Magasinet Yrkesfagene september 2021

STATSRÅD – GURI MELBY Les mer side 3

GRÜNDER AV NYBY: FREDRIK GULOWSEN Les mer side 4

NORGES HYGGE­ LIGSTE HÅNDVERKER Les mer side 20

YRKESFAG – ET GODT VALG Les mer side 30

SAMMEN KAN VI FORME FREMTIDENS VANNFORBRUK Sparer 15 kg. toalettpapirr hvert år*

Sparer 760 plastflaskerr hvert år*

GROHE SENSIA ARENA Hygienen ved et dusjtoalett ligner tanken som ligger bak håndvask, samtidig som den kombinerer fordelene med et toalett og en bidet.

GROHE BLUE leverer filrert og nedkjølt vann med eller uten kullsyre rett fra kjøkkenkranen

279 kg. med CO2 hvert år*

Sparer

31,412 liter

GROHE SILKMOVE ES

vann hvert år*

Startpunktet på hendelen i midtstilling sørger for at det er kaldt vann som kommer ut først. Dette forhindrer unødvendigt bruk av varmtvann og sørger for at du sparer energi.

GROHE ECOJOY reduserer vannforbruket med opptil 50%

Klimadebatten står høyt på dagsorden i Norge, og selv om mange er blitt bedre på å gjøre miljøvennlige tiltak i eget hjem, ser ikke dette ut til å gjelde for vannforbruket.

Det kan du bidra med å snu hvis du velger en fremtid innen VVS-bransjen.

Som en av verdens ledende merkevarer innenfor VVS-bransjen ønsker GROHE å bidra til at flere reflekterer over og reduserer eget vannforbruk. I den nye studien ”Vannbarometeret” som er gjennomført av Ipsos Norm på vegne av GROHE, ser vi at nordmenn bruker mest vann i Norden.

I tillegg er vi minst villige til å gjøre enkle grep for å redusere forbruket.

ansvaret ligger hos hver enkelt av oss, sitter VVS-bransjen og spesielt rørleggerbedriftene med en enorm påvirkningskraft. Mye har skjedd på teknologifronten de siste årene, og det dukker stadig opp nye innovasjoner som gjør at forbrukere kan bruke mindre vann enn før, uten at det trenger å gå utover komfort eller levestandard.

Vannsløsing bidrar til å forstørre klimaavtrykket, for ikke å snakke om alle kronene som renner bort med vannet. Studien viser at hver tiende husstand i Norge har sanitærprodukter som drypper eller lekker, noe som betyr at norske husholdninger sløser bort vann til en verdi på 178 millioner norske kroner i året.

Utfordringen ligger i å få installert de miljøvennlige løsningene i så mange hjem som mulig. Her kan rørleggeren bidra ved å introdusere kunden for ulike vannbesparende produkter.

GROHE jobber kontinuerlig med å utvikle bærekraftige løsninger til forbrukere, og merkevaren har en stor portefølje bestående av vannbesparende kraner, dusjtermostater og hånddusjer. Det gjør at forbrukerne kan spare opptil 50% vann.

Selv om det krever en god del holdningsendrende arbeid og at mye av

Et redusert vannforbruk vil føre til at vi sparer kjemikalier og strøm brukt til rensing og transport for drikkevann og avløpsvann. I neste rekke vil det føre til lavere gebyrer for vann- og avløpstjenester.

GROHE leverer også dusjtoalett som gjør at du slipper å bruke toalettpapir, og kjøkkenkraner med kokende vann eller vann med kullsyre. Dette eliminerer behovet for å kjøpe flaskevann på butikken, og på den måten bidrar man til å redusere plastavfall og CO2-utslipp.

Velger du en framtid i et VVS-yrke kan du være med å forme hvordan vi bruker vann i fremtiden, tiltak som kan føre til et enda grønnere Norge.

* Basert på en gjennomsnittlig familie på fire. For mer informasjon, besøk green.grohe.com

grohe_2020_annonce_Yrkesfagene_NO_170x240.indd 1

29.10.2020 19.16

2

En ny tid for fullføring Vi trenger flere fagarbeidere. Ifølge SSB kan Norge komme til å trenge så mange som 88 000 flere fagarbeidere i 2035. Etterspørselen er stor innen industri, bygg og anlegg, håndverk og helsefag. Et fagbrev gir mange jobbmuligheter og åpner for videre utdanning. Og ikke minst gir et fagbrev ungdommer anledning til å finne et yrke hvor de kan være kreative, se konkrete resultater, og utvikle seg selv, arbeidsplassen og samfunnet.

Lærlinge­ordningen er, og skal fortsatt være, førstevalget for de som ønsker seg et fag- eller svennebrev. Arbeidet med å rekruttere lærebedrifter og skaffe nye læreplasser skal videreføres og styrkes.

Fag- og yrkesopplæringen er et satsingsområde for regjeringen. Det har gitt gode resultater. Omtrent halvparten av elevkullene søker seg til fag- og yrkesopplæringen, flere fullfører, og antallet som får lærekontrakter, har økt. Samtidig er det mange som begynner på yrkesfag som ikke fullfører opplæringsløpet. Med Fullføringsreformen har regjeringen et mål om å løse denne utfordringen. Reformen legger grunnlaget for store endringer i videregående opplær­ing. Regjeringen vil fjerne hindringer slik at ungdom og voksne skal få den opplæringen de trenger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Enkelt sagt skal alle nå få en rett til opplæring inntil de har fullført og bestått med studie- eller yrkeskompetanse. Vi går nå inn i en ny tid for fullføring.

Guri Melby Partene i arbeidslivet Kunnskaps- og er enige om å fortsette ­integreringsminister samarbeidet om en Samfunnskontrakt for flere læreplasser. Målet er at alle som er formelt kvalifisert skal sikres en læreplass. For å nå dette målet må vi samarbeide og sette inn flere ulike tiltak. Opplæringen i skole må brukes strategisk for å forberede elevene på læretid og øke mulighetene for at de skal få læreplass. Vi må starte tidligere med formidling av søkere til læreplass. Erfaringsdeling og relasjons­bygging mellom skole, opplæringskontor, arbeidsliv, fylkeskommunen og andre sentrale aktører, er en viktig forutsetning for å lykkes i læreplass­formidlingen.

Å skaffe nok fagarbeidere for fremtiden er vårt felles ansvar. Vi som politikere må gjøre vårt for at utdanningene er tilpasset behovene for kompetanse i hele landet. Lærerne og rådgiverne på skolen må vise at det finnes mange spennende muligheter utenfor universitetene. Bedriftene må stille opp som lærebedrifter og gi elevene læreplass – også til de som kanskje kom skjevt ut i ungdomstiden og trenger en sjanse som voksne lærlinger. Foreldre og laget rundt ungdommen må vise alle mulighetene yrkesfag byr på, være åpne og støttende i valget som ungdommene vil ta. Vi trenger motiverte fagfolk som brenner for faget sitt og som kan bidra til å ­holde Norge i gang og utvikle fremtiden.

Reformen gir nye muligheter til å velge om igjen og ta flere fagbrev. I motsetning til i høyere utdanning har ingen i dag rett til å ta mer enn ett fagbrev, og de som har studiekompetanse har heller ikke rett til å ombestemme seg og ta en yrkesfaglig utdanning det er bruk for i arbeidslivet. Nå vil vi innføre en rett til yrkesfaglig rekvalifisering, det vil si rett til å ta et nytt fagbrev. For å få flere fagarbeidere åpner vi også for at de som har fullført med studiekompe­ tanse kan begynne i fag- og yrkesopplæringen for å ta et fagbrev.

Vi har nå lagt rammene for en reform slik at flere skal kunne få ta fagbrev. Men for å nå målene er vi avhengige av at alle krefter bidrar og drar sammen.

Mangelen på læreplasser er en av de største hindringene på veien til et fagbrev.

3

NYBY – Mennesker er muligheter Som gründer av Nyby vil Fredrik Gulowsen løse o ­ msorgskrisen i ­Europa. Nyby er et digitalt verktøy som frigjør helseansattes tid og gir flere hender til de som t­renger det – ved å koble mennesker.

Da Fredrik Gulowsen hadde en lillebror som var ­alvorlig syk, så han verdien av en stor familie med et stort nettverk: Normalt sett ville broren måtte bo på institusjon, men takket være hjelp utenfra, klarte de å legge til rette for at broren kunne bo hjemme helt til han døde.

Det fikk Fredrik til å tenke en del rundt hvordan vi organiserer omsorg – som i dag har blitt til delings­ tjenesten Nyby.

– Vi vil gi helsevesenet mulighet til å få til det nettverket vi fikk til for lillebroren min, sier ­Gulowsen.

Med appen er det enkelt for helseansatte å be om hjelp fra kvalifiserte innbyggere og frivillige, og sammen kartlegges hvilke oppgaver som kan løses gjennom et ressurssamarbeid.

– På den ene siden har pasienter behov som helse­ personell ikke egentlig skal eller ikke har tid til å dekke. På den andre siden finnes det masse ledige hender på NAV, i forskjellige arbeidsprogram og blant frivillige, som ønsker og har godt av å bidra med noe meningsfullt.

Ett eksempel er Idrettsveien bofellesskap i Melhus, som er et bofellesskap for tidligere psykisk helse og rus. Hjemmetjenesten i kommunen legger ut behov, og så får beboerne oppdrag som passer dem. Melhus kommune har tillit til at lederen for bofellesskapet velger ut folk som kvalifiserer for og passer til oppgavene.

Hvordan fungerer Nyby i praksis?

– Om du er tilbyder, blir du godkjent og kvalifisert til ulike typer oppgaver. Så får du oppgaver i appen, som å følge til lege, gå på tur eller hjelpe å bytte sim-kort på mobilen. Om du er oppdragsgiver, legger du inn behov i appen.

Ett eksempel er Nordre Follo kommune, der bruker de Nyby til å få folk som er kvalifisert til frivillige oppgaver rundt vaksinering, og har også laget en ressurspool for helsefaglig ansatte som kan sette vaksiner.

Samtidig er ikke Nyby laget kun for krisen vi har stått i det siste drøye året.

Nyby En digital plattform som frigjør ­helseansattes tid og gir flere hender til de som trenger det – ved å koble mennesker.

Nyby er utviklet gjennom partnerskap med norske kommuner og organisasjoner siden 2015, og brukes nå av over 50 kommuner og organisasjoner i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland.

– Pandemien har bare gitt oss en forsmak på den eldrebølgen og omsorgskrisen vi om få år står overfor i Norge, Skandinavia og hele Europa.

Grunnet en stadig eldre befolkning er hele velferdsmodellen i ferd med å komme i ubalanse, og når helseansatte er en så knapp ressurs, er det bedre at andre ledige gjør det helseansatte ikke trenger å bruke tid på.

Fredrik Gulowsen

«Frem til pandemien tok det normalt seks til ni måneder å implementere Nyby etter signert avtale.

Det siste året har det noen ganger gått på under ett døgn.»

Gründer og daglig leder i Nyby. ­Gulowsen er medgründer av Kolonial.no og Skyfall Ventures. Han har vært markedssjef i Zwipe og forretningsutvikler i Filmgrail, og startet sammen med Karl Munthe-Kaas offshore-sikkerhetsselskapet EvacuAid. Gulowsen har engasjert seg i sosiale utfordringer siden ungdomstiden. Hans første startup var en frivillig ­organisasjon som med støtte fra UD drev med yrkes­ utdanning for gatebarn i Kirgisistan.

Hvordan er det å drive innovasjon med det offentlige?

– Det er på mange måter tungt å komme innenfor i offentlig sektor. Det er høye barrierer. Samtidig er alt svært godt dokumentert: Det finnes offentlige utredninger, forskningsrapporter og strategiplaner som ligger åpne for alle. Slik kreves det ikke en så stor jobb med å overbevise kommunene: Det har stått i ti år gamle strategiplaner at de skal få til nettopp denne typen samarbeid og benytte seg av ledige. Utfordringen har vært å gripe det an, komme i gang.

Hvilke erfaringer har et drøyt år med korona gitt dere?

– Veldig mange i Kommune-Norge har opplevd at det går an å gjøre ting fort. Frem til pandemien tok det normalt seks til ni måneder å implementere Nyby etter signert avtale. Det siste året har det noen ganger gått på under ett døgn. Vi har fått se hva som er mulig på kort tid. Jeg håper og tror at det fortsetter, avslutter Gulowsen.

5

Flere velger yrkesfag Får ungdommen gode arenaer der yrkesfag presenteres og demonstreres på en god måte, vil de være nyskjerrige. Da er det opp til det enkelte deltakende fag å gjøre det på best mulig måte.

Utfordringen ligger i å finne aktiviteter/arrange­ menter som flere fag kan være interessert i å delta på.

Det er gledelig å se at flere velger yrkesfag. ­Bakgrunn for dette ligger i flere ting. Den tekno­ logiske utviklingen har vært en viktig faktor. Ikke minst at det er blitt mer fokus på gjenbruk og bærekraft – ting som den oppvoksende ungdom har et bevisst forhold til.

Vi må allikevel finne oss i at yrkesfagene fortsatt er i fotballmetaforisk – Obosligaen. Studiespesialisering er i eliteserien. Ikke minst på det åpne rekrutteringsmarkedet. Sånn er det bare. Ting er heldigvis i ferd med å bli mer nyansert.

Det er naturlig at noen fagområder får mer opp­merksomhet enn andre. Regler har imidlertid noen unntak: noe vi selv har opplevd ved flere anledninger. Smale fag har fått stor oppmerk­ somhet. Det hele dreier seg om hvordan faget blir presentert – hvordan man kommuniserer med elevene med talespråk, kroppsspråk og ikke minst visuelt språk. Hvis elevene ikke får et positivt inntrykk, vil det være mindre interessant for eleven å se nærmere på det faget.

Det er mange som der ute med stor entusiasme ønsker at flest mulig elever på ungdomstrinnet skal få en bredest mulig innsikt før de tar sine valg.

Gjennom møte­plasser som yrkesmesser, fagmesser, fagdager og aktiviteter m.m., og gjerne i samarbeid med flere fagområder.

Elever bryr seg Deltakere og utstillere på rekrutteringsarrange­ menter må være forberedt og proaktive. Det å sitte på en stol bak en pult med noen brosjyrer liggende på pulten, er nærmest respektløst overfor besøkende elever. Slike del­takere finnes, og da er det ikke rart at elevene ikke bryr seg.

Fagene konkurrerer ofte om de samme elevene, men på ulike nivåer. Noen bransjer/fag har store ressurser – andre har små og nesten ingen ressurser. Noen fag har høy innsøkning, mens andre fag har liten og nesten ingen innsøkning. Noen bryr seg lite om rekruttering – andre brenner for det. I tillegg er det store geografisk forskjeller. Det viktigste er at en lager gode arenaer.

6

Bekymret for media Vi er mer bekymret for den generelt negative mediedekningen av yrkesfag, noe som ikke øker motivasjonen for å søke. I et innslag i debatten på NRK` under Arendalsuka 2018, kom det frem at den største frykten de fleste har i forbindelse med arbeids­livet, er robotisering/digitalisering. Dette brukes av media i mange sammenhenger. Det de imidlertid snakket lite om, er alle de oppgavene som blir lettere i et samspill mellom menneske og teknologi. Her burde en sette fokus på hvordan den teknologiske utviklingen kan bidra til å øke interessen for yrkesfag.

Elevene trenger ikke å følge mainstream. Mindre, smale og kanskje marginale fag kan for mange være både spennende, innholdsrike og ikke minst interessante å jobbe med. Vi må gi elevene mulig­ heten til å oppleve disse gjennom levende, fortel­ lende og interaktive arrangementer og arenaer. Det er det som gjør Yrkesfagene så spennende.

Hvem har størst påvirkning Et av de temaene som har stått sentralt gjennom årene med rekrutteringen, er hvem som har størst innflytelse og påvirkning på elevene. Om det er foreldre, venner, rådgivere eller andre. En under­ søkelse fra NHO i 2015 viser at foreldre har størst innflytelse på valg. Deretter kommer egne erfaringer og ikke minst personer med yrkeserfaring. Videre kommer venner og inter­nett. Internett og sosiale medier har økt sin andel de siste årene.

Vi hører hele tiden at vi trenger ti talls tusen nye fagarbeidere – idag og i fremtiden. Dette må fortelles. Dette må framsnakkes.

I Magasinet for Yrkesfagene, håper vi nettopp å gjøre dette – framsnakke Yrkesfagene.

Rådgiver sin påvirkning er avhengig av rådgivers kunnskap om yrkesfag. I begynnelsen var vi av den oppfatning at de fleste rådgivere var «studiespesialiserende» som ikke var så interessert i yrkesfag. Der tok vi skammelig feil. Etter å ha blitt kjent med flere titalls rådgivere vet jeg med sikkerhet at kunnskapen om yrkesfag står seg godt hos de fleste.

Trygve Larsen Daglig Leder

7

Hva bør du vite når du starter i ny jobb?

Arbeidstilsynet jobber for at alle som går på jobb skal ha et seriøst, trygt og inkluderende arbeidsliv.

Det er viktig at alle arbeidsplasser følger arbeidsmiljøloven.

8

Vi vil at dere som er nye i arbeidslivet skal få en god start, derfor har vi prioritert å besøke samlinger med lærlinger. Når vi er på slike samlinger, får vi mange ulike spørsmål. Her er de dere lurer mest på:

Men arbeidsgiver har ikke alene ansvaret for arbeidsmiljøet, du har også et ansvar som arbeidstaker. Det er viktig at du f.eks. stiller punktlig, setter deg inn i regler og bruker påbudt verneutstyr.

Skal jeg alltid ha en skriftlig arbeidsavtale?

Ja, alle som går på jobb skal alltid ha en skriftlig arbeidsavtale.

Dette gjelder uansett om du har en fast eller midlertidig stilling.

Det er arbeidsgiveren din som skal lage en skriftlig arbeidsavtale.

Hva er et verneombud?

Verneombudets rolle er å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Hvis verneombudet oppdager forhold som kan føre til ulykkes- eller helsefare, skal hun straks varsle ledelsen og de som er utsatt for faren. Verneombudet skal også passe på at alle får og bruker riktig verneutstyr.

Hvordan vet jeg at jeg ikke får for lite i lønn?

I Norge har vi ikke minstelønn, det vil si en fast nedre lønns­ grense. Allikevel er det innført minstelønn i enkelte næringer. ­ Se mer om dette på Arbeidstilsynets nettsider.

Kan arbeidsgiver si meg opp på dagen uten noen begrunnelse?

Nei, det kan arbeidsgiver ikke. Det er faste regler for hvordan en oppsigelse skal skje – både for arbeids­ taker og arbeidsgiver. Arbeidsgiver har bare mulighet til å avskjedige en arbeidstaker på dagen hvis han eller hun har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen. Det betyr at arbeidstaker må ha gjort noe svært alvorlig som å stjele fra jobben, bruke rusmidler på jobb, nekte å ta imot ordrer eller trakassere andre på arbeidsplassen.

https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/lonn/ minstelonn/ Har jeg rett på ferie og fridager utenom ferien?

Alle arbeidstakere har krav på minst 25 dager ferie hvert år. Du kan kreve å få avvikle tre uker sammenhengende ferie i løpet av hovedferieperioden som er fra 1. juni – 30. september. Men du kan ikke fritt bestemme når du skal ta ferie.

Hva gjør jeg hvis jeg opplever noe på jobb som ikke er greit, som f.eks. seksuell trakassering, trusler eller vold?

• Si fra til arbeidsgiver Arbeids giver skal organisere og legge arbeidet til rette slik at du ikke utsettes for noe som ikke er greit. Det er også arbeidsgiver som skal håndtere slike situasjoner.

• Du kan også si fra til verneombud, tillitsvalgte eller andre.

• Dersom ikke saken blir løst internt, kan du varsle Arbeidstilsynet.

Hvor lenge må jeg jobbe for å kunne ta en pause?

Arbeidsmiljøloven har grenser for arbeidstiden og krav om pauser og daglig og ukentlig fri. Du har rett til minst én pause når den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time. Husk at er du under 18 år og arbeider mer enn 4 1/2 time daglig, har du rett på pause i minst 30 minutter.

Har jeg noen plikter i arbeidslivet utenom å gjøre jobben min?

På en arbeidsplass har vi alle sammen ulike roller.

Arbeidsgiver har ansvaret for at alle ansatte har en trygg og god arbeidsplass. Arbeidsgiver også skal sørge for du får den opplæringen og instruksjonen du trenger for å utføre arbeidet.

Vil du vite mer om tema som arbeidstid, lønn og verneombud så kan du se lese om dette på våre nettsider: https://www.arbeidstilsynet.no/arbeids­ forhold/tilrettelegging/ungdom-i-arbeid/

9

NYE LÆREPLANER Marianne Farstad Jensen jobber i avdelingen for læreplaner i videregående opplæring, med to av de nye fagområdene FBIE og HDP. Hun har vært med i hele prosessen fra Udir fikk oppdraget i 2015 og frem til i dag. Farstad Jensen har sin fagbakgrunn som kostymemaker i operaen og har jobbet i Utdanningsdirektoratet (Udir) siden 2007.

Vi har snakket med henne om de nye læreplanene generelt og FBIE og HDP spesielt.

Marianne Farstad-Jensen Seniorrådgiver

Hun kan fortelle om en lang og spennende prosess, med mange involverte i utviklingen av de nye læreplanene. Mange diskusjoner med partene i arbeidslivet og flere åpne innspillsrunder, der uferdige tekster ble lagt ut på nettet og som resulterte i mange gode innspill.

For hvert av utdanningsprogrammene ble det også laget en utviklingsredegjørelse hvor alle fagene ble gjennomgått.

De faglige rådene til hvert utdanningsprogram hvor partene i arbeidslivet, KS og sentrale interesseorganisasjoner er representert, har deltatt i samarbeidet om å utvikle de nye læreplanene for yrkesfagene i fagfornyelsen. Et samarbeid som tar utgangspunkt i lovpålagte retningslinjer i fagopplæringsloven og SRY (Samarbeidsrådet For Yrkesfag). De faglige rådene (se link) sikret at all kompetanse det er behov for kom med.

Fem ulike yrkesfaglige utvalg på tvers av utdanningsprogrammene ble oppnevnt for å se på behov på tvers av fag. De leverte egne rapporter før ny tilbudsstruktur ble vedtatt (se eksempel).

I forbindelse med HDP og de små tradisjonelle håndverksfagene skulle det gjøres en gjennomgang for å se om disse kunne organiseres på en ny måte. Fagene er store, og har få utøvere i faget. Museums­ forbundet, Norsk Håndverksinstitutt og Kulturvernforbundet m.fl. deltok i denne prosessen.

For å finne ut hvordan strukturen i den nye læreplanene skulle se ut, ble det hentet inn eksterne konsulenter til å utforme en undersøkelse rettet mot lærere og kompetansemål. Tilbakemeldingen var tydelig; det var vanskelig å finne sammenheng med kompetansemålene i tidligere læreplaner.

Den generelle delen ble gjerne brukt en gang i året, og det er nettopp det som har vært utfordringen – å lage læreplaner som fungerer som gode verktøy.

ENDRINGER OG NY STRUKTUR FBIE – Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign Faget som tidligere het utstillingsdesign, heter nå eksponeringsdesign.

Fagmiljøet ønsket en endring av navnet ettersom dette er et mye bredere fagfelt. Navneendringen førte til diskusjoner i både departement, direktorat og faglig råd. Men det var dette begrepet bransjen

10

brukte. Eksponeringsdesign dekker mange forskjellige oppgaver som eksponering av varer og tjenester i varehandelen, messer, eventer, opplevelser osv.

HDP tilhører de tradisjonelle fagene innen metall, tre og tekstil. Elevene får raskt mulighet til å produsere ting. Allerede fra vg1. De nye læreplanene gjør det også mulig for elevene på vg1 å prioritere et fag­ område, som for eksempel tre.

Hvorvidt maskør og parykkmakerfaget skulle være i HDP har også blitt diskutert. Fagmiljøene ønsket å knytte dette til frisørfaget, derfor ble maskør og parykkmakerfaget lagt til FBIE.

Fornyelsen omfatter hele grunnopplæringen, også læreplanene for kunst og håndverk i grunnskoplen. En strategi fra regjering er å styrke praktiske- og estetiske fag, og arbeidsformer i barnehagen, skolen og i lærerutdanningen hvor et av tiltakene er å styrke kompetansen til lærer som kan kunst og håndverk (les mer).

HDP – Håndverk, design og produktutvikling I 2020 kom Stortingsmeldingen «Nye mål i kultur­ miljøpolitikken». Her står det blant annet: «For å øke den framtidige deltakelsen er det viktig å vekke interessen for kulturarv hos dagens barn og ungdom.

Skolen har en viktig rolle for å vekke engasjement og skape forståelse for historien og dens betydning i dagens samfunn. I Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen i det nye læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 (fagfornyelsen), vektlegges det at skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring» (les mer).

Læreplanene som verktøy Hensikten med ny overordnet del og de nye lære­ planene er blant annet at det skal være en større helhet og en bedre sammenheng i opplæringen. At lærere og instruktører kan planlegge opplæringen, se sammenhengen i det generelle planverket og en tydelige progresjoner på nivåene. Nå ligger det koblinger i læreplanene mellom vg1, vg2 og vg3.

Vi trenger håndverkere med den rette kompetansen og med en respekt og ydmykhet for hvordan ting har blitt gjort tidligere. Her handler det like mye om den immaterielle kulturarven. Det kan f.eks. være tekstilarv. Unngå å kaste for mye og heller reparere.

Men for å kunne reparere må en vite hvordan ting ble laget. Enten det gjelder en bunad, båt eller bygg.

Instruktører og prøvenemder må nå tenke nytt. De kan ikke bare snu bunken å gjøre slik de alltid har gjort det. Elevene skal ha mulighet for kritisk tenkning og refleksjon. Hva betyr bærekraftig utvikling? Hva betyr livsmestring? Hva betyr aktivt medborgerskap?

Alt dette i hvert enkelt fag. Dette vil innebære en ny tilnærming til fagene.

De nye læreplanene for HDP gir et stort handlingsrom for samarbeid med lokalt næringsliv og ressurs­ personer. Å f.eks. ta inn en lokal treskjærer i undervisningen, eller bygdekvinnelaget med sine kunnskaper.

Det er et mangfold av ressursmiljøer/personer som har lyst å formidle sin kunnskap. Utfordringen er å få skolene til å slippe dem til.

Nye rutiner på hvordan en arbeidsoppgave skal gjennomføres. Hvorfor skal jeg bruke dette materialet?

Hvorfor skal jeg bruke dette verktøy? Hvorfor skal jeg sette dette sammen på denne måten? Tenke på holdbarhet, mulighet for å reparere, tenke lønn­som­ het, tidsbruk og mye mer.

Kompetansepakker Hva betyr nye læreplaner for i kollegiet på skolen?

Hvordan skal vi samarbeide på tvers av fag? Hvordan skal en forstå dybdelæringen?

Tendensen er klar. Dette er fag ungdommen begynner å interessere seg for. Vi må bare passe på å ikke bruke ordet verneverdige fag. Det kan skape en usikkerhet om at dette er utdøende fag, noe som slett ikke er tilfelle. Det er en stor optimisme der ute innen HDP fagene. Mange som utdanner seg innen HDP etablerer sin egen bedrift og behovet for håndverkere i tradisjonsrike fag vil øke fremover. Næringspotensialet her er med andre ord stort, men for å utnytte dette er det viktig at fylkene får til regionale samarbeid. Tenke utdanning og næringsutvikling sammen.

For økt forståelse av hvordan fagfornyelsen og de nye planene skal tas i bruk er det utviklet egne kompe­ tansepakker for skoler, fylker og andre. Til bruk i kurs/ seminarer og som tar for seg alt fra den overordnede delen som sier noe om prinsipper og verdier i opplæringen, ned til den enkelte læreplan. En egen kompetansepakke for opplæring i bedrift er under utvikling og vil bli publisert januar 2022.

Rådet som jobbet med læreplanene for HDP har vært helt klar. Det skal tydeliggjøres at dette er tradisjonelle håndverksfag med håndbåren kunnskap og som skal komme tydelig frem på vg1. De fleste fagene innen

Støtte til å ta i bruk nye læreplaner (se link).

Støttemateriell til overordnet del (se link).

11

Mantena har lærlinger på sine anlegg i Lodalen, Alnabru og Grorud i Oslo, Marienborg i Trondheim, Sundland i Drammen, og Kvalaberg i Stavanger.

Mantena er en flerkulturell arbeidsplass med fokus på inkludering. Et mål er også å få flere jenter til å søke læreplass. I dag er det seks jenter som er lærlinger i bedriften.

Med rundt tusen ansatte er Mantena en av landets store industriaktører. Selskapet har vært ledende innen vedlikehold av skinnegående kjøretøy i

en årekke.

Mantena vedlikeholder og reparerer skinnegående kjøretøy, komponenter og skinnegående anleggsmaskiner for en rekke jernbaneselskaper.

Mantena utfører også termisk sprøyting av metaller.

For Mantena er det viktig at lærlingene er aktive med å gi tilbakemeldinger, og komme med innspill. “De ser på bedriften med nye friske øyne” sier Elisabeth Grebstad Rødseth, HR-rådgiver hos Mantena.

“For oss er det å satse på lærlinger en naturlig del av vårt samfunnsansvar og vår rekrutteringspolitikk. At vi har en bevisst satsing på dette hjelper oss å få mer kompetente medarbeidere. I tillegg sikrer det at fagkompetansen utvikles i takt med behovet i bransjen”.

Inntak av lærlinger har lenge vært en viktig del av hvordan Mantena har rekruttert nye medarbeidere. Høsten 2020 var det totalt 21 lærlinger i selskapet. Lærlingene er svært godt fornøyde med læretiden så langt og skryter av både arbeidsmiljøet og arbeidsoppgavene de får prøvd seg på.

I år er det læringen innen fagene industrimekaniker, industrimontør, automasjon, togelektrikere og billakkering som er lærlinger. Hos Mantena er det ikke biler som lakkeres, men tog. På bakgrunn av den nye Jernbanereformen ligger det store oppdrag i omlakkering av togsett. Oppdrag som Mantena konkurrere om.

“Hos oss skal lærlingene møte en trygg og utviklende arbeidsplass med mange spennende oppgaver og gode muligheter for utvikling. Vi skal fortsette å ønske nye lærlinger velkommen og gi dem sjansen”.

Mantena tar inn lærlinger i følgende fag: • • • • • • •

Togelektriker Automasjon Industrimontør CNC-maskinoperatør Industrimekaniker Logistikkfaget Billakker

Mantena - alltid fremover. www.mantena.org

12

SALG, SERVICE & REISELIV (SSR) Salg service og reiseliv er relativt lite med fire lærefag: reiseliv, salg, service- og administrasjons­faget. Dette gjør at de som sitter i det faglige rådet er tett på læreplanene og kjenner de enkelte fagene godt.

Det har vært viktig for de faglige rådene at den nye læreplanen treffer godt.

Det er store endringer i hele fagfornyelsen. Det skal være refleksjoner og kritisk tenkning. Ryggmargen i de nye fagplanene er annerledes ettersom man har en annen kompetansedefinisjon.

Mange arbeidstakere finner veien inn i disse fagene uten fagbrev. Det å gjøre den formelle utdanningen mer attraktiv og mer relevant, har vært veldig viktig. Det som er litt krevende med disse fagene er at en hele tiden er i omstilling og at en er omstillings­dyktig. Se bare på det som skjedde i forbindelse med koronaen. Det å jobbe med salg ble sterkt endret.

Slik samfunnet har utviklet seg er det blitt større behov for spesiali­ sering. Dette var en vesentlig årsak til at service- og samferdselfaget ble endret.

Endringen gjør at det blir mer rendyrket – et mer kommunikasjonsog servicefag der elevene har nære møter med kunder. Den nye retningen gir mer tid til fordypning. Som igjen gir store muligheter til å spesialisere seg innenfor den retningen elevene velger.

Kommunikasjon er en rød tråd i dette faget. Det er noe av dette som skiller disse fagene fra andre. Dette med ulike kontaktflater og ikke minst at en er i kontakt med mennesker hele tiden. Når man er ute i læretiden så er man en slags koordinator som har ansvar for å kunne se mange prosesser i sammenheng. Prosesskompetanse er viktig.

Den største endringen fra det gamle service- og samferdselfaget til det nye salg, service og reiseliv, er at transport- og logistikkfagene er flyttet ut. Disse er flyttet over i teknologi- og industrifag. Ettersom transport- og logistikkfagene var en så sentral del, åpnet der for nye fag som service- og administrasjonsfaget. Faget består av ulike elementer fra det gamle kontor- og administrasjonsfaget og ­resepsjonsfaget. I tillegg går IKT faget over til ED. I det nye serviceog administrasjonsfaget er det IKT elementer, noe som er helt naturlig i et mer digitalt arbeidsliv. Men da med begrenset fordypning.

Det eneste faget som ikke ble videreført fra gamle service og ­samferdsel, er resepsjonsfaget. Dette faget skal ivaretas av det nye fagene. De andre er flyttet over.

Alle fagene leder til fagbrev.

13

Victoria Katharina Solheimsnes Seniorrådgiver

INFORMASJONSTEKNOLOGI OG MEDIEPRODUKSJON Ole Christian Norum jobber i divisjon for læring og vurdering.

2. Brukerstøtte skal forberede elevene på å hjelpe brukere enten i forhold til program de har utviklet eller program som de håndterer.

3. Utvikler som skal forberede deg på Vg3 IT-utvikler.

Prosessen startet med diskusjonen mellom Udir og de faglige rådet. Hva skulle være med? Hvilke begreper skulle brukes?

Målet for den nye læreplanen for yrkesfag er at vi skal lage en læreplan som er relevant for elevene – som skal gjøre at elevene og lærlingene blir ettertraktede arbeidstakere.

Hvor ble det av fotofaget?

Det midlertidige rådet som ble brukt i forbindelse med IM-fagene, mente at fotofaget ble for smalt. Vi har ikke læreplasser å tilby. Det er ikke de vi trenger.

Vi trenger «mediepoteter» som kan lage innhold. En må kunne lage foto, stillbilder, videoer og kanskje animasjoner. I tillegg disposisjoner og lyssetting. En må kunne gjøre en mye større del av innholdsproduksjonen på det visuelle. Dette ønsker arbeidsgiver når de skal ansatte folk.

Ole Christian Norum Seniorrådgiver Udir

En læreplan er en forskriftstekst. Derfor er det viktig at den har et likt uttrykk. Det er lærere og instruktør i bedrifter som skriver læreplanen. Udir har her en veilederrolle slik at de holder seg innenfor de rammene som finnes.

IM hadde ikke faglig råd fra før. Dette utdannings­ programmet er helt nytt. Det ble etablert et ­midler­tidig råd. Her inviterte vi inn interessenter og partene i arbeidslivet. Det var de som fikk oppdraget med å si hva dette utdanningsprogrammet skal være.

Under prosessen ble det kjent at fotofaget skulle bli drastisk endret. Da henvendte representanter for fotofaget seg å sa at de fortsatt ønsket at fotofaget var et et fagbrev. Udir venter på en søknad fra disse hvor de beskriver hvor mange læreplasser det kan bli. Ikke minst hva sluttkompetansen i et fotofaget skal være.

Læreplanene til IM var de første som ble ferdige med vg2 og vg3 planene sine. Disse ble publisert i slutten av februar.

Mediegrafiker ble endret til Mediedesigner.

Medie­graf­iker henspeilte mye på trykket på papir. Den midlertidige gruppen som ble nedsatt var enige om navneendringen. De ønsket å løfte faget inn i den teknologiske alderen vi lever i. De ønsket et nytt navn for å løfte opp bredden i faget. Med det nye faget kan en kombinere det trykte og det digitale.

I prinsippet så kan hvem som helst søke om å få godkjent et fag. En må bare ha bred støtte i arbeids­ livet og at det vil være læreplasser i enden av ­utdan­ningen. Udir jobber med å digitalisere ­søknadsprosessen for nye fag.

Atbeidsområder • Medieteknikker er personen i bakrommet • Innholdsprodusenten er i studio/redaksjonen • Mediegrafikeren er ut til til verden

Fagene følger hovedmodellen 2+2. 2 år på skole 2 år i bedrift. IT delen av utdanninsprogrammet leder til to ulike fagbrev. Det ene fagbrevet er IT-driftsstøtte.

Dette er en videreutvikling av det gamle IKT servicefag. Det har fått en mer spesialisert retning.

Det andre fagbrevet er IT utvikler.

Ettersom dette er et helt nytt utdanningsprogram, er det veldig spennende å se hvor mange læreplasser det blir tilgjengelig. Det faglige rådet mener at de er et behov for disse i arbeidslivet.

Vg2 programmer delt inn i 3 deler 1. IT-driftsstøtte skal forberede deg på Vg 3 drift.

«Innholdsprodusenter» er allerede en søkemulighet på google.

14

Felleskonferansen FellesKonferanse for Yrkesfag

Oslo Kongressenter, Folkets Hus 9. November 2021

Program 08.30: Velkommen.

Kunnskaps- og integreringsministeren

11.10: Hvordan fungerer samarbeid mellom skole - bedrift?

Trond Nilsen, Leder Oslo Skolelederforbundet

08.40: Hva gjør rådgiverne for å øke sin kompetanse om yrkesfag?

Liv Hofgaard, Leder Rådgiverforum Norge

11.30: Lunsj 12.30: Hvor står tradisjonshåndverk?

Nina Farnes-Hansen, Daglig leder Tradisjonshåndverk opplæringskontor og kompetansesenter

09.00: Digitalisering i og av yrkesfag, Bygg Sigbjørn Nilsen, Faglærer Vestby vgs

12.50: Opplæringskontorenes status Alf-Ole Reinholdtsen , Nestleder Leder Opplæringskontorenes Landsforening

09.15: Digitalisering i og av yrkesfag, Omsorg Fredrik Gulowsen, CEO Nyby 09.30: Digitalisering i og av yrkesfag, Transport og logistikk Tom Wilhelm Midthun: Rekruttering og opplæringsansvarlig ASKO

13.10: Elevers holdning til yrkesfag.

Elevorganisasjonen.

09.45: Ny læreplaner Unni Teien, Seniorrådgiver UDIR Avdeling for videregående- og voksenopplæring

13.45: Yrkeskonkurranser som verktøy til motivasjon og kvalitet Yvonne Soggemoen, WorldSkills

13.30: Pause

14.05: Bærekraftig og naturfag i yrkesfag?

Mette Nordby, PhD med temaet Naturfag for yrkesfagelever Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

10.10: Pause 10.25: Inkluderende møteplass for alle i bygg- og anleggsbransjen Therese Uggerud, Styremedlem, Diversitas

14.35: Hvem har ansvar for rekruttering til Yrkesfag?

Eivind Andresen, Administrerende direktør OHIF

10.45: Skatt og arbeidsliv for ungdom.

Spleiselaget, Skatteetaten

15.00: Slutt

Vi tar forbehold endringer i programmet.

Konferanseavgift: 2450,- inkl. varm lunsj eks mva.

Web-konferansenavgift: 390,- eks mva.

15

Påmelding: pamelding@felleskonferansen.no Kontaktinformasjon: post@felleskonferansen.no Tlf 915 21 777

KARRIERE I COOP MEGA! Har du lyst til å jobbe i en av de største super­markedkjedene i Norge? Trives du sammen med folk? Er du opptatt av mat og synes det er gøy når det koker litt? Kanskje har du lyst til å klatre og gjøre karriere?

Den muligheten får du hos oss. I Coop Mega har vi alltid behov for folk som er engasjerte og har lyst til å gjøre en god jobb. Du trenger ikke å ha masse erfaring eller utdanning fra butikkbransjen. Hos oss får du muligheten til å utvikle deg og lære butikkfaget fra grunnen av.

KASSEMEDARBEIDER I Coop Mega er vi opptatt av å sette kundene først, og når du jobber i kassen er du en av dem som kundene alltid møter. Derfor er du en så viktig del av handleopplevelsen.

Det viktigste er likevel at du klarer å motivere dem som jobber i butikken, og at du sørger for at de har den kunnskapen som skal til for å gjøre at kundene trives og får en god handleopplevelse.

Du er den siste kundene er i kontakt med, og det er det inntrykket de tar med seg videre – enten du jobber i de selvbetjente kassene eller ekspederer i en vanlig kasse.

FRUKT- OG GRØNTANSVARLIG Klarer du å sjonglere en aktiv hverdag og er opptatt av ferske og gode råvarer? I frukt­og grøntavdelingen er det nemlig høyt tempo og fokus på kvalitet, og vi trenger en som er litt på hugget. Bordene med frukt og grønnsaker er det første kundene møter når de kommer i butikken, og derfor er du og de andre som jobber der så viktige for at kundene skal føle seg velkommen og få lyst til å handle.

BUTIKKSJEF Som butikksjef får du ansvar og tillitt. Du er den som styrer den daglige driften av ­butikken og har hånd om budsjettet og driftsresultatet.

16

OM COOP MEGA

Coop Mega er mer enn bare melk og brød. Dette er supermarkedkjeden til Coop, og der skal det boble av matglede, entusiasme og kunnskap. Vi har 70 supermarkeder over hele landet, og når kundene kommer til oss vil vi at de skal bli inspirert og få lyst på noe godt. Derfor har vi et bredt og variert utvalg med fokus på ferske råvarer. Vi satser også stort på økologiske produkter og er blant annet stolt sponsor av Økouka.

FERSKVARESJEF I ferskvareavdelingen har vi alt av ferske og gode råvarer. I disken finner du kjøtt og pølser, fersk fisk og sjømat, vegetarprodukter, gode oster og nybakt brød. Som ferskvaresjef er det du som har ansvaret for dette utvalget.

Du møter kunder og kan gi råd og inspirasjon for at de skal lykkes på kjøkkenet. I tillegg er det du som står for opplæring og motivering av dem som jobber i avdelingen, og du er del av leder­gruppen med ansvar for lønnsomhet og budsjetter i butikken.

I butikken skal kundene vite at de møter ansatte som virkelig kan det de driver med og som kan gi råd og inspirasjon.

Noen av de ansatte som har lyst til å bidra litt ekstra blir håndplukket til Matcooperativet. De er vårt matfaglige team og fronter Coop Mega utad.

DRIFTSSJEF Som driftssjef er du ansvarlig for alt fra budsjetter til resultatoppnåelse og personal­ ansvar for alle butikkene i regionen din. Du følger opp driften i de forskjellige butikkene, har tett kontakt med butikk­sjefene og med leverandørene.

Sånn bygger vi kunnskap og matglede hos alle som jobber hos oss.

Les mer og finn ledige stillinger på coop.no/mega

Veien hans til lederjobben er kanskje litt uvanlig og fargerik. Han er egentlig utdannet lærer, men skiftet beite og jobbet i utelivs­ bransjen før han jobbet som leder i flere ulike butikkjeder.

– Det er drømmejobben, mener Rodgeir som er driftssjef i Coop Sørvest med ansvar for ni butikker. Han trives med at ingen dager er like.

– Jeg har en utrolig god arbeidshverdag, først og fremst på grunn av folkene rundt meg. Vi har godt samhold i Coop, og jeg jobber med dyktige folk på kryss og tvers av landet.

– Det har gitt meg masse nyttig erfaring. ­ Som leder skal du inspirere og motivere.

Da hjelper det å være tilpasningsdyktig.

17

18

Ønsker du en læretid med lønn i et trygt og inkluderende arbeidsmiljø?

TINE tar hvert år inn mange lærlinger innen følgende fagområder:

Kjemiprosess- og laboratoriefag

Industriell matproduksjon

Produksjonsteknikk

Industrimekaniker

Automatisering

Logistikk

Yrkessjåfør

TINE har meierier og lærlingeplasser over hele Norge!

Les mer om mulighetene som lærling på: www.tine.no Møt noen av våre her:

Andreas Eiriksønn Gjerdet, IMP-lærling TINE

19

Jørgen Neskvern Langdalen, Produksjonstekniker TINE

Hvem vil bli håndverker når man bare hører negative historier?

Corona. Stengte grenser. Alt for få håndverkere. Hva gjør vi nå? Mange mener noe om dette, men få påpeker ­rotårsaken til problemet.

20

Stengte grenser stenger utenlandsk arbeidskraft ute.

Dette er arbeidskraft Norges trenger, for vi har den ikke selv. Dette er spesielt tydelig i bygg- og anleggsbransjen, hvor hver 4. arbeider (60 000 arbeidere totalt, ifølge SSB) er utenlandsk. Med så stor andel innleie oppstår relaterte problemer med sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og minstelønn. Men uten innleie stopper byggebransjen helt opp fordi vi mangler arbeidskraft, noe SSB dokumenterer. Mangelen på fagarbeidere understrekes ytterligere av at det på Mittanbud i 2020 var over 25 000 oppdrag som ikke fikk et eneste svar fra en håndverksbedrift. Regjeringen, LO, NHO, bransjeorganisasjonene og andre må naturligvis fortsette å jobbe for å profesjonalisere byggebransjen, fjerne svart arbeid og arbeidskriminalitet.

Vi foreldre snakker sjelden positivt om håndverks­ yrkene til barna våre, fordi bransjen i årevis er negativt beskrevet. Hvem vil vel bli håndverker når man bare hører negative historier? Det er totalt uinspirerende å høre at «du kan jo alltids bli snekker, hvis du ikke kommer inn på studiene».

Skal vi ha det sånn i 20 år til, at de minst talentfulle skyfles over i yrkesfag og alle talentene skal bli akademikere?

Dette er kjernen og begynnelsen. Yrkesvalget starter med foreldrene sine holdninger.

Vi må endre holdningene til bransjen, og få befolkningen til å tenke positivt om yrkesfagene. Her er det fristende som subjektiv kommentator å si «Helt enig, og velkommen etter!». Norges Hyggeligste Håndverker har i fem år jobbet med å fortelle de positive historiene fra bransjen, og vise frem alle de flotte rollemodellene vi har i Norges, for slik å inspirere både ungdom og deres foreldre til å vurdere yrkesfag.

Dette vil likevel ikke løse problemet. En undersøkelse Norstat gjennomførte på vegne av Mittanbud i september 2020 viser nemlig at 40% av alle foreldre med barn under 20 år, ikke vurderer håndverksyrkene som et alternativ for sine barn.

Vi har for få norske håndverkere fordi bransjen har et alvorlig omdømmeproblem.

Klarer vi å bedre bransjens omdømme, vil flere foreldre fortelle sine barn om yrkesmulighetene innen håndverksfagene. Det vil på sikt bidra til å løse flere utfordringer knyttet til mangelen på håndverk­ ere og avhengigheten av utenlandsk arbeidskraft.

Behovet for denne arbeidskraften vil gå ned, fordi vi får flere norske håndverkere. Kvaliteten på arbeidet som utføres vil gå opp, fordi flere talentfulle ungdommer tiltrekkes bransjen. Slik sikrer vi også at kompetanseutviklingen skjer lokalt og ikke ekspor­t­eres ut av landet. Publikum får bedre tjenester.

Når leste du sist om håndverkeren som kom presis, gjorde en god jobb og ryddet etter seg når vedkommende var ferdig? Negative historier florer i mediene.

Historier om svart arbeid og svindel fungerer sikkert bra som clickbait, men de skaper også et negativt og feilaktig inntrykk av bransjen. Bransjen vår domi­ neres av flotte, flinke og seriøse håndverkere. 95% av alle oppdrag på Mittanbud får meget positive omtaler fra kundene. Den store majoriteten av oppdrag i byggebransjen utføres korrekt, seriøst og av flinke fagarbeidere. Dette leser vi nesten aldri om, og den skjeve mediedekningen bidrar til å skape et feilaktig og negativt inntrykk av bransjen.

Dette forsterkes ytterligere av bransjen selv. Sentrale aktører i bransjen er medskyldige i det negative bildet som skapes. Det er nærmest en sport å sitte på hver sin tue og rope om alle problemene og skylde på hvor dårlige andre aktører er. Tanken er at hvis jeg roper høyt om problemene i bransjen, så oppfattes jeg som seriøs og at det er «de andre» som må rydde opp.

For å endre holdninger og skape et reelt omdømmeløft for håndverksbransjen, må flere være med å fortelle positive historier. Flere må være med å løfte frem rollemodellene til inspirasjon for andre. Flere må samarbeide. Ingen aktør i bransjen er stor nok til å gjøre denne jobben alene. Er du en stor aktør i bransjen så ikke sitt på din egen tue med dine egne tiltak – samarbeid med de som har samme mål som deg. Vi må sammen kommunisere til hele befolkning­en, og gi folket gode grunner til å tenke positivt om vår flotte og viktige bransje!

Dette er en misforståelse – ropingen har motsatt effekt; den ødelegger bransjens rykte og svekker rekrutteringen!

Ungdommens viktigste rollemodeller for yrkesvalg er foreldrene. Det er vi foreldre som kan åpne eller lukke ungdommens horisont for fremtidig yrkesvalg.

Benjamin Husstad-Nedberg Prosjektleder – Norges Hyggeligste Håndverker Mobil: 920 22 343 benjamin.husstad-nedberg@schibsted.com www.hyggeligste.no

21

Dette er ­WorldSkills Norway WorldSkills Norway er en ideell organisasjon som arbeider for å heve kvaliteten på og interessen for norsk yrkesutdanning.

WorldSkills Norway er en viktig bidragsyter i arbeidet med å få flere til å velge yrkesfaglig utdannelse. WSN ble stiftet i 1990 og er en del av World­Skills Inter­ national som har over 80 medlemsland. WSN er eneste organisasjon som ivaretar alle yrkesfagene på den internasjonale arena.

fagarbeider. Neste Yrkes-NM arrangeres 27.–29. september 2022.

WorldSkills Norway arrangerer Skole-NM hvert år.

Her møtes elever fra ulike utdanningsprogram for å kåre Norges beste yrkesfagelev. Neste Skole-NM arrangeres april 2022 i Kristiansand.

– Å inspirere, motivere og utvikle unge mennesker er kjernen i WorldSkills Norway. Vi utvikler ferdigheter etter internasjonale standarder og bidrar til at norsk fagarbeid har internasjonal klasse. Vi har som mål å utvikle ferdigheter i den ypperste verdensklasse og oppfylle drømmer og visjoner til de som skal bygge og drifte fremtidens Norge, sier daglig leder Bjørnar Valstad i WorldSkills Norway.

Yrkeslandslaget WorldSkills Norway organiserer det norske yrkeslands­laget som deltar i Yrkes-VM og Yrkes-EM. Unge fagarbeidere, lærlinger og andre fagutdannede kan delta på disse internasjonale konkurransene.

Neste internasjonale yrkeskonkurranse blir Yrkes-VM i Shanghai, Kina 12.–17. oktober 2022.

Rekruttere flere læreplasser Læreplassjeger er en årlig kampanje i regi av World­ Skills Norway. Kampanjen gjennomføres i samarbeid med organisasjoner og fylkeskommunene. Målet er å få flere læreplasser gjennom å rekruttere flere lærebedrifter.

VÅRE 4 VIKTIGSTE AKTIVITETER Nasjonale yrkeskonkurranser WorldSkills Norway arrangerer Yrkes-NM hvert 2. år.

Her møtes Norges beste lærlinger og unge fagarbeid­ ere i skarp konkurranse for å kåre Norges beste

22

Få flere til å velge yrkesfag Velg yrkesfag er en årlig kampanje for å spre kunnskap om yrkesfag, øke interessen for yrkesfaglige utdanning og vise at yrkesfag er en unik karrierevei.

– Du får en personlig trener (ekspert) som hjelper deg i forberedelsene. Er du riktig kandidat hjelper vi deg med å gjøre avtaler med din arbeidsgiver og en bransjeorganisasjon som legger forholdene til rette for deg.

DET NORSKE YRKESLANDSLAGET WorldSkills Norway organiserer det norske Yrkes­ landslaget og bidrar til målrettede og optimaliserte forberedelser til internasjonale mesterskap. Yrkes­ landslaget er unikt og er sammensatt av utøvere fra mange ulike yrkesretninger.

Det norske Yrkeslandslaget tas ut etter regionale og nasjonale konkurranser. Uttak til landslaget skjer med bakgrunn i resultater med hovedvekt på Yrkes-NM. Yrkes-NM arrangeres hvert annet år.

Aldersgrenser I Yrkes-EM er aldersgrensen 25 år.

– Yrkeslandslaget er for unge fagarbeidere som er motivert for å bli best i sitt fag og ønsker å konkurrere med de beste yrkesutøverne i verden. Utøvere på Yrkeslandslaget er viktige forbilder og ambassadører for norsk yrkesutdanning, sier daglig leder Bjørnar Valstad i WorldSkills Norway.

I Yrkes-VM er aldersgrensen 22 år (det vil si at du kan fylle 22 år i konkurranseåret).

Kommende aktiviteter: • Læreplassjeger-kampanjen juni-okt. 2021

Norge har deltatt i Yrkes-EM og Yrkes-VM siden 1991.

• Velg yrkesfag-kampanjen okt. 2021 – mars 2022

Hvordan bli med?

– For å komme med på det norske Yrkeslandslaget kreves det at du er faglig dyktig og mentalt innstilt på å konkurrere mot de beste i verden. Deltagelse på yrkeslandslaget krever at du ønsker å gjøre grundige og dedikerte forberedelser for å bli så god som mulig i ditt fag, sier Bjørnar Valstad.

• Skole-NM april 2022 • Yrkes-NM i Kristiansand 27.-29. sept. 2022 • Yrkes-VM i Shanghai Kina 12.-17. okt. 2022

23

Elev- og lærlingombudet

Tar vare på deg som er elev og lærling Vet du hva dine rettigheter er? Eller opplever du noe som er ­urettferdig på din arbeidsplass? Hvis du lurer på noe rundt opplæringen din, så bør du lese videre.

Elev- og lærlingombudet jobber for – som tittelen sier – deg som er elev eller lærling. Ombudet tar vare på og sikrer rettighetene og pliktene dine. Det vil si at alle elever og lærlinger kan kontakte ombudet i sitt fylke.

Da vil du som er lærling eller elev, bli ivaretatt.

Hva kan jeg spørre om?

Du kan ringe, sende epost eller melding via facebook­ siden til ombudet. Hver uke får ombudet forskjellige spørsmål fra lærlinger, som lurer på ulike ting rundt sin læretid.

Et vanlig spørsmål er hvor mye du som lærling kan jobbe alene. Ellers er det spørsmål rundt at noen ønsker å slutte, andre mistrives, mens noen andre igjen mener de får dårlig oppfølging. Noen spør om å bytte bedrift, er syke eller mener de kan yte mer. Veldig ofte er det foreldre eller andre som står lærlingen nær, som tar kontakt og spør på vegne dem.

Hvilken hjelp kan jeg få?

Det er ombudets jobb å svare og veilede lærlingen.

Noen av henvendelsene er enkle og avsluttes så snart lærlingen har fått et svar. Andre saker er vanskeligere og mer omfattende. Da krever det flere møter, samtaler og veiledning. Det er ofte flere parter involvert, for eksempel lærebedrift eller fagopplæring­ en. I slike saker er ombudet der for deg som er lærling – og sikrer at du blir tatt vare på.

Ombudet har taushetsplikt. Det vil si at ombudet ikke tar saken videre uten at lærlingen sier at det er greit.

Lærlingen kan derfor ta kontakt og kun få veiledning – eller selv bestemme om ombudet skal være mer involvert i saken.

24

Ta kontakt tidlig Noen lærlinger ønsker kun å få svar på det de lurer på, mens andre trenger mer hjelp videre. Målet er at lærlinger skal ta kontakt tidlig, slik at vi kan unngå at enkle problemstillinger blir til større konflikter.

Da kan de være vanskeligere å løse.

Det er også viktig å huske at ingen spørsmål er for dumme. Hvis du som er lærling, ikke synes læretiden er grei, så er det mye lurere å ta kontakt enn å la være.

Besøker skoler og jobber forebyggende Elev- og lærlingombudet jobber også aktivt utover.

Det er for å gi deg som er elev eller lærling, kunnskap om rettighetene dine og bevisstgjøre deg på ansvaret ditt i opplæringen. Elev- og lærling­ ombudet i Rogaland har erfart at lærlinger ofte tar kontakt når utfordringen allerede er stor.

Derfor dannet ombudet et samarbeid med LO. Det går ut på å reise ut for å møte elever i Rogaland som går VG2 – og som skal ut i lære. Målet med dette er at flere lærlinger skal vite om rettighetene og pliktene sine før de starter i arbeidslivet.

Lavterskeltilbud Samarbeidet med LO er et naturlig valg. De representerer nemlig arbeidsmiljøloven, mens ombudet har ansvar for opplæringsloven. Dermed lærer de kommende lærlingene om både opplær­ ings­loven, som er viktig nettopp fordi de skal ut i lære, og arbeidsmiljøloven – siden de også er ansatte og arbeidstakere.

Tilbudet skal være et såkalt lavterskeltilbud. Det vil si at lærlingene bør ta kontakt tidlig – før en sak blir til et større problem.

Her finner du oss Det finnes elev- og lærlingombud og mobbeombud i alle fylker. Finn ditt ombud – og ta kontakt hvis du har spørsmål om din opplæring her: https://www.elevombudene.no/ Vennlig hilsen Ragnhild Lea Botnehagen, Elev- og lærlingombudet i Rogaland

25

GRØNNE MULIGHETER PÅ SJØ OG LAND Boreal er et ledende konsern innen mobilitet i Norge, og ­opererer buss, båt og bane. Her får du møte noen av konsernets dyktige medarbeidere.

Roberto Kristoffer Nordbø Henriquez Bussjåfør Roberto Kristoffer Nordbø Henriquez gikk lærlingtiden sin i Boreal, og er svært ­fornøyd med hva det har betydd for ham og hans yrkesvalg.

– Det var godt å ha en solid oppfølging hele veien etter skolegangen. Jeg hadde en egen fadder i ­Boreal. Det var en trygghet og ikke minst faglig oppfølging som jeg satte stor pris på, sier ­Henriquez.

Han anbefaler på det sterkeste andre ­ungdommer en karriere som bussjåfør.

– Det er en veldig trivelig jobb, der man hele tiden får kontakt med nye mennesker. Når man så legger til at jeg jobber i et selskap som vet å ta vare på sine ansatte og gi oss muligheter for videre utvikling, kan jeg i ­grunnen ikke ønske meg noe mer.

Marlen Zachariassen Overstyrmann Marlen Zachariassen har vært ­maritimt engasjert hele livet. Derfor ser hun på havet som sin naturlige arbeidsplass.

– Jeg vokste opp med sjø, fiske og båter. ­Yrkesvalget mitt var derfor ikke så uventet, sier Zachariassen.

26

fange opp aktuelle på et tidlig tidspunkt, sier ­Førsvoll.

Utdanningen tok hun gjennom teknisk fag­ skole i to år ved Nordkapp maritime fagskole i Honningsvåg. Deretter var hun styrmann­s ­ kadett i ett år med ­praksisperiode hos ­Boreal.

La oss dra sammen I Boreal møter lærlingene et konsern med svært høyt fokus på HMS, hvor trivsel, godt arbeidsmiljø og positiv kommunikasjon er gjennomgående ­nøkkelord på alle nivåer.

Ansvar for opptil 120 passasjerer, den ­mektige ­naturen der hun kan oppleve alle årstidene i løpet av noen timer og et godt og respektfullt arbeidsmiljø. Alt gjør at ­Zachariassen trives om bord på Boreals ­hurtigbåter.

– Vår visjon er «La oss dra sammen», og våre kjerneverdier er sikkerhet, kvalitet og miljø.

I Boreal ­jobber vi hver dag for at våre kunder skal få en god og trygg reiseopplevelse, sier Førsvoll.

Odin Stavseth og Simon Wigdahl ­Sollihaug Etter to år i Boreal har Odin Stavseth tatt fag­ prøven som banemontør i høst, mens ­Simon Wigdahl S­ ollihaug er i gang med sin læretid.

Målet vårt er å gi unge som ønsker en jobb i vår bransje de beste ­muligheter for en god opplæring

Som banemontør jobber en med bygging, kontroll, feilretting og vedlikehold av trikk­eller togbane.

– Det er veldig variert arbeid – det setter jeg pris på. Tiden i Boreal har vært lærerik, og jeg har fått fast jobb i bedriften etter endt læretid.

Det passer meg bra, for jeg stortrives her, sier Stavseth.

Boreal-konsernet tar i bruk innovativ og miljø­ vennlig teknologi, og bidrar til grønnere ­mobilitetsløsninger.

– Vi jobber for at flest mulig skal reise ­kollektivt, og at våre transportmidler er så miljøvennlige som mulig. Boreal skal være en pådriver for fremtidige bærekraftige ­mobilitetsløsninger, sier Førsvoll.

Konsern med hjerte for lærlinger Boreal er en godkjent lærebedrift i flere fag både på sjø og på land.

– Like mye som folk med lang fartstid og yrkes­erfaring, er nye lærlinger alltid velkomne hos oss. Fagarbeidere er mangelvare i ­Norge.

Vi er en stor aktør, og ser det som et samfun­ns­­ ansvar å gi ­ungdommen en ­mulighet. ­Lærlingeordningen er også viktig for rekrutt­ eringen og for å styrke o ­ rganisasjonen vår, sier konsernleder Kjetil Førsvoll.

Lærlingene blir i Boreal fra første dag tildelt en faglig leder og fadder, som bidrar til ­trygghet.

– Målet vårt er å gi unge som ønsker en jobb i vår bransje de beste muligheter for en god opplæring, slik at de blir dyktige fagarbeidere og positive ­medarbeidere. Vi har også flere eksempler på ­lærlinger som har gått videre til ledende stillinger i konsernet, så i Boreal har man mange muligheter, sier konsernlederen.

Boreal-konsernet har per i dag 34 lærlinger innen en rekke fagområder – Vi kan fortsatt ta imot mange flere lærlinger, og jobber aktivt for å knytte til oss ungdom som ønsker å ta utdannelse i fag som er ­relatert til vår ­virksomhet. Opplærings­ kontorene rundt om i ­landet er en god ­samarbeidspartner i dette arbeidet, og vi er også til stede på skoler og yrkesmesser for å

Besøk Boreal.no for å se mer om hvilke ­muligheter konsernet kan tilby.

27

28

Hvem skal r­ eparere ­elbilene våre i ­fremtiden?

Bilbransjen opplever kanskje det raskeste teknologi­ skiftet bransjen noen gang har sett. Fra en svært forsiktig start med elbiler for 7-8 år siden skal vi innen 2025 selge bare nullutslippsbiler i Norge. ­ – De elevene som begynner på en 4 årlig yrkesfag­ utdannelse skal derved ta fagbrev i 2025. Det betyr at 2025 allerede har begynt for bilbransjen. Hva vil dette ha å si for ­utdanningsløpet og hvordan er skolene forberedt på dette?

Alle bransjer som rekrutterer gjennom 2+2 modellen (2 år på skole/2 år i bedrift) ønsker seg jo selvsagt at skolen som bruker 50% av det totale utdanningsløpet leverer sin etappe på best mulig måte. På den måten kommer elevene ut i bedrift med gode og oppdaterte kunnskap om det faget som de skal begynne å praktisere igjennom læretiden. Det er derfor ikke rart at bedriftene ønsker seg en relevante læreplaner for skole­ perioden.

Bransjen får stadig kritikk for at elbiler er dyre å reparere og delekostnadene gjør at bilene vrakes raskere enn tradisjonelle bensin og dieselbiler. Dette er selvsagt uheldig og utfra et miljøperspektiv så må ting kunne repareres og vare i mange år.

Med omfattende, oppdatert og relevant innhold i læreplanen følger også krav til kompetanse hos lærene og riktig utstyr på skolene for å kunne gjennomføre disse læreplanene. Det kan være noe av årsaken til at UDIR er litt forsiktig med å være alt for ambisiøs når disse læreplanene endres og fornyes. Men dagens læreplaner har vi hatt siden 2008, vi får ny nå, og det er ikke unaturlig at den også vil måtte gjelde i kanskje 10 år. Allerede i fjor passerte vi 50% ladbare biler når det gjelder nybilsalg i Norge. Den dagsferske læreplanen for Vg2 inneholder en veldig liten andel læreplanmål som dreier seg om ladbare biler. Da vil vi veldig fort komme i en situasjon hvor etappene i utdanningsløpet kanskje ikke blir «løpt like godt».

Den mest miljøvennlige bilen er uansett den bilen som allerede finnes. Vi kan da ikke akseptere at elbiler har kortere levetid og mindre muligheter for å kunne repareres enn tradisjonelle biler. Men hvilken rolle har myndighetene og skoleverket i denne saken? Ett normalt utdanningsløp for å bli bilmekaniker er 4 år, fordelt på 2 år på skole og 2 år i lære i en bedrift.

De 2 første årene på skole har sine egne læreplaner hvor Vg2 naturligvis bygger på læreplanmålene fra Vg1. Når eleven begynner i lære så er det lære­ planen for Vg3 (læretiden) som definerer slutt­ kompetansen til fagprøven. Vg3 læreplanen bygger da naturligvis på læreplanen for både Vg1 og 2.

Dette minner litt om en stafett med 3 etapper. Det er veldig vanskelig å få til et godt sluttresultat hvis ikke alle etappene gjør sin del av jobben.

Det vil da bli krevende for bransjen og ta igjen alt dette i de 2 siste årene av utdanningen som foregår i bedrift.

Den norske modellen med 2+2 (2 år i skole og 2 år i bedrift) fungerer godt og har gjort det i mange år.

Men det er grunn til å spørre om ikke UDIR burde hatt litt større ambisjoner når det kommer til det Grønne skiftet. Ved å ha en god og relevant læreplan for Vg2 vil skolen produsere attraktive elever for bedriftene som igjen vil ta de inn som lærlinger og fremtidige fagarbeidere, og vi ville fått kompetanse til å holde våre nullutslippsbiler på veiene i mange år.

Disse læreplanene utarbeides av UDIR ­(Utdanningsdirektoratet) og fornyes gjennom reformer i Vgs. Forrige gang vi fikk nye læreplaner gjennom reformen Kunnskapsløftet var i 2008, og i disse dager får vi igjen en ny læreplan gjennom reformen Fagfornyelsen. Innholdet i læreplanen for Vg2 (siste året på skole) er klar, mens sluttkompetansen gjennom Vg3 læreplanen fremdeles er ute på høring.

29

YRKESFAG

–Et godt valg Liv Hofgaard Leder for Rådgiverforum Norge, Yrkesrådgiver og lærer i faget Utdanningsvalg ved Skeiene Ungdomsskole i Sandnes

Når elever skal velge studieretning for videregående skole, viser statistikken at ca halvparten velger studiespesialiserende retning.

Nesten like mange elever søker yrkesfag. Oversikten fra Utdannings­direktoratet når det gjelder søkertall for videregående opplæring skoleåret 2021 – 22 i Norge viser for øvrig at prosentandelen når det gjelder valg av yrkesfag øker. Det er 1000 flere søkere til yrkesfag enn studieforberedende på vg1, og rekord­mange jenter søker seg til utdanningsprogrammene byggog anleggsteknikk og teknologi og industrifag.

Hvorfor velge yrkesfag?

Elever som velger yrkesfag blir attraktive for norske bedrifter.

Næringslivet og norske kommuner skriker etter fagarbeidere.

Statistisk sentralbyrå har regnet ut at Norge vil mangle 90 0000 fagarbeidere i 2035. Fag og mesterbrev vil være de mest etter­ spurte utdanningene blant NHOs medlemsbedrifter de neste fire årene. Korona epidemien har vist hvor avhengig norsk næringsliv er av fagarbeidere fra utlandet.

Når det gjelder yrkesfaglige utdanningsprogram, er det et hav av muligheter å velge mellom. Elevene kan velge mellom ti utdanningsprogram. Innenfor hvert utdanningsprogram er det ulike fagbrev, til sammen 205. Utdanningsprogrammet Teknologi og industrifag har for eksempel hele 61 ulike fagbrev, mens Håndverk, design og produktutvikling har 46 fagbrev.

I yrkesfag bli teorien i lærebøkene til praktiske løsninger. Elevene skaper noe og ser resultater av det de gjør mens arbeidet går ­fremover. I læretida løser elevene problemer og jobber selv­ stendig. Elevene tilegner seg ferdigheter som gjør at arbeidet blir utført med høy faglig kvalitet.

Elevene blir ferdig utdannet og får yrkeskompetanse etter fire år, og de får lønn under læretida. Det betyr at elevene kan søke seg ut i jobb som for eksempel industrimekaniker, frisør eller rørlegger rett etter videregående skole.

Gjennom yrkesfag og fagbrev har elevene mange muligheter til å utdanne seg videre, både gjennom yrkesfaglig vei til høyere utdanning (Y-veien), fagskoleutdanning, mesterbrevutdanning og påbygg til generell studiekompetanse som kvalifiserer til å ta studier ved universiteter og høyskoler.

VED Å VELGE YRKESFAG ER ALLE MULIGHETER ÅPNE, ­ BÅDE TIL Å FÅ EN KORT UTDANNING OG EN ­UNIVERSITET/ HØGSKOLEUTDANNING :)

30

SPLEISELAGET – en innføring i skatt ­ og arbeidsliv for ungdom Undervisningsopplegget Spleiselaget gir deg en innføring i hvordan velferdsstaten Norge er bygd opp, hvordan inntekter og utgifter henger sammen, og vil gjøre deg godt rustet til møtet med arbeidslivet.

Spleiselaget viser ved hjelp av film, kommunikasjon og interaktive aktiviteter sammenhengen mellom verdiskapning, inntekter og velferdsgoder.

Opplegget inkluderer nettstedet Spleiselaget.no, hvor du kan finne konkret informasjon om bl.a hvordan du bestiller skattekort, frikort, hva en arbeidskontrakt bør inneholde, hvorfor det er gunstig å spare til bolig med BSU. På nettsiden finner du også spillet «Byen». I dette ­spillet har du rollen som borgermester, og skal bygge en by. Du må her styre både inntektene og utgiftene dine på best mulig måte, og gjøre innbyggerne så fornøyde som mulig – for å bli gjenvalgt.

Spleiselaget går også i dybden på hva det vil si å være en lærling, og hvilke rettigheter og plikter du har i arbeidslivet. Som lærling har du mulighet til å møte Spleiselaget på lærlingesamling i regi av opplæringskontoret.

Etter et møte med Spleiselaget skal du bedre kunne forstå hvordan lønn, skatt og velferdsgoder henger sammen.

31

HØSTEN 2020

BLE DET ­AVHOLDT ET HISTORISKSTIFTELSESMØTE…

41 opplæringskontor var til stede under oppstarts­møtet mens det i selve ­stiftelsesmøtet deltok 29 opplæringskontor.

Opplæringskontorenes Landsforenings visjon OKL skal være en anerkjent forening og samarbeidspartner i fag- og yrkesopplæringen i Norge.

Det er viktig at opplæringskontorene står samlet med nødvendig tyngde for å oppnå ønskede resultater.

Bakgrunn for etableringen Det er i Norge ca. 45.000 løpende lærekontrakter og lærlinger under opplæring i bedrift. Dette tilsvarer ca.

150 alminnelig store videregående skoler. I opplærings­ kontorene er det ansatt ca. 1000 personer som arbeider med rekruttering, organisering og kvalitetssikring av opplæringen i bedrift. Det er flere enn det som er ansatt i fylkene som arbeider med tilsvarende oppgaver. Videre er de aller fleste av de 45.000 lærekontraktene organisert gjennom et opplæringskontor. Til tross for vår størrelse, og den viktige samfunnsnyttige rollen som opplæringskontor­ene i samarbeid med sine medlems­ bedrifter har, er opplæringskontorenes ramme­betingelser satt under press.

HOVEDMÅL OKL skal: • Jobbe for å likestille yrkesfaglige utdannings­- program og studiespesialisering • Jobbe for å sikre gode stabile rammebetingelser for opplæringskontorer • Jobbe for å sikre rekruttering til fag- og yrkes- opplæring • Jobbe for å få fram opplæringskontorenes samfunnsmessige betydning • Være samfunnsansvarlig og faktabasert ­ premissgiver for politikkutformingen for ­ opplæringskontor • Gi innspill til offentlige høringer

Landsforeningen skal være en uavhengig og selvstendig landsforening. P ­ å den måten blir det mulig for alle opplæringskontorer å bli medlem i OKL uten at det har betydning for kontorenes nåværende medlemskap i ulike bransje- og arbeidsgiverorganisasjoner.

Desember 2020 var måneden for lansering på sosiale medier Det er ingen tvil om at Corona pandemien har vært en utfordring, når styret skulle gå i gang med arbeidet om å dette OKL på kartet. Styret har siden stiftelsen jobbet iherdig med å få på plass det juridiske, ferdigstille et medlemssystem og opprette en økonomisk plattform. En nettside er også på plass og våre medlemmer og andre interesserte kan følge oss der og på Facebook.

Opplæringskontorenes Landsforening, ­ forkortet OKL Har til formål å samle Norges opplæringskontor.

Foreningen skal jobbe for å bli en formell aktør i den norske fagopplæring tilknyttet opplæring i bedrift.

Samt jobbe for Opplæringskontorenes rammevilkår uavhengig av bransje- og fag­tilknytning.

En viktig milepæl er nådd.

Nå er alt det ­praktiske på plass Det er med stor glede vi endelig kan si velkommen til de som var med å stifte foreningen og til dem som ønsker å bli en del av landsforening.

Foreningen er en frittstående juridisk enhet med medlemmer, og er selveiende. At den er selveiende innebærer at ingen, verken medlemmer eller andre, har krav på foreningens formue eller eiendeler, eller er ansvarlig for gjeld eller andre forpliktelser.

Foreningen kan være tilknyttet en hoved­organisasjon.

Styret gleder seg til å jobbe for OKL i 2021, og ser frem til både å bli mer synlig og en kraft å regne med i arbeidet for å styrke opplæringskontorenes rolle.

Vi oppfordrer derfor alle som ønsker det samme som oss å melde seg inn og bli en del av OKL.

Medlemmer er godkjente opplæringskontor i Norge, uavhengige av fag- og bransjetilhørighet.

32

Helt Helt Sjef!

Sjef!

Helt Mesterutdanning Sjef!

Mesterutdanning

Mesterutdanning en enlederutdanning lederutdanningfor fordeg degsom somvil vil

Helt Sje

ederutdanning for deg som vil klatre klatre helt helttil til klatre helttopps til toppspåpåkarrierestigen karrierestigen Mesterutdanning topps på karrierestigen

en lederutdanning for deg som klatre helt til Når alle tar MASTER, stikker du deg mer ut som MESTER topps på karrierestigen Lurer du på hvilken utdanning du skal velge? Ikke lur. Norge trenger flere mestere, ikke mastere. Behovet for fagarbeidere er stort, og vil bli enda større i fremtiden, så med yrkesfag blir du en etterspurt medarbeider. Med mesterbrev i tillegg blir du topp­utdannet.

Kom deg HELT TIL TOPPS med fagkunnskap i bånn Med fag- eller svennebrev og 2 års praksis, kommer du deg helt til topps med en mesterutdanning. Det er en lederutdanning som gjør deg godt forberedt til å ­etablere og drive egen bedrift eller å få en karriere som leder i en håndverksbedrift. Ved å ta mesterbrev får du også rett til å bruke mestermerket, noe som signali­ serer kompetanse og godt håndverk.

Ta lederutdanning i yrkesfaget ditt Ved å ta Mesterbrev får du høy kompetanse både som fagekspert og leder. Du kan ta mester­ utdanning over hele landet. Utdanningen består av tre fagområder: Bedrifts­ledelse, faglig ledelse og faglig fordypning. Velg mellom nettstudier og klasseroms­undervisning på kveldstid og/eller i helger. Utdanningen har en varighet på 1,5 til 2 år.

mesterbrev.no 33

Hvordan kan vi foreldre engasjere oss i ungdommens veivalg?

«Som tenåringsforeldre er det vanskelig å få oversikt over alle valgmuligheter ungdommen har. Hvordan blir ungdommen rustet til å ta gode valg? Og hvordan kan vi involvere oss i ungdommens veivalg på en hensiktsmessig måte?» sterke sider; hva som interesserer og motiverer dem til innsats. Er de teoretisk eller praktisk anlagt? Er de glad i realfag eller trives de med å la kreativiteten blomstre? Er de sosiale og glade i samarbeid eller liker de å jobbe selvstendig? Er de fysiske eller rolige i sin framtoning?

Eller kanskje en kombinasjon av mange ting? Alle slike observasjoner er nyttig å ta med seg, respektere og løfte fram når vi foreldre skal bistå ungdommene i deres veivalg.

Hvordan blir ungdommen rustet til å ta gode valg?

Skolen skal gjennom faget «Utdanningsvalg» hjelpe elevene til å ta gode utdannings- og yrkesvalg. Det er et overordnet mål at den enkelte skal utvikle en trygg identitet og kunne ta valg ut fra egne interesser og forutsetninger. Elevene må oppleve karrierelæringen som helhetlig og relevant. I FUG er vi opptatt av at foreldre skal få god informasjon, både om hvordan skolen forbereder elevene og hvordan de tenker at foreldre kan bidra og støtte dette arbeidet.

Spørsmålet kom fra en litt rådvill far som kontaktet oss i Foreldreutvalget for grunnopplæringen, FUG. Tre år på ungdomstrinnet hadde gått uhyre fort, og før han visste ordet av det, var ungdommen i huset klar for å ta et av sine første og kanskje største valg for framtiden. Hvert år dukker det opp lignende spørsmål fra foreldre som lurer på hvordan de best kan støtte ungdommen sin, både i veivalg og selve overgangsprosessen. Hvorfor er det viktig at foreldre engasjerer seg, og hvilke svar gir vi til ungdomsforeldrene som henvender seg til FUG om nettopp dette?

En dansk undersøkelse fra 2017 konkluderte med at jo mer spesifikt skolen rettet arbeidet sitt mot foreldre­ grupper som sjelden deltok på tilbud fra skole og rådgivningstjenesten, jo enklere ble det å skape engasjement og trygghet rundt hva foreldre bør involvere seg i. Det argumenterer for FUGs kontinuerlige arbeid for å få foreldre til å forstå at de er en ressurs i barnets skolehverdag og overganger, men også å få skolen til å forstå at foreldre er en ressurs som trenger informasjon for å lykkes i prosessen. Helt konkret kan informasjonsarbeidet innebære at foreldre blir gjort kjent med bredden i utdanningstilbudet, og at et valg kan ha mange muligheter.

Hvorfor engasjere seg?

Jo mer vi foreldre engasjerer oss i skolehverdagen til ungdommene våre, desto større mulighet har ungdommene våre til å lykkes. Faglig kan det innebære bedre læringsutbytte, gode arbeidsvaner, en positiv holdning til skolen og ambisjoner om utdanning. Sosialt ser vi utbytte i form av at ungdommen tilpasser seg, trives, har et begrenset fravær og utvikler gode relasjoner – både til medelever og voksne de omgås. Ved å engasjere oss, blir vi foreldre også enda bedre kjent med egne ungdommers

34

Med felles fokus på ungdommens mestring, potensiale og muligheter vil hjem og skole sammen utgjøre det gode laget rundt han eller hun som skal velge.

hvordan foreldre kan involvere seg, men samtidig ivareta ungdommens integritet og rett til å ta selvstendige valg.

1. Still spørsmål i stedet for å gi svar 2. Kjenn til valgene som skal gjøres – og alternativene 3. Sett deg inn i utdanningssystemet 4. Bruk veiledningstilbudet og finn informasjonen sammen 5. Sett av tid og start tidlig med utforskning og vurdering

Et valg – mange muligheter En undersøkelse fra NHO i 2015 viste at foreldre har størst påvirkning på skolevalget til elever som skal begynne på videregående skole. Med dette i bakhodet blir det også viktig at vi som foreldre har kunnskap om hvilke utdanningsmuligheter som finnes, slik at vi bruker påvirkningskraften vår til ungdommens beste.

Hvordan støtte ungdommen gjennom overgangen?

FUG er opptatt av at barn og unge skal ha en trygg digital skolehverdag, et godt fysisk skolemiljø, kjenne at de er inkludert, og sist, men ikke minst oppleve trygge, gode overganger gjennom hele utdanningsløpet.

I sentrale strøk finnes det over 150 forskjellige yrker å velge mellom. For oss voksne er det kanskje lett å tenke at studiespesialisering er det sikreste valget for ungdommen, men frafallsstatistikken viser at et slikt valg også kan bli for krevende for ungdommer som ikke er godt nok motivert. Er man usikker, kan det absolutt være en god ide å velge en yrkesfaglig retning, både fordi det gir mulighet til et lærlingeløp og/eller påbygg og studie­ kompetanse.

Overgangen til videregående kan for mange innebære endringer i en sårbar fase av oppveksten. Sosiale brudd, omveltninger i den faglige hverdagen og utfordringer når det gjelder å skulle etablere nye relasjoner, både på elevog voksennivå, tar på. Trygghet er på mange måter like aktuelt når man skal ta steget fra ungdomsskolen til videregående som når man går fra barnehage over i skole.

Selv om det høres krevende ut, ser mange foreldre også at overgangen til videregående gjør godt når det er gjort et riktig valg. For mange betyr det en ny start – med nye muligheter. Mange foreldre puster lettet ut når ungdommene kommer inn der de ønsker, men det er minst like viktig å følge dem tett inn i det videregående skoleløpet. Vær nysgjerrig; bruk måltid, kjøreturer og andre situasjoner hvor du får ungdommen tett på til å spørre hvordan livet på ny skole oppleves, både faglig og sosialt. Vær oppmerksom på endringer, og ta raskt kontakt med skolen dersom du opplever at overgangen blir krevende eller mistenker at veivalget kanskje var feil.

Mange opplever at de får brukt seg selv på en annen måte i et yrkesfaglig løp. Det er en mer naturlig sammenheng mellom teori og praksis. Mange kjenner det mer lystbetont, motivasjon- og mestringsfølelsen er større og det det bidrar til at man lærer mer om seg selv. Skulle motivasjonen for videre utdanning melde seg, er det også mulig å bygge på med studiekompetanse. Slike erfaringer er det viktig at foreldre er kjent med og deler, både for å synliggjøre verdien valg av yrkesfag har, men også for å gjøre andre foreldre trygge på at veien videre ikke er blokkert selv om man skulle velge for eksempel sveisefag eller helse- og oppvekstfag i vg1 og vg2. Får vi flere foreldre til å forstå at studiespesialisering ikke er eneste vei til målet, har vi kommet en lang vei.

Hvordan involvere seg på en hensiktsmessig måte?

Utdanning.no har presentert fem tips til hvordan foreldre og foresatte kan hjelpe ungdom med ­utdannings- og yrkesvalg. I FUG opplever vi disse rådene som svært gode, både fordi de er konkrete og tydelige på

Lykke til med valget!

Kontaktinformasjon: www.foreldreutvalgene.no – Telefon: 477 99 200 E-post: post@fug.no

Hvem er vi i FUG? Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) er en ressurs for foreldre med barn fra første trinn på barneskolen til første trinn på videregående.

FUG er et nasjonalt og uavhengig organ som gir tips og veiledning til foreldre om samarbeid mellom hjem og skole. Årlig blir vi kontaktet av ca. 500 foreldre, og våre skolerådgivere står klare til å hjelpe deg dersom du lurer på noe om skolehverdagen til ungdommen din.

I tillegg til å gi råd til foreldre sikrer også skolerådgiverne driften av selve utvalget.

Utvalget består av ni foreldre fra ulike deler av landet. Et slags nasjonalt, overordnet FAU, der alle har barn i skolen og bakgrunn som aktive foreldrerepresentanter. Foreldrene i utvalget blir utnevnt for fire år om gangen og er i tett kontakt med myndighetene i saker som handler om hjem-skole-samarbeid.

35

Et yrke for fremtiden

3 grunner til å bli rørlegger

Rørleggeryrket kommer aldri til å forsvinne. Folk trenger vann og varme – både nå og i fremtiden.

1

Som rørlegger får du lønn under opplæring – og en startlønn på en halv million!

2

Et svennebrev kan være et springbrett til mange ulike yrker.

Det å bli rørlegger kan dermed enten være et mål i seg selv – eller starten på en annen karriere, for eksempel som ingeniør.

Samtidig er rørleggeryrket i stadig utvikling!

Rørleggeren spiller en viktig rolle på områder knyttet til miljø, bærekraft, teknologi og effektiv energiutnyttelse.

3

Det er flere veier til rørleggeryrket. Et eller to år på skole og så læretid etterpå – eller rett ut i 4,5 års lære etter ungdomsskolen.

Velg med både hodet og hjertet En rørlegger gjør mer enn å legge rør. Mye mer, faktisk.

En rørlegger hjelper mennesker og bruker både kroppen og hodet på jobb hver eneste dag. Rørfaget passer dermed for deg som er kreativ, glad i teknologi, som har sansen for praktisk problemløsning og som liker en aktiv og variert hverdag.

Nysgjerrig på hvordan jobben som rørlegger er?

Les mer på vb.no/blivbrorlegger

36