Byggcamp Magasinet Innlandet sept 2023

BYGGCAMP

MAGASINET • INNLANDET 2023

BYGGCAMP PÅ RINGSAKER VIDEREGÅENDE SKOLE 5. OKTOBER 2023

Rekruttering til yrkesfag

Rekruttering

Noen mener rekruttering til yrkesfag ikke er nødvendig. Etter å ha jobbet med dette i mange år, kan vi med stor grad av innsikt si at framsnakking og rekruttering er nødvendig og ikke minst viktig.

Det er mange der ute som med stor entusiasme og sterkt ønske vil at flest mulig elever på ungdomstrinnet og vg1 skal få en bredest mulig innsikt før de tar sine valg. Dette gjøres gjennom møteplasser som yrkesmesser, fagmesser, fagdager, hospitering og andre aktiviteter – gjerne i samarbeid med flere fagområder.

Fagene konkurrerer ofte om de samme elevene, men på ulike nivåer. Noen bransjer/fag har store ressurser – andre har små og nesten ingen ressurser. Noen fag har høy innsøkning, mens andre fag har liten og nesten ingen innsøkning. Noen bryr seg lite om rekruttering – andre brenner for det.

Utfordringen ligger i å finne en aktivitet/arrangement der flere fag kan være interessert i å delta på. Viktigst for ungdommen er å få gode arenaer der yrkesfag presenteres og demonstreres og hvor det er opp til det enkelte deltakere/fag å gjøre det på en best mulig måte.

Som regel er det noen fagområder som får mer oppmerksomhet enn andre. Regler har unntak – noe vi selv har opplevd ved flere anledninger. Det hele dreier seg om

hvordan faget blir presentert – hvordan man kommuniserer med elevene: med talespråk, kroppsspråk og ikke minst visuelt språk. Enten dette gjelder gjennom sosiale medier, eller på ulike arrangementer/ messer. Hvis elevene ikke får et positivt innblikk i faget, vil det være mindre interessant for eleven å se nærmere på det faget.

Elever bryr seg

Det forutsetter at en deltaker og utstiller på et rekrutteringsarrangement er forberedt og proaktiv. Det å sitte på en stol bak en pult med noen brosjyrer liggende på pulten, er nærmest respektløst overfor besøkende elever. Slike deltakere har vi møtt ved noen anledninger. Da er det ikke rart at elevene ikke bryr seg.

Elevene trenger ikke å følge mainstream. Mindre, smale og kanskje marginale fag kan for mange være både spennende, innholdsrike og ikke minst interessante å jobbe med. Vi må gi elevene muligheten til å oppleve disse gjennom levende, fortellende og interaktive arrangementer og arenaer. Det er det som gjør yrkesfagene så spennende.

Vær proaktiv og framoverlent i møte med elever.

Trygve Larsen ByggCamp Ansvarlig utgiver

Sammen bygger vi fremtiden!

Veidekke, Distrikt Indre Østland er en av de største aktørene innen bygging av boliger, skoler, kontor - og næringsbygg i Innlandet

Vi tar hvert år inn lærlinger i tømrer- og betongfaget. Les mere om Veidekkes lærlingeordning:

www.veidekke.no/jobb-og-karriere/larling/

Interessert i å bli lærling hos oss? Kontakt: Jorunn Haverstad – mobil: 990 81 106 epost: jorunn.haverstad@veidekke.no

Som totalentreprenør bygger Syljuåsen både boliger, offentlige bygg og næringsbygg i hele Mjøsregionen.

Hos oss jobber alle våre ansatte daglig mot det samme målet; å bygge tillit!

Vi søker nye kollegaer!

Bli kjent med oss på: www.syljuaasen.no

Venter du på å få slippe til?

Hos oss får du muligheten.

Ø.M. Fjeld har siden1948 gitt unge en trygg og god opplæring i byggefaget. Våre lærlinger og prosjektingeniører får mulighet til å lære av de flinkeste og mest engasjerte fagfolkene i bransjen.

DØNN -SKOLEN Vi tar vår del av ansvaret og bidrar til rekruttering av yrkesarbeidere

DØNN -SKOLEN Vi tar vår del av ansvaret og bidrar til rekruttering av yrkesarbeidere

KLAR FOR FREMTIDEN?

LÆRLING / NYUTDANNET / TRAINEE

I Anlegg Øst Entreprenør setter vi stor pris på å få deg som ung med på laget. Vi ønsker å være førstevalget for arbeidstakere i alle livets faser med høyt fokus på videreutvikling og trivsel. Vi anser både lærlinger, studenter og nyutdannede som svært viktige ressurser - både for oss og for fremtiden. Lurer du på hvordan en karriere hos oss kan se ut?

Det finnes flere muligheter! Vi har både relevante fagområder for lærlinger, nyutdannede og muligheter som trainee i en eller flere bedrifter via vårt samarbeid med Trainee Innlandet. Gå inn på vår hjemmeside dersom du vil vite mer og send oss gjerne en åpen søknad – vi kan skreddersy det løpet som passer. Dette er en vinn-vinn situasjon både for deg og for oss!

Anlegg Øst Entreprenør er sammen med søsterselskapet Gjermundshaug

Anlegg den største anleggsentreprenøren i Innlandet, og er en del av Eleda Group. Selskapene er eier av betongentreprenøren FS Betong. Vi er en anleggsentreprenør i det nasjonale markedet med hovedfokus på Østlandet og administrasjon lokalisert på Lillehammer.

Kontakt: firma@anlegg-ost.no

anlegg-ost.no

BÆREKRAFT I BYGGEBRANSJEN

Av Øivind Ørnevik – Fagsjef kompetanse / Byggmesterforbundet

BYGGEBRANSJEN

Bærekraftbegrepet er ikke nytt, men vi opplever at det først er nå samfunnet, arbeidslivet, bransjer, utdanningsinstitusjoner (herunder fagutdanningen) osv. griper tak i det. For vår del syns vi det er mest ryddig å alltid ta utgangspunkt i FN´s Bærekraftsmål, fordi det åpenbart er lagt ned mye tankearbeid i deres inndeling.

Pr. i dag ser det ut til at mange «grønnvasker» for å virke fremoverlent. Noe vi mener det er viktig å lære seg til å identifisere/gjenkjenne. Rett og slett fordi dette kun oppsummerer hva «grønnvaskeren» allerede (og naturlig) gjør, og bidrar dermed ikke til bærekraftig utvikling.

Siden bærekraftig utvikling kun kan skje i krysningspunktet mellom de sosiale, økonomiske og miljømessige dimensjonene, betyr det også at bærekraftig utvikling i Norge, kan gi «positiv spinnoff» i den tredje verden. Eksempelvis ved at det stilles gjennomgående krav til produkter som skal importeres og selges i Norge. Aktuelle begreper og tiltak innen bærekraft i Norge i dag, er sirkulærøkonomi, lovfestet krav til ombruk innen bygg, CO2-regnskap for byggeprosjekter, fossilfrie byggeplasser, substitusjon (valg av minst miljøskadelige byggevareprodukt) mv.

Begrepet «ombruk» er også lagt inn i lovverket veldig nylig, i TEK17 § 9-5, § 9-6, § 9-7, § 9-8 og § 9-9. Dette griper i noen tilfeller langt inn tømrerens arbeidshverdag og utøvelsen av tømrerfaget. Eksempelvis krever valg av produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning at tømreren må være bevisst hva slags type innfesting som benyttes, slik at de senere kan demonteres uten å ødelegges.

Når det gjelder de nye læreplanene i Fagfornyelsen (LK20), har disse en overordnet del som består av verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Under «Tverrfaglige temaer» finner vi også begrepet «Bærekraftig utvikling» og en beskrivelse av hva dette innebærer for det enkelte yrkesfag:

• For Vg2 Tømrer står det følgende: «I Vg2 tømrerfaget handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om materialer og produksjonsmetoder som gir energieffektive og varige konstruksjoner. Videre handler det om å bruke utstyr med tanke på å ivareta det indre og ytre miljøet. Det handler også om å gjenbruke materialer, og håndtere avfall på en måte som minimerer belastningen på miljøet.»

• For Vg3 Tømrarfaget står det følgende: «I Vg3 tømrarfaget handlar det tverrfaglege temaet berekraftig utvikling om å velje energieffektive konstruksjonar og løysingar og velje materiale ut frå miljøomsyn. Vidare handlar det om berekraft gjennom avfallshandtering og gjenbruk. Det handlar òg om å utvikle medvitet rundt dei økonomiske, miljømessige og sosiale dimensjonane knytte til berekraftig utvikling gjennom kritisk vurdering av produkt, materiale og konstruksjonar.»

I Byggmesterforbundet vil naturligvis temaet «Bærekraft» utgjøre et viktig punkt i kommende strategiplan og -periode. For å forberede bransjen på denne prosessen, skrev vi allerede for snart et år siden følgende artikkel: «Bærekraftig utvikling i Byggmesterforbundet» som kan leses på nettsidene til fagtidsskriftet Byggmesteren: www.byggmesteren.as

Øivind Ørnevik Foto: Byggmesterforbundet

Tradisjonshåndverk for fremtiden

Sparebankstiftelsen DNB satser på tradisjonshåndverk, og lanserte i april 2022 «Håndverksløftet». Norsk håndverksinstitutt sitt «Ungt Tradisjonshåndverk» er et av prosjektene som har fått støtte og er godt i gang.

– Med prosjektet Ungt Tradisjonshåndverk ønsker vi å gi unge tradisjonshåndverkere en ny og spennende mulighet for praksis, forteller instituttleder ved Norsk håndverksinstitutt, Eivind Falk.

– Vi ønsker at hospitantene skal opparbeide seg verdifull erfaring, styrke egen kompetanse og skaffe seg et profesjonelt og sosialt nettverk. På den måten bidrar vi til å ruste unge håndverkere for framtida, og gjøre tradisjonshåndverket bærekraftig.

Unik mulighet for håndverkere- og museer Ungt Tradisjonshåndverk gir unge tradisjonshåndverkere muligheten til å hospitere seks måneder ved et museum. I den første fasen har vi kun konsentrert oss om Østlandsområdet, som jo er Sparebankstiftelsen DnBs primære nedslagsfelt. Vi har hatt hospitanter innenfor en rekke ulike fag, som garver, tømrer, filigranssølvsmed, smed og bunadstilvirker. Tilbakemeldingene fra unge håndverkere og museer har vært veldig gode så langt. Fra 2023 utvides prosjektet til også å innlemme museer andre steder i landet.

Formidler håndverk for framtida

Falk forteller at prosjektet retter seg mot unge håndverkere, mellom 18 og 25 år, som har ambisjoner om

Tekst: Christine Sundbø & Tuva Løkse

en yrkesvei innen tradisjonelle håndverksfag, og som kunne tenke seg praksis på et museum:

– Tilbakemeldingene så langt tyder på at dette er strålende for museene også. De får inn unge dyktige håndverkere som kan være glimrende formidlere når en ny generasjon kommer på besøk. Da viser de at tradisjonshåndverk ikke bare er noe som var før, men som peker framover, kommenterer Falk.

Optimistisk filigranssølvsmed på Maihaugen

Eline Øinæs Eriksen er hospitant i filigranssølvsmed- faget og har verksted på Maihaugen. Hun leverte svenneoppgaven sin i august og gikk rett over i en stilling som hospitant ved museet.

Prosjektet gir Eriksen viktig erfaring:

– I dette prosjektet har jeg blitt kjent med flere tradisjonshåndverkere i alle aldre. Jeg får trygg og sikker erfaring med å starte opp et eget verksted, ettersom jeg har fast lønn i ryggen. I tillegg må jeg finne egne løsninger på problemstillinger som dukker opp.

I tillegg til å få erfaring med å etablere sitt eget verksted, har hun fått i oppgave å studere søljesamlingen som Maihaugen har etter Sigrid Undset. Hun er i gang med å lage kopier av noen av søljene som etter hvert kommer for salg i museumsbutikken på Maihaugen og Bjerkebæk.

På spørsmål om hva prosjektet betyr for henne, hvordan det er å jobbe på et museum og hvordan hun ser for seg veien videre for sitt fag svarer hun:

Ved å jobbe som filigranssølvsmed på et museum sprer jeg kunnskap om faget, og øker oppmerksomheten rundt hvor mye arbeid som ligger bak bunadsølvet.

Prosjektet Ungt Tradisjonshåndverk eies av Norsk håndverksinstitutt, og er støttet av Sparebankstiftelsen DNB, samt fylkeskommunene Innlandet og Viken. Norsk Håndverksinstitutt har i første fase samarbeidet med Maihaugen, Gudbrandsdalsmuseet, Anno museum ved Glomdalsmuseet og Museene i Akershus ved Follo museum om å skape gode arenaer for læring. Nå får også museer over hele landet mulighet til å være arena. Ungt Tradisjonshåndverk blir fra årsskiftet til et nasjonalt prosjekt, der hospitanter og museer over hele landet skal få mulighet til å delta. Prosjektperioden er forlenget fra 3 til 5 år.

Hun er optimist på fagets vegne:

– Jeg tror filigransfaget har en lys fremtid foran seg. Det virker som om det er en økt bevissthet på å velge norsk håndverk, og det er stadig flere som velger å kjøpe bunad.

Sparebankstiftelsen inviterer til samarbeid om å løfte tradisjonshåndverkene

Millionstøtten er en del av stiftelsens satsing «Håndverksløftet». Formålet med satsingen er å videreføre kompetanse innen tradisjonshåndverk ved at flere barn og unge skal få bli kjent med ulike håndverkstradisjoner og at unge talenter får muligheten til å utvikle seg innen ulike fag. Sparebankstiftelsen DNB er en allmennyttig stiftelse, og nest største eier i banken DNB. Det er utbyttet av disse aksjene som deles ut i prosjektstøtte til allmennyttige tiltak som kommer barn og unge til gode. Stiftelsen jobber under mottoet «Vi utløser gode krefter».

Les mer om «Håndverksløftet» på https://sparebankstiftelsen.no/handverksloftet/

STATSBYGG – VIL DU DRIFTE NOEN AV NORGES VIKTIGSTE BYGG?

Statsbygg bygger, forvalter og drifter noen av Norges mest unike bygg, for eksempel frøhvelvet på Svalbard og Operaen i Oslo. Statsbygg har vært lærebedrift og i byggdrifterfaget siden 2016. Som byggdrifterlærling hos oss får du tilbud om en spennende og innholdsrik læretid på ulike eiendommer. Programmet vårt for byggdrifterlærling er laget med utgangspunkt i læreplanen for faget, og lærlingene blir fulgt tett opp i arbeidshverdagen slik at de får et godt grunnlag for å bestå fagprøven.

Driftsjobben innebefatter drift og vedlikehold av ulike installasjoner, som skal sørge for at det er både vann, luft og strøm i byggene. Alle våre brukere bidrar positivt til samfunnet på sin måte, og derfor er det viktig for Statsbygg å tilrettelegge for at alle våre bygg fungerer optimalt og gir dem gode arbeidsforhold.

Statsbygg har satt seg ambisiøse mål på mange viktige områder for samfunnet. Vi skal blant annet være en pådriver for en grønnere og mer miljøvennlig byggenæring, samt lede an arbeidet med å modernisere næringen med innovative smarte løsninger. En byggdrifter

vil få varierte arbeidsoppgaver og mange muligheter, samtidig som man bidrar til å løse viktige samfunnsoppgaver.

Julie Tresvik Johansen forteller her hva hun tenker om det å ta fagbrev og hvordan det er å jobbe som byggdrifter i Statsbygg.

Bygg­ og anleggsbransjen trenger flere kvinner, da vi ofte ser ting annerledes, er gode på andre ting, og bidrar med andre tanker og diskusjoner

Stor nytte av fagbrev

– Jeg tok først en bachelor som elektro-ingeniør på høyskolen, men fant fort ut at det ville være nyttig å ha den praktiske erfaringen i bunnen. Jeg valgte derfor å ta fagbrevet som elektriker etter endt ingeniørutdannelse. Jeg vil anbefale å ta et fagbrev før man starter på ingeniørstudier, slik at man får både en praktisk og teoretisk vinkling inn på problemstillinger man møter i arbeidslivet. En annen fordel med fagbrev er at det gir en bedre

Hverdag som byggdrifter i Statsbygg

– Vi kan gjerne starte dagen med å sjekke SD-anlegget for feil og alarmer, før vi går i gang med arbeidsoppgavene våre for dagen. Det kan innebære befaringer med leverandører for å få planlagt og estimert et vedlikeholdsprosjekt, følge opp pågående arbeid eller utføre administrativt arbeid på PC-en. Vi har også ansvar for å utføre og dokumentere lovpålagte oppgaver som omfatter brannrutiner, kontroll av elektriske anlegg og liknende. Vi har tett kontakt med brukerne av bygget og vi må ofte ut på anleggene og se til ting som ikke fungerer som det skal. På denne måten er vi Statsbygg ansikt utad, og for mange er vi eneste holdepunkt inn mot Statsbygg. Det innebærer et stort ansvar for oss på drift. Vi har ansvar for store bygninger, store vedlikeholdsprosjekter og store verdier i ulike former. Vi har stort fokus på energieffektivisering, det er viktig at vi bruker og forvalter skattebetalernes penger på en god måte og med omhu.

• Statsbygg utvikler, forvalter og drifter noen av Norges mest unike bygg.

• Antall ansatte: ca. 850 medarbeidere

• Antall bygg: Over 2300 bygninger i Norge og utlandet i porteføljen

• Hovedkontor i Oslo, lokalkontorer i Porsgrunn, Bergen, Trondheim og Tromsø

• Vi tilbyr lærebedrift innen følgende fag:

- IKT-servicefaget

- Byggdrifterfaget

Høy kompetanse og arbeide i team – flere damer ønskes – I mitt driftsteam samarbeider vi godt på tvers av fagdisipliner. Vi utveksler erfaringer og kunnskap på en god måte og har et godt sosialt miljø. Vi har mange utviklingsmuligheter gjennom kurs og utdanning. Regjeringsbyggene er komplekse bygg å drifte og mitt driftsteam har ressurssterke personer som gjør at vi alltid får utviklet oss faglig innenfor det vi ønsker. I Statsbygg jobber vi for å øke andelen damer på drift. Det er viktig å få frem at denne jobben er for alle personer og personligheter. Bygg- og anleggsbransjen trenger flere kvinner, da vi ofte ser ting annerledes, er gode på andre ting, og bidrar med andre tanker og diskusjoner. Kombinasjonen og mulighetene ved å ha alle kjønn inkludert i et arbeidsmiljø er gull verdt!

I denne artikkelen forteller Mathias Møller Pettersen om hvordan det er å være lærling i Statsbygg: Se link.

faglig forståelse når man skal lese tunge fagbøker på høyskolen.

Se Janne Tjørhom sin hverdag som lærling (tilgjengelig fra juli).

Julie Tresvik Johansen og lærling på Universitetet i Agder. Janne Tjørhom. Her er de på stand på Fagsafari på Etterstad videregående.

Julie Tresvik Johansen jobber i Statsbygg som driftsingeniør på Regjeringsbyggene i Oslo.

Håndverksbransjens omdømme – hvordan snu en supertanker

Skal vi skape varig endring i hele befolkningen trenger vi tid, innsats og lagarbeid. Hver aktør for seg selv fungerer ikke.

Det er godt dokumentert at Norge har stor mangel på kvalifisert arbeidskraft innen håndverksbransjen. Bransjen klarer ikke utdanne nok folk lokalt og derfor er bransjen avhengig av innleie fra utlandet. Hver 4. arbeider (60 000 arbeidere totalt, ifølge SSB) er utenlandsk. Tilgangen på utenlandsk arbeidskraft vil sannsynligvis bli enda vanskeligere den dagen krigen i Ukraina er over, da mange europeiske arbeidere vil delta i gjenoppbygging fremfor å reise til Norge.

Vi er med andre ord avhengig av å løse problemet selv. Hovedgrunnen til at vi har for få norske håndverkere fordi bransjen har et alvorlig omdømmeproblem.

Prosjektleder

Norges Hyggeligste Håndverker 920 22 343 Benjamin.husstadnedberg@schibsted.com

www.hyggeligste.no

Når leste du sist om håndverkeren som kom presis, gjorde en god jobb og ryddet etter seg når vedkommende var ferdig? Negative historier florer i mediene. Historier om svart arbeid og svindel fungerer sikkert bra som clickbait, men de skaper også et negativt og feilaktig inntrykk av bransjen. Bransjen vår domineres av flotte, flinke og seriøse håndverkere. 95% av alle oppdrag på Mittanbud får meget positive omtaler fra kundene. Den store majoriteten av oppdrag i byggebransjen utføres korrekt, seriøst og av flinke fagarbeidere. Dette leser vi nesten aldri om, og den skjeve mediedekningen bidrar til å skape et feilaktig og negativt inntrykk av bransjen. En undersøkelse Norstat gjennomførte på vegne av Norges Hyggeligste Håndverker september 2022 viser at 42% av alle foreldre med barn under 20 år, ikke vurderer håndverksyrkene som et alternativ for sine barn.

Dette er bakgrunnen for prosjektet Norges Hyggeligste Håndverker. Vi vil snu den negative fremstillingen av bransjen. Vi tror på følgende resonnement; Mer positiv dekning av håndverksbransjen = bedre omdømme = bedre rekruttering til yrkesfagene = flere gode håndverkere.

Hva gjør Norges Hyggeligste Håndverker?

Hvert år nomineres ca. 1000 håndverkere i kåringen. Alle nominasjonene inneholder en nominasjonstekst som er nominator sin begrunnelsen for hvorfor akkurat denne håndverkeren fortjener prisen. Her kommer det frem utrolig mange flotte historier! Vi i prosjektet tar disse historiene og løfter de ut i sosiale medier, og vi lager PR-saker og prøver å få avisene til å trykke disse. Slik sprer vi positive historier til så mange vi klarer, i den tro at dette vil inspirere.

Benjamin Husstad-Nedberg

–

I finaleperioden kjører vi Norge rundt og lager film med alle de 21 finalistene, slik at befolkningen og juryen kan bli bedre kjent med dem. På selve finaledagen lager vi en storslått feiring som hyller finalistene og vinnerne. I 2022 var finalen på Gamle Logen i Oslo. Rød løper, 200 gjester, og kunnskapsminister Tonje Brenna som delte ut hovedprisen, ga alle som var tilstede en følelse av stolthet for håndverksyrkene og finalistene fikk et minne for livet!

Hvilken effekt gir prosjektet?

Norges Hyggeligste Håndverker er Norges største kommunikasjonsplattform i håndverksbransjen. Vi nådde ut til over 2 millioner nordmenn, mottok over 3000 nominasjoner og 200 000 stemmer, og fikk over 150 medieoppslag. Kjennskap i befolkningen er 38% og blandt håndverkere hele 62% (Norstat, oktober 2022). Med så kraftig distribusjon har vi etter 6 års drift begynt å snu «supertankeren»; det er signifikant forskjell i positive holdninger til håndverksbransjen blant de som kjenner til prosjektet (66% positive) og de som ikke kjenner til prosjektet (50% positive).

Hvordan kan du og din bedrift hjelpe til? Som privatperson kan du enkelt bidra gjennom å nominere en håndverker du syns fortjener litt ekstra positiv oppmerksomhet. Har du en hyggelig kollega? Eller en som har pusset opp hjemme hos deg? En nominasjon er en positiv historie som inspirer andre.

Som bedrift er det mye dere kan gjøre for å heve bransjen på «hyggeligste-måten». Dere kan involvere dere direkte som sponsor, hvis dere brenner for yrkesfagene og ønsker effekten beskrevet over.

Dere kan også engasjere internt gjennom å nominere egne ansatte. Det er en positiv oppmerksomhet som veldig ofte settes pris på!

Norges Hyggeligste Håndverker mottar ingen statsstøtte og er derfor avhengig av private sponsorer, ofte store nasjonale varemerker. Vi gjennomførte målinger med analysebyrået Sponsor Insight i 2021 og målte verdiassosiasjoner til deltakende sponsorer, for å finne ut om disse bedriftene fikk en effekt av å støtte prosjektet. Undersøkelsen viste at Positive holdninger og Kjøpsintensjon til deltakende varemerker steg kraftig, fordi disse sponser prosjektet.

Men det viktigste din bedrift kan bidra på – spesielt hvis bedriften er en stor nasjonal aktør – er gjennom samarbeid. Alt for mange store bransjeaktører kjører sololøp. Tankegangen er at egen bedrift/organisasjon får mest igjen for investeringer ved å fronte kun eget navn, fordi man betrakter seg selv som stor/viktig. Dette fungerer taktisk (kjøp av markedsføring for å selge egne varer/tjenester), men ikke på verdier. Har noen av byggevarekjedene oppnådd en varig verdimessig preferanse hos sine kunder slik at deres varehus foretrekkes fremfor konkurrenten?

Nei. Har organisasjonene innen maling og mur lykkes med rekruttering til sine yrker? Nei.

Alenegang fungerer ikke. Begynn å samarbeid med andre!

Bli med på bransjeløftet Norges Hyggeligste Håndverker. Det virker!

Fremsnakke håndverksbransjen virker!

Hvordan kan vi foreldre engasjere oss i ungdommens veivalg?

«Som tenåringsforeldre er det vanskelig å få oversikt over alle valgmuligheter ungdommen har. Hvordan blir ungdommen rustet til å ta gode valg? Og hvordan kan vi involvere oss i ungdommens veivalg på en hensiktsmessig måte?»

sterke sider; hva som interesserer og motiverer dem til innsats. Er de teoretisk eller praktisk anlagt? Er de glad i realfag eller trives de med å la kreativiteten blomstre? Er de sosiale og glade i samarbeid eller liker de å jobbe selvstendig? Er de fysiske eller rolige i sin framtoning? Eller kanskje en kombinasjon av mange ting? Alle slike observasjoner er nyttig å ta med seg, respektere og løfte fram når vi foreldre skal bistå ungdommene i deres veivalg.

Spørsmålet kom fra en litt rådvill far som kontaktet oss i Foreldreutvalget for grunnopplæringen, FUG. Tre år på ungdomstrinnet hadde gått uhyre fort, og før han visste ordet av det, var ungdommen i huset klar for å ta et av sine første og kanskje største valg for framtiden. Hvert år dukker det opp lignende spørsmål fra foreldre som lurer på hvordan de best kan støtte ungdommen sin, både i veivalg og selve overgangsprosessen. Hvorfor er det viktig at foreldre engasjerer seg, og hvilke svar gir vi til ungdomsforeldrene som henvender seg til FUG om nettopp dette?

Hvorfor engasjere seg?

Jo mer vi foreldre engasjerer oss i skolehverdagen til ungdommene våre, desto større mulighet har ungdommene våre til å lykkes. Faglig kan det innebære bedre læringsutbytte, gode arbeidsvaner, en positiv holdning til skolen og ambisjoner om utdanning. Sosialt ser vi utbytte i form av at ungdommen tilpasser seg, trives, har et begrenset fravær og utvikler gode relasjoner – både til medelever og voksne de omgås. Ved å engasjere oss, blir vi foreldre også enda bedre kjent med egne ungdommers

Hvordan blir ungdommen rustet til å ta gode valg? Skolen skal gjennom faget «Utdanningsvalg» hjelpe elevene til å ta gode utdannings- og yrkesvalg. Det er et overordnet mål at den enkelte skal utvikle en trygg identitet og kunne ta valg ut fra egne interesser og forutsetninger. Elevene må oppleve karrierelæringen som helhetlig og relevant. I FUG er vi opptatt av at foreldre skal få god informasjon, både om hvordan skolen forbereder elevene og hvordan de tenker at foreldre kan bidra og støtte dette arbeidet.

En dansk undersøkelse fra 2017 konkluderte med at jo mer spesifikt skolen rettet arbeidet sitt mot foreldregrupper som sjelden deltok på tilbud fra skole og rådgivningstjenesten, jo enklere ble det å skape engasjement og trygghet rundt hva foreldre bør involvere seg i. Det argumenterer for FUGs kontinuerlige arbeid for å få foreldre til å forstå at de er en ressurs i barnets skolehverdag og overganger, men også å få skolen til å forstå at foreldre er en ressurs som trenger informasjon for å lykkes i prosessen. Helt konkret kan informasjonsarbeidet innebære at foreldre blir gjort kjent med bredden i utdanningstilbudet, og at et valg kan ha mange muligheter.

Med felles fokus på ungdommens mestring, potensiale og muligheter vil hjem og skole sammen utgjøre det gode laget rundt han eller hun som skal velge.

Et valg – mange muligheter

En undersøkelse fra NHO i 2015 viste at foreldre har størst påvirkning på skolevalget til elever som skal begynne på videregående skole. Med dette i bakhodet blir det også viktig at vi som foreldre har kunnskap om hvilke utdanningsmuligheter som finnes, slik at vi bruker påvirkningskraften vår til ungdommens beste.

I sentrale strøk finnes det over 150 forskjellige yrker å velge mellom. For oss voksne er det kanskje lett å tenke at studiespesialisering er det sikreste valget for ungdommen, men frafallsstatistikken viser at et slikt valg også kan bli for krevende for ungdommer som ikke er godt nok motivert. Er man usikker, kan det absolutt være en god ide å velge en yrkesfaglig retning, både fordi det gir mulighet til et lærlingeløp og/eller påbygg og studiekompetanse.

Mange opplever at de får brukt seg selv på en annen måte i et yrkesfaglig løp. Det er en mer naturlig sammenheng mellom teori og praksis. Mange kjenner det mer lystbetont, motivasjon- og mestringsfølelsen er større og det det bidrar til at man lærer mer om seg selv. Skulle motivasjonen for videre utdanning melde seg, er det også mulig å bygge på med studiekompetanse. Slike erfaringer er det viktig at foreldre er kjent med og deler, både for å synliggjøre verdien valg av yrkesfag har, men også for å gjøre andre foreldre trygge på at veien videre ikke er blokkert selv om man skulle velge for eksempel sveisefag eller helse- og oppvekstfag i vg1 og vg2. Får vi flere foreldre til å forstå at studiespesialisering ikke er eneste vei til målet, har vi kommet en lang vei.

Hvordan involvere seg på en hensiktsmessig måte?

Utdanning.no har presentert fem tips til hvordan foreldre og foresatte kan hjelpe ungdom med utdannings- og yrkesvalg. I FUG opplever vi disse rådene som svært gode, både fordi de er konkrete og tydelige på hvordan foreldre kan involvere seg, men samtidig ivareta ungdommens integritet og rett til å ta selvstendige valg.

Hvem er vi i FUG?

Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) er en ressurs for foreldre med barn fra første trinn på barneskolen til første trinn på videregående. FUG er et nasjonalt og uavhengig organ som gir tips og veiledning til foreldre om samarbeid mellom hjem og skole. Årlig blir vi kontaktet av ca. 500 foreldre, og våre skolerådgivere står klare til å hjelpe deg dersom du lurer på noe om skolehverdagen til ungdommen din.

1. Still spørsmål i stedet for å gi svar

2. Kjenn til valgene som skal gjøres – og alternativene

3. Sett deg inn i utdanningssystemet

4. Bruk veiledningstilbudet og finn informasjonen sammen

5. Sett av tid og start tidlig med utforskning og vurdering

Hvordan støtte ungdommen gjennom overgangen?

FUG er opptatt av at barn og unge skal ha en trygg digital skolehverdag, et godt fysisk skolemiljø, kjenne at de er inkludert, og sist, men ikke minst oppleve trygge, gode overganger gjennom hele utdanningsløpet.

Overgangen til videregående kan for mange innebære endringer i en sårbar fase av oppveksten. Sosiale brudd, omveltninger i den faglige hverdagen og utfordringer når det gjelder å skulle etablere nye relasjoner, både på elevog voksennivå, tar på. Trygghet er på mange måter like aktuelt når man skal ta steget fra ungdomsskolen til videregående som når man går fra barnehage over i skole. Selv om det høres krevende ut, ser mange foreldre også at overgangen til videregående gjør godt når det er gjort et riktig valg. For mange betyr det en ny start – med nye muligheter. Mange foreldre puster lettet ut når ungdommene kommer inn der de ønsker, men det er minst like viktig å følge dem tett inn i det videregående skoleløpet. Vær nysgjerrig; bruk måltid, kjøreturer og andre situasjoner hvor du får ungdommen tett på til å spørre hvordan livet på ny skole oppleves, både faglig og sosialt. Vær oppmerksom på endringer, og ta raskt kontakt med skolen dersom du opplever at overgangen blir krevende eller mistenker at veivalget kanskje var feil.

Lykke til med valget!

Kontaktinformasjon: www.foreldreutvalgene.no – Telefon: 477 99 200 E-post: post@fug.no

I tillegg til å gi råd til foreldre sikrer også skolerådgiverne driften av selve utvalget. Utvalget består av ni foreldre fra ulike deler av landet. Et slags nasjonalt, overordnet FAU, der alle har barn i skolen og bakgrunn som aktive foreldrerepresentanter. Foreldrene i utvalget blir utnevnt for fire år om gangen og er i tett kontakt med myndighetene i saker som handler om hjem­skole­samarbeid.

Hva er god energi på arbeid og i skole?

Kostholdet er viktig for trivsel i dag og for å sikre god helse i fremtiden

Sunn hverdagsmat og et variert kosthold gir deg et godt grunnlag for å opprettholde god helse. Det bidrar også til at du får i deg de næringsstoffene kroppen trenger. Et sunt og variert kosthold kan settes sammen på mange forskjellige måter og tilpasses matvaner, smak og tradisjoner.

Det er viktig med en god balanse mellom hvor mye energi man bruker, og hvor mye energi maten gir. Dersom du har et stillesittende arbeid, trenger du mindre energi enn om arbeidet er fysisk. Det er uansett viktig at den maten du spiser gir næringsstoffer, som protein, vitaminer og mineralstoffer.

Om du spiser variert trenger du ikke legge for stor vekt på enkeltmatvarer eller næringsstoffer. Det viktigste er helheten i kostholdet.

Her er råd fra ernæringsmyndighetene om mat som gir god energi i hverdagen og god helse i fremtiden: Helsedirektoratets kostråd – bokmål.pdf

Lurer du på hva maten inneholder?

Sjekk digitalt kostholdsverktøy: Kostholdsplanleggeren

Hva er god «midt på dagen» mat?

Grove brødprodukter inneholder mye god næring og holder deg mett lenge. Bruk gjerne grove sandwich, pitabrød eller lefser.

Smarte pålegg er fisk, kylling, kalkun, ost og egg.

Salat med pasta, fisk/kjøtt og grønnsaker.

Frukt og grønnsaker.

Lettmelk, lettmelk tilsatt vitamin D og skummet melk.

Tips til matpakke: Husk­matpakke­IS­2088­bokmal. pdf (helsedirektoratet.no)

Planlegg smart

Ha alltid frukt, grønnsaker eller nøtter lett tilgjengelig for mellommåltider når sulten melder seg. Ta gjerne med ferdig oppkutta grønnsaker og frukt.

Vann er den beste tørstedrikken, ta gjerne med en vannflaske.

Smør gjerne niste, eller planlegg hva du skal spise neste dag. Da unngår du impulskjøp.

Du kan lage en salat og ta med i en boks.

Har du middagsrester igjen? Putt disse i en boks som niste dagen etter.

Mat som kjøpes «i farten», som pølse i brød eller søte bakervarer, gir mye energi men lite av næringsstoffer.