Mappetekst; Observasjon; Hvorfor ser vi det ulikt?
Elisabeth Lundervold Sørdal
ObservAsj on… Refleksjonstekst;
”Hvorfor ser vi det ulikt?” Å observere er å se. Vi gjør det daglig uten å tenke særlig over det. Observasjon handler kort og godt om å registrere atferd (Lund & Haugen 2006). Med min bakgrunn som lærer i grunnskolen har observasjon vært en viktig ingrediens i hverdagens mange gjøremål og jeg har bl.a. brukt observasjon som utgangspunkt for å lage sosiogram og arbeidsgrupper for elever. Observasjoner kan også brukes i kartleggingsarbeid. Ulike mennesker ser ulike ting. Det som for noen er viktig og vesentlig blir uvesentlig for andre. Når det for eksempel kommer en ny lærer inn i klasserommet kan han oppdage helt andre ting enn den læreren som ferdes der jevnlig. Av egen erfaring vil jeg også påstå at noen mennesker er bedre til å se enn andre, noen oppdager forhold som andre bruker lang tid for på å oppdage. Dette henger både sammen med at sanseapparatet vårt er ulikt utviklet og at vi har ulik ”bagasje”. Ny kunnskap, ny kompetanse eller nye fokusområder kan føre til at vi ser verden rundt oss med andre øyne. Motsetningene som henger sammen med objektivitet og observatørens egenskaper, egen bakgrunn, erfaring og kompetanse, mener jeg, er det som gjør observasjon som metode både spennende, men også farefull. Observasjon kan gjennomføres på ulike måter; Den kan være deltakende eller ikke deltakende og den kan være åpen eller skjult. Ulike måtene å observere på velges ut fra formålet med observasjonsstudiet og egenskaper i miljøet som skal undersøkes (Thagaard 2003). Vitenskapsfilosofen Karl Popper hevdet at all data som samles inn er teoriladet og bygger på erfaringer og kjennskap til samfunnet. Observatøren ”ser” og tolker ut fra tillærte og erfarte rammer. Egne forutsetninger, bakgrunnskunnskap og ”bagasje” spiller en viktig rolle. Han brakte inn begrepet forventningshorisont som forklaring på en slags styring for hva observatøren ville komme til å se etter i observasjonsarbeider. Ut fra hypoteser og antakelser bestemmer han seg for hva han skal vektlegge og rette oppmerksomheten mot (Gilje & Grimen 1993).
.
side 1
Mappetekst; Observasjon; Hvorfor ser vi det ulikt?
Elisabeth Lundervold Sørdal
Vi forstår altså verden omkring oss i lys av det vi selv bringer med oss inn i observasjonsarbeidet. Hans – Georg Gadamer kaller dette for forforståelse eller fordommer (Gilje & Grimen 1993). Denne forforståelsen kan inneholde mange deler, for eksempel språk, begreper, oppfatninger om tro og egne erfaringer. En persons forforståelse er stadig i utvikling og bygger ofte på hverandre. Den kan være språklig uttalt, men også ureflektert og ubevisst (taus kunnskap). Forforståelsen er både et viktig og nødvendig redskap i møte med fenomener omkring oss. Forforståelsen gir retning og ideer om hva en kan være på jakt etter når en undersøker fenomener. Er det da mulig å bruke observasjon objektivt? Svaret på dette er vel allerede gitt i avsnittet over, men det finnes den del ting observatøren kan gjøre for å redusere sin subjektivitet, og gjøre observasjonsarbeidet mest mulig objektivt. For det første er det viktig at observatøren er i stand til å reflektere over sin egen forventningshorisont, sine fordommer. Han må være bevisst og varsom med å legge sin egen rasjonalitet og logikk over situasjonen og nøytralisere sin egen posisjon mest mulig. Som forsker og observatør skal en jobbe ut ifra at aktørene en observerer handler mest mulig rasjonelt og at de er kompetente. Ethvert forskningsarbeid bør dessuten ha med en ”egenerklæring” hvor egen forforståelsen av fenomenet blir tydeliggjort. Observatørens ståsted blir dermed utdypet og gjort kjent for de som senere vil komme til å nyttiggjøre seg tolkninger, resultater, analyser og drøftinger (Ohna 2006). For det andre er det viktig at observatøren er fokusert og jobber ut fra disse tre spørsmålene: 1. Hva er det som foregår her? 2. Hva gjør de? 3. Hvordan gjør de det? Ved å holde seg til disse spørsmålene og gi komplekse beskrivelser vil han få et godt grunnlag til å foreta analyse og tolkning etterpå (Ohna 2006). Observasjoner må også tolkes og forstås ut fra konteksten de er plassert i. For å gi mening må for eksempel observasjoner av fenomener i klasserommet tolkes og forstås i lys av de regler og normer som eksisterte innenfor klasseromkonteksten. Hendelser som foregår parallelt, før og etter blir en viktig del av å forstå konteksten. .
side 2
Mappetekst; Observasjon; Hvorfor ser vi det ulikt?
Elisabeth Lundervold Sørdal
Ved tolkning og analyse av observasjoner er det naturlig å kaste et blikk mot den hermeneutiske sirkelen. Den hermeneutiske sirkel, eller den hermeneutiske spiral som den også kalles, viser til at deler og helhet har et gjensidig påvirkningsforhold til hverandre. Forståelsen av deler virker inn på forståelsen av helheten og forståelsen av helheten virker igjen inn på forståelsen av deler. Det forekommer en vekselvirkning mellom delene; Det som skal fortolkes, konteksten og egen forståelse. Prosessen fører til utvidet og forandret forståelse (Gilje & Grimen1993). Denne forståelsen og viten om at observasjonsarbeid henger nøye sammen med observatørens forutsetninger og konteksten har for skole og barnehage resultert i to relativt nye observasjonsverktøy; TRAS1 og ”Alle med”2. Dette er observasjonsmateriell som hovedsakelig tar for seg språklige ferdigheter og sosial kompetanse for barnehage- og småskolebarn. Spennende nye verktøy som har satt fokus på observasjon som godt og viktig redskap i arbeid med barn. Materiellet ønsker å få observatørene til å se etter de samme tingene og å søke etter å samle objektive observasjoner. Disse nye verktøyene har åpnet for debatt rundt observatørens rolle og påvirkningsmuligheter i observasjonsarbeider. De har fått pedagogisk personale til å reflektere omkring hvorfor vi ser ulike ting og hva det kan bety for de barna vi ferdes sammen med. Å sette observasjoner i skole og barnehage inn i et større system, og fokusere på observatørrollen og utfordringene det bringer med seg tror jeg har vært et nyttig og nødvendig bidrag til å bruke observasjon som metode for innsamling av informasjon i barnehage og skole. På jakt etter gull…. (Foto: Priv.)
Litteratur:
1
TRAS (Tidlig registrering av språk) Kartleggingsverktøy for språk basert på observasjon les mer... 2
”Alle med!” Kartleggingsverktøy for sosial kompetanse basert på observasjon les mer... .
side 3
Mappetekst; Observasjon; Hvorfor ser vi det ulikt?
Elisabeth Lundervold Sørdal
Gilje, N. og Grimen, H. (1993): Samfunnsvitenskapenes forutsetninger. Oslo: Universitetsforlaget. Lund, T. og Haugen, R. (2006): Forskningsprosessen. Oslo: Unipubforlag. Ohna, Stein Erik (2006): Forelesningsnotat 4.10.06. UiS. Thagaard, T. (2003): Systematikk og innlevelse. Bergen: Faktabokforlaget.
Internettkilder: Informasjon om TRAS; Tidlig Registrering Av SprĂĽk: http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Overview.aspx?id=17848&epslanguage=NO
Informasjon om ALLE MED; Om sosiale ferdigheter; http://www.uis.no/COMMON/WEBCENTER/webcenter.nsf/Dok/5D9B54B0F184B061C125712A00490DB2? OpenDocument&Connect=0&Lang=Norsk
.
side 4