Havnepromenaden fortsetter til Rotvoll
Trondheim 2050 Det blir stadig fler av oss
Kajakkhotell Boligrigg Boligrigg
I Trondheim i Norge i verden Da kan vi ikke fortsette å utvinne olje. Det skjønner du vel? Men oljeriggene som en gang var den fyiske installasjonen i utopien om en rikere fremtid
Bolig
B
Hev-og-senk-bru Bolig
Bolig
Bolig
Bolig B
De eksisterer. I aller høyeste grad. Og det er mange av dem. Fantastiske byggverk egentlig.
Bolig Industri
Bolig
Bolig Havnepromenaden i bro over industrien Gartneri og galleri
BRATTØRA
Kontorfellesskap og karaokebar
Industri Bibliotek
Riggen
Båthavn
Pir I
Kontorbygg
Bindeleddet mellom by og fjord Er ikke Trondheim egentlig en fjordby?
Bolig
Pir II
Havneindustri og kontorbygg men også
Fiskemottak
Bolig Fisketorg
vn Ha a at
eg
Pirbadet
Det er en identitet som må forsterkes
Bolig TIP vgs
Konteinerbolig: bygg-det-sjæl
Fy søren for en utsikt det er der. Tenk å bo der. Og vi trenger plass til 63 000 flere i kommunen vår innen 2050
Gatemekka
Bolig
Clarion A
Høyt-og-lavt konteinerpark
Bystrand
Bolig
Så se her:
Bolig
Namsfogden
Boligrigg
aia
Rockheim
Bolig
Bolig
a at
rk
ttø ra
eg vn Ha
En bydel På Trondheims fineste plass Med plass til 15 500 (Og konseptet kan utvides)
Draugen konserthall
B
BI
Powerhouse
Som tar vare på industrien Knytter fjorden til byen
START Alfred og bestefar
Barne og ungdomskole
SLUTT Alfred og bestefar
Med gjenbrukte oljerigger som byggematerial
Havne
gata
Akebakke og konsertamfi
Møblert støyskjerm
Gryta Hev-og-senk bru
te Søndre ga
Til Ila langs havet? Denne vei!
M 1 : 5000 nord er opp A
Fjordgata
Sykkelhub: Sykkelparkering, verksted og garderobe
Båtholdeplass
Nabolagshub: Sykkelparkering, søppel og post
STEG 1
STEG 2
STEG 3
Verden bestemmer seg for å ta klimautfordringene på alvor. Oljeindustrien legges ned. Brattøra blir forsøksområde for rigg i by. Den store riggen plasseres i enden av Havnegata, transformeres, og får et mangfold av tilbud og aktiviteter i seg. På Pir I blir det frigjort plass til å begynne å bygge havnebygårder. I utviklingen har vi regnet 30 kvm per person, noe som gir bolig til 3 100 mennesker i det nye boligstrøket. Trondheim bestemmer seg for at ingen bygg skal rives i utviklingen av den nye bydelen.
Riggen gjør at flere i Trondheim får øynene opp for hvor flott det er på Brattøra. Her vil folk bo! Og det er hundrevis av oppjekkrigger tilgjengelige. Trondheim bestemmer seg for å fortsette riggforsøket, og setter i stand riggrekka som boliger. Ytterst på Pir II bygges det flere havnebygårder. Det flytter inn til sammen 4 500 mennesker. Industrien plasseffektiviseres, men fortsetter i beste velgående.
Det begynner å bli folksomt på Brattøra. Det er behov for en skole. Den bygges på den nedlagte godsterminalen, hvor det også anlegges akebakke ned fra Powerhouse. Ved skolen bygges det fire nye bygårder, og det bygges flere boliger på tomme arealer på Pir II. Riggrekka viser seg å være en suksess, så samme konsept brukes til å lage en flyteriggby utenfor pir II. Til sammen flytter 4 450 nye mennesker til Brattøra.
For å forsterke byens identitet som fjordby, anlegges det en havnepromenade som kobler seg på Ladestien, og knytter den sammen med Skansen.
Det bor nå over 12 000 mennesker på Brattøra. Og den store riggen gjør at mange besøker Brattøra hver dag, både trøndere og besøkende langveisfra. Det gir grobunn for flere tilbud på Brattøra. Draugen konserthall anlegges i havnebassenget ved Pirbadet, hvor også Trondheims første bystrand blir et livlig samlingssted på sommeren.
STEG 4 Utviklingen fortsetter! På industrirekka finner fiskemottaket Lerøy ut at det er marked for en fiskerestaurant og utsalg av fersk fisk. Fisketorget blir en fin kobling mellom industri og by, og området rundt blir en flott park. Rundt fisketorget bygges det flere havnebygårder. På en tidligere parkeringsplass setter kommunen av plass til en selvbygger konteinerlandsby. Det er mange ubrukte konteinere i omløp, som blir tilgjengelige for transformasjon. Det kommer enda 3 300 tilflyttere til Brattøra. Alle disse tilflytterne gjør at flere aktører kommer til. På pir II står det noen tomme, flotte lagerbygg med buet tak og fine glassvegger. Disse gjøres om til gatemekka for ungdommer, bibliotek, galleri og gartneri. En høyt-og-lavt klatrepark bygges av gamle konteinere.
DAGENS SITUASJON
VÅR VISJON
Brattøra har mange kvaliteter. Området er sentrumsnært, i tillegg til å ligge veldig nærme hovedfartsårene ut av byen. Brattøra i seg selv byr på noe av den beste utsikten som er å finne i Trondheim. Fra øra kan man se innover i fjordarmen, og virkelig se at Trondheimsfjorden faktisk er en fjord. Solforholdene her er også veldig gode.
Vi ønsker å gjøre Brattøra til en større del av bybildet i Trondheim. Trondheim kommune forventer 63 000 nye innbyggere innen 2050. For byen sin del synes vi det er best om denne økningen tar plass nært sentrum.
Disse kvalitetene er det ikke så mange som får nyte. I dag er aktiviteten på Brattøra knyttet til havneindustri, kontorbygg og båtturisme. Industriområdet tar mye av plassen, både i form av areal og lydnivå. Pir I og II med sine store, asfalterte områder, fremstår ikke som et sted for allmennheten, noe det heller ikke er ment som. Da er det litt rart at det er der hurtigruteturistene og andre båtturister kommer i land. Transporten på Brattøra er lagt opp for bil, buss, trailere og delvis syklister. Avstandene virker store, selv om området egentlig ikke er så stort.
Knytte fjorden til byen. Trondheim ligger flott til ved fjorden, men oppleves ikke som en fjordby. Dette er en kvalitet vi ønsker å forsterke. La industri bli en naturlig del av bybildet. Brattøra sin identitet som havneindustri mener vi er verdt å bevare. Vi ønsker å la byutviklingen skje side om side med industrien.
VÅRE GREP La bebyggelsen som allerede finnes stå urørt. Vi ønsker å gjøre et poeng ut av at vi ikke kan fortsette å rive det vi ikke vil ha når nye områder skal utvikles. Vi ønsker i stedet å bygge videre på det som allerede finnes.
Betongfoten til oljeriggen..
.. blir til Draugen konserthall
Jack-up oljerigger..
.. blir til boligblokker
Det gamle lagerbygget..
.. blir til gatemekka
Foten til en oljerigg..
.. støyskjerm med stæsh
Foten til en oljerigg..
.. gangbro mellom Brattøra og Nyhavna
Gjenbruke og transformere oljerigger til å utvikle en ny bydel. Som en del av utfordringen å bruke det som finnes fra før, har vi sett på hvordan konstruksjoner som er til overs fra oljeindustrien kan bli til gode steder å bo, steder å være, og til å bli en del av en spennende, nytenkende bydel. Endre transportnettet. For å gjøre Brattøra til et bra sted å leve, har vi lagt til rette for at det skal være trygt, fint og effektivt å bevege seg til fots og på sykkel. Ved å gi restriksjoner på hvor og hvordan privatbiler, busser og trailere kan kjøre, vil Brattøra oppleves som et sted hvor bevegelse uten motor har førsteprioritet. Bringe fjorden til byen. En sammenhengende havnepromenade fra Rotvoll til Ila, gjennom Brattøra, gir hele byens befolkning mulighet til å oppholde og bevege seg ved fjorden. Langs promenaden er det mange ulike tilbud og aktiviteter.
Uendra Transformert Nytt
HVA HAR SKJEDD?
Bli med 10 år gamle Alfred på en tur gjennom Brattøra! Bestefar har nettopp flytta til Brattøra, og Alfred skal nå besøke han for første gang. Han tar båten fra Øya, og blir henta av bestefar på den nye båtholdeplassen under brua mellom Brattøra og Nyhavna. Holdeplassen er et gjenbrukt fagverk fra en gammel oljeplattform. Deilig med båtbuss hele veien hjemmefra!
Riggrekkene, de gamle jackup-riggene fra Nordsjøen, er gjort om til boligkomplekser. Høyt over havnivå får beboerne en spektakulær utsikt over livet på Brattøra, hele midtbyen og Trondheimsfjorden. De gamle industribyggene er transformert, og er nå et mekka for aktivitet. Her er det blant annet dansesaler, pump track til sykkel, klatrevegg, bordtennis, videospill og filmrom. Et populært sted for barn og unge i på Brattøra. Alfred prøver skating for første gang, og rampa er laget av en rest fra et gammelt rør. Stilig synes Alfred.
Snakk om å bo med fjorden som nabo. Riggtorget er også laget av gamle jack-up-rigger, men her ligger plattformene bare såvidt over vannoverflaten. Plattformene har havatrium, og en flott fjordutsikt til tross for at de er lave. Her skygger ingenting for utsikten. Alfred og bestefar passerer det runde havnebassenget på vei til kajakkhotellet.
De går i land ved havnetorget, hvor fiskelageret har utsalg og restaurant. Alfred får fisk og chips til lunsj, rett fra havet.
Havnegata har blitt en riggallé. Nederst ruver riggen, og langs gata er riggrester tatt i bruk til galleri, kafeer, bussholdeplass og leketårn. Her er bruken er fleksibel. REKO-ringen har utsalg her, det samme har lokale fiskere. Alfred klatrer i riggbeina mens bestefar går innom et pop-up galleri. I selfietårnet tar kineserne den kuleste selfien på hele Norgesferien.
Det som en gang var grunnlaget for «skitten» energi er nå blitt et sted for aktivitet, attraksjon, produksjon og forskning på ren energi. Storriggen vil stå som et monument fra Norges vekst og næring, og den vil fortsette å være det – bare på en ny måte. Folk kommer langveisfra for å oppleve den store installasjonen med oljemuseum, vitenpark og berg-ogdalbane. Trondheim har også fått et nytt byfjell! FOR en utsikt synes Alfred.
Som en del av havnepromenaden ligger Trondheims første bystrand. Bestefar har bodd i sentrum siden 1980, og har alltid savnet et tilrettelagt badested i byen. Endelig er det her! Her yrer det av liv på fine dager. Folk kommer helt fra Valentinlyst for å være ved vannet. Midt i havnebassenget ligger Draugen konserthall. Selve konserthallen ligger under vann. Taket ligger i overflaten, og et fint sted å oppholde seg, stupe fra og padle kajakk rundt. Gang- og sykkelgata langs havnebassenget tar deg rett til fisketorget.
Der Powerhouse og BI viste ryggen til byen før, har det nå kommet en bakke som vender seg mot sentrum. Akebakke på vinteren, og amfi på sommeren, og et lokk over avlastningsveien hele året. I bunn av bakken ligger et langt riggbein, som har blitt en møblert skjermvegg mot toglinja. Skjermveggen huser blant annet klubbhus, konsertscene og oppholdssteder. Brattørafestivalen går av stabelen neste helg, men Alfred gleder seg mest til å ake her til vinteren.
Storriggen
Riggrekkene
Draugen konserthall
Powerhouse
Bilkollektiv
Trondheim Sentralstasjon
Tunnel under parken
SNITT A-A 1:2000
SNITT B-B 1:500
Et realt vitensenter! Kom og lær om hvordan energi produseres på BRA vis
Her blir det forska på ny energiproduksjon Auditorium
Riggen er også Trondheims nye byfjell. Ta gangveien opp, og nyt utsikten over fjorden!
Man kan leie lokaler til kontor, konfirmasjon, konferanser, klassefest, klinekveld, kampsportturnering, kjedelige kulturarrangement og kulinariske opplevelser
I oljemuseet lærer unge og gamle om oljeeventyret. Her er det mange skoleklasser innom!
Riggens høyde utnyttes til å produsere vannkraft
Turister kommer med båten til terminalen på baksiden. En fantastisk port inn til Trondheim!
NTNU Marin og NTNU SeaLab har fått et ekte havnebasseng og nye lokaler i maritimt miljø
Til havnepromenaden
SNITTISOMETRI M 1:1000
Lav
Middels
Høy
FOLKETETTHET
Havnepromenaden Mellom husa Hovedfartsårer Folk i fokus Høyhastighet
RUTE BÅTBUSS
VEISTRUKTURER
HAVNEPROMENADEN
Trondheim har endelig fått en egen havnepromenade. Den knytter Ladestien til Ila. Nå kan du gå langs havet fra Rotvollfjæra til ytterst på Ila, uten å være innom trafikkert vei. Underveis finner du fiskemarked med restaurant, badesteder, kajakkhotell, kafeer, skøytebane på vinteren, Draugen konserthall og industri med tilrettelagt publikumsone.
Voksen gående Barn gående Kjapp syklist Treig syklist Buss Privatbil Båtbuss Kajakk
4 - 30 meter
Båtbussen tar deg dit du skal om du ikke vil gå eller sykle rolig hele veien.
MELLOM HUSA Voksen gående Barn gående Kjapp syklist Treig syklist Buss Privatbil Båtbuss Kajakk
Grillfest under felles riggrest? Helt klart! Viktigst
Hils-på-nikk
9 meter
Hils-på-nikk er det viktigste her. Mellom alle inngangspartier skal man kunne hilse på naboen med et nikk. Gående i alle aldre beveger seg fritt, og har førsteprioritet. Sykling er greit, men husk å ta hensyn.
FOLK I FOKUS Voksen gående Barn gående Kjapp syklist Treig syklist Buss Privatbil Båtbuss Kajakk 14 meter
8 meter
Avhenger av om du er i en gate med kanal eller ikke
7 meter
HOVEDFARTSÅRER PÅ ØRA Voksen gående Barn gående Kjapp syklist Treig syklist Buss Privatbil Båtbuss Kajakk 8 meter
10 meter
Folk i fokus betyr at gatene i utgangspunktet er bilfrie. Hvis Olga på 93 trenger skyss, eller det brenner hos Kåre og Tore, er det plass til biler, men det finnes ingen definerte kjørefelt. Fartsgrensa er satt til gangfart på 6 km/t. Det er god plass til å bevege seg fritt. Underveis finner man rester fra rigger som kan klatres på huskes på og oppholde seg i. Fri utfoldelse er viktig. Noen av disse gatene har kanaler, hvor kajakkpadlere er å se og båtbussen går.
I denne gaten er det hovedfokus på buss, sykkel og gange. Sykkelfeltene er delt inn i ulike temposoner, avhengig av om du er en kjapp eller treig tråkker. Bussen kjører ikke fortere enn 30 km/t, på definerte veier. Det er ikke lagt opp til parkering på bakkeplan på Brattøra, men du skal heller ikke trenge privatbil for å ferdes her.
8 meter
HØYHASTIGHET
8 meter
8 meter
Voksen gående Barn gående Kjapp syklist Treig syklist Buss Privatbil Båtbuss Kajakk
Dette er veien for å komme fort frem med motoriserte kjøretøy. Her er det definerte kjørebaner og høy hastighet.
TYPOLOGIER RIGG Riggboligen er typologien som er direkte knytta til gjenbruk av oljeriggene. Formspråket og konstruksjonen er gjenkjennbar som rigg, men den er transformert og tilført kvaliteter som gjør det til et flott sted å bo. Vi har tatt utgangspunkt i en oppjekkbar plattform. Den plattformen har oftest tre bein, og selve plattformen er trekanta. Installasjonen kan både være flytende og forankret i havbunnen, og de egner seg best på relativt grunt vann. Det er den mest brukte typen flytbare plattformer på verdensbasis, og det finnes over 500 av dem i dag. Vi har transformert de oppjekkbare riggene på to måter. I elvemunningen finner man riggrekka, som en
Samme leilighetstype fortsetter oppover i høyden..
forlengelse av bryggerekkene lenger inn i Nidelva. Her er riggbeina festet i havbunnen, mens plattformen står høyt over bakken. Det er leiligheter i beina både over og under plattformen. Ytterst på pir II er rigghavnebyen, hvor plattformen flyter på vann og det er leiligheter i beina over plattformen. Felles for boligstrategiene er at infrastrukturen går midt i beinet, med direkte adgang til leilighetene. I plattformen er det tre etasjer med leiligheter, med et felles atrium i midten. Inngangene er i atriumet, så her møtes naboene utenfor døra. Leilighetene i beina er på 45 kvm, med åpne fasader og balkong i enten sør eller vest. I plattformen varierer leilighetene fra 80-160 kvm. Dette legger til rette for mangfold i beboermassen. På taket er det en felles takterrasse for alle leilighetene.
45 kvm 55 kvm 80 kvm 90 kvm 110 kvm 160 kvm
..og nedover i beina under plattformen
KONTEINER I ruinene av en parkeringsplass har kommunen nå lagt til rette for en selvbyggerlandsby av de gamle konteinerne fra godsterminalen. Her kan hvem som helst få transformere sin egen konteiner til bolig. Det er fellesskapet i som bestemmer hvordan de vil utforme landsbyen, og den er i stadig utvikling. Noen konteinere er gjort om til felles drivhus og oppholdssted, og rester av riggbein er gjort om til pergola og klatrestativ.
HAVNEBYGÅRD Havnebygården er typologien på land. Denne boligtypen egner seg godt for å oppnå høy tetthet. Byggene varierer fra fire til tolv etasjer, avhengig av hvor på øra de er plassert. Alle leilighetene går over et plan, og varierer i størrelse. Vi har tilrettelagt for å skape naturlige møter mellom naboer, ved å legge alle innganger i bakgården, og en hils-på-nikk-avstand på maksimum 14 meter mellom dørene. Infrastrukturen går utendørs i svalganger, så du møter naboen ute, og ikke i en trang trappeoppgang. På taket er det felles takterrasse og grøntområder. I bakgården kan barn leke fritt og det er plass til at beboerne kan ha felles arrangementer og installasjoner etter ønske.
SYKKELSTRATEGI For at det skal være lett å velge sykkel foran andre transportmidler så har vi tilført sykkelhuben og nabolagshuben. Disse er først og fremst innendørs sykkelparkering og lading til el-sykkel. Målet er at uansett hvor du befinner deg i byen så skal det være en hub i umiddelbar nærhet. Nabolagshuben rommer i tillegg søppelhåndtering og postkasser og har ofte ett verksted som er felles for beboerne. Sykkelhubene er plassert på offentlige steder og er tilgjengelige for alle. Her er det også sykkelverksted så man kan fikse dekket om man har punktert.
VANNSTRATEGI
OVERVANNSBASSENG
KANALER
HAVSTIGNING
Åpent overvannsbasseng integrert i byrom. Løsningen forsinker nedbøren ved å kunne regulere vannstanden i bassenget. Dette gir også andre kvaliteter til området i form av aktivitetstilbud og rekreasjon.
Åpne kanaler i forbindelse med gater og byrom som kan samle og transportere overvann. Disse kan også benyttes til rekreasjon og transportkanaler gjennom bydelen.
Ved å lage en havnepromenade som kan stige i takt med havet kan Brattøra tilpasses en eventuell havstigning. Når havnivået er høyere enn landnivå, vil promenaden bli en trapp opp til havet, i stedet for ned.
LUKKET FORDRØYNINGSBASSENG
GRØNNE TAK
BEARBEIDING AV BAKKEN
Rør og bassenganlegg under bakkenivå som kan ta opp og forsinke nedbøren. Vannet kan slippes ut ved behov.
Med takterrasse på alle boligbygg, og grønne tak ellers, reduseres avrenning ved intens nedbør.
Ved å legge permeable dekker på store, åpne områder, sørger vi for at overvannshåndteringen blir bedre og infiltreres gjennom dekket.
Silje Grandetrø William Horstad Kristian Aalerud Eline Eide Bye(n) Marie Skogvold