhetsbegrepet” (Solerød 2005:124-125)  Formallikhet 

Allehar juridisk rett til skulegang. Denneblir illusorisk omutdanninga er dyr, då styrer økonomien.

 Ressurslikhet 

Den enkeltesin økonomi skal ikkjevera avgjerande, staten skal bidra med stipend, skuleskyss, PC’ar… Dei sommislukkast i dettesystemet, må skulda på seg sjølv.

 Kompetanselikhet 

Dei skuleflinkeskal få utnytta evnenesinemaksimalt, dei får stipend o.l., og blir då endå flinkare, forskjellen aukar.

 Resultatlikhet/sjanselikhet 

Alleskal ha samesjansetil å nå bestemtenivå/resultat. Dei med dårlegast forutsetningar får mest, og ansvaret vert skuva frå individet til samfunnet.

ADV PPU1012 2011

AKTUELLE SPØRSMÅLSTILLINGAR 

Lekser  Lekser øker sosialeforskjeller (Statistisk sentralbyrå 2009)



Er ein felles skuledet bestealternativet? Kven veit svaret?  Så sier Herren, prester og forskere(Bergens Tidende2011)

LYTT TI L AUGUSTIN. Bådelærereog forskere kan dra nytteav kirkefader Augustins (354-430) råd om«enighet i det sentrale, frihet i det perifere og kjærlighet i alt», skriver Erik Nordgreen. (BT 4.1.2011)

ADV PPU1012 2011

KJELDER            

Andersen, K. (2003): I nnføring i mesterlære, yrkes-didaktikk og veiledning. Høyskoleforlaget. Kristiansand Dokka, H.J. (1988): En skolegjennom250 år. Den norskeallmueskole – folkeskole– grunnskole1739-1989. NKS-Forlaget. Buli-Holmberg, J. og Ekeberg, T.R.(2009): Likeverdig og tilpasset opplæring i en skolefor alle. Universitetsforlaget. Oslo I msen, G. (2006): Elevens verden. I nnføring i pedagogisk psykologi. Universitetsforlaget. Oslo Markussen, E. (2009): Videregåendeopplæring for nesten alle. Cappelen Damm. Oslo Meling, B.: Ressursperson HSH. Myhre, R. (1998): Den norskeskoles utvikling. I déog virkelighet. Ad NotamGyldendal. Oslo Nielsen, K. og Kvale, S. (1999): Mesterlære. Læring somsosial praksis. Ad NotamGyldendal. Oslo Nordgreen, E. (2011): Så sier Herren, prester og forskere. Bergens Tidende. Rønning, M. (2009): Lekser øker sosialeforskjeller. Statistisk sentralbyrå. Solerød, E. (2005): Pedagogiskegrunnproblemer – i historisk lys. Universitetsforlaget. Oslo Westrheim, S.: Ressursperson HSH.

ADV PPU1012 2011