Sett 20:20
STEDET BRATTØRA
pragmatisk fylling
stort og tomt
barriere i dag
møteplass i morgen
Brattøra er en fylling som ble laget for å gi plass til jernbanen og etterhvert havnevirksomhet og godstransport, et sted laget for maskiner
i størrelse er Brattøra ikke så langt unna Midtbyen. likevel bor det ikke et eneste menneske her.
i dag fungerer jernbanesporene samt de store tomme arealene på Brattøra som en barriere mellom det historiske bysentrum og fjorden
brattøra kan bli en forlengelse av sentrum, og bli et sted for liv, rekreasjon og samvær for hele byen.
Bunnlinjen Penger er alt. Vår verden baserer seg på økonomisk vinning, som fortolker seg i et samfunn basert på økende forbruk, profittorientert investering og skyhøy effektivitet. Så lenge ‘tallene peker oppover’, vil prognosene for alt annet positivt en kan tenke seg følge gledelig etter. Med andre ord; profitt forveksles for fremgang. Dette fokuset har gitt oss en klimakrise, som virker stadig fjernere en løsning grunnet jerngrepet om å holde på dagens profittfokus. Vårt lille land har nytt godt av denne orienteringen av verden, med lovnad om et bedre liv for alle (nordmenn), enn så lenge. Til tross for en imponerende økonomisk gagn og fordeling av godene, har lovnaden om et bedre liv kommet til kort. Vi er lever lengre, er rikere og har mer fritid enn noen gang før, samtidig kan vi ikke unngå å få titler som omhandler vår plassering i verdenstoppen av pilleforbruk, vår økende kastekultur og den stadig mer påtrengende ensomheten. Et lengre liv med lommene fulle av penger og masser av tid uten mål og mening, er ikke et bedre liv, ei heller et lykkelig liv. Bunnlinjen er: penger kan ikke lenger være alt. Det må mer til. Lykke må få komme til.
Spørsmål Etter lang tid med boligspekulasjon presses flere sosioøkonomiske grupper ut av sentrum, samtidig som avstandene øker. I bykjernene flyttes industri- og produksjonsarealer til forstedene, til fordel for ny sentrumsnær boligutbygging. Denne boligutbyggingen dyrker frem en monokultur av levesett; nyutviklede boligstrøk av den store sorten rommer i hovedsak boliger og sjeldent annen aktivitet. Øvrig aktivitet, som vil betegne mye av det dagen for den gjengse fylles med, må lokaliseres andre steder. Resultatet blir en segregert by med stor likhet av hva visjonære modernister så for seg på 20-tallet og som har slått feil gang på gang i sin realisering. Arbeid, bo og fritid fordeles til ulike områder der store arealer brukes kun ved spesifikke tidspunkt av døgnet. Vi har fått sovende bydeler, isolerte industristeder og frekventerte handlesentre. Vi har fått en by der hovedkosten er avstander. Spørsmålet baserer seg på om dette hører hjemme i et samfunn der bærekraft skal være grunnpilaren? Bærekraft er tross alt vårt felles mål, det samme gjelder lykke.
STEG 1 I første omgang innføres samværsmodellen. Avlastningsveien (eller belastningsveien?) legges i tunell, godsterminalen flyttes, cruisenæringen blir avskaffet, tunell over jernbanen - endelig kan Brattøra bli byens etterlengtede møte med fjorden!
STEG 2 Boligkvartaler begynner å ta form. Det legges til rette for en fjerde boligsektor som sikrer samvær av bolig, produksjon og offentlige rom. En boform der en lever på mindre arealer med arenaer for deling og flerbruk. Ingen bygg rives i utviklingen av bydelen. Det tillegges tydelige lastesoner der maskinen råder, men overalt ellers er de myke trafikantene helt sjef. Det dannes delingsgater som fungerer som gårdsrom for nabolaget, og mindre torg og plasser etableres mellom kvartalene. Det etableres en kanal for overvannshåndtering og rekreasjon. Bydelen setter foten ned for privatbilisme, men noen transportårer beholdes for varetransport og kollektivforbindelser. Industrien plasseffektiviseres, og produksjon som hører hjemme i fremtidens sentrum får blomstre.
STEG 3 Bydelen vokser i både høyde og manntall. Flere mennesker krever flere funksjoner: En barne- og ungdomsskole etablereres i det transformerte Pirsenteret, og barnehager, arbeidsplasser og havnebad og andre offentlige plasser dannes. Fyllingen som tidligere ikke huset et eneste menneske er nå hjem til 15000 personer. Dette tilsvarer hele Trondheims forventede befolkningsvekst gjennom fem år! Brattøra har nå blitt et sted der en kan bo både sentrumsnært og rimelig - i samvær med hverandre og på Trondheims kanskje fineste tomt! Og her er det masser av plass til både folk, fe - og næring!
Kontekst Brattøra er et havneområde med historie i handel, sjøfart, transport og fiske. I dag er området preget av godsterminal, havneanlegg og jernbanespor, samt en ombygging til forretnings- og kulturformål preget av moderne høybygg. Til tross for nyutviklingen på Brattøra, er det ingen som bor her - ei heller finner en gode steder å oppholde seg. Dette til tross for at det er nettopp her Trondheim by har sitt beskjedne møte med fjorden. Vår visjon er å beholde det produksjonsrettede aspektet som kjennetegner Brattøra og legge til rette for produktiv aktivitet i et urbant byrom. Resultatet blir et samvær av liv og produksjon, med kortere avstander. Behovene tas lokalt og gir flere muligheten til å delta i en skaperprosess. For å få til dette må lokalsamfunnet involveres i bygging, produksjon og utforming av byen. Produksjonen må tas nærmere mennesker. Derfor går hovedaksen til samvær gjennom produksjonslinjen, boligen og gata. Byrommet gjenoppstår som et sted for å transportere, samarbeide, kommunisere, samt bygge opp og sette i omløp varer og ideer. Vi ønsker å bygge boliger som kan støtte opp om egenarten og kulturen rundt steder i Trondheim. For å skape en rik, mangfoldig og levende bydel må vi se lenger enn sjarmen ved matservering i et rustikt havnemiljø. Samværet må dyrkes med hjelp av flere virkemidler. Med dette går Brattøra, i særs Pir 2, foran i utviklingen av en produserende, mangfoldig bydel der både arbeid, bo og fritid kan foregår på et og samme sted til overlappende tid. En våken bydel, med en deltagende industri og aktive offentlige rom.
Visjon Samvær er nøkkelen slik vi ser det. Samvær betegner det å være sammen - det å tilbringe en viss tid sammen. I samvær legger vi menneskers relasjon med hverandre og arenaen der samværet oppstår til grunn. En arena setter scenen for samværet og vil på den måten kunne legge til rette for samvær. Vårt verktøy som byplanleggere vil være å ta i bruk av lokaliseringen av disse arenaene. I byen kan samvær mellom mennesker oppstå hovedsakelig ved tre arenaer: i bolig, i offentlig rom og ved produksjon. Ved produksjon betegner vi skapelse med utgangspunkt i ressurser gjennom aktivitet og kommunikasjon. Produksjon vil da være omløp av tjenester, varer, ressurser, næring, kunst, kultur, industri og kunnskap. For å komme i mål med et reelt samvær, ønsker vi å begrense ressurssløseriet, både materialistisk, menneskelig og romlig, gjennom en løsning i å blande boliger og offentlig rom med produksjon.
Ved å lokalisere arenaene for samvær i samme, nære bybilde i en menneskelig skala, vil en bygge ned avstander, barrierer og grenser som står til hinder for samvær. På denne måten må produksjon, bolig og offentlig rom være i sameksistens, i relasjon og overlappende i forhold til hverandre i dette bybildet. Økonomisk sett betyr dette at man fokuserer på samfunnets reelle behov på lokalt nivå gjennom et sirkulært kretsløp av råvarer, produkter, tjenester og forbruk. Det innebærer samt å finne nye kreative muligheter i samproduksjon, kooperativer, delt kunnskap, sirkulære lokale økonomier og miljøvennlig praksis. Med samvær oppnås en by sammenvevd av gode relasjoner mellom mennesker, en sosialt bærekraftig by. Det er uunngåelig: vi ønsker samvær.
21
18
sommer 09
15
12 vinter
Sol og vind Solens gang og skyggene den gir en skyfri dag i mai. Organiseringen av bygningene bryter den rådende vindretningen både på sommer- og vinterstid.
Vannkant til folket Vannkanten skal være et sted alle byens innbyggere kan oppleve og ta i bruk. Hurtigbåtkaia og utløpet til Nidelva brukes til båttrafikk. langs resten av promenaden kan det bades i fred.
Et tett nettverk av gater gjør det mulig å gå omtrent der du vil. Fotgjengere har høyeste prioritet i hierarkiet.
Sykkelnettverket gir deg mulighet for effektiv transport og er også fint å ta i bruk på søndagsturen.
Elbusser og -trikker med hyppige avganger gjør det enkelt å komme seg rundt i byen.
Innføringen av hyperloop fører til at all langdistansetransport nå går fra Lerkendal. Lokaltoget fortsetter å gå på de to gjenværende sporene på Brattøra.
Hurtigbåten og Hurtigruta tar deg rundt i Trondheimsfjorden og resten av de norske fjordene.
For å håndtere vareforsyning kan større varetransport kjøre inn til en lasteplass på Brattøra hvor det også kan lastes direkte til og fra båter. Resten av varetransporten skjer gjennom mindre elektriske kjøretøy og varesykler.
TYPOLOGIEN Kvartalene baserer seg på funksjonsblanding, flerbruk og sameksistens av ulike mennesker og hensikter.
Hardt mot bløtt blir helkræsj? Ikke på bydel Brattøra, der er det tydelig oppmerkede lastesoner: mindre soner der du må være obs for maskiner og tungtransport - utenom disse kan du være gatas konge!
Et boligkvartal deler flere rom med ulike funskjoner, som dette lille drivhuset hvor blokkas beboere kan holde liv i kjøkkenhagen sin - også om vinteren ettersom at gartnerbua varmes opp av overskuddsvarme fra produksjonen i underetasjen.
Beboerne i kvartalet får låne verkstedet og verktøy av møbelsnekkeriet etter stengetid, men vokt deg for roboten... Flerbruk sikrer aktivitet i bydelen til alle døgnets tider - Brattøra er våken!
på brattøra finnes ikke avfall! kun ressurser. alt søppel behandles som råvarer og brukes igjen i produksjonen. fjernvarme fra serverpark gir billig oppvarming til alle husstandene i bydelen
ved innføringen av et gjensidig kretsløp og gjennom organisering av produkter som tjenester kan vi eie mindre ting. her kan vi leie kjøleskap, bil og verktøy. da blir det lønnsomt at produktene varer lenger med reparasjon og gjenbruk.
Snitt fra Pir II M: 1:200 Bolig, offentlig og produksjon i samspill
Snitt fra Godsen M: 1:200 Grensene mellom offentlig og semiprivat