ME SJØAST E.
B
OLE MARTIN HAMRAN, SOFIE HEIEN HAUGSTAD, INGRID HAGA OG ARIADNE AABAKKEN ARKITEKTUR 5 BY- OG TETTSTEDSFORMING
C . DA H L S
RY
GGER
I
TRONDHEIM SAKNAR SJØEN
VISJON
Fr isk sjøbris frå vinterh a ve t.
Tr o n d he i m e r e i n k y s t by me d
Lu ns j på bryggja ein vå rda g.
ma n g la n d e f o r bi n d e ls e t i l v a t n e t .
Plaske me d beina i sol va rmen. Ly den a v bøl ge r i h a uststorm.
I t i lle g g e r Tr o n d he i m e i n a v by a n e i N o r e g s o m ha r hø g a s t be f o lkn i n g s v e ks t . Me ø n s ke r me
Frykt ikkje. Sna rt ska l me sjøa st.
å ko mbi n e r e d e t t e f o r å s k a pe e i n bær e k r a f t i g k y s t by d e l, d e r f o lke t bli r bli r le d a mo t v a t n e t o g v a t n e t mo t f o lke t .
FLE K S IBIL IT E T
STA D SI D E N T I T ET
S I KT
F EL L ES S KAP
Første etasje i bygga er forhøga, og ein vil dermed kunne endra bruken til næring eller andre behov som fins i framtida. Gatene har stor breidde slik at det er mogleg å byggje på f leire etasjar, utan at gateromma blir øydelagt.
Industrielle bygg vert transformert til både bustadar og kulturelle lokaler, slik at området si historie lever vidare. Frå bygga som vert fjerna skal ein ombruke materiala, slik som stålrammer, tegnstein, blikk og treverk.
Frå avstand skal ein ymte havet ved bruk av siktlinjer. Dette vidareføre også prinsippet som Cicignon nytta seg av i Midtbyen. Høgda på bustadane trappar seg oppover at også dei vender seg mot sjøen.
Eit mangfold av menneske skapar grunnlag for ein levande bydel. Bustadtypologiane varierer i storleik og lokasjon, og skal huse alt frå studentar, barnefamiliar og eldre. Bakgårdande deira mogleggjer fellesskap mellom naboar, og knyta til desse er fellesfunksjonar som vaskeri og festlokaler. Dette skal legga til rette for dei tilfeldige møtene i kvardagen. I det offentlege byrommet møter ein både naboar, turistar og folk som bur andre stadar i byen, der vatn og grøntareal er sentrale møteplassar.
GRØNTAR EAL VA R I A SJ O N Bygg med ulike formar, fargar og materialitet. Ingen av dei forsøker å skilje seg ut, men forstår at dei er ein del av noko som er større enn seg sjølv.
Tydeleg inndeling av grøn struktur er anlagt i gatenettet, byromma og i parkar med ulike storleikar. Desse skal vera tilgjengelege for alle, og legge til rette for at folket vil tilbringa tid utendørs.
ladestien
studentsiloane B
bystranda
V
sykk elpa
bus
rker
wc
LYSHAMNA stop
ing
p
t og
VI
kios
B
bevaring av eldre trebrygge stupetårn bakg
årds
vass
byha
torg
rest
aura
nt
ne pp
aura
ntra
den
I vassvindaug under vatn
IV pp tra ss va
SITUASJONSPLAN 1:2500
tra
rest
pp bussto
d
mna
nybåten
båtklubb, wc og dusj
‘‘Velkommen til Nyhavna’’ stålrammer frå tidlegare industribygg
sykkelparke
ring
kulturbrygg
a
bustad og
D
ass til sku
kulturelt sentrum med transformerte bygg
C
al
GAMLE INDUSTRI
ne
le
tare
tain con barnesku
grø n
erp
ark en
stu
peb
rett
kaja
kku
tleig
e
felles båtpl
k dok
A leg
ård
og
idr
ett
san
leg
g
pp
sku
sto
ODDA
bus
A
C
tram poli
III
II
le, utleige,
oddeham
na
privat bru
k
D
100m
I vassvi ndu
Badstu
II b ads t u VI reg nva tn -ba ssen g
Nyhavna båtklubb
V stra n d
III b åt hav n
M Ø T E M E D VAT N
På Nyhavna skal folket bli sameina med vatnet. Møta med vatnet skal vera varierte og tilgjengelege for alle. Regnvatnet blir samla opp og anvendt i basseng, slik at Nyhavna kan fryda seg over dei regntunge dagane. Det oppsamla regnvatnet kan nyttast i dei tilhøyrande bygårdane som eit tilskudd til vassforsyning i bydelen. Vassbassenga kan fungere som atrium når dei er tørrlagte, og skøytebane om vinteren. Tidevatnet skapar også, i likhet med bassenga, dynamikk i forbindelsen mellom menneske og vatn.
IV vasst rap p
K VARTAL
TYPOLOGIAR
o ffe n t lig
s e m ip r iv a t
p r iva t
Nyhavna består i hovudsak av kvartal. Dei lukka kvartala er stengt av ved bruk av vatn eller byggningar. Dei opne kvartala står mot promenadane med grønstruktur i mellom. Kvartala skapar eit tydeleg skilje mellom offentleg, semiprivat og privat sone. Bakgårdane blir trygge sonar for barn å leike i, og tilrettelegge for fellesskap. Vidare skjermer voluma bebuarane for både vind, støy og forurensing. Slik dannar dei eit godt mikroklima. Dei samankobla bygningskroppane sparer også material, held på varmen og gir høg tettleik på tross av relativt låg etasjehøgd.
CO N TA I N E R-PA RKE N
I framtida vil ein ha støre fokus på lokal produksjon, noko som frigjer fraktcontainarar. Desse blir dermed transformert til studioleilighetar på vatnet. Flytebrygga er tilgjengeleg for offentlegheita med ulikt program i kvar ende, blant anna stupebrett og kajakk-utleige. Rommet mellom f lytebryggene dannar bakgårdar, der bebuarane kan møtast på sjøen eller vinke til kvarandre frå dei private bryggene.
offent l i g
semi p ri vat
p ri vat
p romenade
GATER
vei t
gågat e
bussgat e
D - D bu ssgat e 1:20 0
N N
Ø Ø
V V
S S
B - B ve it 1:20 0 1 etg 1 etg
2 etg 2 etg
3 etg 3 etg
4 etg 4 etg
5 etg 5 etg
6 etg 6 etg
F OTG JE NG AR EN Med bilfritt sentrum får fotgjengaren høgast prioritet, der gatene er delt opp med nivåforskjellar og ulike dekker. Promenaden langs sjøen spelar hovudrolla, og koplar seg på veitene mellom kvartala. Skiljet mellom offentleg og privat blir tydeleggjort i dei breiaste gatene med ei buffersone. Buffersonen skapar f leksibilitet, og kan nyttast til forhage eller offentleg program. Ei trafikkåre er lagt i ytterkant der buss og naudsynt trafikk går. I gang- og sykkelgatene er det mogleg å kome til med bil, men kun når det er naudsynt.
C - C g ågat e 1:20 0
E.
B
C . DA H L S
RY
GGER
I
A-A situasjonsnitt 1:400
Nyhavna
Solsiden
Midtbyen ved Gamle Bybro
Trondheim Spektrum
St. Olavs Hospital
NY BÅTEN Langs Nidelva går ein sjølvkøyrande båt som koblar Nyhavna saman med bydelane langs Nidelva. Stoppestadane blir naturlege møteplassar langs elva, og forsterkar byen sin tilknyting til vatnet. Båten er elektrisk og er designa for å køyre på grunt vatn.
trinn 2
Bruene mellom Lyshamna og Odda vert bygd ut, og studentsiloane står endeleg klare. Med fleire innbyggarar kjem aukande etterspørsel. Utestadar, kontor, kaffebrenneri og sykkelverkstad finn plass i bydelen. Nyhavna byrjar å våkne til liv.
trinn 1
ME SJØAST blir vedteken i kommuneplanen, media blir engasjert og det same gjer innbyggarane i Trondheim. Dette er Nyhavna sin fødsel som den sentrumsnære kystbydelen. Utbygging startar med etablering av infrastruktur og ombruk av material frå industribebyggelsen. Bygårdane langs Lyshamna blir bygd, og dei første innbyggarane flyttar inn her.
trinn 3
Nyhavna er etablert som bydel i Trondheim - ein livleg møteplass for heile byen. Nybåten og bryggja er på plass, og stadig fleire tek helgelunsjen på solbrygga. Bustadsområda, inkludert containerparken vert gjennomført, og i kvartalene har folk i fellesskap funne seg til rette.
trinn 4
Trondheim er i stadig vekst, og behovet for sentrumsnære bustadar aukar. Kanskje blir behovet for tettleik så stort at ein vel å byggje i høgda. Fleksible førsteetasjar, grøntsoner og breide gater med buffersoner gjer likevel ein høgare tettleik mogleg, medan ein framleis sikrar gode møteplassar og bustadar.
Frykt ikkje. Snart skal me sjøast.
ARIADNE
OLE MARTIN
INGRID
SOFIE