Ellinor Vest får vinger

ISBN 978-82-03-39903-9

ISBN - 978-82-03-39903-9 9 788203 399039

En helt uvanlig mandag morgen våkner Ellinor Vest og har fått vinger.

Hun merker det ikke med en gang.

Nei, Ellinor Vest går rett på badet som om det hadde vært en VANLIG mandag morgen, og hun har tatt på seg både bukser og sokker før hun ser seg i speilet. Men da roper hun så høyt at både mamma og pappa kommer løpende.

«Jeg har fått VINGER! Jeg kan FLY!» Og så hopper Ellinor rett ut av vinduet.

Men Ellinor Vest kan ikke fly.

Like etter sitter hun i hekken med kvister i nesa.

Kvister i håret, også. Under armene.

Inni buksa, til og med!

Ellinor er sur.

«Hva skal jeg med vinger hvis jeg ikke kan fly?» sier hun.

Det vet ikke mamma og pappa. De har ikke hatt noe barn med vinger før.

«Kanskje man kan tørke støv med dem?» sier pappa.

«Eller henge vesker på dem?» sier mamma.

Hun prøver med både bag og bærepose, til og med paraply. Men Ellinor er fortsatt sur.

Enda verre blir det da mamma henter barnehagesekken.

For da tenker Ellinor på barnehagen. Tenk om de ler av vingene der?

«Jeg vil IKKE ha vinger i barnehagen!» roper hun.

Ellinor blir med mamma og pappa til legen. Han sier «hm» og sjekker vingene nøye, både med forstørrelsesglass og stetoskop.

«Kan Ellinor ha blitt en and?» spør pappa.

«Eller en tryllefe?» spør mamma.

«Nei», sier legen. «Ellinor er bare blitt en jente med vinger.

Det er ikke så godt å si hvorfor.»

«Så hva skal vi gjøre?» spør pappa, «klippe dem av?»

Men da rister legen på hodet. «Er det én ting jeg vet», sier han, «så er det at man aldri skal klippe vingene av noen. Verken feer eller ender eller jenter. Sånn er det bare.»

Mamma og pappa syr en kappe til Ellinor. En kjempefin kappe, med både perler og blonder.

«Nå er det ingen som ser vingene», sier mamma.

«Nå ser du helt vanlig ut», sier pappa.

Og så syr de enda flere kapper.

Kapper for regnvær og for badestranda.

Nattkapper og fotballkapper og en vinterkappe med hette.

Ja, de syr til og med en bursdagskappe.

Dagen etter skal Ellinor i barnehagen. Med Tim og Daria og alle de andre.

«God morgen», sier Bea, som er voksen og har et stort skjørt.

«Og for en fin kappe du har, Ellinor!»

Det synes Tim og Daria også.

«Kan vi få prøve den?» sier de. «Pliiis?!»

Men Ellinor rister på hodet.

«Jeg fryser uten kappen», svarer hun. Ingen skal få se vingene.

I barnehagen er det alltid mye å leke med.

«Bli med å huske!» sier Tim. «Bli med å klatre!» sier Daria.

Men Ellinor rister på hodet igjen. Tenk om kappen faller av på huska? Eller henger seg fast i klatrestativet?

En gutt som heter Alvin er ny i barnehagen. Han vil ikke klatre, han heller.

«Jeg har så store sko», sier han. «Jeg snubler hele tiden.»

«Jeg har helt VANLIGE sko», sier Ellinor, «for jeg er kjempevanlig. Heldigvis!»

Neste morgen er det ingenting som er heldigvis. For helt plutselig, mens Ellinor står på badet, begynner vingene hennes å si flapp, flapp! De sier flapp, flapp mens hun vasker hendene også.

«Mamma!» hyler Ellinor, «pappa! Vingene har begynt å snakke!»

«Snakke?» sier pappa, «vinger kan vel ikke snakke?»

Men Ellinors vinger sier flapp, flapp likevel. Flapp, flapp mens hun spiser brødskive til frokost, og flapp, flapp mens hun sitter på do.

Mamma og pappa tar med seg Ellinor til legen igjen.

«Hm», sier legen. «Vinger som snakker, er ganske uvanlig.»

«Ja», sier pappa, «kan du få dem til å slutte?»

Legen rister på hodet. «Man skal aldri få noen til å slutte å snakke», sier han. «Verken vinger eller mennesker. Når vinger først snakker, bør man høre på dem.»