Norsketenkemåter
Tekster2016–2024
Vanskelighetenliggerikkeidenyeideene,meniåunnslippede gamle;desomforgrenerseg,fordemavosssomharvokstopp slikdeflesteavosshar,innihverkrokavvårtsinn.
johnmaynardkeynes,britiskøkonom
Hvisduikkekjennerhistorien,erdetsomomdublefødti går.Hvisdublefødtigår,kanenhverlederfortelledeghva somhelst.
howardzinn,amerikanskhistoriker
Innledning
Ommaktenstenkemåterogtenkemåtersmakt .............
1.Dengodesuskyld ...............................
Detpolitiskelederskapetvilkrigeiverden, menikkelæreomden
DaNorgevarsentraliåskapeverdensnyestestat Libya-krigenogfraværetavetterpåklokskap ............. Vierferdigemedkrigennå ..........................
2.Verdierogfordommer ...........................
VerdikommisjonenogdetflerkulturelleNorge ...........
Perserkongensommenneskerettighetspioner oghistoriensoppløsning ............................
Omskrivhistorienavhensyntilislamismen! ............. Dogmerogforenklinger ............................ «Hemmeligheten»omislamskelands alternativemenneskerettigheter .......................
Trump,journalistikkenog«Historiensslutt» .............
3.Hvakanmansi? ................................
Omikkeåvillesidetsomkansies
OsloMetoghalshuggingenavenlærer.. ...............
VestligeidealerogforfølgelsenavJulianAssange ..........
Denfriejournalistikkensufrihet ......................
Godhetstyranniogdetåpnesamfunn... ...............
4.Bistandensjanusansikt ...........................
Mentalebilderog«evige»stereotypier... ...............
Clinton-stiftelsenogdetnyeNorge ....................
5.Debattenom Detinternasjonalegjennombruddet
Polariseringenselendighet ...........................
JonasGahrStøreerogsåpåvirketavhistorien ............ Ideologiensmaktognorskinnvandringspolitikk
Nårforklaringerblirkonspirasjonsteorier ...............
Historiefortolkningogmoralisering ...................
Omikkeåsedetselvinnlysende
Historikerensompolitiker
Ethumanitær-politiskkompleksogdetinternasjonale gjennombruddet... ...............................
«Bølingeravuavhengigesjeler»
6.Detnedstengtesamfunn .........................
Bærekraftifryktensskygge ..........................
Maktogfrihetismittejaktenstid .....................
Koronastrategienogsamfunnetssunnhet ...............
Enkonstruktivdebattomkoronahåndteringenvil
forhåpentligvistvingesegfrem .......................
Blankofullmaktfornynedstengning ...................
7.Vannlandet .....................................
Vannlandetsomgikkoverbekkenettervind .............
Mannenmedstrømmen ............................
Vannblindhet ....................................
Davannetbleenvare,endrethistorienretning ...........
Frakommunalesmåkongertil internasjonalfondskapital ...........................
8.VerdenshistoriskemyterogVestenshybris .........
Nåtidenerikkehistoriensendestasjon... ...............
Omnåtidstyranniogenhistorieomimperier ............
ErUSAdet21.århundrets«sykemann»? ...............
Kinapåveimotverdensherredømme?... ...............
Ennyforståelseavdenmoderneverdensfremvekst ........
Dominerendefortolkningeravverdenshistorienskaper vestlighybris .....................................
Historiensnytteogunytte–omkrigeniUkraina .........
Historienholderingenihånden ......................
Avslutning
Omkritikkogselvavsløring ............................
Ommaktenstenkemåter ogtenkemåtersmakt
Mennesketskampmotåbliovermannetavtenkemåters maktviloveraltværeminnetskampmotglemselen.Derforbestemtejegmegforågiutdennebokenomnyere norskpolitiskidéhistorie.Formåletvarogsååunderstreke betydningenavettavdetåpnesamfunnsfremsteidealer: Åpresenteresamtidenforuanmeldtekritiskeanalysersom mektigeinteresserikkealltidvilsetteprispå.Jegernemlig overbevistomatinnsiktognyeogmerrealistiskemåter åseverdenpåkanutviklesvedåtenkeigjennomhvordandominerendeperspektiverordnervirkeligheten,hva deleggermerketiloghvadeoverser,hvadeansporertilog hvadeavviser.
Bokensbetydningogoppleggpåvirkesavatvileverien forvirrendetid.Globaliseringenbeskrivessomenuunngåeligprosess,mensnasjonalstatersforsvarsbudsjettnårnye høyder,grensemurerbyggesoghandelskrigerplanlegges. Medienebringerstadigkatastrofemeldingeromklimaendringerogenklodepåvippepunktet,mensdeoverstore deleravverdensamtidigstøtteroppomenvoldsommilitæropprustningsommåføretilenenormvekstiCO2utslipp.Forbarenoentiårsidendominertedentriumferendeideenomatdenvestlige,liberalesamfunnsmodel-
lenhaddeseiret,mensdetpåbegynnelsenav2020-talleter blittnormaltåseverdensomenkamparenamellomVestenogresten.INorgehevderpolitikere,medierogintellektuelleatallekulturerharutvikletogdelerideenom menneskerettighetenesuniversalisme,samtidigsomulike formerforreligiøsfundamentalismeblomstrer–fraUSA overIsraelogIrantilIndia.Tiltrossforøkonomiskvekst, teknologisknydanningogglobaliseringharforskjellene mellomrikeogfattigeøktdesistetiårene.Nye,flytende definisjoneravaltfrakjønntilkrigogdemokratiharskapt engrunnleggendeetiskogmoralskusikkerhetomheltfundamentaleforhold.
Ogunderaltdette:enstigendeurooverenflerhodet hydraavrevolusjonerendeteknologiersomskaperenorme muligheter,mensamtidigbombarderermenneskehjernen medinformasjonsmengderdenheltmanglererfaringmed åhåndtere.Disseteknologieneåpneroppfornyeogmer omfattendekontakteroverlandegrensene,mensplitter samfunnoppiekkokamreellerdigitaleoaser,somavdem sombrukerdem,oppfattessombådeinteressanteogselvbekreftende,mensdesamtidigskaperufrihetogtrange meningskorridorer.Itillegggirdesammeteknologienestaterredskaperogmakttilåiverksettekontroll,sporingog overvåkingiengraddetidligerebareharkunnetdrømme om.Tilsammenharaltdetteførttilatmangeuttrykker enfornemmelseavennytypemaktesløshetnårdetgjelderhvorsamfunnetogverdenerpåvei.Iensliksituasjon erdetlettåresignereoverfortidsåndenogunderkasteseg densperspektiverogortodoksier.
Dennebokenomnorsketenkemåterbeståravtekster jegarbeidetmedgjennomnoenbemerkelsesverdigeårda detfantstedenseriedramatiskebegivenhetersomingen kunneseforsegpåforhånd.1 Norge,etavdemestdemo-
ommaktenstenkemåterogtenkemåtersmakt
kratiskeogliberalelandeneiverden,gjennomlevdeeksempelvistoårhvorfriskemenneskerikampenforåslåned etvirusblenektetåmøteandrefriskemennesker,hvor forsamlingsfrihetenbleopphevet,hvorregjeringenbaom unntaksloversomiytterstekonsekvensvillegistatenrett tilåbrukemilitærmaktforåhindrefolkiågåutavhusene sine,hvorbarnblenektetågåpåskoleogdrivemed ballsport,oghvorbystyrermedenklevedtakbestemteat restaurantgjesterikkeskullefåvintilmatenellerkunnebli sattifengselomdeganoenenklem.Utenforvarselgjennomlevdesamfunnettolangeårhvorhverdagvarpreget avfryktogusikkerhet.Ogdetvarikkebarefolksomgikk ihi;detgjordeogsåistorgraddenoffentligedebattenom politikkensrasjonaleoggrunnlag.
Idensammeperiodenkomdetgrønneskiftetøverstpå denpolitiskedagsordenioljelandetNorge,ogdetpolitiske lederskapetsatsetplutseligmerpåvindennpåvannsom klimanøytralkraftkilde.Mensvannkraftenheltsidenoppgangssagafra1500-talletavbleplassertielverrundtomi landethaddeværtNorgesviktigstekomparativefortrinn,ble dennåoverraskendeplassertpåsidelinjen.Tiltrossforat landetvarEuropasledendevannkraftprodusentbefantdet segdessutenplutseligidetsombleerklærtsomenstrømkrise.Kraftprisengikkoppognedsomenjojosomsvarpå markedsspekulasjoniTyskland,ogfolkmåttepådetmeste betalerundt80gangermerforstrømmenenndetkostetå produsereden.Ogsåpådetteområdetpåvirketpolitikernes beslutningerbefolkningenslivdirekte,menikontrasttil detsomvartilfellemedpandemibekjempelsen,vardebatten herskarpogintens.Denvirvletoppenrekketemaersom understrekethvorviktigdeteråforstådedominerendenorsketenkemåteneomenergipolitikk,oghvastrømogkraft egentligerietgeografiskoghistoriskperspektiv.
Flereavartiklenebleogsåskrevetmotenuroligstorpolitiskbakgrunn.RusslandmarsjerteinniUkraina,noesom blestartenpåenskyttergravskrigpådeteuropeiskekontinentetsomvimåtilbaketilførsteverdenskrigforåfinne parallellertil.Ogmensverdenpåbegynnelsenav2000-talletvarfullavoptimismeogberømmetKinaforpåfåårå ha«løftetmillioneravmenneskerutavfattigdom»,bledet etterhvertstadigvanligereåsnakkeomenstorkrigmellom KinaogUSAsomnoenærmestuunngåelig.Artikleneble følgeligskrevetienatmosfærepregetavradikaleogkonfliktfylteskifter.
Blanthistorikereerdetmedgodgrunnblittoppfattetsomrisikabeltådrivemedsamtidshistorie.Denmanglendedistansenitidførernødvendigvismedsegennærsynthetensblindhet.Deterogsåblitthevdetatjogrundigeremantenkeroverhistorien,destomindreviktigblir nåtidenspolitikk.Nårhistorienseesietlangttidsperspektiv,somen«evig»strømavhendelserogskiftende,menbestemmendestrukturer,vilsamtidspolitikkenjolettfremstå somensamlingubetydeligekrusninger–somoverflatefenomenersomskyggerfordetbetydningsfulle.Hendelser ellerkrisersomiøyeblikketkanvirkemonumentale,kan overtidoftevisesegåbliperiferefotnoteridenbredere fortellingenomsamfunnsutviklingen.Historikerebørderforhaevnentilåseforbiøyeblikketsinnflytelseogopphisselseogbetrakteselvrystendehendelserienbredere sammenheng.Verdienavdelangelinjersperspektiver uomtvistelig,ogflereavartikleneidennebokendiskuterernettoppdettepoenget.2 Etterminmeninggjørenslik vektleggingavlangsiktigeperspektiverogtungestrukturers«evige»betydninglikevelikkesamtidshistoriemindre relevantsomstudieobjekt.Detersnareretvertom.
Bokensutgangspunkteratjomermanreflektererover
fortidenogdensutvikling,destotydeligereblirdetatulike samtiderspolitiskevalgofteharhattskjebnesvangrekonsekvenser.
Nåtidstyrannietskortsynthetogdekomfortableillusjonenesomholderdeleravpolitikkenfangetientåkeav irrasjonalitet,kanutfordrespåtomåter:Vedberetninger omhistorienslangelinjer,menogsåvedathistorikereog andreviseratsamtidenikkeerellerkanværehistoriens lovmessigeendestasjonelleralletingsnaturligemålestokk.
Etavdebesteargumenteneforåbrukelivetsittpååstuderehistorieernettoppatmankanutvikleevnentilåavklarehvordansentraleideerogperspektiversomoppfattes somfornuftigeognaturligeisamtiden,ivirkelighetenkan væreufornuftigeogunødvendige.Vistårnemligalleoverfordetsammevalget:Vikanentenblipåvirketavideerog perspektiversomvitenkergjennom,elleravideerogperspektiversomviikketenkergjennom.Jeghararbeidetmed dennebokenogartikleneidenmedetmålomselvåkunne navigeremeruavhengigavdenpropagandaogreklamefor bådeprodukterogverdiersomdenmoderneverdenerså fullav.Håpeterselvsagtatbokenogsåkanværeinspirerendeforleseresomeropptattavåtenkegjennomhvorfor vitenkersomvigjør.
Sominnholdslistenviser,består Norsketenkemåter.Tekster2016–2024 avtematiskekapitlersomorganisereret utvalgteksterjegskreviløpetavensærligbegivenhetsrik åtteårsperiode.Itillegginneholderbokeninnledningertil hvertkapittelsomplassererteksteneogtenkemåtenede avdekker,innistørrepolitiskeoghistoriskesammenhenger.Bokendiskuterersliksettenrekkeavperspektiversom deallerflestesomboriNorge,erblittpåvirketav.3
Jegharskrevetdisseartikleneoverbevistomatenkritiskoffentligrefleksjonoverdominerendetenkemåterog
verdensbilderblirstadigviktigere.Deneravgjørendeforå kunnebevarebådeindividuellselvstendighetogforskningensautonomi.Denenestegodegrunnentilatsamfunnet børholdesegmedsamfunnsvitereoghistorikere,nåralle kangoogleogspørreChatGPTomnestenalt,erjoatvi ikkeopptrersomde«offentligesannheters»heroldereller algoritmeneskopister.4 Ikkeminsterdenneuavhengighetenviktignårdetgjelderanalyseravetlandssentraletenkemåterogderesiboendestereotypierogblindsoner,fordi depåvirkerdenpolitiskeogøkonomiskeelitensmaktutøvelseogoffentlighetensevnetilåforståverden.
Enidéhistorieomnorsksamtid
Dennebokeneretleddietomfattendeforskningsprosjekt. Norsketenkemåter.Tekster2016–2024 er,ommantar medminDr.philos.-avhandlingfra1993omnorskeoppfatningeromdenikke-europeiskeverdenpå1970-og1980tallet,5 dentiendeutgivelsenienserieavbøkeromforskjelligesideravdenmodernenorskepolitiskeidéhistorien.6 Dissearbeidenehaddeenrekkeformål,spriker bevisstitilnærmingerogtemaogvarikkeiutgangspunktetplanlagtsomnoenserie.Deharlikevelsåmyetilfelles atdekunnehablittgittenfellesoverordnettittel:«Noen modernenorsketenkemåtersmakt».
Foråvisetilsammenhengendennebokenståri,erdet hertilstrekkeligånevnekortbaretreavdisseutgivelsene. Denførstebokeniserien, (ml):enbokommaoismeniNorge, somjegbåderedigerteogskrevflerekapitleri,bleutgitti 1989.Dendykkernedidenideologiskeutviklingentilen ungdomsgenerasjonsominitierteetanti-autoritærtopprør medutgangspunktimotstand motUSAskrigiVietnamog støttetildetsomdablekalt«dentredjeverdens»kampmot
supermaktene,menutvikletenbevegelsepregetavautoritæretenkemåterogentotalpolitiseringikkebareavsamfunnet,menavlivet.Denneradikaleforvandlingensom jegselvbleendelav,varideologiskfestetienstorfortelling omhistorienslovmessighetogiboenderettferdighet,som visomdeltok,iegneøyne,bareskullesørgeforatblevirkeliggjort.Erfaringenmeddetjegetterpåforstohaddevært historiskemytersogperspektiversenormemaktovermitt heltgrunnleggendesynpåverden,vekketeninteressefor hvordantenkemåterformesogkanblistyrende.
Dentilnåsisteutgivelsenidenne«serien», Detinternasjonalegjennombruddet.Fra«ettpartistat»tilflerkulturellstat fra2017,undersøkerhvordandetpolitiskelederskapetog sentralemediersidenbegynnelsenav1960-talletogiden påfølgendeperiodentenkteomogiverksattesinrollesom utvikler,fredsmeklerogetterhvertmilitæraktøridet«globalesør».Denstudererogsåhvordandensammeoffentlighetenogdetsammelederskapettenkteogagertedafolkfra densamme«ikke-europeiskeverdenkomtilNorgeviainnvandringenogasylinstituttetpåsluttenavdet20.århundretogbegynnelsenavdetneste.Bokenanalysererdessuten dominerendetenkemåteromislamisme,universalismeog multikulturalismeiperioden,ogdokumentererenrekke eksemplerpådetdeflesteidag,barefååretterpå,vilsevar oppfatningerogmåterånærmesegvirkelighetenpåsom vartydeligpåvirketogtildelsforblindetavnoenperspektiverogfordommersomdengangvardominerende. Norske tenkemåter.Tekster2002–2016 måogsånevnesher,siden denneutgivelsenerdendirekteforløperentilåretsbok. Denbeståravensamlingartiklerjegpubliserteinorskeaviserogtidsskriftermellom2002og2016,ogdenundersøker utbredteoghegemoniskeforståelsesmåteridenperioden.
Bokendunåleser,stårsamtidigigjeldtilminetoandre
langvarigeforskningsinteresser:Vestensforholdtildenikkeeuropeiskeverdeniformavkolonialismeogbistand,oghistoriskeanalyseravhvordanvann–samfunnsrelasjonerhar skaptforutsetningerforulikeutviklingsveierpåulikekontinenterogiulikelandogregioner.7 Deterdennefaglige bakgrunnensomgjøratjegpådefølgendesidenekanidentifisereogdiskuteredominerendesynogforklaringerpå menneskerettighetenesbakgrunn,vanetenkningomkolonialismesomsynonymtmedvestligkolonialisme,forestillingeromlikheterogforskjellermellomkolonialismeog bistand,enparadoksalkombinasjonavvestlighybrisog vestligselvpisking,forestillingeromatalleegentligdelerde sammeverdiene,oppfatningeravforholdetmellomsamfunnognatur,utbredtebilderavKinaogUSA,ogikke minst:hvordanhistorienstadigbrukesogmisbrukes.
Norsketenkemåter.Tekster2016–2024 er–somforskningsprosjektetsombokenerendelav–inspirertavtilnærmingentilhistorikeresomEricHobsbawmogsamfunnsforskereogintellektuellesomMichelFoucault,EdwardSaid ogSimonedeBeauvoir.Tiltrossforatjegersterktuenigi deleravdissetenkernesanalyser,erdetvanskeligåunngå åbliimponertavdereskompromissløshetogutholdenhetiforsøkenepååidentifisere,utforskeogavdekkemektigeforestillingeromverdensomverkensamtidenellerde somselvhaddedem,innsårekkeviddenav.Hobsbawm,for eksempel,utforsketmedsittbegrepom«oppfunnedetradisjoner»hvordannasjonerbyggetidentitetbasertpådelvis konstruertehistoriskenarrativer.8 Foucaultsprosjektvarå avdekkehvordanmaktopererergjennomkunnskap,sannheterogmyter,oghvordandisseelementeneertettknyttet tildannelsenogopprettholdelsenavmaktstrukturer.Saids arbeideromdethanselvomtaltesomorientalismeniden vestligetenkningenshistorie,avslørtehvordanbeskrivel-
seravMidtøsteni1800-talletseuropeiskeromanerfungerte sometleddikolonialismenskulturelleerobringav«den andre».FremstillingeneavOrientenvarmerenfunksjon aveuropeiskepolitiskestemninger,fordommerogmaktinteresserennavMidtøstensvirkelighet.SimonedeBeauvoirutfordretkjønnsmyterogdensosialekonstruksjonen avkvinne-ogmannsrolleridemodernevestligesamfunnene.
Demøtteallesterkogberettigetkritikkpåulikeområder,menderesstadigeforsøkpååendevendeogidentifiserekonvensjonersogtenkemåtersinnflytelsebørværeet idealforallesomeropptattavåforståbådefortidenog sinsamtidsdominerendeforestillinger.Frasineulikeståstederavkleddedeikkeførstogfremstindivider,menen vanetenkningsomavdemsomvareksponenterforden, bleoppfattetsomrasjonell,mensomvistesegåværetidsbestemtogoftebasertpåmyter,maktrelasjonerogforenklendestereotypier.
Nårjegherstudererdetjegbeskriversom«norsketenkemåter»,innebærerikkedetatjegmenerdetdreierseg omideerogperspektiversomerunikeforNorge.Noenav demersnarerekopierellerimitasjoneravinternasjonale moterogtrender.Grunnentilatdissetenkemåtenelikevel kankallesnorske,eratdeiperioderharværtdominerende ellerviktigeiNorge.Noengangerhardetilogmedvært særegnefordettelandet.AlleOECD-landharforeksempeldrevetmedbistandtilfattigeland,menaktivitetenhar ifå,omnoenandreland,hattsammeomfang,involvert størredeleravsamfunnetoghattensåsentralpolitiskmoralskbetydningsomiNorge.Allevesteuropeiskeland harogsåhattstorinnvandringdesistetiårene,mendebattenomdenharhattulikprofilogkarakterideforskjellige landene;denharsomdeflestevet,værtforskjelligselvi
nabolandeneDanmark,SverigeogNorge.9 Allelandhadde videreenkorona-strategi,mendetervelkjentattenkningenvarsværtulikiNorgeogforeksempeliSverigeogKina. Bådeislamskelandogmangevestligelandmåforholdeseg tilislamisme,meningenlandharsomNorgebådehatt terrorangrepmotseksuelleminoriteterireligionensnavn ogsamtidiglansertenregjeringsplanmot«muslimhat» somsågarsignaliserteambisjoneromglobaltlederskappå området.Mangelandhardeltattikrigdesistetotiårene, menfålandharsendtsoldaterinnilikemangevæpnede konflikteriAsiaogAfrikasomNorge.Hvauttrykkerdette omsynetpåkrig,ansvarogfredilandethvordenpolitiskeledelsensåsentsompåsluttenav1990-tallethevdet atverdensåmotOslonårkonflikterskulleløsesmedforhandlingerogfredeligemidler?Listenmedeksemplerkan utvilsomtforlenges,menertilstrekkeligforåfåfremhvorforogpåhvilketgrunnlagjegmenerdetermuligogfruktbartåstudereogdrøftenettopp norske tenkemåter.
Sannhet,perspektivoggodtroenhet
DentyskefilosofenFriedrichNietzscheblekanskjesærlig kjentforsinutforskningavmoral,maktogsubjektivitet, oghanfremmetmedstyrkeideenomatdentolkningenav viktigesamfunnsspørsmålsområderpåetgitttidspunkt, erenfunksjonavmaktsnarereennavsannhet.Hansstudiervarbanebrytende,menhansperspektivmåmodereres,ikkeminstnårdetgjelderdetematikkenejegeropptatt av.Dennebokentarutgangspunktiatdetåforståmaktenstenkemåterogtenkemåtersmaktikkebehøveråvære tosideravsammesak.Etteksempel:Treavdemennene somhaddemestmaktpå1900-tallet,AdamSmith,Karl MarxogCharlesDarwin,dødepå1800-tallet.Dadeennå
ommaktenstenkemåterogtenkemåtersmakt
levde,kunnedeneppeforestilleseghvilkeninnflytelsede skullefåoververdensutviklingengenerasjonersenerepå grunnavnoenbøkerdehaddeskrevet.Allrikdommen,alle opprøreneogrevolusjoneneogalledevitenskapeligegjennombruddenesombleskaptideresnavn,ellerallmarkedsdogmatisme,alltotalitærpolitikkforkleddsomvitenskap ogallrasistiskbrutalitetsombleinspirertavderesbegreper ogteorier,ersliksettbevispåideerogtenkemåtersinnflytelsepåhistoriensgang.SomJohnMaynardKeynes,den verdensberømteengelskeøkonomen,selvoppsummerte, har«ideenetiløkonomerogpolitiskefilosofer,bådenårde harrettognårdetarfeil,[…]mermaktenndetsomvanligvisforstås.Faktiskerverdenstyrtavliteannet.Praktiske menn,somtroratdeerheltfritattforenhverintellektuellinnflytelse,ervanligvisslaveravenellerannenavdød økonom».10
Deallerflesteerdaogsåenigeiatdetåstudereverdens ogVestensidéhistorieogtenkningensklassikereerviktig. Minestudieravsamtidigenorsketenkemåtersidéhistorie dreiersegimidlertidomåforståetmerkomplekstsystem avmeningsproduksjon,medmeruklaregrenserenndet somkanavgrensesmedpermeneienbok.Dethandlerom åidentifiseremåteråseoghandleiverdenpåsomikke harnoenklareopphavspersoneràlaSmith,Marx,Darwin ellerKeynes.Disseforestillingeneomhvordanbestemte tinghengersammen,erverkenskaptavideologersomtyskerenEduardBernstein,somisintidinspirertedenfremvoksendesosialdemokratiskearbeiderbevegelsen,ellerav tenkeresombritiskeEdmundBurke,somlengebleoppfattetsomenledestjerneforkonservativepartieriNord-Europa.Deersnarerekjennetegnetavatdesomregel ikke er basertpåellerutledetavenellerannenhistoriefilosofisk ellerøkonomisk-teoretiskposisjon.Deernettopp ikke fes-
tetispesifikkeideologisketradisjoner:Pådeområdenejeg studerer,utgjørdetingenvesentligforskjellomdetpolitiskelederskapetbeståravHøyremedsinideologiskearv, Arbeiderpartietmedsin,ellerKristeligFolkepartimedsin. Flereavdetenkemåtenejegdokumenterer,erblittdeltav heledetpolitiskelederskapetsåvelsomavlandetsstørste medierisåstorgradatdetimangetilfellerermuligåbeskrivedemsomherskende.
Deternettoppdenoftebortimotsamstemteoppslutningenomstandpunkteneogbegrunnelsenefordemsom gjørdethistoriskbetydningsfulltåidentifisereogavdekke deresinnholdogprofil.Vanskenemedåstudereogforstå demblirsamtidigforsterketnettoppvedatdissetenkemåtene,slikdeerblittnedfeltiuliketyperoffisielledokumenterogtekster,ikkeharnoenklareopphavspersoner ellerbegynnelser.Deersnarereprodukteravdetjegtidligere,særligiMakt-ogdemokratiutredningensbokomden norskemodelleniutenriks-ogutviklingspolitikkenogi Detinternasjonalegjennombruddet,harbeskrevetsomkomplekseoguoversiktligesystemerderpolitikere,byråkrater, forskereogtalspersonerforensaksorganisasjonersirkulerer mellomposisjonermensdeallebidrartilåopprettholde systemene.Uklarhetenomtenkningensrøtter–hvorlange deer,oghvordeerfestet–leggerogsågrunnlagetforat tenkemåtenekanendreseglangsomt,nestenumerkelig, menogsåpånoenområderrasktogradikalt.Noeavdetde nevntebøkenemineomnorskidéhistorieviser,erjohvor lettpåvirkeligdenoengangereravforandringerigeopolitiskemaktrelasjonerogavplutseligehendelseriverdenspolitikken.
Nårjeganalysererutsagnogtekstersomkildertiltenkemåterogverdensanskuelser,børleserenellersviteatjeg gjennomgåendefølgerenmetodisktilnærmingjegkaller
«godtroenhetenshermeneutikk».Deterenlesemåtesom ermentsometdirektemotstykketildeninnflytelsesrike metodensomisamfunns-oghistorieforskningenkalles «mistankenshermeneutikk».Detvardenfranskefilosofen PaulRicæur(1913–2005)somoppfantdettebegrepet,og iNorgeerdetblittsærligkjentviahistorikerenJensArup Seipoghansstudieravnorskpolitiskhistorie.11 Hanvar påjaktetterbakenforliggendeoguuttaltemotiveripolitikernesteksterbasertpåenteoriomatutsagnomerklærte, godeintensjonersomregelvarkamuflasjeforsærinteresser elleregeninteresser.
Minmetodeherharværtålesetekstenebevisstogsystematisksomomforfatterneavdemgjennomgåendemente hvadesaogskrev.Sidenmåletfordisseundersøkelseneer åfåfattpåtenkemåtersmaktietsamfunn,ogikkeenkeltpolitikeresspillommaktoginnflytelse,harjegfunnet dennealternativemetodenfruktbar.Detkanderforgodt væreatogsånoenavdepolitiskeutsagnenejeganalyserer, bleformulertsomdeble,fordiforfatternetroddedetville fremmedereskarriereellertjenederespolitiskespill.Iså fallinnebærerdetatmåtendevalgteåskjønnmalesine egentligeintensjonerpå,varetforsøkpååvinnelegitimitetvedåsnakkeopinionenettermunnen.Medandreord: Deformulertesegisamsvarmedhvadementevardominerendetenkemåter,ellermedtenkemåtersomvarsåviktige,atdetløntesegåknytteantildem.12
Tilsistviljegtakkenoenavdemsomgjordedenneboken muligvedatdeskreviaviseneogkommenterteogvar uenigemedmineanalyser.Detdreiersegomaltfraledende politikeresomstatsministerJonarGahrStøre,helseminister
BentHøieogdaværendegeneralsekretæriEuroparådet,TorbjørnJagland,tilsentralebyråkratersomdirektøriHelsedirektoratet,BjørnGuldvog, ogdirektøriNVE,KjetilLund, samtettitallprofessorerogforskereinnenforsamfunnsvitenskapenoghistoriefaget.Innleggenevariertefraåvære dannetuenigetilrabiatfordømmende,mensomhelhet bidrodetilendebattomviktigespørsmål.Itilleggansporet demegtilåskrivedeflesteteksteneidenneboken,ogtilå skjerpeogtydeliggjøremineanalyseravnorsketenkemåter iperioden.
Jegønskerogsååretteenstortakktildemangeredaktørenesomharpublisertogkommentertdeuliketekstene sominngåridenneboken.Mestavaltmåjeglikeveltakke AnneMarieGroth,minkoneogsamtidigminskarpesteog mestkonstruktivekritiker.Hennesforslagogkritiskeblikk harværtavgjørende.TilsluttviljegtakkeAschehougforlagfordenstoreentusiasmendeharvistfordetteprosjektet,noesomogsåillustreresvedatdegirut Norske tenkemåter.Tekster2002-–2016 fra2016inypocketutgave. EnspesielltakkgårtilminredaktørHalvorFinnesTretvoll forallstøtten,ogfordemangetimenehanharbruktpåå sikreatdennebokenbledenbesteversjonenavsegselv.
Terje Tvedt er en fornuftens stemme i en forvirret tid. I Norske tenkemåter. Tekster 2016–2024 blir samtidens dominerende perspektiver endevendt og maktens tenkemåter avdekket.
Tvedt viser blant annet hvordan et politisk lederskap som tidligere satset alt på å promotere Norge som fredsnasjon, har avvist å trekke lærdom av ødeleggelsen av Libya. Han går kritisk gjennom en del av debatten rundt sin bok Det internasjonalegjennombruddet, som ble en av de mest diskuterte fagbøkene i Norge de siste tiårene. Og hvilke tenkemåter var det som gjorde det mulig for det helsepolitiske lederskapet å innføre de mest inngripende tiltakene noensinne i kampen for å «slå ned» et virus som ikke kunne slås ned? Boken diskuterer også hvordan Europas viktigste vannkraftland kunne få skyhøye strømpriser og ble vannlandet som heller ville gå over bekken etter vind. Og ikke minst trekker den frem hvordan store og til dels mytiske fortellinger om verdenshistorien har påvirket vårt syn på både samtiden og framtiden.
Underveis bruker Tvedt sitt uavhengige, kritiske blikk til å avdekke tenkemåter og verdensbilder som har skapt noen av de mest sentrale paradoksene i moderne norsk historie. Flere av funnene er både oppsiktsvekkende og absurde, men boken er likevel balansert. Målet er ikke fordømmelse, men forståelse. Samlet gir Tvedt leseren et innblikk i samtidens dominerende perspektiver og blindsoner. Norske tenkemåter. Tekster 2016–2024 er derfor uomgjengelig for alle som vil forstå tiden vi lever i.
