Stig Bjørshol
Sigmund Lie Wenche Hoel Røine Trond Vidar Vedum
BOKMÅL
3
Naturfag og samfunnsfag
1
Hei! Visste du at denne boka er to bøker? Cumulus er både naturfagbok og samfunnsfagbok. Når du blar i boka, ser du at noen sider har rød strek nederst, andre har gul strek. Det som står på sidene med rød strek, skal du se nøye på. Her kan du gå på faktajakt både i tekstene og i bildene. Du kan mye dersom du har lært deg alle fakta i rød del. Hvis du rekker det, kan du prøve deg på gul del. Der er tekstene litt lengre og vanskeligere enn i rød del. Også i gul del er det mange fakta å finne. Gutten eller jenta som lurer på noe hele tiden, kaller vi Den lille filosof. Kanskje du kan svare på noen av spørsmålene? Eller kanskje du ligner litt på Den lille filosof og har flere spørsmål?
Noen ganger får du ekstra fakta på plakater som kalles Kort sagt. Og helt nederst på mange av sidene er det Ord å lære. De ordene kan det være lurt å øve godt på, så du kan lese og skrive dem og vite hva de betyr. Vil du vite om du har lært alt godt nok? Da kan du slå opp på sidene som heter Testdeg selv. Der er det spørsmål om det som står i både rød og gul del. Test deg selv muntlig eller skriv svarene dine i ei bok. Nøtteoppgaver er for deg som vil ha en ekstra utfordring. Lykke til med Cumulus! Hilsen Sigmund, Stig, Trond Vidar og Wenche
INNHOLD Naturfag Blomsterplanter Bladfelling Dyrevern Veterinær Test deg selv Meteorolog Meteorologi Lyd Luft Test deg selv Skjelettet Fordøyelsen Livsløp Nedbrytere Test deg selv Kildesortering Livssyklus Test deg selv
15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 2
4 0 6 8 0 6 30 34 36 40 4 44 50 5 56 64
Samfunnsfag Mødding Bronsealder Langhus Sigd Ard Test deg selv Urbefolkning Test deg selv Landsdel Test deg selv Kommune Næringsliv Journalist Test deg selv Elv Innsjø Fjord Hav
66 70 74 78 80 8 84 86 87 90 9 94 98 0 04 06 09 0
Test deg selv Verdensdeler Tidsforskjell Tidssoner Test deg selv
4 6 8 30 3
Ordforklaringer
34
28-03-07 12:44:05
NATURFAG
3 15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 3
28-03-07 12:44:06
Kort sagt: Noen planter har ikke blomster. Moser, bregner og sneller er slike planter.
4 15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 4
28-03-07 12:44:08
Blomsterplanter Blomsterplanter er planter som har blomster. Noen har store blomster, andre har små. Blomstene har forskjellige farger. Mange blomster lukter sterkt. Noen blomsterplanter har blomster tidlig om våren. Andre har blomster senere på sommeren. Noen blomsterplanter trives der det er tørt og mye sol. Andre der det er fuktig og skygge. Mange blomsterplanter kan vi plukke og lage buketter av. Disse plantene kaller vi markblomster.
Hvorfor tror du noen planter blomstrer tidlig om våren?
Ord å lære: blomsterplante, bukett, markblomst
15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 5
DEN LILLE FILOSOF
5 28-03-07 12:44:09
Blomsterplanter Fargen og lukten på blomstene gjør at insektene oppdager dem. Inne i blomstene finner insektene nektar. Nektar er en væske som inneholder sukker. Insektene liker nektar. Etter at insektene har besøkt blomsten, danner blomsten en frukt. Inne i frukten ligger frøene. Det er disse frøene som skal bli til nye planter.
Sommerfuglen suger nektar med en lang snabel.
Kort sagt: Av nektar lager biene honning.
6 15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 6
28-03-07 12:44:11
Epler og appelsiner er frukter. Plommer, druer, tyttebær og blåbær er også frukter. Mange fugler spiser blåbær. Frøene kommer ut med avføringen. På den måten blir frøene spredt.
Inne i blåbæret ligger det mange, små frø.
Hvorfor er blåbæra blå?
Plommen har et stort frø som kalles plommestein.
Ord å lære: frukt, frø, avføring
15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 7
DEN LILLE FILOSOF
7 28-03-07 12:44:13
Blomsterplanter Selje er et tre som har blomster. Selje er en blomsterplante. Selja er det treet som blomstrer tidligst om våren. Blomstene sitter tett sammen og er dekket av små og myke hår. En samling av slike små blomster kaller vi en gåsunge. Selja har to typer blomster. Det er hannblomster og hunnblomster. Hannblomstene er gule og vokser på egne trær. Hunnblomstene er grønne og vokser på egne trær.
Hannblomst
Hvorfor har de små blomstene i gåsungene tynne hår?
Hunnblomst
8 15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 8
DEN LILLE FILOSOF
28-03-07 12:44:24
Hegg er et tre som har blomster. Hegg er en blomsterplante. Når heggen blomstrer om våren, kan hele treet se hvitt ut. Heggen har små, hvite blomster som danner store klaser. Blomstene lukter sterkt og lokker til seg mange insekter.
Hegg
Heggen har små, svarte frukter. I en frukt er det frø. Ord å lære: gåsunger, hannblomst, hunnblomst
15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 9
9 28-03-07 12:44:29
0 15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 10
28-03-07 12:44:36
Bladfelling Alle blomsterplanter har blader. Mange av plantene mister bladene om høsten. Når bladene faller av, kaller vi det bladfelling.
Kort sagt: Selje og andre trær med store blader kaller vi løvtrær.
Om vinteren er jorda frosset, og da får ikke planterøttene tak i vann. For at plantene ikke skal tørke ut, feller de bladene. Blåbær og selje er planter som feller blader om høsten. Noen planter har blader hele året. Tyttebær er en slik plante. Gran og furu har bladene på hele året. Vi kaller disse bladene for barnåler. Bladene til tyttebær, gran og furu har tykk hud. Den tykke huden gjør at de har nok vann selv om bakken er frosset.
Blåbær
Ord å lære: bladfelling, å felle, løvtrær
15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 11
Tyttebær
28-03-07 12:44:38
Dyrevern
Geiter liker å ha selskap.
Mange barn ønsker å eie et dyr. Noen ønsker seg en kanin, et marsvin eller en papegøye. Det er et stort ansvar å eie et dyr. Dyret må ha godt stell. Det må ha nok mat og drikke. Dyret må kunne bevege seg slik at det trives. Å stelle godt med dyra kaller vi dyrevern.
15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 12
Ord å lære: dyrevern
28-03-07 12:44:43
Vi må ha god tid til å stelle med dyret. Ingen dyr trives dersom de blir alene. Dyra trenger omsorg og kos.
Katten kvesser klørne.
Mange mennesker har som arbeid å passe på at dyr har det godt. Disse menneskene arbeider i dyrevernet.
Kålblader er god kaninmat.
3 15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 13
28-03-07 12:44:45
Dyrevern
Mange liker å ri og stelle hester. Hvis hesten skal trives, må den ha riktig stell. Vi må strigle og vaske den. Hesten må også ha det rent og tørt i stallen. For at hesten ikke skal bli redd, må vi må bevege oss rolig og ikke rope høyt.
Kan en hest være slem eller snill?
I gamle dager brukte folk hest når de skulle reise langt, og når de skulle frakte varer.
4 15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 14
DEN LILLE FILOSOF
28-03-07 12:44:48
Hesten ble også brukt på gården og i skogen. Dette var hardt arbeid. Derfor var det viktig at hesten fikk nok mat og hvile.
Kong Haakon VII i hestevogn, 906.
Mange mennesker har hester også i dag. De fleste bruker hestene som ridehester. Noen hester kan trenes opp til å hoppe over høye hindre. For at hestene skal løpe fort og hoppe høyt, må de føle seg trygge. Vi må ikke slå eller piske hestene. Ord å lære: strigle, galopphest, travhest
15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 15
5 28-03-07 12:44:49
Veterinær Legen til dyra kaller vi veterinær. Blir dyra syke, kan de få hjelp av en veterinær. Har dyra fått sår på kroppen, kan veterinæren stelle det. Veterinæren kan gi dyra vaksine. Veterinæren kan hjelpe til ved fødsler.
6 15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 16
Veterinæren kan også stelle tenner.
28-03-07 12:44:51
r.
Noen veterinærer reiser rundt på gårdene og ser om dyra får godt stell. Dyr trenger hvile og et godt sted å sove. Om sommeren må dyra få lov til å være ute. Dyra må kunne stå i skyggen når det er varmt. Veterinærene passer også på at dyr som skal kjøres til slakteriet, ikke blir redde eller har det vondt.
Kort sagt: Det er forbudt å sette opp gjerder med piggtråd. Dyr kan skade seg. Ord å lære: veterinær, piggtråd, vaksine
15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 17
En kalv blir født.
7 28-03-07 12:44:54
Test deg selv
Hva er en blomsterplante? Hva heter disse markblomstene?
3 4 5 6 7 8 9
Hvorfor feller selja bladene om høsten? Hvorfor kan tyttebærplanten beholde bladene om vinteren? Hva kaller vi bladene til grana? Kan du nevne navnet på noen løvtrær? Hva må vi gjøre for at et dyr skal trives? Hva gjør folk som arbeider i dyrevernet? Hva gjør en veterinær?
3 4 5 6 7 8 9
Hvorfor besøker insekter blomstene? Hva finner vi inne i en frukt? På hvilke måter kan plantene spre fruktene sine? Hvorfor har tyttebær og blåbær saftige frukter med sterke farger? Hva kaller vi blomstene til selja? Hvordan kan vi se om selja er en hannplante eller en hunnplante? Hva må vi huske på når vi skal stelle en hest? Hva ble hesten brukt til i gamle dager? Hva bruker vi hesten til i dag?
8 15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 18
28-03-07 12:44:55
SAMFUNNSFAG
65 15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 65
28-03-07 12:46:35
Mødding
66 15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 66
28-03-07 12:46:38
En mødding er en søppelplass som brukes av en eller flere familier. Før i tiden fantes mange møddinger. Her ble skjell kastet. Her ble bein fra dyr kastet. Her ble matrester kastet. Her ble ødelagte klær kastet. Her ble ødelagte våpen kastet. Her ble ødelagte kokekar kastet. Noe råtnet og ble borte. Noe ble igjen. En gammel mødding er et fint sted å finne spor fra fortiden.
Fangsten har vært god. Stammen er samlet til et måltid. Når maten er spist, kastes matrestene på møddingen.
Ord å lære: mødding, kokekar, spor fra for tiden
15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 67
67 28-03-07 12:46:41
Mødding En arkeolog arbeider. Han graver ut en gammel mødding fra bronsealderen. Han finner bein fra torsk og sei og kveite. Han finner bein av sel. Han finner bein fra elg og hjort. Han finner rester av leirkrukker. Han finner rester av en beinkam. Han finner en del av en kniv av bronse. Arkeologen finner spor fra fortiden. Sporene forteller om maten til dem som bodde der. Sporene forteller om redskapene til dem som bodde der.
Hvorfor har ikke alle familier sin egen mødding i dag?
DEN LILLE FILOSOF
68 15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 68
En mødding inneholder mange spor fra fortiden. Den forteller om hvordan folk levde på stedet.
Ord å lære: arkeolog, leirkrukker, beinkam, bronse
28-03-07 12:46:43
69 15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 69
28-03-07 12:46:45
Bronsealder BRONSE I bronsealderen var bronse det viktigste metallet. Bronse ble første gang brukt i Norge for fire tusen år siden. Bronse kan varmes til det blir mykt eller smelter. Da er det lett å forme. Bronse kan brukes til å lage kjeler. Bronse kan brukes til å lage kniver. Bronse kan brukes til å lage økser. Bronse kan brukes til å lage spydspisser. Bronse er et hardt metall. Derfor gir det gode redskaper.
Istid
70 15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 70
Steinalder
Bronsealder
Jesu fødsel
I dag
Ord å lære: bronse, bronsealder, metall, kobber, tinn
28-03-07 12:46:47
Kort sagt: N책r smeltet kobber og tinn blandes, f책r vi bronse.
Redskaper av bronse var bedre 책 bruke enn redskaper av stein. De var lettere 책 forme og de varte lenger.
7 15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 71
28-03-07 12:46:48
Bronsealder
Gravrøys på Gurskøy, Sunnmøre
I bronsealderen ble noen mennesker gravlagt i hauger. Haugene kunne være flere meter høye og opp til førti meter lange. Haugene ligger ofte høyt og godt synlig ut mot havet. Haugene ligger ofte i en skråning ned mot havet.
7 15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 72
Ord å lære: grav, gravhaug, gravlegging, kiste
28-03-07 12:46:52
Gravfunn fra bronsealder
Fibula, bøyle-spenne
Nøkkel
Kniv
Den døde ble lagt i en kiste av stein. Den døde fikk med seg våpen og redskaper. Den døde fikk med seg smykker av bronse og gull. Over kisten ble det lagt sand, jord og stein. Mange må ha arbeidet med å lage en gravhaug. Bronse og gull var verdifullt. Derfor tror vi at bare høvdinger fikk slik gravlegging.
73 15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 73
28-03-07 12:46:58
Bronsealder
74 15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 74
Ord ĂĽ lĂŚre: langhus, siv, ildsted
28-03-07 12:47:00
LANGHUS I bronsealderen var husene lange og smale. De blir kalt langhus. Langhusene hadde lave vegger. Veggene var laget av leire og tre. Langhusene hadde et stort og høyt tak. På taket ble det lagt siv, slik at det ble vanntett. I taket var det hull, slik at røyken fra ildstedet slapp ut. Noen langhus hadde små vinduer. Vinduene var uten glass. Noen langhus hadde ikke vinduer.
Bronsealderhuset på Forsandmoen i Rogaland er nytt, men er bygget slik arkeologene tror det var en gang.
75 15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 75
28-03-07 12:47:01
Bronsealder LANGHUS Langhusene skulle ha plass til mennesker og dyr. Et langhus i bronsealderen kunne være opp til 30 meter langt og 8 meter bredt. Langhuset var delt i to med en lav vegg tvers over rommet. Ofte hadde hver del sin inngang på langsidene. I den ene enden av langhuset bodde menneskene. I den andre enden av langhuset bodde husdyra. De vanligste husdyra var sau, ku, geit, gris og hund. Midt på gulvet der menneskene holdt til, var det et ildsted. Ildstedet ga varme til huset. På ildstedet ble det laget mat. Røyken gikk ut gjennom et hull i taket. Utenfor langhuset var det også et ildsted. Hvorfor bodde menneskene sammen med dyra sine?
76 15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 76
I langhuset bodde dyr og mennesker under samme tak.
DEN LILLE FILOSOF
28-03-07 12:47:03
Ord ĂĽ lĂŚre: husdyr, langside, ildsted
15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 77
77 28-03-07 12:47:04
Bronsealder SIGD En sigd er et redskap som brukes i jordbruket. En sigd er et jordbruksredskap. I bronsealderen ble kornet skåret med sigd. Sigden var liten, så det tok lang tid å skjære en åker. De eldste sigdene var laget av tre og skarpe flintbiter. Etter hvert brukte man sigder med blad av metall.
Kornet ble skåret. Kornet ble tørket. Kornet ble malt til mel. Da kunne de bake brød. Da kunne de bake lefser. Da hadde familien på gården mat for vinteren.
78 15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 78
Ord å lære: jordbruksredskap, sigd, flint, metall, å male korn, å skjære en åker
28-03-07 12:47:06
Etter at kornet var sk책ret med sigden, ble kornet malt p책 en skubbekvern. Hvorfor tror du det heter skubbekvern?
79 15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 79
24-04-07 07:16:22
Bronsealder ARD En ard er et jordbruksredskap. I bronsealderen ble jorda pløyd med ard. En ard er en enkel plog. En ard er laget av tre. En ard er satt sammen av flere deler. Det var lett å skifte ut de delene som ble slitt. Arden var ganske stor og ble trukket av en eller to okser. Arden var best på åpne jorder. Arden var best å bruke når jorda var tørr og lett å pløye. Arden stakk ikke så dypt ned i jorda som plogene vi bruker i dag. Et jorde måtte ryddes for gress og trær og stein før arden kunne brukes. Da kom arden dypere ned i jorda.
80 15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 80
DEN LILLE FILOSOF
28-03-07 12:47:07
En ard pløyde ikke særlig dypt og var best i tørr og lett jord.
Før jordbruket levde menneskene i Norge av jakt, fiske og det de kunne finne i naturen. Hva ble annerledes når menneskene begynte å dyrke jorda og holde husdyr? Ard
Ord å lære: jordbruksredskaper, ard, plog, å pløye
15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 81
8 28-03-07 12:47:08
Test deg selv MØDDING Hva er en mødding? Hvilket av disse tingene vil ikke finnes i en mødding fra bronsealderen? steinøks, pilspiss, kokekar, plastpose, spydspiss.
Hvorfor graver arkeologer i møddinger?
BRONSEALDER Hvorfor heter det bronsealderen? Hvorfor brukte menneskene bronse? 3 Hva slags ting ble laget av bronse? 4 Hvorfor kalles husene for langhus? 5 Hva var langhusene laget av? 6 Hvordan slapp røyken ut av et langhus? 7 Hva er en sigd? 8 Hvordan fikk menneskene mel av kornet? 9 Hvorfor dyrket menneskene korn? 3 4 5 6 7 8 9
Hva er en gravhaug? Hvorfor tror vi at bare høvdinger ble gravlagt i en gravhaug? Hvem bodde i et stort langhus? Hvor stort kunne et langhus være? Hvordan var et langhus delt inn? Se på bildet side 77: Finn fire ting som vi også bruker i dag. Hva er en ard? Hva brukte man en ard til? Hvorfor var arden best når jorda var lett å pløye?
8 15787_Cumulus_03_grunnbok.indd 82
28-03-07 12:47:09