PPU 2010 – 2012, 17.-18.mars 2011 Skulevurdering og skuleutvikling i praksis
SITE- modellen (School Improvement Through Evaluation)
Ein modell for skulevurdering Her ein ekstern variant Men kan tilpassast internvurdering (skulebasert vurdering) HSH Bjørn Meling 2011
1
Systemvurdering – kva seier lov og forskrifter? (Første forskrift kom i 1997)
Opplæringslova § 14-1
Forskrift til lova § 2-1 Verksemdsbasert vurdering
Skolen og lærebedrifta skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.
HSH Bjørn Meling 2011
2
Skuleeigars ansvar (§ 13 – 10.2)
Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole skal etter § 2-12 ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole skal etter § 2-12 ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 14-1 fjerde ledd.
HSH Bjørn Meling 2011
3
Grønt eller rødt lys
Fylkesmannens opplæringsavdeling utfører regelmessige tilsynsrundar (legalitetskontroll) mot skuleeigarane. Statistikk frå få år tilbake viste at nærare halvparten av norske skular/kommunar ikkje tilfredsstilte krava i lova (avviksmelding) HSH Bjørn Meling 2011
4
Kvifor slik systemvurdering? Historikk OECD sin rapport frå 1988 om det norske utdanningssystemet. Rapporten konkluderte med at det låg føre svært lite data og dokumentasjon som kunne sei noko om måloppnåing. Lite blei gjort for å sikre at store løyvingar til utdanning gav forventa resultat. Seinare komparative undersøkingar om læringsresultat i skulen - PISA, TIMSS, TALIS etc -gav også Norge lite flatterande plasseringar sett i høve til kapitalinnsatsen på skuleområdet. HSH Bjørn Meling 2011
5
SITE-modellen – lagt til grunn for vurderingsarbeidet i Karmøy kommune I tillegg til dei 3 velkjende evalueringsspørsmåla frå Skottland How good is our school? (Siste versjon: How are we doing?) How do we know? What do we do now?(based on our new knowledge)? Så føreset denne modellen nokre fleire spørsmål: Del I: Vurderingsdelen 1. Kva vel me å sjå på? (fokuspunkt/målområde) 2. Kva er kvalitet for noko på dette området? (Kriterium/definisjonar) 3. Korleis kan me sjå ”best practice”/identifisera den/gjenkjenna den? (teikn, illustrasjonar, indikatorar, faktisk atferd) 4. Korleis kan me evaluera god praksis/dokumentera den? (evalueringsmetodar og dokumentasjonsmåtar) 5. Korleis skal me forstå og tolka det me fann? Del II: Utviklingsdelen 6. Kor er me no? (Funn, evalueringsrapport) 7. Kor ønskjer me å vera? (Visjonar, ambisjonar, mål) 8. Korleis kjem me dit? (Tiltak, endringar, ny læring) HSH Bjørn Meling 2011
6
Modellen som enkel matrise The Grid I (Vurderingsløypa) Kva vil me sjå på? (Fokus-område)
Kva er det for noko?
Korleis kan me sjå det/gjenkjenne det?
Korleis kan og vil me evaluere det?
Noko breitt/globalt, eller noko smalt og avgrensa? (Det siste vanleg i Norge)
Definisjonar/kriterium for kvalitet innan det valde området
Teikn/indikatorar
Dokumentasjonsmåtar, evalueringsmetodar,
illustrasjonar
evalueringsverktøy Døme globalt fokus: Skottland Kor god er skulen/organisasjonen vår? Døme avgrensa fokus (Karmøy):
Tilpassa opplæring Eller Læringsmiljøet’ Elevvurdering
Døme Karmøy: I undervisninga blir det nytta eit mangfald av metodar, og ein vekslar mellom individuelt arbeid, pararbeid, arbeid i grupper og læring i fellesskap
Døme Karmøy: Læreren er fagleg trygg og presenterer stoffet på en variert og engasjerande måte.
HSH Bjørn Meling 2011
Døme Karmøy: Observasjon i timar Intervju Spørjeundersøking
7
The Grid II (Utviklingsløypa) Kva me valde å sjå på
Kor er me no etter evalueringa?
Kor ønskjer me å vera?
Kva må til for å komma dit?
Kva kom fram under evalueringa?
Kva er måla og visjonane våre no? Kva er nasjonale krav? Kva seier forsking?
Kva tiltak må gjerast eller kva steg må
(Fokus-område)
takast for å bli betre?
Sjå samandrag av evalueringsrapport
På Karmøy Var altså fokusområdet Tilpassa opplæring
HSH Bjørn Meling 2011
8
Døme evalueringsmetodar i skulevurdering i inn og utland
Observasjon i timar(Strukturert/ustrukturert, systematisk eller deltakande) Elevskygging og videodokumentasjon Spørjeskjema/spørjeundersøking (opne spørsmål eller faste svaralternativ) Dokumentanalyse, sjekklister, dimensjonsanalyse Intervju (opne eller strukturerte) Vurderingsdialogar/samtalar (t.d. elevsamtale, medarbeidarsamtale, dialog lærar – “kritisk ven”) Inspeksjon - kartlegging/analyse, t.d. utført av inspektørar, konsulentar, eksterne evaluatorar Drøftingsmøte, allmøte, klassemøte Referat og møteprotokollar Opplæringsbok, elevens portfolio, loggar, elevnotat/dagbøker ”Snøballmetoden” (utsegner elevane blir bedne om å ta stilling til/kommentere, t.d. ”det er lite mobbing ved vår skule”) Nasjonale prøvar og eksamenar (NB! skal no inngå i internvurderinga i Norge) Karakterstatistikk, halvårsvurdering, standpunkt HSH Bjørn Meling 2011
9
Metodetriangulering
På Karmøy – både kvantitativ og kvalitativ tilnærming Observasjon i klasserom og verkstader Spørjeundersøking retta mot alle elevane og alle eller utval av foreldra Intervju med skuleleiing, kontaktlærarar og elevråd HSH Bjørn Meling 2011
10
Vurderingskriterium Karmøy Tilpassa opplæring
1. Læraren framstår som ein tydeleg leiar med god evne både til å undervise og rettleie. 2. Undervisninga er forankra i klare læringsmål og er tilpassa elevane sine føresetnader for å lære. 3. I undervisninga blir det nytta eit mangfald av metodar, og ein vekslar mellom individuelt arbeid, pararbeid, arbeid i grupper og læring i fellesskap. 4. Elevane blir møtte med klare forventningar og får tilbakemelding på utført arbeid undervegs og gjennom ein strukturert elevsamtale. 5. Både elevar og foreldre vert aktivt trekte med og får medinnverknad i forhold som gjeld elevanes læring, trivsel og utvikling på skolen. HSH Bjørn Meling 2011
11
Døme teikn til kriterium Kriterium 1. Læreren framstår som en tydeleg leiar med god evne både til å undervise og rettleie.
Læraren markerer ein tydeleg start, skifte av aktivitet og avslutning på undervisningsøkta – både med kroppsspråk og stemmebruk. Læraren er fagleg trygg og presenterer stoffet på ein variert og engasjerande måte. Læraren maktar å skape ro i klassen og konsentrasjon om læringsarbeidet. Læraren informerer og instruerer på ein måte som i liten grad gjer det nødvendig for elevane å stille oppklarande spørsmål Læraren maktar å løyse konfliktar og har grep for å korrigere uønska åtferd. Han korrigerer ved lågast mogleg inngrepsnivå utan å endre måten det vert undervist på. Læraren inviterer til samarbeid og medinnverknad, men tar avgjerder der det trengst. Læraren ser og hjelper den enkelte elev og har samtidig blikk for det som skjer i elevgruppa. Læraren er bevisst på å bruke humor i undervisninga og maktar å skape tryggleik og trivsel i elevgruppa. HSH Bjørn Meling 2011
12
Gangen i vurderings- og utviklingsarbeidet
Kriterium og teikn vert sendt skulane. Kurs for vurderingsskulane. Infoskriv med spørjeundersøking til foreldre og elevar Intervju med skuleleiing, kontaktlærarar og elevråd. Observasjon i timar/økter Bearbeiding og analyse, skriving av rapport. Munnleg tilbakemelding til personalet. Skriftleg vurderingsrapport Skolen utarbeider utviklingsplan ut frå tilrådingar i vurderingsrapporten Skuleeigar følgjer opp skulen med rettleiing/dialog om vegen vidare
HSH Bjørn Meling 2011
13
Enklare analysereiskap for skulebasert vurdering: SWOT-analyse (England) S Strengths (Sterke sider)
W Weaknesses (Svake sider)
O Opportunities (Muligheter)
T Threats (pitfalls and obstacles) (Fallgruver/hindringar) HSH Bjørn Meling 2011
14
Enklare reiskap 2 “Walk–throughs” (USA)
Skulevandring, eller kanskje ”klasseromsvandring” 6-7 avtalte, men uanmelde besøk/observasjonar av ca. 5 min. varighet hos læraren/i klassen ser berre etter avtalte kjenneteikn for kva som er god praksis (6 – 8) observasjonsperiode 4 – 7 veker i løpet av eit år Deretter utviklings-/oppfølgingssamtale med læraren Alle lærarar er omfatta
HSH Bjørn Meling 2011
15
Treng me slike reiskap i Norge? Kva seier TALIS (2009)?
OECD sin internasjonale studie av undervisning og læring. Spørjeundersøking mot lærarane i ulike land.
Norge er det landet i OECD der lærarane i minst grad kontrollerer om elevane har forstått/fått med seg det faglege innhaldet Norge blant dei landa der skuleleiarane i minst grad observerer lærarane sin undervisning Nær 60% av norske og irske lærarar seier at dårleg arbeid blir tolerert. (Irland og Norge her ”på topp” i OECD). HSH Bjørn Meling 2011
16
Meir om SITE-modellen?
http://web.educastur.princast.es/cpr/gijon/site/
SITE-modellen •
Korleis vurdere skular? Besø Besøk Eurohill School, School, på
http://ans.hsh.no/lu/ped/site/report/
HSH Bjø Bjørn Meling febr. 07
HSH Bjørn Meling 2011
28
17