Yrkesfagene Rogaland 1 - 2019

E T M A G A S I N F O R Y R K E S FA G

YRK ES FA GEN E Rogaland

Rogaland trenger deg side 1O Karrierevalget side 18 Yrkesfagenes ür side 28 Den som intet vover – intet vinner side 31

I flere år har vi jobbet med rekrutteringsprosjekter som Byggcamp og Fagsafari, og utgitt flere magasiner.

I løpet av tiden har vi fått mange innspill fra opplæringskonsulenter, rådgivere, bedrifter, ledere, lærere, rektorer, og ikke minst fra elever.

Alle med et ønske om å løfte yrkesfagene enda mer. Å vise det mangfoldet av muligheter som finnes.

Rekruttering Noen mener rekruttering til yrkesfag er ­unødvendig. Etter å ha jobbet med dette i flere år, kan vi med stor grad av innsikt si at rekrut­ tering både er viktig og nødvendig.

å delta på. Det viktigste er at målgruppen, som er ungdomskole-elever, får gode arenaer der de får hjelp og inspirasjon til å gjøre sine valg.

Arenaer der yrkesfagene presenteres og ­demonstreres på en best mulig måte.

Det er mange der ute som med stor entusiasme og et sterkt ønske vil at flest mulig elever på ungdomstrinnet skal få en bredest mulig innsikt før de tar sine valg. Dette gjøres gjennom ulike møte­plasser som yrkesmesser, fagmesser, fagdager og aktiviteter m.m. Disse messene og aktivitetene er i stor grad et samarbeid mellom flere fag­ områder.

Det er naturlig at noen fagområder får mer opp­merksomhet enn andre. Men regler har alltid unntak. Noe vi selv har opplevd ved flere anledninger. Det er kjekt å se små og gjerne litt smale fag få stor oppmerk­somhet hos elever. Årsaken til dette dreier seg ofte om hvordan faget blir presentert. Hvordan man kommuniserer med elevene gjennom talespråk, kroppsspråk og ikke minst visuelt språk. Enten dette gjelder på arrangementer/messer, eller gjennom sosiale medier. Hvis elevene ikke får et positivt ­inntrykk, vil det være mindre interessant for elevene å se nærmere på det faget.

Fagene konkurrerer ofte om de samme elevene, men på ulike nivåer. Noen bransjer/fag har store ressurser, mens andre har små og nesten ingen ressurser. Noe som er naturlig sett i lys av de ulike størrelsene på fagområdene. Noen fag har høy innsøkning, mens andre fag har liten og nesten ingen innsøkning. Noen brenner for rekruttering – andre bryr seg lite om det.

Elevene bryr seg For at elever skal bry seg, må det forutsettes at utstiller på et rekrutteringsarrangement er forberedt og proaktiv. Å sitte på en stol bak en pult med noen brosjyrer liggende på pulten, og nærmest vente på at elevene skal komme bort, er

Utfordringen ligger ofte i å finne aktiviteter/ arrange­menter der flere fag kan være interessert i

2

Velkommen til første utgave av Yrkesefagene Rogaland. Etter hvert som du leser utover i magasinet, kan du trykke på web-adressene til de enkelte annonsørene/artiklene for å komme direkte til hjemmesiden deres. I tillegg kan du trykke på epost-adressene om du ønsker å sende dem en epost. Dette gjør Yrkesfagene Rogaland brukervennlig.

Vi jobber med neste utgave av Yrkesfagene Rogaland som er planlagt til høsten. I den ­forbindelse ønsker vi både innspill og tilbakemeldinger. Bruk epost-adressen nederst på siden.

Yrkesfag i media I et innslag i debatten på NRK under Arendals­ uka 2018, leste programlederen opp flere fag som ville forsvinne – bl. a. 80% av alle murere.

I samme debatt kom det frem at den største frykten de fleste har i forbindelse med arbeids­ livet, er robotisering/digitalisering – spesielt innfor yrkesfag. Dette sammen med andre negative oppslag øker ikke motivasjonen for å søke yrkesfag hos ungdommen. Samtidig er slike oppslag med å påvirke foreldre i negativ retning.

kanskje ikke den beste måten å få elevene til å bry seg. Er man proaktiv, forberedt og utadvendt vil elevene bry seg.

Ikke alle elevene trenger å følge mainstream.

Mindre, smale og kanskje marginale fag kan for mange være både spennende, innholdsrike og ikke minst interessante. Vi må gi elevene muligheten til å oppleve disse gjennom levende, fortellende og interaktive arrangementer og arenaer.

Hvem har størst påvirkning Et av de temaene som har stått sentralt gjennom årene vi har jobbet med rekruttering, er hvem som har størst innflytelse og påvirkning på elevene. Er det foreldre, venner, rådgivere eller andre? En undersøkelse fra NHO i 2015 viser at foreldre har størst innflytelse på valg. Deretter kommer egne erfaringer og ikke minst personer med yrkeserfaring. Videre kommer venner og inter­nett. Internett og sosiale medier har nok økt sin andel de siste årene.

Det de imid­lertid snakket lite om, er alle de oppgavene som blir lettere i et samspill mellom mennesket og teknologi. Her burde en sette fokus på hvordan den teknologiske utviklingen kan bidra til å øke interessen for yrkesfag, for eksempel i murerfaget. Utviklingen her har gitt dette faget et nytt og mer interessant innhold ved bruk av ny teknologi. Det samme gjelder andre fag innen bygg og anlegg med bruk av BIM. Vi hører hele tiden at vi trenger ti talls tusen nye fagarbeidere – idag og i fremtiden. Dette må fortelles. Dette må framsnakkes. I magasinet for Yrkesfagene, håper vi nettopp dette – å framsnakke yrkesfagene.

Rådgiver sin påvirkning er nok avhengig av rådgivers kunnskap om yrkesfag. I begynnelsen var vi av den oppfatning at de fleste rådgivere var «studiespesialiserende» rådgivere som ikke var så interessert i yrkesfag. Der tok vi skammelig feil.

Etter å ha blitt kjent med flere titalls rådgivere vet vi med sikkerhet at kunnskapen om yrkesfag står seg godt hos de fleste.

Kontaktinformasjon Yrkesfagene Rogaland Utgiver: Unique Event AS Tlf: 915 21 777 E-post: post@uniqueevent.no

Vi har tro på at desto flere arenaer elevene har til å møte yrkesfagene på, desto bredere grunnlag får de til å gjøre sine valg.

3

4

RISA HAR EGET SENTER FOR LÆRLINGER

EKTA VARE OGSÅ SOM LÆREBEDRIFT I fjor var det Risas 70-års jubileum og nok en gang gikk lærlinguka av stabelen for Risa sine 37 lærlinger på Eikeland gård, Risas eget opp­læringssenter på ­Heskestad i Lund kommune.

Entreprenør og kultursjef Bjørn Risa åpnet det hele med et godt glimt i øyet, godt representert med hele ledelsen rundt seg. Det er viktig at lærlingene og ledelsen får en relasjon og et ansikt å knytte navnene til.

- Om 15 år er kanskje en av disse ­lærling­ene en av våre topplederne, ­ smiler opplæringsleder Vidar S ­ karås.

Det er god stemning blant lærling­ene, de virker spente og engasjerte.

Bjørn Risa var klar i sin åpningstale til ungdommene. De vil få de beste mulig­ heter som Risa-lærlinger, ­samtidig stilles det krav til riktig atferd på samme måte som det gjøres til Risas fast ­ansatte.

- Vi ønsker at de beste talentene skal søke seg til Risa, det er folkene som ­utgjør den store forskjellen. Nå har vi 37, men målet er 50 l­ ærlinger, ­presiserte entreprenøren.

Han fikk solid støtte fra Trond V. Tvedt, som er administrerende direktør i Risa AS – det selskapet i Risa-gruppen som har de fleste lærlingene. Tvedt introduserte lærlingene for Risa-kulturen, som heter Ekta vare. Det dreier seg om etikk, moral, lovlydighet og ­skikkelighet i alt en gjør. Også daglig leder i Rental.one Svein Bø, og leder for Bjørns hage og anlegg, Christian Kinden la vekt på at det er folkene og kompetansen deres som til syvende og sist skal gjøre Risa-­­selskap­ ene til markeds­vinnere.

Unik satsing Personalsjef Torill Sigurdsen ­forteller at Risa bruker tre dager på samling­en som gir lærling­ene en god innføring i alt fra HMS til teamarbeid og Risa-kultur.

- Vi satser nok mer på lærlingene enn mange andre selskap, men vi gjør dette for å sikre god rekrut­tering og høy trivsel. Vi forventer økning i oppdragsmengden i årene framover, samtidig er markedet og arbeidsoppgavene ­krevende. Da er det viktig at vi er godt forberedt. Lærling­uken er en del av disse forberedelsene. ­Samtidig er det viktig for oss at de unge trives hos Risa, derfor har vi satt sammen et bredt program disse dagene, forteller ­Sigurdsen.

5

Lærlingene fikk tre dager med høy moro-faktor, noe alvor og ikke minst god anledning til å bli bedre kjent med hverandre og selskapet de skal ha lære­tiden hos. Innføring i Risa-kulturen er viktig, noe ikke minst ledelsen viser at de legger vekt på.

- Hele ledergruppen er samlet her, ­ det er en prioritert lederoppgave å gi lærlingene et best mulig utgangspunkt for læretiden. Ellers har vi lagt opp til mange praktiske og også morsomme aktiviteter. Målet er å gjennomføre en uke som lærlingene skal huske lenge, presiserer personalsjefen.

Bjørn Risa er selv med på aktivitetene.

- Jeg gleder meg spesielt til vann­sporten som vi skal ha her nede. Dette er ikke noe for dem med vannskrekk, her ­kommer nok farten opp i 70 knop lover entreprenøren med et lurt smil.

- Lærlinguken er både skrekkelig gildt og ikke minst nyttig for oss alle, sier Risa engasjert. www.risa.no – epost: post@risa.no

RØRENTREPRENØRENES

OPPLÆRINGSKONTOR – ROGALAND

6

Velger du rørleggeryrket, får du:

- En spennende og allsidig fagutdanning over 4;5 år - Komme tidlig ut i praktisk arbeid - Den mest interessante jobben i byggebransjen - Jobbe med klima, energi og miljø i bygg - Gode etterutdannings- og karrieremuligheter - Du får en god lønn - Et variert, selvstendig og ansvarfullt arbeid innenfor mange områder som: Varme og kjøleanlegg – Sanitæranlegg Gass og trykkluftsanlegg – Brannsloknings- og industrianlegg

www.oppror.no – www.blirorlegger.no 7

OPPLÆRINGSKONTORET FOR

VENTILASJON- OG BLIKKENSLAGERF

Opplæringskontoret for Ventilasjon- og Blikkenslagerfaget ­representerer fagene tak, fasade og ventillasjon. Båndtekking av tak med metall som kobber, alu­minium, zink eller stål. Det s­ amme gjelder fasader. Innenfor ventilasjon gjelder det både installasjon og opplegg til styringsfunksjoner. Disse systemene gjør at det blir bra luft i bygninger av alle typer.

8

G FAGET Opplæringskontoret for Ventilasjonsog ­Blikkenslagerfaget i Rogaland Bjødnabeen 10, 4031 Stavanger Stein Erik Sliper – Mob: 98 63 48 86 E-post: sliper@noh.no

Kuppelhallen tekket med natur-aliminium.

«Flinke fagfolk vil det alltid være behov for. ­Derfor er det viktig at vi som opplærings­kontor legger ­forholdene til rette både for lærling­ene men også for en god lærlingeplass.» Dette sier daglig leder for ­Opplæringskontoret for ­Ventilasjon- og ­Blikkenslagerfaget Stein Erik Sliper.

Sam­tidig som en også blir kjent med ­person­ene. På denne måten kan en bedre løse eventualiteter som måtte oppstå i læretiden.»

Svenneprøven blir avlagt her på Forus. Vi har ­bygget et eget om­råde her som inneholder alt en trenger for å få gjennomført en kvalitativ ­svenneprøve.

«Det også viktig å holde god kontakt med lærere og elever i den videre­gående skolen. Dette for å få overgangen til lærlingetiden ­enklere.

«Vi er rustet for fremtiden» sier Stein Erik ­Sliper.

9

ROGALAND TRENGER DEG SOM VELGER YRKESFAG

Catrine Utne Pettersen

Vi som har levd noen år sitter gjerne med ­oppfatningen av at de fleste unge sitter kronisk i en boble med øynene monotont festet på små, lysende skjermer. Faktum er at de unge holder øret mot bakken. De vet hva som ­beveger seg, og de vet hva som ­kommer. ­ Det skal vi være glade for.

Fagopplæringssjef i Rogaland fylkeskommune

Fag- og yrkesopplæring er et barometer på hvordan det går i arbeids- og næringsliv, og økningen i antall lærekontrakter fra 2016 til 2018 på nær 600 lærekontrakter, er et tydelig bevis på at det nå går mye bedre. Antallet søkere til yrkesfag er en indikator på hvor oppdaterte ungdommen faktisk er.

Hvor de sikter, gjen­speiler samfunnets ­nåværende­ tilstand. De fikk raskt med seg at oljeindustrien knakk sammen. De vet at helse- og omsorgs­­-­ indu­strien kommer til å være en tilnærmet evigtrygg sektor å arbeide i, og de vet at Rogaland nå er i startgropen for en langvarig opprustnings­periode ­ for infrastruktur, institusjoner, bygg og håndfaste, konstruktive ambisjoner.

departementet og Statistisk sentralbyrå (SSB) konkluderer med at etterspørselen etter faglært arbeidskraft innen v­ iktige håndverksfag er betydelig høyere enn det vi utdanner fram mot 2030 i «normalår». Hvert år går cirka 5500 ungdommer i fylket vårt på lærekontrakt. Det er best i landet, men det er bekymringsfullt at andelen ungdommer som velger yrkesfag på Vg1, har sunket fra 60 prosent i 2008 til 51 prosent i 2018. Derfor er jeg opptatt av at flere unge bør velge et yrkesfaglig løp.

Så hvorfor er yrkesfag et smart valg?

I videregående opplæring er det 180 yrkesfag å velge i, og ca. 130 av dem er representert i Rogaland. Med andre ord byr yrkesfag på store valgmuligheter og det er utdanningsretninger for nær sagt enhver interesse. Et yrkesfaglig løp er mindre teoretisk enn et studieforberedende løp. Gjennomføringen etter Vg1 er høyere på yrkesfag enn på studieforbered­ ende, nesten uansett hvilken karakter du har fra grunnskolen. Det betyr ikke at yrkesfag er en lettvint vei gjennom videregående, men kombinasjonen av teori og praksis ser ut til å passe veldig godt for mange.

I nasjonal kontekst fremstår Rogaland som et godt eksempel på tendenser og trender for lærlinger og demografiske svingninger. Rogaland blir trukket frem i publiserte rapporter fra Utdannings­­direkto­­­ra­tet, hvor fylket ligger over landsgjennomsnittet for både antall søkere og antall godkjente ­lære­kontrakter.

Arbeidslivet trenger arbeidskraft med fagbrev. NHO oppgir i kompetansebarometeret at flesteparten av bedriftene har behov for ansatte med yrkesfaglig utdanning. Norge trenger i størrelsesorden 100.000 nye fagarbeidere i 2030. En rapport fra Kunnskaps­

Mulighetene for å få seg jobb i framtida er svært gode. Vi er vant til, og må leve med, at konjunktur­ ene svinger i fylket vårt og det får selvsagt

10

Det er mange muligheter for å ta videre utdanning for de som har valgt yrkesfag. Du kan ta påbygging til generell studiekompetanse etter yrkesutdann­ ingen, og det finnes også en vei til videre utdanning på høyskoler og universiteter uten at man har generell studiekompetanse. Dette kalles Y-veien, og står for «yrkesveien». Dette er et tilbud ved noen høyskoler og universiteter til de som har yrkesfaglig utdanning, men som ikke har generell studiekompe­ tanse. Y-veien forutsetter at du har relevant fagbrev eller svennebrev. Fagskolen er et annet godt alternativ for mange. Dette er en utdanning mellom videregående opplæring og høgskoleutdanning.

Inntakskrav er fagbrev.

konsekvenser for antallet tilgjengelige læreplasser, men for de som ikke får læreplass, er det alternative veier fram mot et fag- eller svennebrev. Rogaland fylkeskommune er opptatt av at alle som begynner et yrkesfaglig løp, skal få fullføre med fag- eller svennebrev.

Starter man på yrkesfag som 16-åring vil det si at man er ute i arbeidslivet og lærer faget og hvordan det er å jobbe, allerede som 18 åring. I læretida får man lønn, og lønna er stigende jo lengre ut i læretiden man kommer. En person som velger yrkesfag har altså mulighet til å etablere seg og kjøpe bolig tidligere enn mange andre, da man bl.a. har unngått et stort studielån og opplæringsløpet er kortere enn for mange andre utdanningsløp.

Det er altså ingen muligheter som er sperret, men desto flere som er åpne med fag- eller svennebrev i bunn og man får en spennende arbeidshverdag der man får mulighet til å påvirke og bidra til nærings­ utvikling og verdiskapingen i vår regionen.

Med en yrkesfaglig bakgrunn blir man god til å jobbe selvstendig og til å løse problemer – fikse og ordne ting selv, og til å tenke praktisk. Dette er viktige gründer egenskaper, og gir gode forutset­ ninger for å starte egen bedrift. Mesterbrev som er en leder- og etablererutdanning tilpasset yrkesfag, gir også et godt grunnlag til å etablere egen virksomhet.

11

OPPLÆRINGSKONTORET FOR

ANLEGGS- OG BER

Vi sitter på Næringslivets Opplæringshus på Forus.

Nærmere bestemt hos OKAB. MEF (Maskinentreprenørenes Forbund) var de som i ­ sin tid opprettet OKAB (Opplærings­kontoret for anleggsog ­bergfagene). OKAB har idag ansvaret for oppfølging av 150 lærlinger knyttet til medlemsbedriftene.

«Hovedfagene våre er anleggsmaskinfører, vei- og anlegg, fjell og bergverk» sier Stig Dybdahl, daglig leder i opplæringskontoret for Anleggs- og Bergfagene. «I tillegg har vi landbruks - og anleggsmaskinmekaniker, ­gjen­vinningsfaget, asfaltfaget og anleggs­ gartnerfaget.»

«De som velger våre fag får en spennende og allsidig jobb – enten de velger anleggs­ maskinfører, vei- og anleggsfaget, eller ­mekanikerutdanning» Stig Dybdahl.

Opplæringskontorene har som hovedoppgave å hjelpe lærlingene mot et fagbrev. Lærling­ ene skal være fulgt opp slik at de selv kan ta fagbrevet med en god ballast og gode ­forhåndskunnskaper. Dette gjør de til ­kvalifiserte fagfolk i et mangfoldig fagfelt.

Fra fagdagene på Laland

Stig Dybdahl sier «Fagprøvene (de aller ­fleste) blir tatt i bedriftens naturlige produksjon. Denne praksisen er noe vi her i Sør-­ Rogaland er stolt av. Dette er også utformet i ­utdanningsdirektoratets forskrifter.

En forutsetting for å få gode lærlinger, er å ha gode lærings- institusjoner.

12

GFAGENE

Nordbø Maskin AS har en egen gartner- og steinavdeling og tatt inn 2 lærlinger – ­foreløpig.

Vi har et godt samarbeid med Bryne vgs, Tryggheim vgs og Øksnevad vgs.

To dager i løpet av oktober arrangerer OKAB i samarbeid med Øksnevad vgs og Bryne vgs sine egne rekrutteringsdager på Laland.

«Utsiktene er gode – uansett hvor du står» sier Dybdahl.

Nordbø Maskin AS (bildet over) feiret 25 år i 2018. Her ser vi Martin Norbø viser gamle kunstner. Selskapet er en stabil støttespiller både for OKAB og MEF. Martin Nordbø er ­styreleder i OKAB og bedriften har pr. idag 15 lærlinger.

For mer informasjon: jan.kristian.loland@mef.no www.okab.no – www.mef.no

13

SUS2023 – DIGITAL BYGGEPLASS Det er ikke bare tradisjonelle verktøy i kassen for de som velger ­yrkesfag. Alle må belage seg på en digital fremtid på både ­byggeplass og i prosjektering.

Det er det nye sykehuset som er under bygging på Ullandhaug i Stavanger et klart bevis på. Der skal arbeidsfolkene være utstyrt med nettbrett i tillegg til det utstyret de vanligvis bruker. Mange må lære seg nye dataprogrammer.

Dataverktøyene han nevner er programmer der modeller, tegninger og fremdriftsplaner utformes og detaljeres. Alt er konstant tilgjengelig på mobil eller nettbrett. Prosjektstyringsprogrammene PIMS 365 og Safran blir også innført og opplæring blir gitt.

SUS2023 ble nylig kåret til verdens beste digitale byggeprosjekt under en stor kåring i Las Vegas, der sykehuset vant over en skyskraper i Beijing og et sykehus i USA.

I PIMS 365 vil uønskede hendelser (RUH) registreres.

Selvfølgelig digitalt via egen app som alle arbeidere på byggeplassen skal ha. Her vil også systematisk ferdigstillelse foregå. Kvalitetssikringssystem og befaringer ligger også i PIMS 365.

Håndverkere med sterk digital kompetanse - For oss er dette kjempespennende og innovativt arbeid. Vi heier på at yrkesfagene også er fag med sterk digital kompetanse, i tillegg til den gode faglige og praktiske innsikten de kommer med, sier prosjekt­ leder for prosjektering, Therese Øvernes.

- Safran er et program vi bruker til fremdrifts­ planlegging, men det er også et styringsverktøy. ­ Dette er nytt i byggebransjen og SUS2023 tar kostnader med lisenser for entreprenører, sier prosjektleder for digital samhandling i SUS2023, Torbjørn Stensland. Han understreker at når alle arbeidsoppgaver samles et sted, kan alle entreprenører og byggeledere ha oversikt over status på fremdriften.

- Mer fokus på digitalisering og standardisering gjør at vi bygger bedre, billigere og reduserer feil i byggeprosessen. Det er flinke håndverkere som er med på å utvikle digitale verktøy, understreker hun.

Digital samhandling Sykehusprosjektet gir opplæring til alle som jobber med prosjektet slik at digital samhandling fungerer knirkefritt. I ett eget samhandlingsrom på bygge­ plassen skal fagene møtes jevnlig. Der vil fremdrifts­ planer og modeller vises på store touchskjermer for enkel visualisering.

Digitale hoder på byggeplassen - Det er fint at en ny generasjon digitale hoder er på vei inn i yrkesfagene. For dem blir dataprogrammene Safran, Solibri, PIMS 365 og Synchro kanskje like viktige som god praktisk håndverk ute på bygge­ plassen, sier John Jakobsen, prosjektleder for teknikk SUS2023.

14

Mål om færre feil Ved å sikre at modeller og dokumentasjon alltid er oppdatert og kontrollert sikrer vi høyere kvalitet på tilgjengelig underlag. Dette vil forhåpentligvis føre til færre byggefeil og mer effektiv bygging.

Stensland opplyser at det også blir laserscanning av bygget, for å sikre en korrekt digital tvilling av bygget.

Droner er brukt til innsamling av data utendørs.

Papirløs byggeplass - SUS2023 får en papirløs byggeplass der vi bruker touch-skjermer for å se modeller og detaljer. Vi vil fortsatt lage systemtegninger og kunne hente ut 2D-tegninger fra BIM-modellen, men vi trenger ikke printe disse ut som tradisjonelle papirtegninger. Det blir BIM-kiosker (PC-er) på byggeområdet hvor det er tilgang til modeller, tegninger, d ­ okumentasjon og fremdriftsplaner. I tillegg jobber vi med å kunne bruke roboter til å bore og merke i gulv og tak, sier Jacobsen.

Vi har daglige tavlemøter hvor vi går gjennom dagens aktiviteter. Her bruker vi touchskjermer, hvor vi enkelt kan flytte aktiviteter og sende ut en oppdatert plan. Disse aktivitetene henter vi fra Safran Project og laster rett inn i Synchro slik at vi kan simulere fremdriften direkte i modellen.

Digitalt samfunnsansvar - Vi er veldig stolte over at et så stort offentlig byggeprosjekt kan lede an i digitalisering for byggebransjen. Det nye sykehuset på Ullandhaug tar et viktig samfunnsansvar med å være så digitalt fremoverlente, og det er selvsagt at vi leverer på dette i smartbyen i Stavanger, sier prosjektdirektør Kari Gro Johanson.

SUS2023 gir nødvendig opplæring - Alle yrkesfagene skal jobbe digitalt her med det nye sykehuset og vi kommer til å gi nødvendig opplæring til de som trenger det. Det gjelder tømrere, murer, forskalingssnekkere, rørlegger, malere, elektrikere og de som jobber med ­ventilasjon med flere, sier Jacobsen.

15

«For bedrift­ene er det viktig å skaffe ­lær­linger – gode lærlinger» 16

OPPLÆRINGSKONTORET FOR

TRANSPORTFAGENE I VEST «Vi rekrutterer fra TIP og Service og Samferdsel» sier daglig leder Siv Madsen.

«Kontoret ivaretar yrkesjåfør­faget (buss og lastebil) og logistikkfaget (lagerhold)». ­ For bedrift­ene er det viktig å skaffe ­lær­linger – gode lærlinger. For fylkeskommunen er det viktig at vi tar vare på lærlingene. Sørge for at de har gode rammer, det siste er svært viktig for oss» sier hun.

Fagprøvene gjennomføres i de ulike bedriftene, for yrkes­sjåførene betyr det at sensoren er med i ­lastebilen/bussen. Madsen forsetter: «Det er en positiv trend i våre fag, til høsten blir det 7 klasser i ­Rogaland: 2 klasser på Gand vgs, 2 klasser på Sauda vgs, 2 klasser på Haugaland og ­1 klasse på Bryne vgs.»

«En annen positiv trend er at flere og flere jenter søker til f­ agene våre. Det synes vi er kjekt.

Et eksemp­el fra Sauda er i et kull på 15 elever som skulle ta førekortet var 5 jenter.» siv@noh.no – www.transportoglogistikk.no

17

Liv Hofgaard Leder for Rådgiverforum Norge, Yrkesrådgiver og lærer i faget Utdanningsvalg ved Skeiene Ungdomsskole i Sandnes

Karrierevalget i ungdomsskolen – Yrkesfag Elevene på 10. trinn er nå i ferd med å velge videre utdanning. Søknadsfristen for de fleste er 1. mars. De skal velge utdanning og yrke basert på ønsker, interesser og forutsetninger. Elevene kan velge mellom tretten utdanningsprogram, fem teoretiske og åtte ­prak­tiske. Utdanningssystemet ivaretar et mangfold av interesser og er rettet inn mot ulike jobber samfunnet trenger. I et arbeidsmarked som preges av ­endring, fleksibilitet og uforutsigbarhet må det være behov for alle.

Vi er alle ­forskjellige, men alle er gode til noe!

Å velge utdanning og yrke er spennende men kan være vanskelig. Er en tenåring i stand til å foreta ett av sine viktigste valg i livet så langt? Kan eleven se sammenhengen mellom sine egne evner, anlegg, interesser og drømmer, og utdannings­ muligheter og yrker? Greier han/hun å planlegge, t­ a ansvar, se nyanser og ulike aspekter ved en utdanning og et yrke?

Yrkesrådgivningen og faget utdanningsvalg Yrkesrådgivningen i ungdomsskolen og faget utdanningsvalg skal være med på å gjøre elevene i stand til å foreta et karriere­ valg. I­ løpet av ungdomsskolen har elevene 110 timer i faget.

Utdanningsvalg skal blant annet bidra til å gi kunnskap om hva de forskjellige utdanningsveiene kan føre frem til og gi innsikt i et arbeidsmarked i endring. Faget skal også hjelpe elevene til å velge karriere basert på elevene sine ønsker og forut­setning­er.

Elevene skal få prøve ut og bli bevisste sine egne interesser,

18

evner og anlegg på ulike læringsarenaer. Sammen med veiledning gitt av skolens rådgivning skal faget legge til rette for kunnskapsbaserte valg av ­utdanning og yrke.

Det er kjekt når eleven sier: «Jeg har vært med onkel og bygget hus og er ikke i tvil lenger.

Jeg vil gå på bygg og bli tømmermann.»

Yrkesfagene Det er viktig å velge et utdanningsprogram man er interessert i og motivert for. Selv om etterspørs­elen etter arbeidskraft varierer, kan det også være lurt å se på hvilke yrkesgrupper samfunnet har behov for i fremtiden. De siste årene har det vært økende behov for å rekruttere ungdommer til å velge yrkesfag.

Ifølge NHO mangler seks av ti av deres bedrifter ansatte med rett kompetanse, og da særlig personer med fagbrev.

Her får de informasjon om ulike yrkesfaglige utdanningsprogram og kan møte elever, rollemodel­ ler, rådgivere fra videre­gående skoler og ansatte i næringslivet som kan veilede og fortelle om hvorfor det er lurt å velge yrkesfag.

Høsten 2018 var det i Rogaland 50% som valgte studieforberedende program på VG1 og 50% som valgte yrkesforberedende studieprogram, men næringslivet trenger flere ungdommer med fagbrev!

Hvorfor velge yrkesfag?

Elever som velger yrkesfag, er ferdig utdannet til et yrke etter fire år. Prognosene tilsier at det vil være gode muligheter for å få jobb. Et yrkesfaglig utdannings­program gir god variasjon mellom teori og praksis, og elevene får lønn i læretida. Etter å ha bestått fagbrevet, kan ungdommene også ta påbygg til generell studiekompetanse og i etterkant studere på et universitet eller en høg­skole. Ungdommene har dermed muligheter til å få både et fagbrev og en høgskole/universitets­utdanning.

Faget utdanningsvalg og rekruttering til yrkesfag Elevene må først og fremst få kunnskap om de ulike yrkesfagprogrammene i videregående skole og tilhørende jobber. Nettportalene www.utdanning.no ­­ og www.vilbli.no er viktige verktøy i denne sammenheng. Rollemodeller fra næringslivet som kan fortelle om sine yrker knyttet til de yrkesfaglige programmene er virkningsfullt. Rollemodellene er ofte flinke til å fortelle om sine jobber, sette søkelys på betydningen av arbeidsdeltakelse og ha fokus på muligheter på det lokale arbeidsmarkedet. Det er særlig spennende å møte rolle­modeller som har valgt utradisjonelt.

Karrierevalget Ifølge opplæringsloven § 22-1 har alle elevene rett til nødvendig rådgivning. Selv om både foreldre, lærere og andre har innflytelse på valget av utdannings­ program på videregående skole, er det viktig at elevene på 10. trinn får personlig karriereveiled­ ningssamtale med rådgiver. Ved å bruke informasjon og erfaringer om utdanning på ulike måter i karriereplanlegging i faget u ­ tdanningsvalg, kan elevene sammen med rådgiver reflektere seg frem til hva som passer best for han/hun og foreta kunn­ skapsbaserte valg av u ­ tdanningsretning. Til syvende og sist er valg av utdanning elevenes valg, enten det er studieforber­ed­ende utdanningsprogram eller yrkesfaglig utdanningsprogram.

I Rogaland får elevene hospitere på videre­gå­ende skoler, og i etterkant er de som regel utplassert i arbeidslivet. Når elevene kommer tilbake til skolen, må de ofte presentere o­ pplev­elsene for resten av klassen. Det er kjekt når eleven sier: «Jeg har vært med onkel og bygget hus og er ikke i tvil lenger. Jeg vil gå på bygg og bli tømmermann,» eller en jente sier: «Jeg har fått bekreftet at det er mekaniker jeg vil bli.»

Lykke til med valget gode ungdommer :) Elevene kan også være med på andre arrangementer rettet mot yrkesfagene som for eksempel: Offshore og Maritim Dag, Fagsafari og Jenter og Teknologi.

19

OPPLÆRINGSKONTORET FOR

BETONG,TØMRER, MALER, MURER, BYGGDRIFTER, STILLAS­ BYGGER osv.

BYGGOPP Rogaland har for tiden 480 medlemsbedrifter, Bygg-Service AS på Sola er en av disse og mener at opp­ læringskontorene har en viktig funksjon i det å følge opp å «passe» på både lærlinger og bedrifter.

Malerfaget

Asfaltfaget

«I perioden lærlingene er ute hos oss tar opp­ læringskontoret kontakt for å få en vurderingsrunde» sier Tor Inge Meling, byggeleder og ­forsetter «dette gjennom­føres to ganger i året på byggeplassen sammen med lærling­ene.»

En annen fordel i å være tilknyttet oss er den omfattende kurs­virksomheten som vi har her på BYGGOPP

«Dette er en fast rutine» sier Per R Haaland, BYGGOPP. «Det er viktig å holde de pålagte 6 mnd intervallene. Her gjennomgås læreplanen fra a til å sammen med lærlingen for å se hva han/hun har vært gjennom og hva han/hun kan.

Deretter får både lærling og bedrift en skriftlig tilbakemelding.

Dette gir et godt grunnlag for hvilke arbeids­ oppgaver en skal ha fokuset på de neste 6 mnd.

Per R. Haaland mener at det viktigste et ­opp­læringskontor kan tilby er nettopp det å kvalitetssikre opplæringen og oppfølging av

20

Stillasfaget

Taktekkerfaget

Byggdrifterfaget

Betongfaget

Fjell- og bergverksfaget

Tømrerfaget

Murerfaget

På slutten av læretiden blir alle lærlingene invitert til et ­perfeksjoneringskurs, dette for at lærlingen skal stå bedre rustet til svenne­ prøven. Dette kalles faglig påfyll.

l­ ærlingene. Både i forhold til lærlingen selv, men også i forhold til bedrifter. Det er knyttes krav til en lærlingebedrift med rapport­ering og doku­mentasjon. Dette er oppgaver opp­lærings­ kontoret utfører.

Per Roy Haaland vil gjerne slå et slag for ­rekruttering.

«En annen fordel i å være tilknyttet oss er den omfattende k ­ ursvirksomheten som vi har her på BYGGOPP, det være seg både lærlinger og ­øvrige ansatte i våre medlemsbedrifter. Vi har inne en plass mellom 1000 og 1500 kurs­ deltakere hvert år på våre kurs.»

«Vi trenger ungdommen.» sier han. www.byggopp-rogaland.no geg@byggopp-rogaland.no

21

VERNEVERDIGE

tradisjonshåndverk

Det finnes nærmere et par hundre lærefag (­fag som fører fram til svennebrev eller fagbrev) her i landet, s­ å det er mange yrker å velge blant i videregående opplæring. De fleste lærefagene har en læretid på fire år, oftest med to års opplæring i skole og d ­ eretter lærekontrakt i to år i bedrift. www.handverksinstituttet.no / Tekst og foto: Inger Smedsrud

Drøyt førti lærefag finnes på en liste over verne­ verdige håndverk. Tradisjonelle håndverksfag har ofte vært grunnlaget for utvikling av nye fagområder.

Som begrepet tradisjonshåndverk antyder, ivaretar disse fagene tradisjonelle teknikker, materialer og ­metoder, og omfatter ofte hele p ­ roduksjonsprosessen fra råvare t­ il ferdig produkt. Kostnadsnivået har medvirket til at arbeids­oppdragene har forskjøvet seg fra nyproduksjon til vedlikehold o­ g ­restaurering.

Det kan være vanskelig å finne læreplass i mange av fagene som er listet opp. Dette henger selvsagt sammen med at det i flere fag er veldig få og små bedrifter som kvir seg for å ta ansvar for en lærling over flere år med usikkerhet med tanke på oppdrag og økonomi. Utdanningssøkere som har bestemt seg for å ta utdanning i et lite tradisjonshåndverk bør prøve å bli kjent med utøvere i faget for å bli bedre kjent med yrket og få oversikt over opplærings­ muligheter. I noen tilfeller kan utdanningstilbud i utlandet være en vei inn i faget.

Samfunnet ønsker å ta vare på disse fagene, fordi vi trenger håndverkere som kan lage, reparere og restaurere bygninger og gjenstander av høy kvalitet.

Ivaretakelse av kulturarv er ett arbeidsområde for dyktige håndverkere. Nyskaping med utgangspunkt i tradisjonelle håndverksferdigheter er en annen mulighet.

Etter avlagt svenneprøve er det heller ingen selvfølge at det finnes ledig stilling innen det yrket man har utdannet seg til, så det kan være en fordel at de som velger de minste fagområdene har en gründer i magen og vil satse som selvstendig næringsdrivende.

I noen tilfeller kan det også være aktuelt å kombi­ nere lærefaget med et annet yrke for å få ha flere bein å stå på.

Bedrifter som tegner lærekontrakt i et verneverdig tradisjonshåndverk får i tillegg til basistilskuddet, som gis for alle lærlinger og lærekandidater, et ekstra tilskudd for fag som er små og verneverdige. Høyere tilskudd skal gjøre det litt enklere å ta inn lærling for små bedrifter. Fylkeskommunen godkjenner kontrakter og utbetaler ­tilskudd.

Norsk håndverksinstitutt er landsdekkende og arbeider med videreføring av tradi­sjonelle håndverk på ulike måter. På nettsiden www.handverks­ instituttet.no finnes mer informasjon om dette. Her er det også mer informasjon om opplæring, tilskudd og oversikter over mulige lærebedrifter innen de minste håndverksfagene. Det er også lenket til læreplanene i fagene og til filmsnutter om de ulike verneverdige tradisjonshåndverksfagene.

Små fag blir litt usynlige i tilbudsfloraen og mange oppdager mulighetene ved en tilfeldighet. Lærling­ ene i disse fagene er i gjennomsnitt litt eldre enn tilfellet er i ordinære fag.

22

Liste over verneverdige tradisjonshåndverksfag for 2019: Møbeltapetsererfaget Nautisk instrumentmakerfaget Optronikerfaget Orgelbyggerfaget Repslagerfaget Salmakerfaget Seilmakerfaget Skinn- og pelsduodjifaget Skomakerfaget Smedfaget Storurmakerfaget (legges ned fra 2020) Strikkefaget Sølvsmedfaget Taksidermistfaget Tekstilduodjifaget Trebåtbyggerfaget Tredreierfaget Treduodjifaget Treskjærerfaget Urmakerfaget Veve- og håndstrikkerduodjifaget

Blyglasshåndverkerfaget Bunadstilvirkerfaget Buntmakerfaget Bøkkerfaget Børsemakerfaget Filigranssølvsmedfaget Forgyllerfaget Gipsmakerfaget Gjørtlerfaget Glasshåndverkerfaget Gravørfaget Herreskredderfaget Horn-, bein- og metallduodjifaget Hovslagerfaget Håndbokbinderfaget Håndveverfaget Keramikerfaget Kostymesyerfaget Kurvmakerfaget Maskør- og parykkmakerfaget Modellbyggerfaget Modistfaget

23

ROGALAND TRESENTER AS

Opplæringskontor for treteknikk

Rogaland Tresenter er et godkjent opplæringskontor for trebearbeidende industri i Rogaland.

Typiske produkter er vinduer, dører, trapper og innredninger.

Rogaland Tresenter har godkjenning i følgende fag: • Trevare- og bygginnredningsfaget • Trelastfaget • Limtreproduksjonsfaget • CNC-maskineringsfaget • Produksjonsteknikkfaget • Industrimekanikerfaget • Automatiseringsfaget • Logistikkfaget • Kontor- og administrasjonsfaget Foruten ordinære 2-års lærlinger, så har vi og et tilbud til elever som kommer rett fra ungdoms­skolen.

Et 4-års tilbud med all opplæring i bedrift.

www.tresenteret.no paul-arne@rogalandtresenter.no Murmester Oddgeir Rogdeberg sier: «Samtidig trenger vi en bevisstgjøring inn mot skolene. At de kan tilby undervisning av en som er utdannet murer og ikke en tømrer som dropper innom murerfaget i ny og ne. Idag er det tre skoler som har lærere som er utdannet murere. Det er Godalen, Gand og Time. Vi må øke innsøkningen til faget. Det er utfordringen» Meling skyter inn: «Vi må fortelle om spekteret i murerfaget. Det spenner fra riksatikvariske bygg til de mest moderne bygg idag. Materialet som vi jobber med er kalk, murstein, flis, naturstein mm.

Innen murerfaget er det 70 ulike grener.

Murerfaget er med andre ord variert.

Dette gjør at få slutter.

Vær lur - bygg i mur!

I kontorene til Stavanger & Sandnes Murmesterforening møter jeg daglig leder Odd Øvstebø. En mann med allsidig bakgrunn. Utdannet ingeniør og markedsøkonom. Jobbet med salg av hus, brakker, leca og sundolitt.

Rekruttering til murerI kontorene til Stavanger Murmesterforening faget ensammen av to satsingsområd er.i sine sitterer jeg med fire menn Mål setnting 20 nyei foreningen. lærlinger i året. beste aldre. er Det15er- styret Jegligger har tok Nå detinitiativ på 5 - til 7 idette året. møte og hadde

tradisjoner» og forsetter «vi ser en positiv trend der flere utbygger benytter seg av mur til å gjennomføre sine prosjekter. Noe som er veldig gledelig. Vi ser blant annet i Oslo at flere oppdragsgivere vil ha vedlikeholdsavtale med som en del av leveransen. Det gjør at byggherrene/ utbyggerne velger mur».

Vær lur - bygg i mur!

engentlig et viktig spørsmål: «Hvor viktig er lærlinger for murerfaget»?

Jeg «Våre medlemsbedrifter er klar tilstiller ta imot spørsmålet til Murmester Meling: «Hvor flere lærlinger» sier Øvstebø med et målviktig er lærlingene for din bedrift?». rettet blikk. er viktig å fortelle de unge Svaret kom «Det like kontant som reaksjonen: at«De murer faget er etDet håndverksfag er fremtiden. er de vi skal med bygge

Det er et stort engasjement ute hos både bedrifter, videregående videre påopplæringskontor når de er utlærde.og Punktum skoler med tanke egentlig på å få flere til å velge vårt finale!»

Vi kunne ha sluttet fag.

Det er et samstemt styre enig i. intervjuet her.

Svarene var helt tydelige.

Lærlingene er viktige! Eller som Meling

sier « uunværlige». så forsetter Murerfaget spenner «Men..» fra riksantikvariske han:til «hvordan vi få ungdommen bygg de mestskal moderne bygg idag. til å forstå at vi trenger dem. Ikke minst få Materialet som vi jobber med er kalk, foreldre til å forstå at dette yrke er mer murstein, flis,denaturstein mm. Innen allsidig enn gjerne tror». murerfaget er det 70 ulike grener.

24

Murmester Oddgeir Rogdeberg avslutter: Murer faget er med andre ord variert.

Dette «Påattoppen av det hele er mur mer gjør få slutter. miljøevennlig enn tre. Et passivt hus bygget i mur er lettere å holde miljøvennlig

På toppen av det hele er mur mer miljøenn et passiv hus bygget i tre. vennlig enn tre. Et passivt hus bygget i mur Dette er dokumentert.» er lettere å holde miljøvennlig enn et passiv hus i tre. Dette Høy er dokumentert.

Hvabygget er da problemet? trivselfaktor, allsidige arbeidsoppgaver, miljøvennlig.

Vær lurog - bygg Velkommen til med Bli med skapi mur! miljøvennlige bygg murerfaget!!! høy trivselsfaktor i et yrke med varierte arbeidsoppgaver.

S

TAVANGER

&

SANDNE

M U R M E S T E R F O R E N I N G E t a b l e r t

1 9 0 6

S

ROGFAST - NORGES STØRSTE SAMFERDSELSPROSJEKT De neste kontraktene er planlagt utlyst i løpet av 2019/20.

Rogfast er Norges største samferdselsprosjekt med en styringsramme på 17 milliarder kroner. Prosjektet har startet med transporttunneler fra Arsvågen i Bokn kommune og Mekjarvik i Randaberg kommune.

Disse skal brukes til å ta ut masse fra hovedløpene.

Totalt skal det sprenges ut 8,5 millioner kubikk med steinmasse. Tunnelen er 26,7 kilometer lang, som blir verdens lengste undersjøiske vegtunnel, med dypeste punkt 390 meter under Boknafjorden. Det er en toløpstunnel fra Mekjarvik i Randaberg kommune til Bokn kommune. Det blir en arm opp til Kvitsøy på 4 kilometer. Årsaken til at tunnelen må innom Kvitsøy er på grunn av ventilasjonen. Det skal sprenges to ventilasjonssjakter 250 meter ned fra Kvitsøy til tunnelløpene. Hver sjakt har en diameter på 10 meter.

Kontraktsverdien er estimert til 3-3,5 milliarder på Kvitsøy-kontrakten - 2,8 milliarder på Bokn-­ kontrakten og 2,8 milliarder på Randaberg-­ kontrakten.

Rogfast skal bli verdens sikreste undersjøiske vegtunnel: - Full kameraovervåkning med automatisk ­ hendelsesdetektering - Nødstasjonkiosker med universell utforming hver 125 meter - Nødutgang (tverrpassasje) hver 250 meter - Brannhydrant hver 250 meter - Havarinisjer (90 meter lange) hver 500 meter - Trafikklys for å stanse trafikken hver 500 meter - Bommer hver 1500 meter - Kjørbare tverrforbindelser hver 1500 meter - Ny brannstasjon på Harestad - Branndepot på Laupland - Landingsmulighet for ambulanse og redningshelikopter ved alle tre portalområder

Hæhre har kontrakten i Mekjarvik, som er sluttført.

NCC har kontrakten i Arsvågen, som er planlagt ferdig sommer/høst 2019.

Det er tre hovedkontrakter, der den ene som går fra Kvitsøy halvveis mot Randaberg og Bokn er lyst ut.

Det er fem entreprenører som har meldt sin interesse.

25

Vi er på Norgesbuss sitt hovedanlegg på Forus. ­Et stort anlegg med moderne fasiliteter. Med oss er personal- og kvalitetsleder Marit Aune Selmer. Hun forteller at Norgesbuss er et stort ­selskap innen ­kollektivtransport, eid av Torghatten, som driver fergedrift, ­busselskap og flyselskap.

Vi går til Trafikkontoret der vi møter Frank Gard.

Han er en yrkessjåfør som brenner for sitt fag.

Frank har alltid likt store kjøretøy og derfor var ikke valg av utdanning noe problem for han.

Frank tok sin utdannelse på Sauda vgs, noe mange andre som har valgt yrkessjåfør, også har gjort. Det var naboen som gjorde at Frank fikk vekket interessen for store kjøretøy, da han fikk være med naboen i lastebilen.

På Forus ble Norgesbuss etablert 1. juli 2016. ­Kontrakten med Kolumbus går i 8 år. Deretter kan selskapet søke om å drive videre etter det.

Selskapet har 420 fast ansatte sjåfører pluss ringevikarer.

Norgesbuss betjener rutebusstilbudet i Rennesøy, Randaberg, Sola, Sandnes og Stavanger. Nærmere 200 busser som gjør 2700 daglige avganger.

Frank gikk første året i Stavanger, deretter tok han 2 år i Sauda hvor de siste 6 månedene besto mest av praksis. Deretter gikk han 1 1/2 år i lære før han ble utdannet yrkessjåfør.

Idag har Norgesbuss på Forus en lærling og ønsker seg flere. De frir til ungdommen og ønsker at flere skal se alle mulighetene i dette yrket.

26

FAKTA

Samtidig som Frank alltid har hatt ønske om å kjøre store kjøretøy, har han alltid likt å komme hjem hver dag. Noe som gjorde at valget om å bli bussjåfør var enkelt – og som han aldri har angret på.

- Norgesbuss avd. Rogaland, består av ca.

450 ansatte og nesten 200 busser.

- Anbudet startet 1. juli 2016, og vi holder til på Nordens største og mest avanserte buss­depot i flotte lokaler.

Bussene som kjører i Stavanger og Sandnes-­ området er nye og fine, alt var helt nytt ved oppstarten i 2016. De er både behagelige å kjøre og lette å håndtere, noe Frank legger stor vekt på.

- Norgesbuss AS er en av de ledende aktørene innen kollektivtrafikk i Norge.

Konsernet er heleid av Torghatten ASA som er et av Norges største private transport­- konsern. Vi består av morselskapet Norgesbuss AS, datterselskapene Omni­- Service AS og Norgesbuss Ekspress AS. Vi har en årlig omsetning på ca. 1700 millioner NOK. Konsernet disponerer over 800 busser og har rundt 1500 stolte og engasjerte ­med­arbeid­ere.

Norgesbuss har mange nasjonaliteter blant sine sjåfører. Dette mener Frank bare er positivt. De er gode kolleger og vi har et godt arbeidsmiljø.

Dette er et yrke som han sterkt anbefaler – både til jenter og gutter.

Framtiden innen yrket er lys, da myndighetene ønsker at flere skal kjøre kollektivt. Det er behov for 1000 ekstra sjåfører hvert år i tiden som kommer.

- Hovedaktiviteten er rute- og skolekjøring i Oslo, Akershus, Buskerud og Rogaland.

Selskapet opererer i tillegg 4 av 6 flybuss­- ruter til og fra Oslo Lufthavn. Vi er et selskap som legger stor vekt på vår visjon, våre verdier og ikke minst vårt kundeløfte.

Selv om enkelte korte tilkjøringsruter vil bli utført av ubemannede busser, vil behovet for sjåfør alltid være stort.

- Konsernets størrelse og styrke sikrer tilgang på kompetanse og en kontinuerlig tjenesteutvikling.

Begge oppfordrer de som er nysgjerrige om å ta kontakt med Norgesbuss for mer informasjon.

De ønsker alle velkommen til en fremtidsrettet og innholdsrik arbeidsplass.

For mer informasjon ta kontakt: marit.selmer@norgesbuss.no

27

VIL HA FLERE TIL Å VELGE YRKESFAG Vi har behov for at flere oppdager hvorfor man bør velge yrkesfag. Dette er viktig for både samfunnet og arbeidslivet. I 2018 lanserte Regjeringen kampanjen «Yrkes­ fagenes år», og kampanjen forlenges til 1. mars 2019.

Worldskills Norway (WSN) var ansvarlig for fjorårets kampanje «Yrkesfagenes år 2018» på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

mulighetene som bys om man velger en yrkes­ faglig utdanning, sier sekretariatsleder Elisabeth Lange i ­WorldSkills Norway.

Oppdraget ble gitt til WorldSkills Norway i forbindelse med statsbudsjettet for 2018. Det ble bevilget 5 millioner til kampanjen for å øke interessen for yrkesfag blant ungdom og deres foresatte.

Forlenger kampanjen - Søknadsfristen for opptak til videregående skole høstne 2019 er 1. mars, og fra WorldSkills Norway sin side har vi bestemt oss for å forlenge våre kampanjeaktiviteter frem til da, med fokus på digital markedsføring mot foreldrene som målgruppe.

Allerede ved skoleopptaket våren 2018 så man en økende interesse for å velge yrkesfag. For første gang var det like mange som søkte yrkesfag som søkte studiespesialisering (allmennfag). Mer enn 34.500 elever fikk plass på yrkesfag høsten 2018.

Fjorårets kampanje «Yrkesfagenes år» var en infor­ masjons- og omdømmekampanje på nett og i sosiale medier. Kampanjen skulle øke innsikten om yrkesfag og arbeidsliv hos målgruppene, øke unges interesse for yrkesfaglige utdanningsvalg, øke antall lærebedrifter og læreplasser.

- Vi så allerede ved skoleopptaket høsten 2018 at det var en økende interesse for å velge yrkesfag.

Nå er vi svært spente på søkertallene for 2019. ­ Vi håper og tror at den positive trenden fortsetter, og at kampanjeåret har gitt økt kunnskap om alle

- Vi vet at mange elever rådfører seg med sine foreldre når de skal velge videre utdanning.

28

Derfor er det viktig å påvirke holdning­ene til foreldre med barn i ungdoms­skolealder, for å sikre at de har oppdaterte kunnskaper om yrkesfag som utdanningsvalg, s­ ier Elisabeth Lange.

frem de elevene som velger denne retningen.

Og enda viktigere, de neste årene vil vi slite med å få nok fagarbeidere. Vi må med andre ord ikke bare heie, vi må få flere til å søke på yrkesfagene.

Det gjør vi best ved å vise frem mulighetene.

Behov for 70.000 fagarbeidere Myndighetene og partene i arbeidslivet er enige om at yrkesfagene må styrkes. Norge trenger rett og slett at flere ungdommer velger og gjennom­ fører en yrkesfaglig utdanning for at velferds­staten skal bestå.

5 grunner til å velge yrkesfag • Du får praktisk jobberfaring mens du studerer

Tall fra SSB viser at vi trenger veldig mange fagarbeidere i årene som kommer. Frem mot 2035 vil Norge trenger over 70.000 nye ­fagarbeidere.

• Du får lønn under utdanning • Du kommer deg raskt ut i jobb, og har muligheten til å studere mer senere om det er aktuelt

- Jeg håper flere velger yrkesfag. Altfor mange vet ikke hvor viktige yrkesfagene er og hvilke mulig­ heter en yrkesfaglig utdanning gir. Ofte er heller ikke vi foreldre flinke nok til å vise barna våre hvilke muligheter som kan ligge i en yrkesfaglig utdanning. Og for ofte møter de som velger yrkesfag fordommer, skrev kunnskapsminister Jan Tore Sanner i et avisinnlegg våren 2018.

• Du får bruke kunnskapen du lærer med en gang • I følge nye rapporter om fremtidens arbeidsliv, er spisskompetanse og praktisk erfaring egenskaper som vil etterspørres mer enn høy teoretisk utdanning

- Yrkesfagene leder til viktige, meningsfylte yrker vi ikke klarer oss uten. De fortjener respekt.

I stedet for å snakke ned yrkesfagene, skal vi heie

29

Kunnskapsministeren ga følgende oppfordring til unge som vurderer å søke yrkesfag: - Ikke la deg styre av fordommer. Velg med både hodet og hjertet – og velg det du tror at du kommer til å trives med. Og hvis du trenger noen ekstra grunner for å vurdere yrkesfag: Du kommer deg tidlig ut i arbeid, mange slipper studielån, du får lære deg et fag, lønnen er ofte bra og du kan starte din egen bedrift hvis du står på skikkelig. Med et fagbrev ligger også veien åpen for videre utdanning, for eksempel på en fagskole hvis du ønsker det.

Velg med hodet og hjertet Kunnskapsminister Jan Tore Sanner poengterte også i sitt innlegg hvorfor landet trenger flere fagarbeidere i årene som kommer: - Årsakene til dette er flere: Vi står overfor et grønt skifte. Vi skal fra en økonomi som i stor grad er oljedrevet til nye jobber i nye bransjer. Og disse jobbene blir bærebjelkene i fremtidens Norge. Vi trenger ingeniører som kan utvikle ny teknologi og vi trenger økonomer som kan sørge for at bedriftene våre kan konkurrere. Men vi kommer ingen vei uten fagfolkene. For det blir ingen robot uten at noen bygger den eller kan håndtere den. Når vi bygger fremtidens Norge må vi ha kloke hoder og flinke hender – og det har dyktige fagarbeidere.

Utviklingen av andelen tilbud i vg1 fordelt på studieforberedende og yrkesfaglig utdanningsprogram 2014

2015

2016

2017

2018

Studieforberedende

52 %

52 %

52 %

51 %

50 %

Yrkesfag

48 %

48 %

48 %

49 %

50 %

I alt

100 %

100 %

100 %

100 %

100 %

30

VG2 REISELIV ELEVER PÅ GODALEN VGS HAR EN ENKEL FILOSOFI:

Vertskap Kinabesøk: Kina oppdraget var vårt første oppdrag som vi ble kastet ut i allerede andre skoledag på Reiseliv! Her fikk vi erfart litt av hvert. Noen av elevene var ute på guiding med delegasjonen fra Kina der de viste frem og fortalte om byen. Dette gjorde de mens en annen gruppe dekket opp til Kinesisk buffet på skolen, og resten av elevene serverte gjestene da de kom til middag på Godalen Vgs. Alt dette uten noen undervisning eller erfaring fra b­ ransjen. Det var en spennende utfordring og vi fikk en god forståelse av hva som kreves av oss i reiselivet allerede andre skoledag. Vi må hive oss ut i ting og komme oss ut av komfortsonen, og det fikk vi virkelig kjenne på med dette opp­draget. Det var mye arbeid og vi avsluttet med stolthet over et godt resultat.

Vertskap Rektormiddag: Dette var et stort oppdrag som krevde en del planlegging. Alle elevene måtte delta i hele prosessen, og vi fikk karakter på forberedelse, praktisk gjennom­ føring og utførelse av vertskapsrollen. I tillegg måtte alle si noe foran gjestene. Noen av oss fikk tildelt stikkord fra fagfornyelsen som vi skulle pugge og presentere for gjestene. D ­ e av oss som ikke gjorde dette fikk i oppgave å presentere rettene og vinene.

Gjestene ble tatt godt imot, vi hilste de velkommen, hengte opp jakkene deres og serverte aperitiff og kanapeer. To og to fikk ansvaret for hvert sitt bord.

Dette ble gjort systematisk og greit og det var gøy å få prøve seg som en «profesjonell» servitør. Vi serverte en 5 retters middag med dessert, i tillegg til småkaker, kaffe og vin. Når besøket var over og gjestene skulle gå, stod vi med utgangen og ønsket de farvel samtidig som vi takket for besøket. Dette var et spennende og gøy oppdrag der vi fikk erfart hvordan det er å jobbe i vertskap og gå inn i en rolle som en servitør. Vi møtte dem med et smil og koste oss masse!

31

YRKESMESSEN I HAUGESUNDREGIONEN

Elevene har valgt hvilke bransjeverdener de vil besøke

Vi er med og inspirerer ungdom i deres fremtidige yrkes- og utdanningsvalg. Vi ønsker å vise bredden i vårt lokale næringsliv, og gjennom spennende bransjeverdener får elevene møte ­bedrifter og bransjer.

På yrkesmessen har bedriftene, både private og offentlige, mulighet til å inspirere morgendagens arbeidstakere, og samtidig bygge omdømme for egen virksomhet ut mot regionens ungdom. For elevene i 10. klasse er dette en mulighet til å lære mer om næringslivet i sin region, og samtidig få førstehåndsinformasjon om ting de lurer på før de skal velge utdanningsprogram. Yrkesmessen er delt opp i bransjeverdener, og elevene i 10. klasse har på forhånd valgt hvilke tre bransjeverdener de vil besøke.

Her har vi felles intro for alle elevene med korte innlegg fra Fagopplæring Rogaland, opplærings­ kontor og fra en bedrift som sier noe om hva de ser etter når de skal ansette lærlinger. Etter dette snakker elevene med de bedriftene som kan passe for dem.

Elevene som går første året på yrkesfaglige utdanningsprogram er også med på yrkesmessen, og her er fokuset på det å bli lærling.

Det er kommunene i Haugesundregionen som eier yrkesmessen gjennom Haugaland Vekst IKS og Haugaland skole-arbeidsliv.

På dagtid er rundt 2500 elever med på messen, i tillegg er det kveldsarrangement der mellom 1500-2000 foresatte kommer sammen med sine tenåringer.

32

Bytte av bransjeverden

Felles velkommen

Nettside: www.hsa-yrkesmessen.no / Film, lĂŚrlinger: www.vimeo.com

33

NY I ARBEIDSLIVET/LÆRLING? Veldig mange elever og studenter jobber ved siden av skolen og studier. LO mener det er viktig at møtet med arbeidslivet blir en positiv opplevelse. Av den grunn jobber vi for å bedre unges rettigheter i arbeidslivet, spesielt gjennom LOs sommerpatrulje som arrangeres hvert år.

Hvor godt kjenner du arbeidslivets regler om lønn, pauser, overtidsbetaling, rimelig arbeidstid og fri når du har krav på det? Mange unge har dessverre uheldige erfaringer fra arbeidslivet. Står vi sammen kan vi hjelpe hverandre når det trengs.

Rettigheter: • Arbeidskontrakt • Opplæring • Lønn og lønnslipp • Verneutstyr • Ferie • Sykepenger • Overtidstillegg • Yrkesskadeforsikring • Arbeidsgiver skal følge gjeldene lover og avtale Plikter: • Du må møte opp til rett tid • Du skal gjøre den jobben du blir satt til • Du skal bruke påbudt verneutstyr og følge verneinstrukser • Om du blir syk må du gi beskjed tidligst mulig til din arbeidsgiver • Ring og si i fra om du er sen på jobb!

• Betale skatt!

Er det noe du lurer på eller trenger hjelp til?

Ta kontakt på: rogaland@lo.no eller på Facebook: LO ungdom Rogaland Lykke til i jobben!

34