BY MØTER BY MØTER VANN Sam, Nora, Ingrid, Brage
Arkitektur 5, By og tettstedsforming ARR4366 NTNU, Høst 2020 Gruppe 8: Sam Lagethon Lunøe Nora Birkeland Huglen Ingrid Dahle Brage Flem Habberstad
Hvordan kobler vi ny by på eksisterende by? Byen er som en velkomponert tekst. Byen har en egen rytme med varierende tempo og bestemte pauser. Den krever sammenheng og flyt for å være en god by. Samtidig skal den by på spenning og friksjon, få deg til å stoppe opp. Byen må være forståelig, men ikke åpenbar. Mye ligger mellom linjene. Den skal engasjere og være vanskelig å legge fra seg. Den forteller en historie og er tidløs.
Når vi utvider og fortetter byene blir disse sammenhengene viktige for å skape en helhetlig by. Hvordan skaper vi noe nytt samtidig som vi tar vare på byens historie og identitet? Hvordan skaper vi spenning, men samtidig god flyt? Hva tar vi med oss videre fra den byen vi kjenner og hva ønsker vi å endre?
Learning from kjøpmannsgata Fra Nidarosdomen strekker Kjøpmannsgata seg ned til der hvor elva møter kanalen.Videre fortsetter den rette aksen ut til Pir 2 og ender i fjorden. Aksen er en direkte kobling mellom byen og havet og er godt synlig i byens struktur. Likevel oppleves den endeløs. Kjøpmannsgata skaper en tydelig grense mellom Midtbyen og Nidelven og med sin stramme form blir gata mer som en vegg enn en aktiv gate. I dag brukes Kjøpmannsgata i hovedsak som en gjennomfartsåre. Det er få steder å stoppe opp, og lite bevegelse på tvers av gata.
Dette skyldes også at antall dører ut mot gata har minket med årene. Dersom man går ned Kjøpmannsgata, kan man oppleve stor variasjon i åpninger inn mot byen. Kombinasjonen av trange veiter og breie kryss skaper en spennende rytme. Mot øst kan man skimte elva i de regelmessige åpningene i bryggerekka.
karakterendringen fra Bryggerekka til Pir 2 hvordan byens lange tradisjon for havneindustri har endret seg gjennom historien. Gjennom å analysere Kjøpmannsgata kan vi undersøke aksens trekk. Når vi skal koble ny by på eksisterende by har vi et spennende utgangspunkt. Hva kan vi lære fra Kjøpmannsgata?
Denne lange aksen er også interessant i et historisk perspektiv. Den starter i byens hjerte, Nidarosdomen, og passerer godt bevarte kulturminner som forteller om Trondheims historie. For eksempel vitner
4 knagger Vi har tatt for oss fire temaer som vi synes er viktige i en bysammenheng og som har fanget interessen vår i Kjøpmannsgata.
Bevegelse
Møte med vannet
Dimensjoner og åpninger
Typologi
Kjøpmannsgata Kjøpmannsgata ligger parallelt med Nidelven og ble anlagt etter bybrannen i 1681. Den har siden da vært en av Trondheims hovedgater. Gata går over to plan, adskilt av et grønt gnistfang. Langs øst ligger Bryggerekka, byens eldste havneområde. Her pleide båter å legge til for å få tak i trelast, kobber og fisk. (?) Etter 1900 tallet har det blitt mindre og mindre varer som føres opp langs Nidelven. I dag finner vi stort sett kontorer, restauranter og noe bolig i det som tidlige var et viktig næringsområde i byen. Store deler av bebyggelsen i Kjøpmannsgata er kategorisert med høy bevaringsverdi og som viktige kulturminner. Kjøpmannsgata, 1893. Tatt mot Nidarosdomen i Sør. (Fotograf Jørgen Wickstrøm, Trondheim byarkiv)
Pir 2 Pir 2 ligger Nord-vest for Midtbyen, der hvor Nidelven møter fjorden. Piren ligger mellom Pir1 og Nyhavna og er en del av Trondheims havneanlegg. I sammenheng med båttrafikk domineres området av store åpne haller hvor det blandt annet lagres tømmer, stein og fisk. Det mest dominerende av byggene er det gamle havnelageret med utkikkstårn. Det er i dag kapret av musikere og filmskapere.
150 A
B
KAFE NESET
FORSKELLIGE UTGANGER privat offentlig næring industri
SKOLE
FISK PÅ FAT DANS
BAK KAFE BOLIG PÅ BAKKEPLAN
PIR II MOTE
FRYSELAGER SVØMMEHALL
DAGLIGVARE
INNGANG SVØMMEHALL
SMUGET LEGE
GALLERI
FLERBRUKSHALL
0 PERSONER
MØBELTAPETSERER
0m
10
20
30
50
100
BIBLIOTEK
9 ETG 48 LEILIGHETER
UNGDOMMENS HUS
7 ETG
78 PERSONER
VA SK
200 m2 NÆRING
TRENINGSSENTER
ELDRESENTER SKOLE
SKOLE
A
5 ETG
4 ETG
4 ETG AKTIVT LAGER
10 ETG 3000 m2 BRA
300 m2 BYA
KONTORER
MUSIKK OG KULTURHUS
SAMFUNNS HUS
SEILEFORE NING
UNDERVISNINGSROM FOR NTNU
MATHALL BLOMSTER
B
IS
SKOMAKER
GRUPPE 8 BIBLIOTEK ARKITEKTER
BAR
9 ETG 48 LEILIGHETER
7 ETG
5 ETG
4 ETG
150 PERSONER
UNGDOMMENS HUS
78 PERSONER
VA SK
4 ETG AKTIVT LAGER
10 ETG 3000 m2 BRA
300 m2 BYA
200 m2 NÆRING
KO TO ER
MØBELTAPETSERER
KAFE NESET
SKOLE
FISK PÅ FAT DANS
BOLIG PÅ BAKKEPLAN
PIR II MOTE
FRYSELAGER SVØMMEHALL
DAGLIGVARE
INNGANG SVØMMEHALL
SMUGET LEGE TRENINGSSENTER
GALLERI
FLERBRUKSHALL
BAK KAFE
0m
10
20
30
50
100
BIBLIOTEK
ELDRESENTER SKOLE
SKOLE
G
KONTORR
FORSKELLIGE UTGANGER privat offentlig næring industri
A
MUSIKK OG KULTURHUS
SAMFUNNS HUS
SEILEFORE NING
UNDERVISNINGSROM FOR NTNU
MATHALL BLOMSTER
B
IS
SKOMAKER
GRUPPE 8 BIBLIOTEK ARKITEKTER
BAR
Bevegelse
Bevegelsen i Kjøpmannsgata foregår hovedsakelig langs nord-sør-aksen som følger gatas, og også elvas, løp. Havnegata etterfulgt av den nye bydelen på Pir II blir en naturlig forlengelse av denne aksen, som fungerer symbolsk og fysisk som en kobling mellom ny og gammel by. Aksen langs elva får et offentlig og attraktivt endepunkt for alle Trondhjemmere. Kjøpmannsgatas lineære og monotone bevegelsesmønster gjør at man mangler steder å stoppe opp, og opplever gata kun som en gjennomfartsåre. Gjennom variasjon i gatebredder og romforløp, samt et aktivt gateplan, aktiveres også sør-øst-aksen, som igjen medfører mulighet for sirkulær bevegelse. Området får friksjon, noe som bryter opp bevegelsen.
Et kritisk punkt langs aksen er overgangen mellom Midtbyhalvøya og Brattøra. De opphøyde områdene langs Havnegata senkes til samme nivå som gata, og det innføres endret trafikkmønster som favoriserer sykkel, gange og kollektivtransport. Det åpnes også opp for offentligheten på utsiden av Scandic, slik at man kan gå langs elva. Gjennom disse grepene forsøker vi å koble den gamle og den nye byen på en lesbar og inviterende måte.
Møte med vannet Til tross for sin historie, møter ikke Kjøpmannsgata Nidelva på mange steder. Å kunne gå ytterst mot elva og er en verdi gata har hatt, men har mistet gjennom historien. Dette er viktig for kontakten med havet, og er noe vi ønsker vi å gi Pir 2. Kaifronten tilgjengeliggjøres for offentligheten og det skapes åpninger ut mot havet. Gjennom ulike grep langs vannkanten, legges det også til rette for vannaktiviteter som fisking, bading og padling. Vannet er, og har alltid vært, en ressurs, og Nidelva har en lang handels- og industrihistorie. Vi mener dette har en ator betydning for byens møte med vann, og velger derfor å bevare deler av havneindustrien og lagerbygningene som finnes på Pir 2. Dette bidrar til en funksjonsblanding som gir området liv gjennom hele døgnet og hele året, og er med på å gi området identitet nå og i fremtiden.
Torget er byedelens hjerte. Her finner man liv fra morgen til kveld, med barneskole, mathall markedsplass, svømmehall, og kulturscener. Her kan man nyte både morgensol og kveldssol langs elva, eller tusle en tur over til naboene på Nyhavna.
Snitt M = 1:500
Dimensjoner og åpninger Lite variasjon i høyder og størrelser på bygninger bidrar til den rette, monotone enveisbevegelsen i Kjøpmannsgata.Vi vil unngå dette på Pir 2, og skaper derfor større variasjon i høyde, størrelse og form på den nye bebyggelsen.Vi varierer også størrelse og form på uterommene. Variasjon i bredde på tverrliggende gater er noe vi tar med oss fra Midtbyens kvartaler og veiter.
Snitt M = 1:500
Snitt M = 1:200
Typologi I Trondheims nye havnebydel ønsker vi en typologi som gir større variasjon i gatebildet enn det Kjøpmannsgata gir, med sine lange, lukkede fasader med få åpninger. Gateplanet aktiviseres langs hovedaksen og i sekundærgater, ulike funksjoner blandes og området får aktivitet hele døgnet. For å unngå at det gamle blir som et museum, blir de historiske bygningene tatt i bruk aktivt til næringsvirksomhet og som offentlige inne- og uterom.
I flere av lagerhallene er det industrivirksomhet tilknyttet havna, som veves sammen med det urbane bylivet på piren.
Typologien legger til rette for flere typer leiligheter og eieformer, slik at mennesker i ulike livssituasjoner kan bo her. Samtidig blir dette et virkemiddel i arbeidet for å få befolkningtettheten opp på et ønskelig nivå, både i et miljømessig, et sosialt og et økonomisk bærekraftsperspektiv.