Stig Bjørshol
Sigmund Lie Wenche Hoel Røine Trond Vidar Vedum
BOKMÅL
4 Naturfag og samfunnsfag
17649 Cumulus 4 BM.indd 1
25.03.2008 09:18:02
Hei! Visste du at denne boka er to bøker? Cumulus er både naturfagbok og samfunnsfagbok. Smart, ikke sant? Når du blar i boka, ser du at noen sider har rød strek nederst, andre har gul strek. Det som står på sidene med rød strek, skal du se nøye på. Her kan du gå på faktajakt både i tekstene og i bildene. Du kan mye dersom du har lært deg alle fakta i rød del. Hvis du rekker det, kan du prøve deg på gul del. Der er tekstene litt lengre og vanskeligere enn i rød del. Også i gul del er det mange fakta å finne. Du kan jo lage en konkurranse med en venn om hvem av dere som kan finne flest fakta! Har du lagt merke til Den lille filosof? Gutten eller jenta som lurer på noe hele tiden, kaller vi Den lille filosof. Kanskje du kan svare på noen av spørsmålene? Eller kanskje du ligner litt på Den lille filosof og
har flere spørsmål? Da kan det være fint å høre om de andre i gruppa har svar! Noen ganger får du ekstra fakta på plakater som kalles Kort sagt. Og helt nederst på mange av sidene er det Ord å lære. De ordene kan det være lurt å øve godt på, så du kan lese og skrive dem og vite hva de betyr. Vil du vite om du har lært alt godt nok? Da kan du slå opp på sidene som heter Test deg selv. Der er det spørsmål om det som står i både rød og gul del. Test deg selv muntlig eller skriv svarene dine i ei bok. Lykke til med Cumulus! Hilsen Sigmund, Stig, Trond Vidar og Wenche
INNHOLD Forord Naturfag Næringskjede Miljøvern Galakse Test deg selv Stoffer Kroppens reaksjoner Barnesykdommer Test deg selv Dinosaurer Byggemåter Trekkfugler Test deg selv
2 3 4 8 14 22 24 32 38 44 46 52 62 66
Samfunnsfag Personvern Toleranse Test deg selv Gallup Lommepenger Påvirkning Test deg selv Språk Reise Test deg selv Museum Test deg selv
69 70 75 78 80 82 86 92 94 98 102 104 109
Jernalderen Bygdeborg Gårdsnavn Test deg selv Duodji Råvarer Test deg selv
110 115 118 122 124 128 132
Ordforklaringer
134
2 17649 Cumulus 4 BM.indd 2
25.03.2008 09:18:19
NATURFAG 17649 Cumulus 4 BM.indd 3
25.03.2008 09:18:22
Gaupa har tatt et rådyr. Rådyret kan være en del av næringskjeden til gaupa.
Næringskjede I Norge har vi 84 forskjellige arter av pattedyr. Noen spiser planter, og andre spiser kjøtt.
4 17649 Cumulus 4 BM.indd 4
For å vise hva dyrene lever av, kan vi sette opp en næringskjede.
Ord å lære: næringskjede, art, pattedyr, kjøtteter, planteeter
25.03.2008 09:18:49
Er du en planteeter eller kjøtteter?
Haren lever av planter. Den kaller vi en planteeter. Gaupa kan jakte på haren. Gaupa er en kjøtteter. Gaupa spiser ikke planter. Men det må være planter i området for at gaupa skal kunne leve der.
Ekornet lever av både plantemat og kjøttmat. Om sommeren kan det spise hasselnøtter. Det kan også spise egg og fugleunger. Om vinteren spiser ekornet frø fra gran- og furukongler. Ekornet er både en planteeter og en kjøtteter.
5 17649 Cumulus 4 BM.indd 5
25.03.2008 09:19:21
Næringskjede
Plantene kaller vi produsenter. Dyrene kaller vi konsumenter. En næringskjede starter alltid med produsenter og fortsetter med konsumenter.
6 17649 Cumulus 4 BM.indd 6
Kongeørna har tatt en rødrev. Kongeørn er en konsument.
Det kan være mange ledd i en næringskjede.
Ord å lære: produsent, konsument, nedbryter, næringskjede, næringsnett
25.03.2008 09:19:36
Rødrevens næringsnett. Hvor mange næringskjeder kan du finne?
Når planter og dyr dør, blir de spist av bakterier og sopper. I denne sammenhengen kaller vi dyr, bakterier og sopper for nedbrytere. Det er bakterier og sopper som gjør at planter og dyr råtner.
Rødreven lever i skogen, på fjellet og i nærheten av der folk bor. Den spiser forskjellig mat. Setter vi sammen mange næringskjeder, kaller vi det et næringsnett. På tegningen kan du se næringsnettet som rødreven er en del av.
7 17649 Cumulus 4 BM.indd 7
25.03.2008 09:20:13
Miljøvern
Snøugla er en sjelden fugl i Norge. Den mater ungene sine med mus.
Miljøvern betyr å ta vare på naturen. En måte å gjøre dette på er å frede naturområder. Vi sørger for at miljøene der planter og dyr lever, ikke blir ødelagt. I områder som er fredet, kan vi ikke lage nye veier eller hytter som forstyrrer dyrelivet. Det er spesielle regler for jakt og fiske. Det er også strenge regler for bruk av snøscootere og andre kjøretøyer.
8 17649 Cumulus 4 BM.indd 8
Store områder som er fredet, kaller vi nasjonalparker. Mindre områder kaller vi naturreservater. Hardangervidda er en nasjonalpark. Her ønsker vi å ta vare på villreinen. Åkersvika i Mjøsa ved Hamar er et naturreservat. Her ønsker vi å ta vare på svømmefugler og vadefugler.
Ord å lære: miljøvern, å frede, nasjonalpark, naturreservat
25.03.2008 09:20:18
Kort sagt: Den første nasjonalparken ble opprettet i USA i 1872. Den heter Yellowstone nasjonalpark.
Nordvest-Spitsbergen Indre Wijdefjorden Nordvest-Spitsbergen Forlandet Nordre Isfjorden IndreSassen-Bünsow Land Wijdefjorden Nordenskiöld Forlandet Nordre Land Isfjorden Sassen-Bünsow Land
Varangerhalvøya Seiland
Sør-Spitsbergen Nordenskiöld Land
Stabbursdalen
Sør-Spitsbergen
Øvre Pasvik
Reisa
Svalbard
Ånderdalen Øvre Dividal
Møysalen
Øvre Anárjohka
Rago Saltfjellet Svartisen
Nasjonalparkene i Norge er merket med grønt.
Junkerdal
Børgefjell
Blåfjella Skjækerfjella
Skarvan og Roltdalen
Lierne
Øvre Pasvik nasjonalpark ligger i Finmark fylke. Her skal vi ta vare på gammel furuskog og et rikt plante- og dyreliv.
Forollhogna Dovrefjell Sunndalsfjella Reinheimen Dovre Jostedalsbreen
Rondane Jotunheimen Ormtjernkampen
Folgefonna
Hallingskarvet Hardangervidda
Femundsmarka Gutulia
Den første nasjonalparken i Norge var Rondane nasjonalpark. Den ble opprettet i 1962. På Svalbard er det sju nasjonalparker som skal verne naturen langt mot nord.
9 17649 Cumulus 4 BM.indd 9
26.03.2008 08:21:31
Miljøvern
10 17649 Cumulus 4 BM.indd 10
Havørna spiser mye fisk. Noen ganger kan den angripe husdyr. Tidligere fikk folk penger for å skyte havørn. Havørna ble nesten utryddet i Norge. I 1968 ble den fredet. I dag er det omtrent 3000 par i Norge.
Ord å lære: å utrydde, havørn, fjellrev, villrein, marisko
25.03.2008 09:20:34
Tidligere var fjellreven vanlig i Norge. På grunn av den fine pelsen ble det drevet jakt på den. Den ble nesten
utryddet. Fjellreven ble fredet i 1930. I dag er det omtrent 50 fjellrever i Norge. Norge er det eneste landet i Europa hvor det lever villrein. Derfor har vi et spesielt ansvar for å ta vare på dette dyret. Vi må sørge for at den har store områder å beite på. Villreinen må ikke bli forstyrret når den har små kalver.
Marisko
Marisko er en sjelden plante i Norge. Den har fått navnet sitt fordi blomsten ligner en tresko. Det er ikke lov å plukke den. Marisko er fredet.
11 17649 Cumulus 4 BM.indd 11
25.03.2008 09:21:16
Miljøvern Flere land i Afrika har store nasjonalparker for å verne om dyrelivet. Mange nasjonalparker er savanner. Savanner er store sletter der det vokser gress og enkelte store trær. Her er det et rikt dyreliv. Antiloper, sebraer og elefanter beiter på gresset. Sjiraffer beiter i trærne. Rovdyr som løver og geparder jakter på planteetende dyr. Jegere jaktet på elefanten på grunn av de verdifulle støttennene. Det førte til at den nesten ble utryddet. Elefantjakt er ulovlig. I nasjonalparkene er det viltvoktere som passer på at elefanter og andre dyr ikke blir skutt.
Betyr det noe for oss i Norge hvis elefantene i Afrika skulle dø ut?
På savannene er det også et rikt fugleliv. Strutsen kan veie 150 kilo og er så tung at den ikke kan fly. Mange norske trekkfugler overvintrer på savannene.
Turister fra hele verden reiser til Afrika for å oppleve naturen der.
12 17649 Cumulus 4 BM.indd 12
Ord å lære: savanne, elefant, sjiraff, sebra, antilope, løve, gepard
25.03.2008 09:21:49
Sjiraff Sjiraffen kan bli 5 meter høy. De lange beina og den lange halsen, gjør at sjiraffen kan beite i toppen av høye trær. Når sjiraffen drikker, spriker den med forbeina for å nå ned til vannet. Elefant Elefanten er det største dyret som lever på landjorda. Elefanten trenger mer enn 150 liter vann om dagen. I en slurk får den i seg mellom 4 og 8 liter. Sebra Sebraen lever i store flokker. De svarte og hvite stripene gjør at den ikke er lett å oppdage for rovdyr. Sebraen er i slekt med hesten. Antilope På savannene lever det mange forskjellige antiloper. Dik-dik er den minste antilopen og veier bare 5 kilo. Når en dik-dik blir skremt, løper den i sikksakk og plystrer. Gepard Geparden er et av de raskeste rovdyrene i verden. Når den jakter, kan farten bli over 100 km i timen. Når geparden skal hvile, klatrer den ofte opp i et tre. Herfra ser den jaktområdet sitt.
Elefant
Sebra
Dik-dik
Gepard
13 17649 Cumulus 4 BM.indd 13
25.03.2008 09:22:35
Galakse En galakse er en samling av stjerner. Sola er en stjerne, og den gir oss lys og varme. Ser vi opp mot himmelen en klar og mørk vinterkveld, ser vi mange bitte små lys. Det er stjerner som er langt, langt borte. Sola og alle de andre stjernene vi ser, hører med til en galakse. I tusenvis av år har mennesker studert stjernehimmelen. Mange syntes at stjernene dannet forskjellige figurer, og de satte navn på dem. Disse figurene kaller vi stjernebilder.
Slik kan stjernehimmelen se ut en vinternatt.
14 17649 Cumulus 4 BM.indd 14
Ord å lære: galakse, stjernebilde
25.03.2008 09:22:53
15 17649 Cumulus 4 BM.indd 15
25.03.2008 09:23:12
Galakse I gamle dager trodde grekerne på mange guder. De laget mange myter om det de så på nattehimmelen. En slik myte er fortellingen om Orion: Orion var en flink jeger. Artemis var en gudinne. Hun fikk månen til å lyse. Artemis ble forelsket i Orion, slik at hun glemte å lyse opp nattehimmelen. Broren til Artemis likte ikke dette. En dag så han at Orion svømte langt ute i havet. Broren fikk henne til å skyte på det som beveget seg. Artemis visste ikke at det var Orion. Orion ble drept og fløt inn til land. Da skjønte Artemis hva hun hadde gjort. Hun ble svært lei seg og plasserte Orion på himmelen. Orion er et stjernebilde vi kan se om natta.
16 17649 Cumulus 4 BM.indd 16
Hvorfor laget folk i gamle dager myter om det de så på nattehimmelen?
Om stjernebildet Sarvva: Det viktigste stjernebildet for samene var Sarvva. Sarvva betyr «elgen». Det finnes flere historier om jakt knyttet til dette stjernebildet. I tidligere tider brukte samene i Finnmark Sarvva som klokke. Om vinteren stod Sarvva omtrent rett over hodet på folk tidlig om kvelden. Sent på natta stod det lavt på himmelen i nord.
Ord å lære: greker, myter, Orion, Sarvva
25.03.2008 09:23:45
Det er laget mange myter om månen.
Ser vi på fullmånen en klar vinterkveld, vil vi oppdage noen mørke flekker på den.
De mørke flekkene på månen er store fordypninger i overflaten.
17 17649 Cumulus 4 BM.indd 17
25.03.2008 09:23:53
Galakse
Hvorfor kalles vår galakse for Melkeveien?
Alle stjerner er kuler av glødende gass. Noen stjerner kan ha en temperatur på overflaten på omtrent 3000 grader. De ser røde ut. Andre stjerner er blå. De blå stjernene har en temperatur på over 10 000 grader. Nesten alle stjernene vi kan se fra jorda, hører til en galakse som vi kaller
18 17649 Cumulus 4 BM.indd 18
Melkeveien. Vår sol hører med til Melkeveien. Med en romferge vil det ta 160 000 år å nå fram til den stjerna som ligger nærmest vår sol. Utenfor Melkeveien er det millioner av andre galakser.
Ord å lære: gass, å fordampe, Melkeveien, stjerneskudd, komet, nordlys
25.03.2008 09:24:24
Komet
Stjerneskudd Noen ganger kommer det steiner inn i atmosfæren. Disse steinene kaller vi meteorer. Meteorene brenner opp. I gamle dager trodde man at dette var stjerner som falt ned. Derfor ble det kalt stjerneskudd. På enkelte tider av året kan vi se svært mange stjerneskudd. Dette kaller vi meteorsvermer. Kometer Noen ganger kan vi se en lysende gjenstand med lang hale på himmelen. Dette kan være en komet. Kometen er en stor kule av is og støv. Når kometen er nær sola, smelter overflaten og
fordamper. Dette lager en hale av damp og støv. En komet får ofte navn etter personen som oppdager den. Nordlys Om natta kan vi iblant se lys som beveger seg på himmelen. Dette kaller vi nordlys. Nordlys kommer av små partikler som slenges ut fra sola. Når partiklene treffer atmosfæren, blir det nordlys. Nordlys kan ha forskjellige farger. De vanligste fargene er rødt og grønt. Noen ganger kan nordlyset se ut som bølger på himmelen. Jo lenger nord i Norge vi kommer, jo sterkere er nordlyset.
19 17649 Cumulus 4 BM.indd 19
25.03.2008 09:24:48
Galakse
Jupiter Saturn
Merkur
Venus
Jorda
Mars
Jorda går i en bane rundt sola. Vi kaller jorda en planet. Et annet navn på jorda er Tellus. Rundt sola går det åtte planeter. Sola og planetene kaller vi et solsystem. Planetene er svært forskjellige. Jorda er den eneste planeten vi vet det er liv på. Forskere undersøker om det er liv på andre planeter. Jupiter
20 17649 Cumulus 4 BM.indd 20
Ord å lære: solsystem, Tellus, Jupiter, Venus, Mars, Saturn
25.03.2008 09:25:14
Venus
Venus er en planet som lyser kraftig tidlig på kvelden. Den står lavt på kveldshimmelen før det er blitt ordentlig mørkt. Derfor kaller noen den aftenstjerna. Mars
Uranus
Neptun
Jupiter er den største av alle planetene. Det er plass til 1400 jordkloder inne i den. Rundt Jupiter er det oppdaget 63 måner. Kanskje er det flere. Med en kikkert kan vi se fire av månene. Saturn er den nest største av planetene. Det meste av planeten er is. Rundt Saturn kan vi se noen lyse ringer. Ringene er biter av is og stein. Forskerne tror at noen av bitene kan være så store som hus.
Mars blir ofte kalt den røde planeten. Den ligger nærmest jorda. Overflaten på Mars er ganske lik overflaten på jorda. Temperaturen ligner også mye på den vi har på jorda. Forskerne har funnet vann på Mars. Da kan det også være liv der. Tenk deg at det er liv andre steder enn på jorda. Hvordan ser det ut der?
21 17649 Cumulus 4 BM.indd 21
25.03.2008 09:25:37
Test deg selv Næringskjeder 1 Kan du navn på noen pattedyr? 2 Nevn noen dyr som lever av planter. 3 Nevn noen dyr som lever av kjøtt. 4 Hva betyr ordet miljøvern? 5 Hva er en nasjonalpark? 6 Hva er et naturreservat? 7 Hvor i Europa lever villreinen? 8 Vet du om fugler som legger eggene sine i hule trær? 1 2 3 4
Lag en næringskjede fra skogen. Hva er et næringsnett? Lag en tegning. Nevn eksempler på produsenter. Nevn eksempler på konsumenter.
Galakse 1 Hva er en galakse? 2 Hva er et stjernebilde? 3 Hva er Orion? 4 Hvor mange planeter går det rundt sola vår? 5 Skriv navnet på noen av dem. 6 Hva heter den største planeten som går rund sola? 7 Hva heter planeten som det er ringer rundt? 8 Kan du et annet navn på Venus?
22 17649 Cumulus 4 BM.indd 22
25.03.2008 09:25:52
Jernalderen Jernalderen er den tiden da jern var det viktigste metallet i landet. Jernalderen begynner år 500 før Kristus og varer i over tusen år. I jernalderen bodde bøndene i langhus. Ofte var det to langhus på hver gård.
Redskaper av jern var lette å holde skarpe. Arbeidet med å skjære korn gikk mye raskere enn før. Det ble lettere å felle store trær, og det gikk raskere å rydde jorda for røtter og stein. Pilspisser og spydspisser av jern gjorde det lettere å drepe dyr under jakt.
De første redskaper og våpen av jern kom til landet gjennom handel. Etter hvert lærte også folk i Norge å lage redskaper av jern. Jern fantes i myrer over hele landet.
Det kom nye våpen av jern. Førte de til mer fred, eller førte de til mer ufred?
Jern var billigere enn bronse, og det var sterkt og lett å forme. Etter at jernet ble tatt i bruk, ble bronse nesten bare brukt til smykker. Steinredskapene forsvant helt.
Jesu fødsel
Istid
110 17649 Cumulus 4 BM.indd 110
Steinalder Bronsealder Jernalder
I dag
Jernet ga nye og bedre redskaper og våpen.
Ord å lære: jern, jernalderen, før Kristus, handel, våpen
25.03.2008 09:55:28
Ord å lære: pilspiss, spydspiss
17649 Cumulus 4 BM.indd 111
111 25.03.2008 09:55:34
Jernalderen I jernalderen fant folk noen små, rødbrune klumper i myrene. Klumpene inneholdt jern. Vi kaller det rødbrune stoffet for myrmalm. Store ovner ble bygd ved myrene, og myrmalmen ble varmet opp. Når temperaturen i ovnene ble høy nok, skilte jernet seg ut, slik at det kunne hentes ut av ovnene. Slike jernovner fantes mange steder i landet. Restene etter smeltingen kalles slagg, og fremdeles kan vi finne store hauger av slagg fra jernalderen. I Meråker i Nord-Trøndelag er det funnet mange slike slagghauger. Her er det spor etter om lag 50 steder med jernovner. Smeden var en viktig mann. Smeden var den eneste som kunne lage gode våpen og redskaper. Han hadde en tung og varm jobb. Mange var redd for smeden, for han var ofte stor og kraftig. Smeden kunne lage farlige våpen.
112 17649 Cumulus 4 BM.indd 112
Jernsmelting i Trøndelag, ca. år 200. Mange menn var i arbeid rundt de fire ovnene. Legg merke til all veden som gikk med.
Ord å lære: myr, myrmalm, slagg, slagghaug, smed, å smi
25.03.2008 09:56:03
113 17649 Cumulus 4 BM.indd 113
25.03.2008 09:56:18
114 17649 Cumulus 4 BM.indd 114
Ord ĂĽ lĂŚre: bygdeborg, folkevandringstiden, ufred, krig, krigere
25.03.2008 09:57:12
Jernalderen Bygdeborg En del av jernalderen kaller vi folkevandringstiden. Da vandret flokker av krigere og bønder over hele Europa. Noen søkte etter et nytt sted å slå seg ned, mens andre søkte rikdom og makt. Folkevandringstiden var en tid med krig og ufred. Norge var ikke som i dag. Det var ingen grenser, ingen konge, ingen soldater eller politi. Folk i bygdene var derfor ofte truet av vandrende flokker av krigere. De var redd for å bli drept eller tatt til fange som slaver. De var også redd for at fienden skulle stjele husdyrene. Derfor søkte bygdefolket tilflukt på høyder som lå midt i bygda, når fare truet. En slik høyde hadde bratte sider, slik at det ble vanskelig for krigerne å angripe. Der ble det laget murer av stein og stokker. Høyden hadde god plass til mennesker og dyr, og den hadde ofte en brønn. Et slikt sted kaller vi for en bygdeborg. Folk i bygda på vei opp til bygdeborgen
Ord å lære: rikdom og makt, flokk, slave, høyde, mur, å angripe, brønn
17649 Cumulus 4 BM.indd 115
115 25.03.2008 09:57:37
Jernalderen Bygdeborg I Siljan i Telemark ligger det en gammel og overgrodd bygdeborg. Den er én av tretti bygdeborger i Telemark. Arkeologer har undersøkt den, og de fant ut at den ble brukt i folkevandringstiden. De fant også ut at den hadde vært i bruk i tusen år. Bygdeborgen ligger på en halvøy som stikker ut i en liten innsjø. På tre sider er det bratte stup ned mot vannet. På den fjerde siden har det vært murer av stein. Det har kanskje også vært en mur av stokker. Slike stokker var oftest spisse i toppen. Området innenfor muren var nesten hundre meter langt og femti meter bredt, så her var det god plass. Når folk i Siljan ble varslet om fare som nærmet seg, dro alle menneskene inn i borgen. De tok med seg husdyr, mat, vann og verdisaker. Alle busker og trær utenfor borgen ble brent slik at angriperne ikke kunne skjule seg. Fienden kunne brenne avlinger og hus, men prøvde noen å ta seg inn i
116 17649 Cumulus 4 BM.indd 116
borgen, ville de bli møtt av en skur av piler, spyd og steiner.
Ord å lære: Siljan, Telemark, halvøy, innsjø, stokk, avling, en skur
25.03.2008 09:57:54
TELEMARK
Rester av en bygdeborg fra Siljan i Telemark. I dag er det stille og vakkert, men en gang har det nok vĂŚrt krig her.
Siljan
117 17649 Cumulus 4 BM.indd 117
25.03.2008 09:58:04
Jernalderen Gårdsnavn Alle gårder har et navn. Navnet kommer ofte fra stedet der gården ligger. Foss er navnet på en gård i Solør. Det heter den fordi den ligger ved en foss i Glomma. Gårdsnavnet forteller noe om gården. De eldste gårdene i Norge er fra bronsealderen. Nye redskaper av jern gjorde det lettere å drive jordbruk i landet, og det ble bygd mange nye gårder. Folk ryddet nye jorder og dyrket mer korn. Folketallet vokste. Mange gårder i Norge er fra jernalderen. Stedet Bryn i Oslo har fått sitt navn fra gården Bryn. Bryn er et gammelt navn fra jernalderen. Navnet er satt sammen av to ord: bru-vin. Bru betyr bru, som i dag. Vin betyr naturlig eng eller beitemark. Navnet Bryn forteller oss at her var det en bru og en eng en gang i jernalderen. Noen gårder blir nedlagt, men ofte lever navnet videre. Gårdsnavn kan derfor fortelle oss om fortiden. For eksempel kommer navnet Bergen fra
118 17649 Cumulus 4 BM.indd 118
gården Bjørgvin. Bjørgvin betyr engen mellom fjellene.
Ord å lære: gårdsnavn, vin, eng, beitemark, Solør, Glomma, Bryn, Bjørgvin
25.03.2008 09:58:28
Det tok lang tid 책 rydde en g책rd og 책 reise alle hus som trengtes.
119 17649 Cumulus 4 BM.indd 119
25.03.2008 09:58:42
Jernalderen gressenger. Bøndene ryddet engene for gress og steiner. De brente i skogen og ryddet vekk stubber og røtter. Slik fikk de mer jord å dyrke. En av de første gårdene på stedet fikk navnet Asker. Mange tror navnet kommer av at det var mange asketrær på stedet. Asketreet ble regnet som hellig, så det var et flott navn.
AKERSHUS Asker
Gårdsnavn En gang kom den første flokken av bønder til Asker i Akershus. De var på leting etter et sted de kunne slå seg ned. Kanskje var dette tidlig i jernalderen. Da hadde stedet ikke noe navn vi kjenner i dag. Kanskje hadde det ikke noe navn i det hele tatt. Den gangen var det ingen gårder i Asker, og ingen mennesker bodde der fast. Det må ha vært tette skoger der, men noen steder i skogen var det åpne
120 17649 Cumulus 4 BM.indd 120
Jorda i Asker var god til jordbruk, og etter hvert som årene gikk, flyttet flere familier til stedet. I løpet av jernalderen ble det bygd omtrent åtti gårder i Asker. Gjennom flere hundre år ble nye steder ryddet og ny jord dyrket i dette området. Gården Asker hadde blitt til bygda Asker. Noen av de nye gårdene i Asker var Skaugum, Sem og Torstad. Disse gårdene er alle fra jernalderen.
En enkelt gård ble med tiden til en stor bygd hvor det bor mange mennesker. Gården Skaugum ble ryddet i jernalderen.
Ord å lære: Asker, Akershus, ask, hellig, bygd
25.03.2008 09:59:09
Hvorfor tror du flokken med bønder var på leting etter en ny gård?
121 17649 Cumulus 4 BM.indd 121
25.03.2008 09:59:10
Test deg selv Jernalder 1 Hvorfor heter det jernalderen? 2 Hvilken tidsepoke kom før jernalderen? 3 Nevn ti gjenstander som ble laget av jern. 4 Hvorfor sluttet menneskene med å bruke bronse til redskaper og våpen? 1 2 3 4
Hva er myrmalm? Hva er en myr? Hvorfor finnes det så mange slagghauger rundt i landet? Beskriv smedens arbeid.
Bygdeborg 1 Hva er en bygdeborg? 2 Hvorfor tror du det heter folkevandringstiden? 3 Når var folkevandringstiden? Se tidslinjen nederst på siden. 4 Nevn ting som var annerledes i Norge i folkevandringstiden enn i dag. 1 2 3 4
Hvor mange bygdeborger finnes det i Telemark? Hvordan så bygdeborgen i Siljan ut? Skriv fire faktasetninger. Hvorfor måtte det være god plass i en bygdeborg? Hva måtte de ha med seg i bygdeborgen når de flyktet dit?
Jesu fødsel
Istid
Steinalder Bronsealder Jernalder
Folkevandringstiden
I dag
122 17649 Cumulus 4 BM.indd 122
25.03.2008 09:59:32