PIR OG RØRE
– INDUSTRIOMRÅDE BLIR BYDEL
Pir I og Pir II er et havneindustriområde nord for sentrum av Trondheim, og er der byen møter fjorden. Med sin nærhet til Midtbyen og kollektivknutepunktet på Brattøra, har stedet potensiale til å bli en levende og attraktiv del av Trondheim sentrum. Det som trekker folk til pirene i dag er hovedsakselig lagervirksomhet og kontorer - aktiviteter som foregår i tidsrommet 8-16 og krever tung transport og enorme asfalterte arealer. Et unntak er Musikkbyen Trondheim - et samlokaliseringsprosjekt for lokale musikkaktører som har tatt i bruk det verneverdige Havnelageret. Byen er stedet hvor menneskene bor, jobber, lever sine liv og eksisterer i fellesskap. Skal flere mennesker kunne bo i byen, må byen gjøre plass til flere mennesker. Vi må kreve at arealene som hører byen til,
lever opp til sitt potensiale som levende byrom med gode kvaliteter. Sentrumsnære industriområder må være en del av bylivet. Det innebærer at industrien som har plass i byen ikke bare bruker området som ledig areal for sin virksomhet, men at den er en symbiotisk bidragsyter i lokalsamfunnet. Ved å skape gode offentlige rom, spille på den historiske karakteren til stedet og legge til rette for opplevelser, skal området bli levende og attraktivt for forskjellige grupper mennesker. Med utgangspunkt i kombinasjonen av antikke byromsprinsipper og lokalt klima, forsøker vi å skape varierte og interessante gaterom. Den nye bebyggelsen har en skala som står i kontrast til de eksisterende industribyggene, og framhever stedets kulturhistoriske karakter.
REFERANSER Jahn Gehl snakker om at en levende by skal være en by med relativt lav bebyggelse som legger til rette for fotgjengere og tilbyr gode områder for utendørs opphold langs gata, men også i relasjon til boliger, offentlige bygg og arbeidsplasser. Hvis man i tillegg har et godt rammeverk som legger til rette for forskjellige sosiale og rekreasjonelle aktiviteter gjennom dagen, skaper man en sosialt bærekraftig by. Camillo Sitte skriver om de gamle byers ideal, blant annet prinsippet med det lukkede torget som et harmonisk sted. Han beskriver torget som
innbyggernes møteplass, hvor noen torg har mye liv mens andre er roligere og sted hvor man kan ta inn inntrykkene fra byen. Han nevner også gater hvor siktlinjene brytes og fasadene til omkransende bygg, gjerne med arkader, som en del av torget like mye som selve bygget. Dette er to teorier vi har lagt i grunn for utviklingen vår av pir I og II. Vi har i tillegg tatt inspirasjon fra den middelalderske/gotiske byplan, og utforsket hvordan man kan planlegge for en by som tradisjonelt utviklet seg ganske stykkevis og tilfeldig over tid.
Idrettshall
Fryselager og fiskeutsalg Teaterscene Verksted
REVET, FLYTTET OG BEVART BEBYGGELSE. Musikkindustri, bibliotek, Kulturskole
Atelier, Trykkeri, Støperi, kjeramiskverksted
Vi har valgt å rive noen bygg som i dag fungerer som lager. Noen av byggene har en stålkonstruksjon som kan demonteres og flyttes eller ombrukes. Massen til byggene som rives vil gjenbrukes til sti- og veimateriale. Vinduer og dører vil bli tatt ut og kan gjenbrukes i nye bygg.
Spinneri og tekstilverksted Bydelskontor
Bryggeri Kaffebrenneri
Rives Bevares Flyttes
Nye funksjoner
Nabolagskafe
Vind fra nordvest Havgule Vind fra sørøst - kald vintervind Solgang Høyvann med 5årig gjenntaksintervall
Vindretninger og solgang Middelvann
Lavvann med 5årig gjenntaksintervall
Opphøyd sokkel beskytter mot flom Plan
Snitt Stormtorget B-B 1:100
Snitt A-A
GATESTRUKTUR Gatene i prosjektet deles inn i tre ulike typer: Nabolagsgater, gågater og bussgate.
Snitt av nabolagsgate E-E
Nabolagsgater Gågater
Snitt av gågate D-D
Bussgate
Gatestruktur
Snitt av bussgate C-C
Nabolagsgatene dannes av smale veiter som fører til litt større åpne plasser mellom husene. Gaten fungerer som uterommet til de omkringliggende boligene. Dette er stedet hvor du tar med deg kaffekoppen og avisen på trappa på morgenkvisten, sitter og ser på barna leke om ettermiddagen eller tar en øl på trammen om kvelden. Her er det mulig å sykle, men arkitekturen oppfordrer til lav fart og hovedfremkomstmiddel vil være menneskets to føtter. Disse stedene er skjermet for vær og vind. I byggene ut mot gaten er det hovedsakelig privat første etasje, men fellesfunksjoner som vaskerom og verksted finnes noen steder.
Gågaten er den gaten hvor farten kan bli litt høyere, og disse brukes som fartsårer. Den er utformet slik at det er mulig å komme frem med kjøretøy dersom det er absolutt nødvendig, som for eksempel sykebil, brannbil og varetransport til bestemte tider. Byggene som henvender seg ut mot denne gaten har for det meste offentlige funksjoner første etasje. I disse gatene er man mer eksponert for vær og vind, men kan søke ly i en av de mange offentlige arealene, skulle været ta seg opp. Busstraseen er den bredeste gata samt den gata med høyest fart. Her kobles området til resten av byen og gaten legges litt inn på pirområdet for å korte ned avstanden fra det ytterste punktet til bussen. I tillegg er dette den mest offentlige gata, og busstoppene fungerer som en av bydelens mange møtesteder.
BYROM Der gatene møtes, omkranser bygningene små plasser som fungerer som semiprivate uterom for innbyggerne. Disse plassene er skjermet fra vær og vind, og inviterer til interaksjon mellom beboerne i nabolaget. Naboene deler felles funksjoner som vaskeri, verksted og selskapslokaler, og disse lokalene ligger på gatehjørnene henvendt mot plassen. Ved å dele på slike funksjoner, frigis plass i boenhetene, noe som åpner opp for å bo tettere, samtidig som det legger til rette for uformelle møter mellom naboer. To offentlige byrom er særlig viktige i bybildet. Det ene er stien som går langs hele vannkanten. Den er en fortsettelse av promenaden på Brattøra. Stien byr på opplevelser av ulik karakter. Ytterst på Pir I kan man velge å gå langs en sti nede ved vannet, eller å gå i le bak tørrsteinsmuren når nordvesten røsker som verst. Inn mot bukta er klimaet snillere, været roligere, og her er det tilrettelagt for aktivitet på og langs vannet. Parken på tuppen av Pir II er grønn, åpen og knytter pirene visuelt til Trondheimsfjorden,
Fellesfunksjoner. Bolig i første etasje. Offentlig førsteetasje.
Offentlige byrom.
Ladehammeren og Nyhavna. Båter tilknyttet næring og havnevirksomhet legger til kai på østsiden av Pir II. Ettersom den nye bydelen er formet for næring av mindre skala og sirkulær økonomi, er havna også skalert for mindre båter enn før. Det andre er torget, formet med inspirasjon fra Sittes prinsipper for det antikke byrom. På samme måte som Agoraen fungerer torget som markedsplass og forum for innbyggerne i bydelen. Dette er midtpunktet for handelslivet og torget omkranses blant annet av bibliotek, kulturskole, spinneri og tekstilverksted, atelier med trykkeri, støperi og keramisk verksted, musikk- og fiskeindustri. Torget dannes ved å bygge rundt industribyggene med Havnelageret i fokus. Slik blir Havnelageret et landemerke for området, og loggiaen som henvender seg mot torget gir mulighet for et sted beskyttet fra vær og vind på torget. En gjennomgang i det ene røde skuret knytter torget til stien og en åpning mellom bølgeskuret og Havnelageret åpner opp for havet, men bortsett fra dette oppleves torget nokså lukket og introvert.
TYPOLOGI Folketetthet. Fellesskap. Fleksibilitet. Typologien er sammensatt av boliger, fellesfunksjoner og næringslokaler, inspirert av kvartalformen på Løkkan og Sanden i Trondheim. Hvert volum dannes ved hjelp av et grid bestående av enheter på 4x4 m. Disse enhetene settes sammen til leiligheter eller hus i ønsket størrelse, vertikalt, horisontalt eller begge deler. Kun begrenset av størrelsen på kvartalet, satt makshøyde samt sjaktkrav. Typologien har ikke indre gårdsrom, men lys- og trappesjakter sørger for at alle enheter får tilstrekkelig med dagslys. Disse forholder seg til det samme gridet som enhetene, og blir dermed henholdsmessig 4x4 og 4x8m store. Alle leiligheter i andre etasje og høyere har
Aksonometri av typologi
tilgang fra en av trappesjaktene, mens de leilighetene som ligger i førsteetasje, har utgang direkte til gaten. Kvartalene har en høydebegrensning som sikrer godt med dagslys inn i gatene, i tillegg til å gi industribyggene vertikalt rom. Grønne tak bidrar til å håndtere overvann, samtidig som at de er et fellesområde for kvartalets beboere. Typologien skal kunne utvikles over tid, og endres etter behov. Naboer kan kjøpe og selge, bytte og låne enheter med hverandre. På den måten sikrer man at typologien har mulighet til å huse alle slags folk og familier, og tilpasses de forskjellige faser gjennom et menneskeliv.
KONSEPTSKISSE SOM VISER HVORDAN TYPOLOGIEN ENDRER SEG OVER TID.
Studentene Klara, Kåre og Karsten leier sammen. De har mye ledig tid og liker å sitte på taket til sent på kvelden Rosalinda er en luksusdame og trives best i romslige forhold med kongepuddelen Lucy
FELLES GRØNT TAK
FELLESFUNKSJONER FOR BEBOERE
NÆRING BUTIKK PRODUKSJON
BOLIG I FORSKJELLIGE STØRRELSER
leke lese
sykkelverksted vaskeri beboerbibliotek møte og selskap
Mona og Mons har en jente som liker å leke på takterrassen med alle de andre barna i klumphuset.
sole sove
Brattøra Blomster Klara+Karsten=sant. Kåre flytter ut.
Fordeling av funksjoner
Når Lucy dør trenger ikke Rosalinda like mye plass lenger, og hun selger bort deler av leiligheten
Familien ekspanderer med tvillinger og kjøper noen ledige rom av enheten over.
Karin fra Kristiansund flytter inn og lager innmari god bacalao i sin egen restaurant i etasjen under
BACALAGO’
MØTE MED VANNET
Flytebrygge følger tidevannet
Drivhus samler opp regnvann til å vanne plantene
Arkitektur 5 AAR4366 NTNU høst 2020 Gruppe 4 Oda Vatten Tale Skrøvset Amundsen Fridtjof Utne Sandberg Selja Ingerdatter Sørland