INTEGRERT
Eirin Alfheim Åshild Fostervold Susann Klubben Yngvild Kristine Wallin Wiborg Lillian Hansen Troøyen
NORGE På grunn av klimakrisen blir mange deler av verden ubeboelige. Mange vil kunne migrere innad i landet sitt, men mange må også flytte til andre land. Innen de neste 100 årene spår Miljødirektoratet at Norge vil få en temperaturøkning på 4,5 grader og at det vil bli mer nedbør og ekstremvær. Havstigning vil forekomme, men den vil gå saktere i Norge på grunn av landheving. Norge har i følge Miljødirektoratet et godt grunnlag for å tilpasse seg klimaendringene, og det er derfor naturlig å anta at mange klimaflyktninger vil komme hit.
HOVEDGREP
TRONDHEIM Vi regner med at befolkningsøkningen i Trondheim vil bli rundt 100 000, altså en 50% økning. Vi ønsker å møte denne veksten ved å fortette blant eksisterende bebyggelse, slik at man bevarer matjord og natur.
Grønne lunger
VALENTINLYST Vi ønsker å spre immigrantene jevnt utover byen for å ikke risikere å skape en konsentrasjon av sosiale problemer på ett sted. Valentinlyst er imidlertid et av de mer åpne områdene i Trondheim, så det er naturlig at en noe større del av fortettingen skjer her.
Fortetting Varierte typologier
Bevaring og transformasjon Offentlige møteplasser
TRONDHEIM
I Trondheim øker befolkningen med 100 000 mennesker. For å bevare matjord og naturområder fortettes det blandt eksisterende bebyggelse, og det oppstår flere mindre bydelssentre der fortettingen i hovedsak skjer.
VALENTINLYST
De større grøntområdene i byen forbindes med et sammenhengende grøntdrag. Dette gjør naturen mer tilgjengelig og inviterer til fysisk aktivitet.
Privatbilismen fases gradvis ut og erstattes med et effektivt og forbedret kollektivtransportsystem, sykkelveier og bildeling. Hovedlinjene til byens kollektivtransport knytter bydelssentrene sammen.
Diagrammet viser nåværende Valentinlyst. Boligbebyggelsen på Valentinlyst er bevart, og materialer fra bygg som rives blir gjenbrukt. Bevart
Revet
Veinettet på valentinlyst vil i hovedsak bestå av mindre veier der fotgjengere blir prioritert over billister. Transportårene tilrettelegger for kollektivtrafikk og syklister. En bildelingssentral erstatter parkeringsplassene i området. Transportåre
Gågate
Småveier
FORTET TING Fortetting og transformasjon gir mulighet til å øke stedets kvaliteter og styrke stedets identitet. Flere mennesker på Valentinlyst gir større grobunn for næring og offentlige tilbud. Gjennom fortetting, transformasjon og mer effektiv arealbruk vil det bli mer aktivitet og liv i området. Dette grunnet at det vil bli økt tilbud av aktiviteter og kulturtilbud. Med mer tetthet på Valentinlyst vil også flere folk velge å gå, sykle og ta kollektivtransport siden alt man trenger er i kortere avstand til der man bor enn tidligere. Økt tetthet må kombineres med god kvalitet i de nye byggene og byrommene, for å sikre at området blir fint å bo i.
Befolkningen på Valentinlyst øker gradvis fra 3000 til 10000.
A
A’
Før: 4 mennesker per 1000 m2 Etter: 11 mennesker per 1000 m2 Gjennomsnittlig areal per person: 25 m2 B B’
Plan
Snitt A-A’
Snitt B-B’
TORGET Torget vil bestå av et samfunnshus, en mathall og vil ha tett tilknytning til det grønne beltet. Torget vil være et sted man kan oppholde seg uten å måtte kjøpe noe. Samfunnshuset kan inneholde tilbud som språkkafé, bibliotek, festsal og kino. Mens mathallen blir en arena der både små og store, ferske og erfarne lokale aktører kan selge råvarer og matretter. Mathallen er plassert slik at den er inviterende fra både parken og gågata. Dørene kan åpnes på langsiden slik at det blir en forlengelse av torget. Vannspeilet i sentrum av plassen vil ha fontener om sommeren og vil bli forvandlet til skøytebane om vinteren. Det blir muligheter til å sette opp boder som kan bli brukt til alt fra loppemarkeder og issalg om sommeren til kakaosalg og skøyteutleie om vinteren.
T YPOLOGIER
Offentlige bygg
Bygård
Eneboligtun
Tynn blokk
Rekkehus
Her bor 73 år gamle Lillian i en mindre leilighet i tredje etasje. Bygården gir henne mulighet til å være sosial med de andre som bor i her. Det hun liker aller best er å være med på er fredagsdans som arrangeres hver uke i festlokalet i bygården. På mandager er det også strikkekveld hvor hun for øyeblikket strikker ullsokker til barnebarnet sitt Hans. Lillian pleier alltid å slappe av på varme sommerdager med bestevenninnen Yngvild på takterrassen med et glass cava i hånda.
Her bor Åshild og Susann, begge er 26 år og nyutdannet. De har akkurat kjøpt sin første bolig sammen. De bor i et mindre tilbygg til en allerede eksisterende enebolig. Husene rundt danner et tun som har felles hage. Dette er perfekt for Åshild og Susann som elsker å dyrke sine egne grønnsaker. Det at det blir flere mindre boliger til salgs i byen gjorde det mulig for det unge paret å komme seg inn på boligmarkedet uten hjelp fra andre.
Her bor 35 år gamle Martin. Han har akkurat plass til seg og sitt. Og har ikke behov for noe hage siden han er alltid opptatt med jobben som byggingeniør. Han er også med i det lokale bandet Valentinistene som hvert år spiller konsert i amfiet på juletrefesten. De øver hver uke i øvingslokaler i førsteetasjen i blokka.
Her bor en familie på fem, Eirin og Jomar med sine barn Amir, Sana og Adam. Eirin sitter i styre til nabolaget og har nettopp skaffet en bålpanne til felleshagen. Denne tenker de å bruke allerede i dag til å varme kakao i vinterkulden. 7 år gamle Adam lager snømenn med nabogutten Truls. Jomar er mest glad i å sitte på benken utenfor døra å titte på barna leke, mens han nyter varmen i solveggen.
Leiligheter i bygårder
Kvartalene er satt sammen av varierte bygårder, som gjerne kan være tegnet av ulike arkitekter for å sikre at gateløpet ikke blir monotont. Byggene er plassert slik at bygårdene får et halvprivat uterom, der man blant annet kan ha sitteplasser, grill, kjøkkenhager og sykkelparkering. Denne typologien kan egne seg for deling. Mindre privat boareal og større fellesareal gjør at flere mennesker får plass, i tillegg til at man får en sosial arena. Dette kan utformes ved å ha fellesareal for hele bygget i første etasje, eller ved at boenheter i hver etasje kan dele på noen av fasilitetene.
Byggene har som regel inngang fra gaten til et indre trapperom. Noen steder er det også portrom som fører til en inngang i bakgården.
Noen av byggene har næring i første etasje, både ut mot gågaten og mot den trafikkerte hovedveien. Resten av førsteetasjene består av leiligheter som er hevet fra bakken, eller fellesarealer for leilighetene over.
Eneboliger
Store deler av Trondheim består av eneboligstrøk, og for å håndtere befolkningsveksten blir man nødt til å finne en strategi for å fortette disse områdene. Det er flere strategier man kan bruke for å få en høyere utnyttelse av arealet.
Bygge inntil Man utnytter dødarealet mellom kortsiden av boligene. Dette fungerer best der gavlveggene har få eller ingen vinduer.
Dele opp eksisterende hus i flere boenheter Planløsningen i eksisterende hus kan endres slik at de kan ha flere boenheter og huse flere personer. Dette egner seg for store og lite arealeffektive eneboliger.
Bygge mellom Der det er lenger avstand mellom husene trenger man ikke å bygge helt inntil husene, men kan heller bygge mellom. Dette egner seg der gavlveggene har mange vinduer, eller der man ønsker å bevare huset akkurat slik det er i dag. Ved å bygge mellom blir inngrepet på husene rundt mindre.
Lage tun Husene plasseres slik at det dannes et indre gårdsrom der man kan ha felles hage. Dette egner seg godt ved firemannsboligene. Tun legger til rette for et fellesskap som integrerer flyktninger, tilflyttende og allerede beboende.
Ty n n b l o k k
Blokkene med en bredde på under 8 meter kan bygges mellom og rundt eksisterende bygninger, uten å forstyrre boligene som allerede finnes. På Valentinlyst plasseres de rundt terrasseblokkene som står der i dag, og definerer felles utearealer som er beskyttet fra trafikk og støy. De skaper også et tydeligere gateløp. Den tynne bygningskroppen gjør at boligene får mye lys inn i alle rom. De tynne blokkene består av prefabrikkerte treelementer, som enkelt kan tilpasses tomtene mellom eksisterende bygninger.
Rekkehus
Blokkene med en bredde på under 8 meter kan bygges mellom og rundt eksisterende bygninger, uten å forstyrre boligene som allerede finnes. På Valentinlyst plasseres de rundt terrasseblokkene som står der i dag, og definerer felles utearealer som er beskyttet fra trafikk og støy. De skaper også et tydeligere gateløp. Den tynne bygningskroppen gjør at boligene får mye lys inn i alle rom. De tynne blokkene består av prefabrikkerte treelementer, som enkelt kan tilpasses tomtene mellom eksisterende bygninger.
PROSESS