Pedagogisk grunnsyn – noen kontraster PPU 2010-2012, september 2010 Steinar Westrheim
Pedagogisk grunnsyn?
Figur fra Helle, 2006, s. 213
Grunnsynet (P3) omhandler ideer, verdier og filosofi som ligger til grunn for pedagogiske valg og handlinger, f.eks -
virkelighetsoppfatning (ontologi) og menneskesyn kunnskapssyn (epistemologi) hvordan læring skjer
Grunnsynet er ikke nødvendigvis fullt ut bevisst, eller artikulerbart, men det påvirker: -
prioriteringer, feks hvilke teorier (P2) vi liker og bruker handlingene (P3) våre i klasserommet
Grunnsyn i teori og praksis
Denne presentasjonen og pensumlitteraturen forenkler og fokuserer på forskjeller
Virkeligheten er selvsagt mye mer nyansert
Grunnsynet påvirker for eksempel -
hvordan ”læring” og ”undervisning” skjer i klasserommet skolens hensikt lærer og elevroller faginnhold arbeidsmåter ??
Kultur- og barnesentrert pedagogikk
Erling Solerød (2005) skiller mellom et kultursentrert (formatio) og et barnesentrert (cultura) grunnsyn
Kultursentrert tradisjon vil forme eller aktivt tilføre barnet kunnskap -
fokus på læreraktivitet og kunnskapsformidling læreren får en rolle som ”kunnskapspåfyller”
Barnesentrert tradisjon vil kultivere vekstmiljøet slik at ”frøet spirer”, dvs barnet lærer -
fokus på barneaktivitet og eleven læreren får en ”gartnerrolle”
Alternative benevnelser tradisjonalisme og progressivisme
Lyngsnes og Rismark (2007) skiller mellom tradisjonalisme og progressivisme -
Undervisning innebærer at noen blir undervist i noe -
tradisjonalisme ≈ kultursentrert retning progressivisme ≈ barnesentrert retning
tradisjonalister legger vekten på noe (faget) progressivister vektlegger noen (elevene)
Kan begrepene ”tradisjonalisme” og ”progressivisme” skape uheldige assosiasjoner? - tradisjonalisme kan f.eks oppfattes som ”gammeldags og bakstreversk”?
Noen kontraster: Tradisjonalisme
Fokuserer på noe
Progressivisme
- altså fag og innhold
Overføring av kunnskap Disiplinerende og aktiv lærer Passive elever Skolen skal forberede for samfunnet Produktorientert
Fokuserer på noen -
altså elevene
Elevaktivitet og oppdagelse Aktive elever Læreren tilrettelegger, motiverer og veileder Personlig vekst Dialog skole-samfunn Prosessorientert
NB! Husk at begge er ”lovlige” og aktuelle i LK06!
Kultursentrert praksis har dominert gjennom historien – og blitt mest kritisert Kritikk av tradisjonalisme
Alexander Kiellands ”Gift” -
Mensa rotunda, svarte lille Marius og døde
Kritikk av progressivisme
Jon Hustads ”Skolen som forsvann”
http://www.klassekampen.no/29994/article
Pink Floyds ”Another brick in the wall” -
We don’t need no education, we don’t need no thought control
http://www.youtube.com/watch?v=M_bvT-DGcWw&feature=related
Noen kultursentrerte tenkere
Antikken: Aristoteles
1500-tallet: Erasmus av Rotterdam
Barnet får ”sann gudsfrykt” gjennom pietistisk oppdragelse
1800-tallet: J.F Herbart
Barnet som ”tabula rasa”, en tom tavle som må fylles
1700-tallet: August Francke
”Menneske fødes man ikke til å være, det dannes man til”
1700-tallet: John Locke
”Barnet er en leirklump som må formes”
Interesser er resultat av undervisning
1900-tallet: Bruner
Vekt på kunnskapsstruktur, spiralprinsipp og vitenskap
Noen barnesentrerte tenkere
Antikken: Sokrates
1700-tallet: Rousseau
Barnet må skånes fra kulturen, heller gjøre egne erfaringer i naturen, ”negativ oppdragelse”
1800-tallet: Fröbel
Mennesket har kunnskapen inni seg, Sokrates kan forløse denne gjennom dialog
Lek og barnehager (NB! Gartnerrollen)
1900-tallet: Alexander Neill
All undervisning skal være frivillig
Syntese av det barne- og kultursentrerte: Læringssentrering?
John Dewey -
Bruner -
”Learn to do by knowing and to know by doing” elevaktivitet er bra, men den må ha et tydelig formål hans fokus på struktur og organisering er også ut i fra at det skal bli lettere for barna å lære
Dagens pedagoger har dermed en brobyggeroppgave -
dere må ta hensyn til både kultur- og elevsiden og være læringssentrerte! det harmonerer også svært godt med LK06 som setter læring i sentrum!
Noen eksempler på alternative grunnsynsperspektiver
Et system-økologisk grunnsyn -
Et humanistisk grunnsyn -
hvor en er opptatt av det menneskelige, for eksempel behov og utfoldelse (Maslow)
Et antroposofisk grunnsyn -
en fokuserer på sosiologiske faktorer og sammenhenger, for eksempel interaksjoner og nettverk (Bronfennbrenner)
Rudolf Steiners ”erkjennelse av mennesket” (fysisk, skapende, sjelsvesen) som grunnlag Steinerskolens pedagogikk
Et politisk endringsrettet grunnsyn -
ønsker å bruke skolen som et endringsmiddel, for eksempel Paulo Freire og hans frigjøringspedagogikk blant undertrykte og fattige i Brasil
Hva er så DITT pedagogiske grunnsyn? Dette
vil utvikles under studiet og videre arbeid gjennom vekselvirkninger mellom teori og praksiserfaringer
Alle
må ha tanker om dette til muntlig eksamen
Kilder
Helle, L. (2006). Rom for handling. Oslo: Universitetsforlaget. Lyngsnes, K. og Rismark, M. (2007). Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal. Solerød, E. (2005). Pedagogiske grunnproblemer i historisk lys. Oslo: Universitetsforlaget.