Frå Formatio til Cultura (”fra dannelse til utfoldelse”)
Vegen fram mot den elevsentrerte og barnevenlege pedagogikken. Nokre stoppestader med vekt på dei som flytta merkesteinane HSH Bjørn Meling 2010
1
Dei gamle merkesteinane • Hellebarn • Kristenretten • Kristian 5. Norske lov av 1687 • Synet på barnet før opplysningstida • Skule/undervisning: Formatio • "Oppdaginga av barndommen"
HSH Bjørn Meling 2010
2
Danning og tukt
(jf. Aug. H. Francke 1776 – 1841)
Læraren i Schwaben
En skolemester på 1700 tallet i en liten by i Schwaben i Tyskland førte pliktskyldig regnskap over sin bruk av straff. Gjennom 52 års lærergjerning viser dette blant annet 911527 slag med stokk eller kjepp, 124010 ris, 20989 slag med linjal, 136715 slag med hånd mot øre eller munn. Alt beskrives med stor åpenhet og med læringsteoretisk begrunnelse: Slag med kjepp egner seg for latinske gloser, ris med kvist for bibelhistorie, slag med linjal på hendene for salmevers 3 HSH Bjørn Meling 2010
Johan Amos Comenius (Jan Komensky) 1592 - 1670 Fyrtårn i ei mørk tid • Humanisten og internasjonalisten under 30-årskrigen (1618-1648) • Utdanning for alle i ein felles skule • Morsmålsskule • Induktiv metode og elevtilpassing • Kompetanseaspektet: Praktisera viktigare enn å vita • Didactica Magna: ”Alle skulle lære alt” HSH Bjørn Meling 2010
4
Jean Jacques Rousseau (1712 - 1778) • • • • • • • • • •
Opplysningstida Emile/ Ou de l'education (1762) "Tilbake til naturen”- det naturlege Barnets eigenverdi "Den negative oppsedinga" Dei 3 oppdragarane: Naturen, tinga, menneska Læraren som veiledar Læra om "den naturlege straff" Aktivitetspedagogikk Erfaringslæring (”lære gjennom erfaringar ikkje forklaringar”) HSH Bjørn Meling 2010
5
Kva så med jentene, Rousseau? SOPHIE OU LA FEMME Grunnprinsipp: Mannen bør vera aktiv og sterk, kvinna passiv og svak "---- det følgjer av dette at kvinna er skapt spesielt for å behaga mannen" "---behaga dei, vera nyttige for dei, bli elska og æra av dei, oppdra dei når dei er unge, pleia dei som vaksne, råda dei, trøysta dei, gjera livet behageleg for dei. ---Det er kvinnene sine plikter til alle tider, og det bør ein læra dei frå deira barndom av". " Ei kvinne sin første og viktigaste eigenskap er å ha eit godt og mildt vesen. Når ho er bestemt av naturen til å lyda ein skapning som er så ufullkommen som mannen -------må ho læra i tide å tola urett og å finna seg i sin manns fornærmingar utan å klaga." "--- Ein bør frå første stund venja dei til tvang slik at det aldri skal kosta dei noko å temja sine lyster for å underkasta seg andre sin vilje---". HSH Bjørn Meling 2010
6
Johann Heinrich Pestalozzi (1746 - 1827) • "Folkeskolens far" • Ein tidleg omsorgsskule • Barnesentrert pedagogikk (bygde på barns behov og føresetnader) • Heilskapleg utvikling: Hodet – hjarta - handa • Den første sosialpedagogen eller kanskje ”sosialpedagogikkens far”? HSH Bjørn Meling 2010
7
Friedrich Frøbel (1781 - 1852) • Kindergarten • "Barnehagens far" • Romantikken • Leik, eventyr, myter og fantasi • Sjølvutfalding og sjølvaktivitet • Naturen som læremeister HSH Bjørn Meling 2010
8
Ellen Key (1849 - 1926) • Ny tid - framtidsoptimisme • Ein av dei som innleier reformpedagogikken • Boka "Barnets århundre" (1900) • Ekstremt barnesentrert • Trua på den nye oppsedinga og det nye mennesket HSH Bjørn Meling 2010
9
Ellen Key – ped. grunnholdning • ”Før far og mor legger sin panne i støvet foran barnets høyhet, før det innser at ordet barn bare er et annet uttrykk for begrepet majestet, før de forstår at det er fremtiden som i barnets skikkelse slumrer i deres favn, historien som leker på deres kne, så vil de heller ikke innse at de har like liten makt og rett til å foreskrive lover for dette nye vesen som de har makt og rett til å foreskrive det for stjernenes baner”. HSH Bjørn Meling 2010
10
John Dewey (1859 - 1952) • Progressivismen (Motstykket til omgrepet ”Reformpedagogikken” i Europa) • The Laboratory School (1896) • "Den barne-sentrerte skulen” • "Learning by doing“- aktivitetspedagogikk • Gruppearbeid og temaundervisning • Ei ny lærarrolle (læraren som tilretteleggjar) • Det tverrfaglege • Den livsnære skulen (reelle samfunnsproblem) • Problemmetoden/Problembasert læring • Prosjektmetoden (Kilpatrick 1918): HSH Bjørn Meling 2010
11
Maria Montessori (1870 - 1952) • Lova om dei sensitive periodane • Montessori-metoden: Overvaka og leia sjølvutvikling • Pedagogikk er utviklingshjelp • Utvikling = sansing + aktivitet + tilskuv (dvs. pedagogens bidrag) • Leiaren = personalet (jfr. ”Ped. leiar”) • Materialet = læraren • Skulen = den sosiale ramma (Institusjonen) HSH Bjørn Meling 2010
12
Alexander Neill (1883 - 1973) • • • • •
Summerhill School (1921 ---) "Den frie pedagogikken” “Den frie oppdragelsen” Forsøk på å gi liv til Ellen Key’s visjon Dr. Spock: “Baby and Child Care” (1946) • Forsøksgymnaset i Norge (Mosse Jørgensen) HSH Bjørn Meling 2010
13
Neill – ped. grunnholdning • ”Jeg tror det er moralsk opplæring som gjør barnet vanskelig. Jeg finner at når jeg river i stykker den moralske opplæring en vanskelig gut har fått, blir han snill.” • ”En bør heller ikke fremskynde en ungdoms moralske følelse. Foreldrene må vise tålmodighet i tillit til at barnet er født godt, og at det uunngåelig vil vokse til et godt menneske hvis det ikke blir forkvaklet i sin naturlige utvikling” HSH Bjørn Meling 2010
14
Bakteppet
Men, kva føregjekk attom forhenget, i Europas skulestover på 1800-talet – og til dels langt inn i neste hundreår? • ”Den Herbartske tradisjon” – Tradisjonalismen - ”Den gamle skulen” • Johann Friedrich Herbart (1776-1841) • Formatio: Klassisk danning og tydeleg ”pensum” (I Norge for eks. salmevers)
• Vekt på læraren og lærarens undervisning • Disiplin, orden og karakterstyrke • Appersepsjon (forme elevens tankar og forestillingar) • Byggje kunnskap og interesser- med hovudvekt på det siste HSH Bjørn Meling 2010
15