GAMMELT NYTT
KONSEPT
HVORFOR MÅ VI TENKE MER SIRKULÆRT I FREMTIDEN?
Begrepet «sirkulær økonomi» betyr at ressurser skal forbli så lenge som
Historisk:
DAGENS SITUASJONEN
VÅR VISJON FOR FRAMTIDEN
• Bruk-og-kast-samfunn
• Gjenbruk
• Byggebransjen er en klimaversting
• Ombruk
• Eie framfor å leie
• Sambruk/deling
mulig i økonomien, slik at råvarebruk, avfall, utslipp og energiforbruk reduseres til et minimum. En forutsetning for å holde materialer eller res-
Ombruk og gjenbruk er ikke et nytt fenomen. Det er egentlig bare de siste
surser i sirkel er at vi bruker mindre av det. Vi må designe produkter som
60-70 årene, vi har blitt et bruk og kast samfunn som bevist lager produk-
varer så lenge som mulig, kan repareres, oppgraderes og brukes om igjen.
ter med dårlig kvalitet for å få forbrukerne til å kjøpe nye.
Sirkulært er en økonomi uten avfall, der alt avfall er en framtidig resurss. Før var det vanlig å flytte huset hvis man skulle bosette seg et nytt sted. Vi Linære bruk-og-kast-samfunnet har styrt verdensbefolkningen fra etter-
var kanskje alle opprinnelig nomader? Metoder som lafting ble nettopp
krigstiden. De sluker 70 % av våre naturressurser, produserer 50 % av av-
oppfunnet av det prinsipp at det var lett å demontere. I starten rullet man
fallet og 80% av klimagassene. Jorden står med andre ord under et kraftig
huset sitt, etterhvert var det mulig å benytte hest og så kom de motoriser-
press økologisk sett grunnet forsøpling og overforbruk. Vi må derfor en-
te transportmidlene. Så hvorfor sluttet vi med det?
dre tankesettet og adferdsmønsteret vårt, for å oppnå en balanse i miljøet. Byggenæringen er klimaversting nr en. Den står for hele 40% av klimagassutslippene, avfallet, og bruken av energi- og materialressurser. I tillegg står transport av maskiner og materialer til byggeplasser for 25% av tungtransporten i Norge. Bare produksjonen av byggematerialer er i seg selv et av byggenæringens største bidrag til karbonfotavtrykket. Så hvordan kan vi fortsette å øke som befolkning, men samtidig bevare vår eneste klode? Hvordan kan vi la gjenbruk og transformasjon blir førstevalget? Det sier at 80 % av husene som skal bygges allerede er bygget, så hvordan kan vi designe nybygg av eksisterende bygg?
S T E D S A NA LYS E
HVORFOR ER STASJONSTOMTEN DET NESTE STEDET Å UTVIKLE?
Barrierene: Jernbanen, hovedbilveien ut av byen og kanal.
Siktlinjene fra Cicignon sin barokke byplan fra 1681.
1 km radius fra sentrum i Midtbyen.
RØD: Bygg hvor materialene gjenbrukes og ombrukes
Havnepromenaden er en kvalitet ved tomten. Den gir til-
Løsningen på barrierene blir en sti i høyden som knytter
Området er i dag lite framkommelig for gående.
Vi gjenbruker prinsippet fra planen i vår utvikling.
Strategisk å starte med fortetting nært sentrum
HVIT: Bevares
gang til vannet, har byens beste utsikt og gode solforhold.
nabolagene sammen og binder sammen av
(allerede etablerte tilbud, transport, næring osv).
«havnepromenade-ringen».
STEDET I DAG
PLAN
rm tte Bå in
BI Handelshøyskolen
n ale
e Powerhous
Industriparken SINTEF
m
o gsr ke Ra tillin uts
n
nke Materialba
Upcycle fabrikken
Idrettshall
ole ssk
e Yrk Bysykkel
g
in aft rdr
Fjo
Bysykkel
tasjonen Sentrals
a un
a rds
Fjo
Sentralstasjonen
Bussterminalen
+ Barnehage r eldresente Helsesenter
Sjøbadet
t restauran “Troll”
Bysykkel
m
ndhje
et Tro Kystlag t” kure
“S Kafe
Delingsparken A
STASJONSTOMTA I TRONDHEIM C
B
AS e ter tin ek Kan rkit nt/ c A ra Ar stau Re
Bysykkel C
Bysykkel
Containerparken
Bysykkel
B
Rekkehus
h
ns
un mf
Sa
us Båtpark
A
Kajakk-utleie
Fleksiparken Bysykkel
Stupetårnet
1 etg. offentlig 2-4 etg. privat
er
isban
Tenn
k1 s Stillver teaterhu Barnas
Ballbinge/Skøytebane Bysykkel
Bysykkel
PLAN
M 1:2500
Snitt AA M 1:500
Attraksjoner langs vannkanten
Havnepromenaden
Drivhus og grønne tak
Eldresenter + barnehage
FElles bakgård med felleshus
Høydestien med grønt over toglinjen
Fleksibolig
Havnepromenaden med butikker
Attraksjoner langs vannkanten
eksisterende Bryggerekkene
TRANSP ORT
HVORDAN SER TRANSPORTÅREN UT I EN SIRKULÆR BY? Sykkel og gangss Sykkel og gangss
Hovedprinsippet er å bygge innenfor 1 km radius, som i følge forskning er den distansen man velger gange framfor annen framkomstmiddel. I tillegg må det være attraktive fasader, attraksjoner og ikke minst fargerike omgivelser og grønne tilskudd, for da vil avstanden oppleves kortere. Mennesket selv er det mest mobile og fleksible framkomstmiddelet. Det er bærekraftig fordi det
Snarvei Privat vei Jernbane Buss- og transportvei
verken forurenser eller lager støy, og samtidig blir helsen bedre. Stasjonstomten og Brattøra er i dag adskilt av flere barrierer, og det er derfor planlagt en høydesti som skal knytte sammen Midtbyen og de to områdene på hver sin side av toglinjen. Den allerede etablerte Havnepromenaden blir forlenget rundt hele tomten. Det er tilrettelagt for et nettverk av sykkel- og gangstier, i tillegg til snarveier mellom boligene. I siktsoneneparkene er det etablert sykkelhubs, hvor beboerne lett kan leie en sykkel. Ettersom det ikke tilrettelegges for bilbruk, frigjøres store arealer som ellers ville blitt benyttet som parkeringsplass. Her blir det istedenfor etablert parker og grønne lunger.
Transportkart
PRINSIPPER
Gjenvinning av matavfall
Basketballbane
Kantine
Skøytebane
Resturant
Materialgjenvinnig
Hver for seg
Eldresenter + barnehage
L E V E M ÅT E
HVORDAN BO I EN SIRKULÆR BY?
Deling, fleksibilitet og gjenbruk er som nevnt essensielt i en sirkulær by. En sirkulær økonomi forutsetter nye forretningsmodeller, som gjør det mulig å leie, lease og dele produkter istedenfor å eie de selv. Når man etterspør tjenester framfor varer, blir produsentene mer bevisste på å lage gode produkter. En slik modell gjør produsentene ansvarlige for kvaliteten, og dermed er det i deres interesse å lage produkter som varer så lenge som mulig og kan gjenbrukes, slik at det blir mest mulig lønnsomt for bedriften. I vår utvidelse av sentrum har vi fokusert på en ny start for framtidens byutvikling. Tanken om en mer sirkulær livsstil er i vinden, og planen er at Stasjonstomten og Brattøra skal være en pioner innen sirkluærbygging. I sirkulærparken planlegges det å etablere en Upcycle fabrikk over jernbanen, slik at man kan frakte materialer fra nærliggende steder direkte inn til fabrikken. I kombinasjon vil det være en materialbank like ved, hvor befolkningen selv kan gå å handle til sine selvbyggerprosjekt. Arkitektene benytter seg også av denne banken, som i tillegg er digitalisert, slik at de enkelt vet hvilke materialer som er tilgjengelige når de designer sine nye bygg. I den sirkulære byutviklingen vil det også planlegges for flerbrukslokaler som legger til rette for bruk gjennom hele døgnet. Felles hager og selvdyrkingsparker skaper sosial interaksjon mellom beboerne i byen. Bydelens egen «magiske fabrikk» omformer råttent matavfall til ferske grønnsaker i veksthusene. Fleksibilitetsboligene gir i tillegg innbyggerne medvirkning i egen bosituasjon, og gir muligheter for å vokse sammen med boligen.
Sirkulærparken
METODE
HVORDAN BYGGE MED ET SIRKULÆRT PRINSIPP?
1.
Bygge modulbasert, eller slik at det er lett å demontere
Containerparken (gjenbruk)
2.
Prosjektere boliger der man kan bo over lengre tid (fleksible), og
hvor man kan endre planløsning etter behov
Fleksiparken (ombruk)
3.
Utvikle boligkonsept som baserer seg på en delingskultur
Delingsparken (sambruk)
arc arkitekter as
Materialgjenbruk
M 1:100
TYPOLOGI
CONTAINERPARKEN
Godsterminalen er nedlagt, og ettersom det vil kreves mindre import i årene framover, fordi lokale varer blir tilgjengelige, vil det være et overskudd av containere i omløp. Container-parken blir dermed etablert som et selvbyggerprosjekt, der alle får mulighet til å være med på å utforme sin egen bolig og kan utvide etter som familien vokser eller reduseres.
Snitt BB
M 1:100
FLEKSIPARKEN
I fleksiparken er boligen utformet med det prinsipp at man har en planløsning med et tilhørende fleksirom, som enten kan kobles på leilligheten, leies ut eller benyttes av naboen. Dette gir mulighet for å bo gjennom ulike livsfaser. Første etasjen, som vender ut mot havnepromenade-ringen, har offentlige funksjoner med butikker som redesign store, bruktbua, fretex og lokal frukt og grønt, for å nevne noen.
Privat
Privat
Fellesareal Offentlig
Sykkel og gangvei
Offentlig Privat
Inngang fellesareal
1 etasje fellesareal for beboere (Bod, vaskerom, fellesverksted, resirkulerings- og avfallsstasjon)
Offentlig
Bakgård med felleshage
1 etasje Næringslokaler
Inngang
Inngang leiligheter
2-4 etasje Leiligheter
næringslokaler
Elvepromenaden
2-4 etasje Leiligheter
Snitt CC
M 1:100
DELINGSPARKEN
Blokkleiligheter er en effektiv typologi for personfortetting på begrenset areal. I delingsparken er det fellesskap og delingskulturen som står øverst på prioriteringen. Ulike boligformer som kollektiv og leiligheter i varierte størrelser sørger for en mangfoldig beboersammensetting. Her finnes det også egne felleshus, med felleskjøkken, selskapslokale, gjesteleilighet og verksted for beboerne. Dette skaper samhold blant beboerne, og en slik levemåte er sosialt bærekraftig. Selvdyrking er essensielt i delingsparken, og det er drivhus i bakgårdene og på takene. Alle takflater er grønne, og sørger for flere permable flater i bybildet.
Mange små fellesskap
Fellesskap sammen Kollektivløsning
Plan av Delingsparken M 1:250
ILLUSTRASJONER
Illustrasjon av Siktlinjeparken
Illustrasjon av promenaden
PROSESS
Ikea blir l hjem for uteliggere
Typologier
Bærekraft
Taaoveringssjappe og Covid-19 vaksinasjon i ee
Stikkprøver
Gjenbruk - Kontainere - Stål fra feks oljerigger - Glass fra feks oljerigger
Boligblokk Rekkehus
Parkeringshus blir l bolig
Fleksibilitet
Fagverk fra oljerigger, jernbane osv. kan bgjenrukes l å bygge broer
- Endre størrelse etter behov og bruk Fle - Flerfunksjonelle steder (kantine og restaurant)
Enebolig
Enebolig - tun
Fortetting - Gode byrom - Flere funksjoner i nærheten av boliger - Tun, rekkehus, boligblokker
Dele
Elektronikbuukk kan også vøre fryselager for matprodusenter
- Felleskjøkken, fellesstue, fellesvaskeri - Bytte, låne klær
Rekkehus
Transport - Sykkel og gange - Slutt på bil i by - Etablere flere knutepunkt - Parkeringsplasser blir enten grønt areal eller bebygd
Kirke på dagen, naaklubb om naaen
Fuglepark og konserthus i ee
Matbuukk på dage, kokkeskole på kvelden
Rense kloakken med blåskjell Lage klær og tekssler av hår fra frisøren
Karla Gravelsæter Hvidsten Jacques Dhainaut Avfall er en ressurs som er på feil sted i feil form...
Hanna Granberg Stenslet Maria Sverdrup-Thygeson Hannah Elena Eileraas Isaksen