Arkitektur 5 AAR 4366 19.11.20 Gruppe 15 Elsa W. Aadland Julianne Hellum Hagen Sanne Magnussen Rønning Susann Håkenstad
INNHOLD: Intro Transport Boliger og fellesskap En grønn bydel
Brattøra er en kunstig øy som tar for seg mye av Trondheims havnevirksomhet og transport. Som bydel ligger Brattøra både sentralt og langs fjorden, og bindes til fastlandet ved en rekke broer. I dag preges Brattøra av store, folketomme, grå arealer som tas i bruk av sentralstasjonen og industrien. Samtidig har Brattøra tilbud som Pirbadet, BI og havnepromenaden som vi har ønsket å utnytte. All industri er flyttet til Pir II, og bare industri som er avhengig av en tilgang til vannet får bli værende. «Gatelangs» legger vekt på å skape gode byrom – ikke bare på åpne plasser, men også i gatene. Gatelivet skal gjøre Brattøra til et attraktivt sted å bo og oppholde seg, og vi ønsker at reisen fra A til B skal være noe mer enn å komme seg fortest mulig til stedet.
Vi legger om transportsystemet for bedre mobilitet. Fokuset flyttes fra personbilen til kollektivtransport, syklende og gående. Parkgata fungerer som en slags hovedåre med forskjellige aktiviteter langs parkgata, som ender i parken hvor det går en trapp ned til vannet. Tilbud som “Skogen” og “Fjellveggen” skal skape en levende og attraktiv gate. Typologien som er lagt vekt på er bygårder med ulik form og ulik grad av åpning. Bygårdene som ligger nærmere Parkgata har fått en mer lukket form sammenlignet med boligene på Pir I. I bygårdene er det tenkt at det skal være leiligheter av ulik størrelse, og du finner en stor variasjon i beboere.
Lengdesnitt M= 1:800
TRANSPORT Den dag i dag er Brattøra bilens bydel, preget av trafikkstøy, høy fart og tungvint fremkommelighet for gående og syklende. I den nye planen erstattes bilen av et likeverdig tilbud i form av effektive gangog sykkelårer samt et styrket kollektivtilbud. Med denne nye planen ønsker vi at det å komme seg fra sted til sted skal oppleves som noe mer enn en stressende transportetappe. Igjennom annleggelse av livlige gater og grøntarealer, kan turen til jobb bli en reise med nye inntrykk hver dag.
Det gjøres også flere grep for å gjøre det mer attraktivt og ikke minst lettere å gå og sykle, der alt starter med å fjerne personbilen. I tillegg til å vektlegge mobiliteten innad i brattøra som bydel er det også viktig å knytte brattøre til resten av trondheim og særlig midtbyen som sentrum for handel. Dette oppnås ved å gjøre broforbindelsene som i dag er tungt traffikkerte mer tilgjengelig for gående og sykklende, i tillegg til å bevare bussterminalen og trondheim sentralbanestasjon som viktige knutepunkter.
Avstand fra krysset mellom parkgata og bussveien 2 min på sykkel
Parkgata
3 min på sykkel
Buss
4 min til fots
Toglinje
2 min til fots
Varetransport
7-8 min til fots
Gange og sykkel
ET BILFRITT BRATTØRA Et bilfritt brattøra blir et samfunn der syklister og fotgjengere er prioritert og tatt høyde for i ethvert ledd. Når personbilen forsvinner får myke trafikanter større plass til å ferdes, og det blir mindre støy. I tillegg vil det også bli en langt tryggere atmosfære for både gående og syklende, noe som muliggjør økt mobilitet for beboere i alle
aldersgrupper, yngste.
inkludert
de
Plassen de brede og trafikkerte vegene tidligere opptok erstattes av grønne vekster, nye bygninger, busskur og bredere gang- og sykkelfelt. Det muliggjør også en etablering av nye former for sykkelparkering langs transportårene.
EKSISTERENDE
NY
M=1:100
M=1:100
GREP SOM GJØR DET MER ATTRAKTIVT Å GÅ OG SYKLE
INGEN BILER GIR ØKT TRYGGHET Når bilene forsvinner fra brattøra er det bare noen få busser i noen få gater igjen. Dette gir økt trygghet for gående og syklende og muliggjør trygge reiser mellom bydelens ulike tilbud også for yngre trafikanter.
GÅENDE OG SYKLENDE PRIORITERES I KRYSS I eventuelle konflikter mellom bussen og myke trafikanter, vil gående og syklende alltid prioriteres. Det gjør at man som myk trafikant unngår unødvendige og tidkrevende stopp.
GRØNNE OG ATTRAKTIVE OMGIVELSER I TRANSPORTÅRENE Det vektlegges at transportårene skal føles både trygge og fine å bevege seg i. Nye opplevelser på veg fra A til B gir reisen mer mening og den oppleves som kortere.
KORT VEG FRA A-B
HYPPIGE SYKKELPARKERINGER
For å gjøre det mulig å gå og sykle hva enn man skal er det viktig at vegen fra A-B er så kort som mulig. Å gå til butikken kan fort bli en kjedelig affære dersom en må bære tungt og langt. Korte transportetapper sikres ved hjelp av høy tetthet og færre omveger.
I et samfunn der alle sykler vil det være nødvendig med gode arealer for sykkelparkering. I den nye planen anlegges det hyppige sykkelparkeringer under tak der flere også har solcellepanel på taket og muliggjør oppladning av elektriske sykler og sparkesykler.
BOLIGER OG FELLESSKAP Et ønske med bygårdene er at følelsen av fellesskap skal være sterk. En variasjon av leilighetsstørrelser og et bredt spekter av aktiviteter legger til rette for et mangfold i beboere. Tanken er at man skal knytte tette bånd innad i bygårdene, men også i nabolaget generelt. Bygårdene er basert på delingsøkonomi som gjør at du ikke behøver å ha alt du trenger til enhver tid i leiligheten din, nettopp fordi du kan låne av naboen eller fra bygårdens fellesbod. Slik sparer man plass og penger, og vil samtidig styrke følelsen av fellesskap.
I bygårdens første etasje er det lagt fellesfunksjoner som blant annet et verksted hvor du får lånt skrumaskin, fellesstue og boder hvor man kan låne seg et par ski. Dette gjør at privatpersonen sparer både penger og plass, og ikke minst miljøet. I bygårdene er det også rom for felles inne- og uteaktiviteter. I fellesstuen kan det arrangeres barnebursdag eller så kan beboerne se på kveldens fotballkamp sammen. I bygårdsrommene er det felles kjøkkenhager og drivhus som kan brukes av beboerne og samtidig styrke det sosiale fellesskapet.
BOLIGOMRÅDE PIR I
Boligområdet på Pir 1 ligger mer privat til sammenlignet med boligområdet ved Parkgata. Bygårdene er derfor mer åpne, samtidig som de danner gårdsrom mellom hverandre slik at ikke hver bygård danner sitt eget lille samfunn, men at bygårdene sammen kan danne større fellesskap. Dette legger til rette for bekjentskap på tvers av bygninger.
Rundt boligområdet er det en gang- og sykkelsti langs vannkanten som gjør området tilgjengelig for alle som skulle ønske det. Bygningene i nord-vest kan skimte med utsikt til fjorden mens bygningene i nord-øst har utsikt mot byen og kan følge med på båtene som kommer inn og ut i løpet av dagen.
BOLIGOMRÅDE PARKGATA
Boligområdet mellom Parkgata og sentralstasjonen ligger i et mer aktivt område enn boligområdet på eksempelvis Pir I. Fasadene langs Parkgata har ikke boliger i første etasje, ettersom dette er en folksom gate med mye innsikt. Disse arealene anvendes til gjengjeld som fellesarealer og rommer ulike funksjoner som gagner beboerne i bygården. I tillegg er bygårdene i dette området mer private og lukket enn de åpne bygårdene på Pir I.
Mellom bygårdene dannes det åpne, felles byrom, som fungerer som parkareal så vel som knutepunkt og pusterom for gatene gjennom boligområdet. Disse områdene oppleves som mer private enn den store parken og parkgata, men er likevel allment tilgjengelig. Her kan både bygårdenes beboere og andre nyte større grøntarealer. Dette gir boligområdet attraktive kvaliteter og styrker fellesskapet i nabolaget.v
GREP SOM FREMMER FELLESSKAP PÅ BRATTØRA
LETT TILGJENGELIGE AKTIVITETSOMRÅDER
UFORMELLE MØTEPLASSER
ET TILBUD TIL ALLE
I den nye planen anlegges det utallige muligheter for sosialt samvær gjennom en rekke ulike aktiviteter. Bli med på en runde volleyball i parken, eller møt nye venner på skøyter på dammen, mulighetene er mange!
I den nye planen legges det tilrette for daglige planlagte og uplanlagte møter mellom Brattøras beboere. Slå av en prat med en nabo under et tre på en av de mange parkbenkene, eller diskuter politikk over et slag sjakk i parkgata.
Det brede spekteret av sosiale arenaer på Brattøra gjør det mulig for mennesker med alle mulige ulike interesser til å møte likesinnede på utallige ulike arenaer.
DEN FELLES HAGEN I BYGÅRDENE I grøntarealet i bygårdene kan man ha en felles kjøkkenhage der man dyrker egne grønnsaker eller arrangere grillkveld med gode naboer.
MULTIFUNKSJONELLE INNENDØRS FELLESAREALER I BYGÅRDENE På bakkeplan i bygårdene anlegges det fellesarealer som kan brukes på flere ulike måter. Her kan man ha hjemmekontor, feire bursdag, arrangere spillkveld eller se fotballkamp med de andre i bygården. Det legges også til rette for delingsøkonomi og fellesboder der man kan låne alt fra verktøy til et par ski fra bygårdens felles utstyrsbank.
IDRETTSANLEGG Det veletablerte idrettsanlegget i nær tilknyttning til skolen legger et solid grunnlag for en fellesskapsfølelse gjennom idretten. Kom og se det lokale håndballaget spille kamp på søndag, eller prøv ut en helt ny sport!
Berit og Erik
Maiken og Gustav
Holder swingkurs i bygårdens allrom hver onsdag klokken sju.
Flyttet nettopp inn i en 3-roms leilighet på pir 1og er de nye naboene til Berit og Erik.
”Et nydelig ungt par flyttet nettopp inn i naboleiligheten! Vi får invitere dem på middag til helga”
Venter barn til våren, og ser frem til å gi barnet en trygg og god oppvekst i Trondheim.
Kjartan
Katrine
Har alltid hatt stor interesse for sykkel og skating, og har nå blitt daglig leder på sykkelverkstedet.
Lærer i 1.klasse for verdens beste elever! Hobbykokk på fritiden og inviterer stadig vekk naboene på middag.
Savner å spille fotball, og meldte seg derfor som trener for skolens fotballlag.
Ella og Hanne
Elias
BJØRN
Hanne er alenemor og student. Foreldrene bor i bygget ved siden av, og når de ikke kan bidra med barnepass sitter nabojenta Gina barnevakt.
”Nå om dagen veksler jeg mellom hjemmekontor og pendling til jobbgull verdt at bygården har kontorlokaler så jeg slipper å sitte på kjøkkenet og bli forstyrret av TV-en.
”Fire dager i uke holder jeg klatrekursto for barn og to for voksne, ellers jobber jeg i Sport&Utstyr i parkgata 7”
Morten GINA NTNU-student, bor i kollektiv med fire venninner og har deltidsjobb på kafeen i parken. ”Gleder meg til å ta med Ella for å spise lunsj i hengekøya på lørdag”
”Til bursdagen min ønsker jeg meg sykkel slik at jeg kan sykle til skolen og fotballtrening ... og til tennistrening ... og til midtbyen ... og alt annet egentlig”
EN GRØNN BYDEL Brattøra har utviklet seg fra en grå og tung til en grønn og livlig bydel. Anleggelse av grøntarealer i en bysammenheng har en rekke fordeler. De reduserer den lokale luftforurensningen, kan fungere som vindskjerming, bidrar til overvannshåndtering og bevaring av biologisk mangfold. Samtidig tilrettelegger grønne offentlige arealer for sosialt samvær og aktiviteter for bydelens beboere.
Parkgata, parken, bygårdenes hager og blågrønne tak på alle bygg er med på å gjøre Brattøra til en frodig bydel, med alle fordelene det bringer med seg. I parken kan vennegjengen samles for å sole seg på gresset og dyppe føttene i vannet, eller spille frisbeegolf. I de grønne gårdsrommene kan beboerne ha hagefester eller grille en fin junidag. Bydelen tilføres noe den sårt mangler i dag.
PARKGATA Parkgata fungerer som en langstrakt, smal park for aktiviteter og rekreasjon. Den er fylt av liv, har tilbud for enhver smak og de offentlige utearealene spiller på lag med næringen på bakkeplan. Den nye trappa ned fra Sjøgangen markerer begynnelsen, og herfra strekker Parkgata seg helt bort til havneområdet mellom Pir 1 og Pir 2. I nærheten av skolen åpnes den opp til en park, og trappes gradvis ned mot vannet.
Gata tilbyr en rekke ulike aktiviteter - noen rolige, noen mer vågale - alt etter hva man liker. Det er et yrende liv av folk med ulike formål. Noen skal fra A til B, mens andre nyter Parkgata som et avbrekk fra den hektiske hverdagen.
DAMMEN
DAMMEN
DEN BOTANISKE HAGEN
Om vinteren er Dammen et attraktivt uteområde som flittig benyttes av Trondheims befolkning. Her kan du ta med familien og nyte en kakao fra en av kafeene, samtidig som barna står på skøyter. På onsdager i vinterhalvåret er det ”onsdagsløp”, en skøytekonkurranse for alle.
Resten av året fungerer Dammen som et overvannsbasseng. Til enhver tid er det en viss mengde vann i bassenget. Når det regner, stiger vannnivået opp til kanten, og videre tas overvannet ned i utløp.
I den botaniske hagen som drives av den lokale blomsterforhandleren kan du gå rundt og titte på blomstrene og bikubene, og dersom du liker det du ser kan du kjøpe med deg en plante hjem fra blomsterbutikken. Det er også muligheter for å nyte en kaffe og et wienerbrød fra kafeen ved siden av den botaniske hagen.
SKOGEN I skogen er det tett med trær hvor du kan låne deg en hengekøye fra sportsbutikken, og ta livet med ro samtidig som du leser en bok eller følger med på travle mennesker som går forbi. I tilknytning til skogen er det benker med mulighet for å grille med familie og venner.
FJELLVEGGEN
BALANSEN
Fjellveggen er en attraksjon for deg som liker adrenalin og utfordringer. Her kan du klatre ulike løyper basert på vanskelighetsgrad. Dersom du er av den mer rolige typen kan du ta en runde sjakk og få litt hjernetrim. Dette området er et sentralt knutepunkt mellom Parkgata og havnepromenaden på Brattøra.
Her kan du teste ut balanseferdighetene dine. Kanskje kan du slå i hjel litt tid på linen mens mor er innom blomsterbutikken for å kjøpe honning eller på tur hjem fra skolen. Her er det også mulighet for å sette fra seg sykkelen.
PARKGATELIVET Det yrende gatelivet i Parkgata skapes av en blanding av forbipasserende og folk som aktivt - eller inaktivt - tar i bruk det gata har å tilby. Den grønne midtsonen bærer i stor grad preg av ro og byr på en utmerket utsikt til gatelivet på begge sider. Fra hengekøya kan man observere klatrerne som prøver å bestige Fjellveggen, eller studentene
som er på vei til skolen. Brosteinen er arealer for både vågale og mer bedagelige rekreasjonsformer. Sykkelfeltet tar for seg den raskeste trafikken, legger til rette for at syklistene får et godt underlag og viser fotgjengere hvor de kommer. Slik legger man opp til en trygg, men tydelig nok, soneinndeling og unngår ubehagelige sammenstøt.
PARKEN OG PARKBIBLIOTEKET Som en avslutning på Parkgata ligger parken som har flere aktivitetstilbud. Her kan du spille volleyball, ha piknik med familien eller ta deg en kaffe på kafé-biblioteket samtidig som du leser en bok. Parken er ikke bare et tilbud
for beboerne på Brattøra, her kommer det mennesker fra både Byåsen og Moholt for å nyte en sommerdag. Dersom man bor i en av bygårdene på Pir 1 kan man ta en snarvei gjennom parken påtur hjem fra skolen eller byen.
BLÅGRØNNE TAK Ved å anlegge blågrønne tak vil også bebygget areal kunne fungere som grøntarealer i en ellers tett by. Vi har derfor valgt å anlegge slike tak på alle nye bygninger i den nye planen. Blågrønne tak har en rekke ulike fordeler. De bidrar til bedre lokal luftkvalitet da de fanger både svevstøv og omdanner karbondioksid til oksygen. De bidrar til overvannshåndtering da de
tilbakeholder flomvann ved store nedbørsmengder. De kan bidra til å øke biologisk mangfold da takene kan fungere som hjem for flere ulike dyr og insekter. Muliggjør bruk av ellers utilgjengelig areal i form av takhager. De blågrønne takene kan og varmeisolere godt, og bidra til nedkjøling på varme sommerdager.
MULIGGJØR FLERE BRUKSOMRÅDER AV ELLERS UTILGJENGELIG AREAL
BIDRAR TIL OVERVANNSHÅNDTERING OG BEDRER LOKAL LUFTKVALITET
BIDRAR TIL Å BEVARE BIOLOGISK MANGFOLD
Gruppe 15 Elsa W. Aadland Julianne Hellum Hagen Sanne Magnussen Rønning Susann Håkenstad