FANGEPÅ HITLERS DØDSCELLE
GunnarMyklebust
FANGEPÅ HITLERS DØDSCELLE
Forfatterenharmottattstøttefra Norskfaglitterærforfatter-ogoversetterforening.
Forlagethargjortsittyttersteforåavklarerettighetertilallebilder.Skulledet tiltrossfordetteforeliggerettmessigekrav,kanrettighetshaverhenvendeseg tilforlaget.
©2022H.Aschehoug&Co.(W.Nygaard),Oslo www.aschehoug.no
Omslag/Design:EivindVetlesen/basta.no Omslagsfoto:GedenkstättenBrandenburganderHavel,Riksarkivet/ BefehlshaberderSicherheitspolizeiunddesSD. Sattmed12/16pkt.SabonhosType-itAS,Trondheim2022 Papir:70gHolmenBookCream1,8/115gArcticmatt Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2022 ISBN978-82-03-39415-7
Innhold
MandageneiBrandenburg
AviseneiRingstadbekkveien
Bredtveitog«Bayer’n»
IngennødiGroruddalen!
................. «Gialdriopp!» ........................... Prestesønnen ............................. OverfalletpåNorge ....................... MartinogCharlotte .......................
................ Arrestasjonen .............................
.....................
.................. Livetpånr.19 ............................ Etbegynnendevennskap ................... FellesskapetpåGrini ...................... Kjærestene ............................... Alvoretsigerinn .......................... Enmuligfangeutveksling ................... PleierforLauritzSand ..................... Nyeforhør ............................... RazziapåGrini ........................... Dethemmeligenettverket .................. Ingensnarligfrigivelse ..................... «Oppropt»tilTyskland .................... FengsleneiBerlin ......................... Folkedomstolenneste ...................... 7 12 14 17 28 35 41 54 63 73 84 95 100 112 120 124 134 143 152 166 175 188 197
Dødsdommen
ProblemetmedSverige
Delivgivendebesøkene
NyekamerateriBrandenburg
FødselsdagsfeiringforHitler
Påveienigjen–medkjerre
Fortsattingenlivstegn
............................ Kannoegjøres?Dethaster! ................. TilBrandenburg ..........................
..................... Tungedager .............................. Erdetvårturdenneuka? ..................
.................... KaldeføtterpåVictoriaterrasse .............
............... Dehvitebussene ..........................
................ Russernekommer ......................... Utpåvandring............................ Triveligerussere ...........................
................. FredsjubeliOslo .......................... MotElben ...............................
..................... NordovermedTutta ....................... Motøst,vest,ognordigjen ................. NyttfraNorge............................ Hjem,endelig! ............................ Etterskrift ................................ Takk! .................................... Kilder ................................... 208 217 228 238 255 262 269 291 296 302 316 328 341 351 364 369 373 384 388 394 407 413 416 425 427
MandageneiBrandenburg
ListenefraBerlinkomalltidseintsøndagettermiddag.
Forkarenepådødsavdelingenvardethvergang densammespenningen.Stodepålistadenneuka? MandagvarhenrettelsesdageniBrandenburg-fengselet.Påukasførstedagskulleminst25mannføres tilrommetdergiljotinen–falløksen–sto.Detvaralltidminst25,oftestflereenn30,aldriover50.
MandagmorgenkunnedeinnsattehøredesubbendeskrittenetildengamlefengselsbetjentenGange ikorridoren.Hangikkfracelledørtilcelledør,stanset–ogsjekketlista.Entenåpnethandøra,ellerså gikkhanvidere.
ImangeukerhaddeMartinogPerværtgjennom dennerveslitendeventingen,desammetungetimene frasøndagkveldtilutpåformiddagenmandag.Hver gangholdtdepustennårGangestansetutenforderes dørogmumletforsegselvmenshanbladdeipapirenesine,forsååtassevidere.Førstdakunnede slippeluftenutavlungene;destoikkepålistadenne mandagenheller.Deskullefåleveenuketil.
Listene,ja.Ofteundretdetosegoverdissefolkenesomsattdeririksjustisdepartementetoglaget
7
dem,bladdeidomspapirer,valgteogprioriterteog avgjordefrauketilukehvemsomskullehenrettes: Hvemvarde?Hvordantenktedederinneihovedstaden?HaddedisseansiktsløsebyråkrateneiBerlin bestemtsegforatdetvarMartinogPersomskulle dødennegangen?
Hvermandagmorgenbegyntemeddesamme spørsmålene:ÅpnerGangedøratilvårcelleidag?Er detvårturnå?
Detonordmennenehaddeforsøktåforberedeseg pådetutfalletdefryktet.Devardødsdømtogprisgittentyskstrafferettsomsattesinæreiåværeeffektiv.Henrettelsesindustriengikkpåhøygir.Ingenting tydetpåatnoenlyktesmedforsøkenepååblibenådet.Demåttevennesegtiltanken:Deskulledø. Entenskjeddedetdennemandagenellerdenneste, ellerdenetterdetigjen.
Enmandagimidtenavjanuar1945åpnetGange døra.
SøndagkveldhaddeMartinogPerhørthamsvinse omkringuteikorridorenognevnecelladeres,nr.36. Klokkaellevenesteformiddagkomhandirektetil deresdør,låsteoppoglettemysendenedoverden langelista.Utenåseoppsahannavnet:«Bräuer!» Bräuerhaddeværtnordmennenestriveligecellekameratinoendager.«Erdetminturnå»,sahanmed underliglavstemmeoggikkut.Såbledøralåstetter ham.
DettevarenheltnyerfaringforMartinogPer. Tidligerehaddedealltidværtaleineogbarefulgtdet
8
ukentligedramaetsometuhyggelighørespillutenfor døra.Ingenvarhentetutfraderescellefør.Nåfikk dekjennepåfølelsendaGangekominntildem,og denenormelettelsenietterkantdadetlikevelikke vardemdetgjaldt.
MensåkomGangetilbake.
Femminutteretterathanvaruteavdøra,stohan derograsletmedlistasiigjen.Såvardetlikevelderes tur?
MartinogPer,somøyeblikketførhaddefått klamresegtillivetpåny,stostivnetogfrosnebåde innvendigogutvendig.Gangeholdtøynenefestetpå papirene.IstundensalvorforstoMartinhvorforden gamlemannenaldrisåopppåfangene.Detvarvel slikhankunneholdeutdennejobben.
«Detskalværeéntilherfra.EnpåB–B–nå,hva vardetda?»
EnpåB?BforBlindheim?Etparsvimlendesekund gikkførGangefortsatte:
«Jo,hanheterBrascha.»
Nordmennenevarraskeisinhjelpsomhet:
«Deterinabocellen,nummer38,herrHauptwachtmeister.»
«Jaså?Så,nå,javel.»
Bang,løddetdadørasloigjen.
DekunnehørehvordanBraschablehentetutfra cellavedsidenav.StakkarsBrascha,tenkteMartin ogsendtehamenstillebønnomtilgivelseforathan varsålettet.Braschavarenhyggeligfyrsomhadde tilbraktendagpåcelladerespågrunnavenfange-
9
transportsomkrevdeplass.Detkomstadigflereslike transporteretterhvertsomfronteneikrigennærmet segfrabådeøstogvest.
Påcellenr.36sattdetonordmenneneogsåpå hverandre.Dettehaddedeverkenordforellerkrefter til.Dekjentebareengrenseløstrøtthet.Sånæretnervesammenbruddhaddeingenavdemværtfør.Martinfantfremnytestamentetsommorenhaddesendt ham.
Merrakkhanikke,forinestestundhørtedenøkkelenilåsenigjen.NokengangdukketGangeshode oppidøråpningen.Mensblikketsveipetovercella utenåladetmøtederes,sahan:
«HarBräuerlagtigjenetparbrillerher?»
Dethaddehanikke.Pånyttsmaltcelledørai.MartinogPersåpåhverandre,dennegangenfulgtaven tørrogoppgittlitenlatter.
Marerittetvarimidlertidikkesluttnåheller.Etter barefemminuttervarGangederforfjerdegang. Martinshjertehoppetoverendaetparslagførforklaringenkom.«DehyggeligeherreriBerlin»,som hankaltedem,haddesendtenlitenekstraliste,og cellenepåvenstresidemåtterømmessådekunneta imotengjengtilhenrettelsefraetasjeneover.Noen avbeboerneinabocellenebledyttetinntilMartinog Perfornoentimer.
Etterkrigen,isineegneopptegnelser,skulleMartinskrive:
10
Senerehendteikkenoeannetennathenrettelsesseremoniengikksinvandtegangpåbeggesideravoss.
Dadethelevarover,fikkviensistehilsenfraBräuer gjennomenavvokterne.Hantakketossfordentidenvi haddehattsammenogfordetoppriktigevennskaphan føltehanhaddefåtttadeli.
«Gialdriopp!»
DaMartinBlindheimssønn,sombarfarensnavn, skullekonfirmeresimai1963,fikkhanetspesialtrykkfra Griniboken omdetsomblekaltfengselsspionasjenpåGrini.Detvarenikkehelttreffendebetegnelsepådenundergrunnsorganisasjonen deinnsatteifangeleirenbygdeoppforåhjelpehverandreåholdekontaktenmedsivilsamfunnetogmotstandsbevegelsenpåutsidenavpiggtrådgjerdet.
MartinBlindheimvarienperiodelederfordenne hemmeligeorganisasjonen.Vedåfortelleomsitt oppholdpåGrini–«enperiodeimittlivsombetød myeformeg»,somhanselvskulleskrive–ønsket hanågisønnenbådeetminneogetrådpåterskelen tilvoksenlivet:«Ivanskeligetider,bådeforenselvog istørresammenheng,gjelderdetaldriågiopp.»
Detrådetkunnehanvelsågjernehaillustrertmed denperiodensomfulgteetterGrini:oppholdetpå dødscellaiTyskland.
MartinBlindheimskrevflereutkasttilsinkrigshistorie.BeretningenomfengselsoppholdetiNorge ogstoredeleravtideniTysklandbasertehandelvis påhukommelsenogdelvispånotaterhantokunderveis.Desisteparukeneførdentyskekapitulasjonen
12
ogidenpåfølgendetidenførtehankontinuerligdagbok.ItilleggfikkhanhjelpavbrorenBirger,somvar offiseridennorskeTysklandsbrigadeni1947,tilå henteutogavfotograferetyskesaksdokumentersom russernehaddebeslaglagtiØst-Berlin.
Hankaltehistoriensin Gjennomnåløyet.Imotsetningtilkapitletfra Griniboken bledenaldritrykt ellerutgitt.
Detteeretforsøkpåågjenfortelleden.
Prestesønnen
«GratulerermedMartinnummer4»,hetdetitelegrammetfradenybaktebesteforeldreneiStavanger dadennevntekonfirmantenblefødti1947.Dermed vareventuellediskusjoneromnavnevalgavsluttet. IBlindheim-slektaerdetMartiniallegenerasjoner. Konfirmanten,far,bestefarogoldefarbaralledet sammenavnet,ogogsåseinereetterkommereharført tradisjonenvidere.
BestefarMartinvoksteoppienklekårpågårdenBlindheimiSykkylvenpåsluttenav1800-tallet. Somyngstirekkaavsønnerhaddehaningengårdå overtaogvarantakeliglikegladmeddet.Istedetdro hantilKristianiaforåstudereteologi,ogforåleveet livsomspeiletGarborgsogHamsunsskildringerfra hovedstaden.Hanblenokenbondestudentsomikke hadderådtilvinterfrakk.
Avallestedermøtteprestestudentensintilkommendepåendansetilstelning.Utavdetpåfølgende samlivetmedSolveigHausmannWalbyfraTjøllingi Vestfoldkomdetenpassendelitenflokkprestebarn.
DenMartinsomdennehistorienomhandler,ble fødti1916iBindallengstsøriNordland,derfaren hanshaddesittførsteprestekall.Martinvarnum-
14
mertreisøskenflokken.HankombakCharlotte, somaldrihetnoeannetennLillemor,ogbrorenBirger,menforanRolfogAstrid.Itilleggfikkbarnaen adoptivsøster,Else,somegentligvaretbiologisksøskenbarn.
Bindalvarikkenoefettembete,ogprestenhadde ikkegårdshjelp.Itilleggtilprestegjerningenmåtte handermedpløyeoggrøfte,såoghøste.Detvarikke særligattraktivtforenbondesønnfraSunnmøre. Hanhaddenokkunnskapen,menvarikkekommet tilBindalforåvære«gårdsgutt»,somhanveden anledninguttryktedet.
DetenesteMartinselvhusketfrabarndommeni Bindal,varatfarenskremtehammedatdetspøkte iandreetasjeiprestegården.Dahanvartoårgammel,flyttetfamilientilAndøya,derfarenblesogneprestiDverbergpåøstsidaavøya.Detvarknaptnoe riktprestegjeld,detheller,menbetydeligbedreenn Bindal,ifølgefamiliekrøniken.«Dadampbåtenlafra landmedkursnordover,haddeviglemtgårdshunden Kara.Denlapåsvømetterbåtenogblefisketopp.På Andøyatrivdesdengodt.Menendagislåttenkom haniveienforslåmaskinen,ogfikkkuttetavbakbena.Detvarenfinhundogengodlekekamerat», mintesMartinierindringenehanskrevombarndommenmangeårseinere.
Slåttenkunneogsåblitthansegetendelikt.Den sistesommerenpåAndøyaløpMartinmedstorkraft påenljåsomlåigresset,ogbeinetblehalvveiskuttet avlikeunderkneet.Sykehusetreddetbådeguttenog
15
beinet,menMartinhaltetrestenavlivet.MorenSolveighevdetatsamepikenSara,somvarprestefamilienshushjelp,gannethelloglykkepåsønnen.Som detheteriMartinsegenberetning:
Detgannetvarsenereilivetikkekraftignok.MenforeløpigreddetdetmegogminbrorBirgerfraådrukne ietavdemangemyrhulleneinnoverdevidemyrene. I7-8-års-alderenstreifetviomkringforåforsøkeå samlefugleegg.Vihaddeikkelov,menkunneikkemotståfristelsen.
OppholdetpåAndøyavarseineredendelenavoppvekstensomsattlykkeligstiMartinsbarndomsminner.I1924flyttetfamilientilHinnaidetsomden gangenhetHetlandkommune,menidagerendel avStavanger.Martinvaråtteårgammelogikkespesieltgladforåflytteigjen.Herfantesdetverken vann,videmyrerellerutsikt.UtenforStavangervar detingentingsomnæretbarnefantasien.
Deulikebostedenepregetlikevelspråkethans. Ivoksenaldervartonefalletenblandingavnord,sør, vestogøst.
MartinBlindheimtokartiumpåKatedralskoleni StavangerogreisteetterfarensønsketilOsloforå studereteologi,hanogså.Etterbaretreukerlahan imidlertidprestestudietbaksegogtoksittegetvalg: kunsthistorie.
OverfalletpåNorge
Den8.april1940sattkunsthistoriestudentenpå hybelhusetiOslooglesteaviser.Dentilspissede internasjonalesituasjonenopptokhamsterkt,og dennedagenfikknyhetenehamtilåbegynnepåen dagbok.Herskrevhanidenallerførsteoppføringen: Entyskbåt«RioJaneiro»varblitttorpedertutenforsørlandskysten.Mangetegntydetpåatdetvaret troppetransportskib.Menhvadskulleettroppetransportskibnordoverlangsnorskekysten?Samtidigleste viatveldigemengderskibavallekategorierhadde forlattTysklandogpassertegjennomØresund.Den enestesansynligeforklaringpåfenomenetforekomoss såusansynligatingenuttaltedenengang.Statsmaktene vårekanikkehaundgåttåvitedet.
Brukenavfortidsform,refleksjoneneogatdagboka etterhvertgårovertilpresens,kantydepåatnotatenedeførstedageneergjortnoeiettertid.Stundens alvorden8.aprilstouansettklartfordenungestudenten:«Detvarmedenegenuforklarliguhyggefølelsejeglamegdenneaftenpådetgamlegodenr.11a påHjemmet.»
17
«11a»varrommethanspå«Hjemmet»,dettradisjonsrike,kristneStudenterhjemmetiUnderhaugsveien13.DettevarNorgeseldstehybelhusforstudenter,derisintidblantandreArneGarborgog SigbjørnObstfelderbodde.HerhaddeMartinfunnetsegveltilrettemedgangavstandtiluniversitetet.
Uhyggenhanføltedenneaprilkvelden,fikkhan bekreftetlikeettermidnatt.Den9.april1940var bare20minuttergammeldahanblevekketavluftvernsirenene:
Minførstetanke,førjegvarmigselvbevisst,var«Nu ertyskerneher».ISalongensamletalledeandrestudentenesigefterhvert.Allevarmerellermindrepåklædt.Stemningenvarhøiogvitsenekryssethverandre iluften.Visyntesdetdrogsværtlengeutførøvelsen blevavblåst.Efterhvertvarvikommettildetatdetvar øvelse.Dalysenebegynteågåidenenedelavbyenefter denannenogtilsistiAker(vikundeseEkeberg)blev stemningenmertrykket.Endeliggikkklarsignaletogvi krøptilkøisigjen.
Martinskrevderetterutførligomdetnestedøgnet. Hanhaddeinntrykkavatdetbarevargåttenhalvtimeførhanblevekketavsireneneigjen:
Enstordelavsollenderne[hybelboerne]haddefunnet detbedreåforbliisengen.Efterhvertkomdelikevel. Noenfåhaddesovetoverdenførstegangen.Klokken
18
varca71/2.DiskusjonengikkhøitiSalongenogikjellerenhvorpikeneogfrk.Omstedopholdtsig.Plutselig ropteenavdemsomstodvedsalongvindueneutmot haven«Seder,etveldigfly».Visåsnartatdetikke varnorsk.Snartdukketdeteneflyetefterdetannet frem.Noenhøitognoenlavt.Luftvernbatterienebegynteenintensskytingogmaskingeværeneogmitraljøseneskrattet.Tilvårstorefortvilelsesådetuttilat ingentingnyttet.[…]Forosssådetutsomomskuddeneofteeksplodertemangehundremeterbakflyene. Senerehørtejegatmitraljøsekuleneprelletavpåflyskrogenesomvannpågåsa.Dessutenfløidesålavtat luftvernbatterienenestenikkevarbrukbare.Ustanselig jogflyeneoverOslo.Skuddenemotdemblevsjeldnere fortilsluttnestenåophøre.
Nåkomnyhetenerasktogskremmendeomtyskernesfremmarsj.IBergen,Trondheim,Narvikvarde påoffensiven.DetvarluftkampervedKristiansand oguteiOslofjorden.«Dasåaltblevbekreftetgjennemradioenblevstemningendyster.Menvitrodde alleatdetvilleværefleredagerførtyskernevilde greieåtaOslo»,skrevMartinidagboka.Hanfortalteatfolkbleforvirretavradiomeldingeneom bådeevakueringogmobilisering.MobiliseringsordrenkomfrautenriksministerKoht.Hvorforvardet hansomsendtedenut,ogikkeforsvarsledelsen?
«EnkeltesomskuldemeldesigiOslo,varnede,men komtilbakeigjen.Påmeldingsstedenevisstedemilitæreingenting»,skrevMartin.«Altvarøiensynliget
19
enesterot.Ingenantehvadsomskuldegjøreseller haddeinitiativtilågjørenoe.Desommeldtesig måttegåhjemmeduforrettetsak.»
Utpåformiddagengikkhantilsentrum,dertyskernealleredehaddeinntattviktigeposisjonerved bådeAkershusfestningogmangeandreoffentlige bygninger.HanblefortaltatFornebuvartatt,og atflyplassenpåKjellervarbombetsønderogsammen.UteifjordenhaddeOscarsborgsluppetopp forammunisjon,mensandrebatteriervarutslitt etternoentimersskyting.Rykteflommenvarustyrlig.Idagbokaheterdet:«Efterhvertgikkdetopfor enatherforelåsabotasjeogtildelsforræderiistort omfang.F.ex.varledningentilsprengladningene underForneboskåretover.PåAgdenessåmanikke detyskekrysserneengang[…].»Ethederligunntak vardegamlebåteneimarinen,somhaddebittgodt fraseg.Menhvorvarmineneutenforbyene?«Det påståsatregjeringenNygårdsvoldikkevildegjøre detforikkeåvisenoenpanikk.Foretargument», skrevMartin.
Hanfikkmedsegatkonge,regjeringogstorting haddeforlattOslo,ogatQuislingpåettermiddagen proklamerteenregjeringav«fremståendemenn». «Allehovedstadsaviseneblevstrakssensurert.‘Fritt Folk’blevlagtinniallenumreneavdeandreavisene»,noterteMartin.Hanbeskrevstemningensom «sørgelig».
Prosaenidagbokaermeningssterkoguredd,men ogsåpåfallendedistansertogtilsynelatendefølel-
20
seskald.Medunntakavdeinnledendeordeneom uhyggefølelsenkveldenførangrepetskrevMartin ingentingomegenredselellerfrykt.Den24årgamle studentenvarfremforaltopprørtogsint.
Deflestebeboernepåstudenterhjemmet,«sollenderne»,forsvantfrabyendetnestedøgnet,trolig revetmedavpanikkensombrøtutomformiddagenonsdag10.april.Martinbeskrevdetsomskjedde, slik:
Detbegynteganskelangsomt.JegstodpåAulatrappen ogsåmistrøstigpåtyskesoldatersomlempetsandsekkerdajeglamerketilenvoksendestrømavmenneskeropover.Strømmenblevtilenlavinesomdrogalle medsig.Påforespørselsvartemanatenglendernelåi Drøbakogvildebombebyenkl.12.Denmåtterømmes øieblikkelig.JegfulgtemedopoverSlottsbakkenfor åadvarefolkpåHjemmet.OpoverHegdehaugsveien rasteallemuligekjøretøierfullstappetmedfolkopover. Atikkeoverkjørslerhendtefatterjegikke.Mangegangervardetbarepåethengendehår.Bønfallendemenneskerbaddebilendeforgjevesomåstanse.Bilenevar fullpakketforlengst.Altogallesyntesbareåhaettmål: Ut,utavbyenfortestmulig.Mangescenersomvartil litenæreformennene,blevutspillet.
EndelavstudentenehadderasktforflyttetsegtilStudenterhyttaiNordmarkadaryktenebegynteåsvirre. Martinvarblantdesistesomforlothybelhuset.Han ventettildenverstepanikkenhaddelagtseg.Dahan
21
tilsluttkomsegavgårde,møttehantilogmedfolk somvarpåveitilbake.Helenattavarfolkpåforvirretvandring.«INordmarkafikkenkvindetvillinger isneen,saman.»
Notatenefradenestedagenepregesavtidvis harmdirrendeobservasjoner:«Denforferdeligekorrupsjonogplanløshetidetnorskeforsvarkomfrem iallsingrellhet»,lyderdet.«Deterfæltåværevidne tilogbarekundesepå.RegjeringenNygårdsvolds forsvarspolitikkharjamengjortmerskadeidesiste åreneennmanskuldetrovarmulig.Alterkaosog rot.»
Kontrastenvardetfinevårværet,medvarmeom dagenogfullmåneomnatta,somdetikkevarmulig ånyteidensituasjonensomvaroppstått.Igjenvar Martinkritisktilpolitikerne : «EnglandogregjeringenNygårdsvoldharhovedskyldenforelendigheten.
Beggepartermåhavisstomangrepetlengeiforveien.Megettyderpådet.Øiensynligharmanikke turdetmobilisereførdetvarforsent.»
EttersomhanikkefikklestnoeiOslo,bestemte MartinsegetteretparukerforåreisehjemtilStavanger.Enavdesistedageneavaprildrohanvestover.Derfortsattehanåskrive.Hankonstaterte attyskerneiløpetavmaitokkontrollenoverSørNorge:«EnglenderneinnskibetsigigjeniÅndalsnes ogNamsosoglotdenorsketropperistikken.Det komheltuventetpådenorsketroppenesombare haddeåovergisegdatyskernetrengtefremderengl. forsvant.Storbitterhetblantnordmennene.»Han
22
berettetogsåom«hårreisendebommerter»gjortpå norsksideunderfelttogetiRogaland.Dommenhans varhard:«Dehøiereoffiserenesviktet».
IdagbokafradisseførsteukeneavkrigentokMartinforsegbådeutviklingenogdennyehverdagenfor nordmennundertyskokkupasjon:«Heridistriktet måmanværeinnekl.22oguteavbyenkl.8.Passersedleroglignendemåmanogsåanskaffesig.Idet heleerdetmegetstrengereenniOslo.»Idetene øyeblikketvarhanopptattavdetherligemaiværet medfuglesangog«måltrostimassevis»iStavanger,i detnesteavatBoulognevar«omringetogantagelig tatt».
Imidlertidmerkethansegogsådethankaltetyskernes«eksemplariskeopførsel»:«Deeruhyrehøffeligeogdertilrentsykeefteråhørevårmeningom dem.Detarsigsværtnæravvåravvisendeogkjøligeholdningogatingenvilhanoeågjøremeddem. Trossaltkanenikkeannetennsyneslidtsyndpå mangeavdissefolkene.»
MartinsdagbokutgjennomjunierenimponerendekortversjonavEuropa-historiendisseukene. HaneropptattavBaltikum,MaltaogRomaniaså velsomItaliaogFrankrike,ogdenstormaktskampensomutspillerseg.Endagenderhanogsåopppå denlokalekaféenVaulen,derbådenordmennogtyskereersamletforåhørekongHaakontalefraLondon:«Detvarenalvorligoggodtaleutennoedirekte støtendeselvfortyskerne»,skriverhanidagboka. «Da‘Javielsker’komblevdeflesteavtyskernesom
23
dervarengoddelav,sittende.Allenorskereisteseg naturligvis.Detvarhøitidelig.»
HanmentedenomfattendemilitæreoppbyggingenlokaltiRogalandmåtteværeenforberedelsetil etangreppåEngland,oghanhylletredaktøreni StavangerAftenblad,ChristianOftedal,forhansavgangiavisa:«Hangikkfrivilligi‘Aftenbladet’fordi hanikkevilleværemedpåskrøningenlenger.Han begynteåfåenkeltegløttinnenformaskenehostyskerneoghvadhansåforfærdetham.»
Martinvarogsånådeløsmotdeisamfunnetsom prøvdeåskosegpådennyesituasjonen.«Dessverre erdetendelmenneskersomerredetilåkjøpemateriellegodermedhvilkenprissomhelst,ogofrealle nasjonalegoderhvisdekanfådetbedreøkonomisk selv»,skrevhan.«Slikemenneskerhvisenestegud erpenger,eretfolksbunnslam.Deerforenstordel etproduktavdenmarksistisk-materialistiskestrømi åreneefter1steVerdenskrig.»
Dagbokaopphørerden9.juli1940mednoenlinjeromhenvendelsenfraStortingetspresidentskaptil kongHaakonomåabdisere.«Kilderhvispålitelighet viikkeharnoengrunntilådraitvilharbetroddoss atpåforhåndvarkongenblittunderrettetadhemmeligveiatStortingetønskethanskuldeavslå»,skrev hansomnoeavdetsistesommeren1940.
Ogkongenavslo.Motstandskampengikkdermed inniennyfase.
NoenmånederseinerevarMartintilbakepåstudenterhjemmetiOslo.Detvarblitthøst,ogokku-
24
pasjonenvirketstadigmerknugende.Somsåmange andrestudenterønskethan«ågjørenoe»,ogsammenmednoenavdeandrebeboernepåhjemmetdiskutertehanmuligeillegaleaksjoner.Flereavdemvar alleredeengasjertimotstandsarbeidutenårøpefor mangedetaljertilkameratene.DettegjaldtogsåMartin,somgjennomenlokalkontakthaddefåttlaget skisseroverdepåbegyntetyskefestningsanleggene iStavanger-distriktetogsendtdemtilStockholm. Kanskjevilledekommetilnyttepåetellerannet tidspunkt.SliktenkteMartinogmangeandresom uorganisert,menentusiastisk,fantsinplassimotstanden.Troenpåatdegjordenoenyttig,drevdem.
Enavidéenepåhjemmetvaråsamarbeidemed MartinsbrorBirgerogandresoldatersomhadde værtmedikampenemottyskernevåren1940.BirgerBlindheimhaddeværtfenrikidennorskehæravdelingensomovergasegiSetesdal.Utoverhøsten haddehanoppholdtsegiOsloogværtkontaktfor endelsoldatersomhaddegravdnedvåpnenesine.
SåforsvantBirger.Likeførjul1940drohanuten varseltilSverigeogtokderfraenkomplisertrute gjennomRussland,viaAfrikaogUSAtilSkottland, derhansluttetsegtilennorskbergartilleriavdeling. Martinvarikkeorientert,menfikketterhvertet kryptiskkortfraFinland,seinereetfraSør-Afrika, ogkunneavdissebareanehvaslagsplanerbroren hadde.Pånyåretinformertehaniforsiktigeordelag familienomateldstemannhaddeflyktet.Detgikk hardtinnpådem.LillebrorRolfvarlikevarsommed
25
ordenedahansvarteMartin:«Detsistebrevetbød ikkenettoppånogensmåoverraskelser–detmåjeg si.Mendeterjoingentingågjøremeddet.Fårbare håpedetgårgodt.Mortardetsværttungt–jeg trordeterbestduskriveretbrevsnartmednogen opmuntrendeord.Deterisærreisenhunerreddfor.»
IbegynnelsenavmarstokmorSolveigselvpennenfatttilsønneniOslo.Somvanlighandletdet omsmåttogstortifamilien,menuroenetterBirgers fluktvarogsåtydelig:«Astridbermigspørredigom duharhørtnoe.–Dethargåetindpåhennedette –sompåossalle.Menvifårhåpedetbeste»,skrev moren.Hunbasønnentagodtvarepåsegselv,før hunlatilnoenorddetvarvanskeligåmisforstå: «Ogsåhuskerduvelmineformaningerførdureiste. Noenflereoverraskelsermåjegikkefå.»Tankenpå atsønneneskulleengasjeresegimotstandskampen, haddeplagetSolveigfraførstedag.NåhaddeBirger tattsittvalg.HunvilleikkeatMartinskullefålignendeidéer.
StudentlivetiOslovartrangtøkonomisk,ogimai 1941sendteprestenhjemmeiStavangerderfor165 kronertilsønnen.Hankunneogsåfortelleatfamilienhaddefåttoverraskendekortfra«B».Detkom fraHelsingfors:«Vihavdedaaldritenktossathan varder.Jegantardeterbesthanerderlengstmulig!» laprestentil.
Brevetfrafarenerinteressantogsåsometuttrykk forhvorfortkrigenkunnenormaliseresogdagliglivetstrivialiteterblilikeviktigesomokkupasjonog
26
nyheterfrakampenepåkontinentet.Sliklyderde sistesetningene:«Bareihusveggenmidtpådagener detvarmtnoktilkaffedrikking.Ogjordenskriker ettervæteogvann.Detkommernok.Igårnattvar hersværbombing.IHillevågbleenguttdreptog etpartilskamfert.Akja!Bestehilsningfraossalle! Far»