GORE-TEX CITY
Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig by
Henrik Skovli, Eskild Krogli Br ygf jeld, Mar tin Hopland, Anders Jakobsen, Hannah Hoem Grelland
Premiss Været blir mer og mer ekstremt. Styrtregn, tørke, varme og kulde påvirker oss i stadig større grad, noe dagens byer ikke er utformet etter. Togradersmålet til FN er en verktøy for å bremse klimaendringene. Vi går imidlertid ut fra at dette ikke nås. I stedet omfavner vi ekstremværet som følger med klimaendringene. Vi undersøker hvordan byen kan jobbe sammen med været for å skape gode byrom og et sted hvor styrtregn, tørke, hetebølge og overvann ikke lenger er et problem, men en ressurs. Hvordan kan vi benytte været, som blir mer og mer ekstremt, til å skape en bedre by?
A l l v æ r s j a k k a er både elsket og hatet. Den lar oss nyte naturen uansett vær. Den beskytter oss fra de mest ubehagelige sidene ved et skikkelig uvær og lar oss oppleve spenningen med været på kroppen.
Allværsjakka har imidlertid aldri hørt like godt hjemme i byen som i naturen -- Selv i Trondheim, som er dominert av ingeniørstudenter med allværsjakke som viktigste del av uniformen sin. Men hva om vi kunne få følelsen av å mestre været i byen, uansett om man har allværsjakke eller ikke?
Byen har lenge stått i kontrast til naturen og været. Vi mennesker har alltid prøvd å skjerme oss fra været, med god grunn, men etter hvert har vi kanskje kommet for langt og stengt været ute fra hjemmene og byene våre. Vi blir mer og mer distanserte fra naturen som er i ferd med å forsvinne fra hverdagen vår.
Samtidig blir været mer og mer ekstremt. Dette har vi fokusert på i vårt prosjekt. Vi vil omfavne naturen ved å ta været inn i byen og benytte det til å forme gode byrom som setter naturen på utstilling slik at folk får et nærmere forhold til den, og blir mer bevisst på at været faktisk blir mer ekstremt. Vi vil la endringene i været skape endringer i byrommene fra dag til dag og la folk oppleve og sette mer pris på været. Det gir oss tross alt alt mellom himmel og jord.
VA N N Som et resultat av mer ekstrem nedbør, blir overvannet et mer aktuelt tema. Ved å åpne bekker som per dags dato ligger i rør, får byen et vannettverk som både kan håndtere vannet, og tilfører byrommet økt romlig kvalitet.
TRANSPORT I en by som i økende grad er utsatt for naturskader ser vi for oss et behov for en type transport som kan være robust i slike situasjoner. Som en supplering til dagens transportsystemer innføres skinnetransport, som med tiden kan utkonkurrere all privattransport. Trikken blir en del av gateløpet, og vil ha stoppesteder omtrent hver femhundrede meter.
VIND Hovedretningen på vinden i Trondheim er fra nord-vest. I FNs klimarapport kommer det frem at vi vil oppleve sterkere vinder og hyppigere forekomst av hetebølger. Som en reaksjon på denne informasjon har vi innført vindtunneler til Trondheim. Vindtunnelene ligger i gater med nordvest-vendt orientering, og vil generere vindkraft og skape et friskt pust på de varmeste sommerdagene.
BY
+
EKSTREMVÆR
Våre grep De nye elementene i byen kan sees på som sammenkoblede intervensjoner som gjør at byen tilpasser seg til sin nåværende kontekst, og tar hensyn til de fremtidige usikkerhetene. I tråd med disse intervensjonene er vår bærekraftige strategi å inkludere flere aspekter som gir bærekraftig utvikling, i stedet for å fokusere på ett mål. En bærekraftig utvikling er en velbalansert strategi der alle elementene er utformet sammen for å gjøre byen optimal. Små inngrep som er replikerbare skaper sammen en by med en helhetlig strategi for hvordan man kan møte fremtiden forberedt.
VÆRBYEN TRONDHEIM
Byen, som den ser ut i dag, isolerer seg fra været. De “naturlige” variasjonene i bybildet, som vind, tørke og regn er elementer som ansees som et problem, og motarbeides så godt det lar seg gjøre. Det er svært få steder i byen som gir plass til utfoldelse av både by og natur. Værfenomenene preger menneskers hverdag. Ved å invitere været inn og legge til rette for de raske vendingene og store kontrastene i Trondheimsværet kan byarkitekturen bidra til et nærere forhold til omgivelsene våre.
V A NVNARNENSREERSVEORI VRO I R
O
OA
AS
SE
EN
N
V A NVNARNENSREERSVEORI VRO I R
O
OA
AS
SE
EN
N
S
SV
VA
AM
MP
P
S
SV
VA
AM
MP
P
V I VN IDNK DR KA RF AT F T
N
NA
AT
TU
UR
R
V I VN ID NK DR KA RF AT F T
N
NA
AT
TU
UR
R
OPPSAMLING OVERVANN I OPPSAMLING AV AV OVERVANN I EORIVRO I R V A NVNA RNENSRLANDSKAPET EERSVLANDSKAPET OPPSAMLING AV OVERVANN I OPPSAMLING AV OVERVANN I LANDSKAPET LANDSKAPET OPPSAMLING OVERVANN OPPSAMLING AV AV OVERVANN I I LANDSKAPET LANDSKAPET
A
RA
R K
KA
DA
ED
E
A
RA
KR
AK DA
ED
E
BESKYTTELSE VÆRET BESKYTTELSE FRAFRA VÆRET OG OG KONTRAST RTIL KA OMGIVELSENE A RATILK DA D E E KONTRAST OMGIVELSENE BESKYTTELSE VÆRET BESKYTTELSE FRAFRA VÆRET OG OG KONTRAST OMGIVELSENE KONTRAST TIL TIL OMGIVELSENE BESKYTTELSE VÆRET BESKYTTELSE FRAFRA VÆRET OGOG KONTRAST OMGIVELSENE KONTRAST TIL TIL OMGIVELSENE
FASADERMEDMEDELEMENTER ELEMENTER FASADER VN IDNKDVINDENERGI RF AT F T SOM SOM UTNYTTER V IUTNYTTER R KAVINDENERGI FASADERMEDMEDELEMENTER ELEMENTER FASADER SOM UTNYTTER VINDENERGI SOM UTNYTTER VINDENERGI FASADERMEDMEDELEMENTER ELEMENTER FASADER
ET OFFENTLIG VANNHULL, ET OFFENTLIG VANNHULL, ET ET EN N O OA AS I STØRKETIDA E I TØRKETIDA SAMLINGSPUNKT SAMLINGSPUNKT ET OFFENTLIG VANNHULL, ET OFFENTLIG VANNHULL, ET ET SAMLINGSPUNKT I TØRKETIDA SAMLINGSPUNKT I TØRKETIDA OFFENTLIG VANNHULL, ET ET OFFENTLIG VANNHULL, ET ET SAMLINGSPUNKT I TØRKETIDA SAMLINGSPUNKT I TØRKETIDA
ET ELEMENT I BYBILDET SOM ET ELEMENT I BYBILDET SOM ENDRER SVTERRENG VA MED AM MED M P STERRENG P VÆRET ENDRER VÆRET ET ELEMENT I BYBILDET SOM ET ELEMENT I BYBILDET SOM ENDRER TERRENG VÆRET ENDRER TERRENG MEDMED VÆRET ELEMENT I BYBILDET SOM ET ET ELEMENT I BYBILDET SOM ENDRER TERRENG MED VÆRET ENDRER TERRENG MED VÆRET
BEVISSTHET RUNDT MILJØ ØKTØKT BEVISSTHET RUNDT MILJØ NA AT TU UR R OG OG BÆREKRAFT NBÆREKRAFT BEVISSTHET RUNDT MILJØ ØKTØKT BEVISSTHET RUNDT MILJØ BÆREKRAFT OG OG BÆREKRAFT BEVISSTHET RUNDT MILJØ ØKTØKT BEVISSTHET RUNDT MILJØ
E F E F E F
T V T V T V
H V H V H
, T
T A
M T
S
VV I NA D KM R AP F T
V ÅV T Å TG AG T A ET E
FASADER I MED ELEMENTER ET ELEMENT BYBILDET SOM SOM TERRENG UTNYTTER VINDENERGI ENDRER MED VÆRET REGN GATELØPET VEDVED REGN BLIRBLIR GATELØPET TIL TIL ET VANNSPEIL ET VANNSPEIL
B AN S AS ET N UG
R
T Ø T RØ RR RG A GT AE T E
ØKT BEVISSTHET RUNDTOM MILJØ TRANSFORMERT PLASS OG BÆREKRAFT VINTEREN OG I REGNSESONG PLASS TIL MARKED, MEDMED PLASS TIL MARKED, OG OG UTESERVERING UTESERVERING
L E K E P L A S S N
GA Å T G U A RT
E
ET ROM I BYEN MED AKTIVITET FOR FOLK I ALLE ALDRE MYKE RUNDT TRAFFIKANTER, ØKTFOR BEVISSTHET MILJØ PREGES AV VÆRET OG ROMMET BÆREKRAFT
O
BA A SS SE E NN G
V Å T
G A T E
TRANSFORMERT PLASS ETOM ET OFFENTLIG VANNHULL, VINTEREN OG II TØRKETIDA REGNSESONG SAMLINGSPUNKT VED REGN BLIR GATELØPET TIL ET VANNSPEIL
V I NV DÅ T TU N GN EA L T E VED REGN BLIRGENERERER GATELØPET TIL HØYBEBYGGELSE; ET VANNSPEIL VIND PGA. VENTURIEFFEKTEN
L E K E P L A S S T Ø R R
G A T E
ET ROM I BYEN MED AKTIVITET FOR FOLK I ALLE ALDRE MED PLASS TIL MARKED, OG UTESERVERING
snitt gågate til oasen
m
1:200
Fra Valentinlyst strekker en av Trondheims mange nye vindtunneler seg mot Oasen. Vindtunnelen fungerer ved at fem-seksetasjes bebyggelse legges langs de nordvest-vendte gatene og benytter venturi-effekten for å skape et vakuum og dermed sterk vind mellom byggene. Langs tunnelen vil fasadene ha elementer som høster vindkraft, på bakkeplan får man en gågate med overbygg som beskytter fra den sterke vinden. I enden av gågaten kan man skimte en oase. Oasens funksjon i byen varierer i takt med årstidene mellom å være et våtmarksområde, et samlingspunkt, og en grønn lunge når det er tørt over alt ellers i byen. Oasen vi har tegnet frem her er et eksempel på hvordan et slikt vannhull kan utformes for å skape et fristed folk kan komme til i de ekstreme tørkeperiodene for å kjøle seg ned. Denne oasen er plassert som et ledd mellom bystruktur og natur, og kan være en møteplass for folk og i alle aldre og fungere som arena for en rekke ulike aktiviteter og interessefelt.
aksonometri oasen og vindtunnellen
aksonometri oasen og vindtunnellen
m
1 : 10 0 0
vütt og grønt
m
1 : 10 0 0
tør t og varmt
s n i t t Va l e n t i n l y s t
m
1:200
I dag kan hjertet av Valentinlyst på mange måter sies å være Valentinlystsenteret hvor folk fra fjern og nær kommer for å handle og møtes. I området rundt finnes det barnehager, eldrehjem, kirke og vinmonopol. Her har man altså det meste man trenger, men området henger dårlig sammen og har få eller ingen definerte byrom. Her har vi kombinert overvannshåndtering med å skape et hierarki i området. I gatene introduserer vi vannspeil som går langs gatene. De viktigste gatene har de bredeste vannspeilene. Mindre viktige offentlige gater har mindre bekker, mens halvprivate og private gater, hvor man ikke ønsker å lede offentligheten inn, har ikke rennende vann som et byromselement. Vannet som renner langs de viktigere gatene ender opp i elementer som fossefall fra tak og vannbassenger, som markerer viktige offentlige plasser. I den aksonometriske fremstillingen har vannet frosset til is, og brukes som skøytebaner og til isklatring. Høyere temperaturer er noe folk i Trondheim både savner og setter pris på. Vi har prøvd å sørge for uterom der folk kan både nyte varmen og søke skygge hvis det blir for varmt. Vannet som er samlet opp i bassenger fra regnperioder, kjøler ned lufta og samler folk når det er varmt. For å legge til rette for at man skal kunne oppleve været i hverdagen, har vi innført arkader. Disse skjermer folk for blant annet regn og sterk sol uten at man stenger været ute, men får oppleve det på nært hold. I stedet for å dra på et kjøpesenter for å holde seg tørre og varme i regnet, kan folk nå i større grad benytte seg av byen. Her er ikke været lenger et hinder, men et insentiv til å oppsøke byen. Vi har tilført et par bygg som bidrar til å forme et mer definert rom rundt plassen som i tillegg kan huse flere innbyggere. I et globalt perspektiv fører mer ekstremt vær til at flere steder i verden blir ubeboelige. Ved å ta imot disse klimaflyktninge bidras det til å løse et globalt problem, samtidig som vi i vårt område får et mer livlig byliv.
a k s o n o m e t r i Va l e n t i n l y s t
FILM
m
1:500
kaldt og vått
KLUB
B
VALE N
TINLY ST SE NTER BING
O
PÆR
E
TEK BLNIO I BALE TINLYST
BUG AT BURG TI ER
V
VALE N
TINLY ST BA RNEH AG
E
TRENIN
G
a k s o n o m e t r i Va l e n t i n l y s t
m
1:500
varmt og tør t
s n i t t Tu n g a p a r k
m
1:200
Tunga er i dag dominert av parkeringsplasser mellom store bygg med store avstander som ikke gir noen særlig grad av romfølelse. Her har vi tatt for oss et område og prøvd å utnytte været for å skape et sted hvor man ønsker å oppholde seg, samtidig som vi innfører en struktur. Det sentrale elementet er et basseng i våte perioder, og en nedsenket basketbane med tribune rundt ved tørke. Regnvannet brukes også i en veggformet foss som deler opp byrommet. Dette skaper en variasjon som gjør byrommet mer interessant og inviterende. Hele området som prosjektet tar for seg mangler kontinuitet og impulser. Det finnes mange aktiviteter og interessante plasser, men få leder til neste plass. En bekk leder og inviterer fra trikkelinja og til den nye plassen. På denne måten kan tilfeldig forbipasserende oppdage plassen. Et annet element som skaper variasjon i takt med været er svampestrukturer som absorberer vann og utvider seg når det regner. Disse åpner for lek og aktivitet. Vi har tilført et par bygg som bidrar til å forme et mer definert rom rundt plassen som i tillegg kan huse flere innbyggere. I et globalt perspektiv fører mer ekstremt vær til at flere steder i verden blir ubeboelige. Ved å ta imot disse klimaflyktninge bidras det til å løse et globalt problem, samtidig som vi i vårt område får et mer livlig byliv.
a k s o n o m e t r i Tu n g a p a r k
a k s o n o m e t r i Tu n g a p a r k
m
1:500
vått og regnfullt
m
1:500
varmt og tørt
snitt tuntopia
m
1:200
Området tunene og rekkehusene ligger i er i dag bebygd av eneboliger og delvis av rekkehus. Bebyggelsen ligger inn mot en bekkedal som snor seg gjennom Valentinlyst, og danner et turdrag sammen med en sti og Ladebekken. Strøket er et typisk forstadsstrøk, der alle har nok med seg og sitt. I tunet kan man slappe av i egen hage, leke sammen med naboen i barnehagen før og etter stengetid, plaske i vannspeilet etter dagens regnvær, ligge langstrakt i sola på takterrassen eller springe ut i turdraget som passerer like ved. Aktivitetene foregår i både private og mer offentlige sfærer. Vannspeil danner fysisk små, men tydelige barrierer mellom det offentlige, halvprivate og det private. Beplantning og vannspeil danner hierarki i veinettet i området. Magnus Berrføtts veg i nord har både allé og vannspeil, og markerer seg derfor som en viktig vei. Rekkehusene i nord og boligene rundt tunene samler vann i takbassenget når det høljer ned og fører det ned i det samlende vannspeilet innad i tunene. Vannspeilene kan brukes til morsomme og mer matnyttige formål når været blir tørt. Vannet ledes så videre til Ladebekken som renner forbi i bekkedalen. Fra Magnus Berrføtts veg går man fra fortauet, over en bro og en liten forhage og inn mellom rekkehusene. Her finner man inngangen i et lite atrium med et åpent nedløp fra taket. Vannet herfra ledes ut mellom hagene og danner et skille mellom enhetene. Tunene har også inngang mellom byggene, og denne nås gjennom en forhage. Man kan gå uhindret fra vei til gangvei, og fra gangvei til hage. Rekkehusene danner en levegg mot nord, og stopper den verste nordavinden. Tunene er lukket for vind mot vest- nordvest. Sommervinden kan likevel trekke gjennom bekkedalen og smugene mellom byggene for å kjøle ned luften på de varmeste sommerdagene.
aksonometri tuntopia
m
1:500
vått og grønt
RN
E AG H E
EN
B
aksonometri tuntopia
m
1:500
varmt og tør t
T AR
BA