Minnevokteren fraKyiv
ErinLitteken
oversattav VeronicaGarten,MNO
Kjærelesere
Dennehistorienbegynteåtaformitankenemineallerede førRusslandinvaderteKrim-halvøyai2014,ognåsitterjeg herogskriverdettebrevetmensinnslagpånyheteneforteller omRusslandsbrutaleangreppåUkraina–påbyene,innbyggerne,fremtiden.Jeghaddealdriforestiltmegatutgivelsenav romanenomettidligereovergrepmotUkrainasbefolkning skullesammenfallemedentilsvarendetragedie.
Ukrainerekjemperidagforlandetsittmedenstyrkeog iherdighetsomharfengsletverden,mendeteråpenbartathistorieneriferdmedågjentaseg.Deterforferdelig,ogvimå gjøremer.
Sombarnebarnavenukrainskflyktningfraannenverdenskriggjørdennegrufullekrigenmegfortvilt.Selvomviikke kanendrehistorien,kanvilæreavdenoggjørenoeforåhjelpe detukrainskefolketidag.Jegersåtakknemligforatforlaget mitt,BoldwoodBooks,vildonereensumforhversolgtebok tilorganisasjonenDECsinnsamlingsaksjonforUkraina.
Minetankererhosdetapreukrainernesomforsvarerlandet sitt,kulturensinoglivetsitt,bådedengangenognå. Slava Ukrayini!
ErinLitteken
CASSIE
Wisconsin,mai2004
Ansiktsmusklenegjordemotstand,menCassietvangfremet stortfalsktsmildadatterenkominnpåkjøkkenet.Hunhåpet atBirdievillegjengjeldesmilethvishunbaresmiltelengenok ogblidtnok,mendenveslejentastirretbareuttrykksløsttilbake.
Cassiekvaltetrangentilåslåhodetiveggen.
Birdiesstoreblåøyneblefremhevetavdetmørke,flokete håret.Denrosaprinsessepysjamasensomhunhaddeønsket segsåinderligtilfireårsdagen,rakkikkelengerennhalvveis nedpåleggeneogunderarmene.Denhaddekrympet.Eller hunhaddevokst.Kanskjebeggedeler.Cassievarvisstikke særligflinktilåfåmedsegsåntnåfortiden.
HarveyveltetsegnedvedføttenetilBirdie,oghalendunket motgulvet.Denraggetebrunepelsenvarmetdenakneanklenehennes.
DenbikkjapasserbedrepåBirdieennjeggjør. Cassiegned segiansiktetoganstrengtesegforågjennomføredensedvanligemonologenmedmeningsløssmåprat.Hunholdtikkeut stillheten.Dengahenneformyetidtilåhuske.
«Godmorgen!Hardusovetgodt?Hvahardulystpåtil frokostidag,da?Viharkjøleskapsgrøt,egg,ellerjegkanlage quinoamedfruktoghonninghvisduhellervilhadet?»
Cassiesviktetsomforelderpåsåmangeområder,men ingenkunnepåståathunikkegaBirdiesunnmat.Kjøkken-
1
11
skapenebugnetavøkologiskegodsakersomhunhaddehamstretistorekvanta,ogiskålenpåbenkenvardettilenhvertid flereforskjelligetyperfrukt.Cassieselvkunnegladelighoppet overmiddagenellerspistsaltkjekstilfrokost,menhunvarfast bestemtpååsørgeforatBirdiefikkisegallenæringsstoffene huntrengte,selvomklærneikkepassetellerhunaldriigjensa etord.
BirdiepektepåeggekartongenCassiehaddetattutavkjøleskapet,ogstekepannenpåoppvaskstativetvedvasken.Cassie tokmedsegbeggedelerborttilkomfyren,mensBirdiehentet enstekespadeogsmørskålen.
«Ettellertoeggidag?»spurteCassie.Hungjordedethele tiden,forsøkteålureBirdietilåsvareutenåtenkesegom.Det fungertealdri.Birdiehaddeikkesagtetordpåfjortenmåneder,énukeogtredager.Ingengrunntilåtroatdagenidag skulleblinoeannerledes.
Birdieåpneteggekartongen,toketeggihverhåndograkte demtilCassie.
«Denergod.Toegg.Kanskjedukansettepåbrødristeren?»
Birdietusletborttilbrødristerenogslappenskivebrødav spiretkornnediden.
Mensdetoeggenefresteogsprutetipannen,lotCassie blikketglioverdekaotiskeomgivelsene.Postenlåstabletien bunkesomvarsåhøyatdennårsomhelstkunnevelte,hybelkanineravhundehårvokstesegskremmendestoreikrokene, ogsøppelbøttenvariferdmedårenneover–detsåikkeakkuratutsometlykkelighjem.Foretogethalvtårsidenvillehun hellerdøddennåboietsårotetehus.
Laptopenhennesstakkutunderenavisstabel.Synetavden, aleneogforlatt,fikkCassietilåkrympeseg,menhunhadde ikkegreidåskrivesåmyesometordetterdenkvelden.Hun slengteetkjøkkenhåndkleoverdenforåslippeåseendaet bevispåhvormislykkethunvar,loteggeneglioverpåenrosa
12
plasttallerkenogsattedenpåbordetforanBirdie.Daveslejentahenneskastetsegovermaten,såCassiemedetsukkden mørkeguleplommenrennenedibrødskivenBirdiehadderistet.Nokendag,heltlikgårsdagenogdagenførderigjen.Aldri komhunsegvidere,aldriføltehunsegbedre,aldrigreidehun åtalivetderestilbake.Hunvarnødttilåtagrep,forBirdies skyld,menanteikkehvorhunskullebegynne.
Detringtepådøren,ogCassiebleståendesomfastfrosset. Selvnå,ettersålangtid,gjordelydenavringeklokkahenne vettskremt.Hundrodenslittemorgenkåpenrundtsegog knyttetdengodtigjendahungikkforååpne.Psykiateren hennesvillesagtathunbruktemorgenkåpensometskjoldfor åstengeutehvadetennvarsomventetpådenandresiden. Cassievillesagtathunforetrakkatbesøketikkesådenutvaskedegamlepysjamasenhennes.Kanskjevardetderforhun haddesluttetågådit.
Dahunåpnetdøren,blehunmøttavsynetavmoren,gustenifjesetogustelt.Morengreidesåvidtåpressefremetblekt smil,førhungafrasegethalvkvalthulk,styrtetinnogslo armenerundtCassie.
«Å,Cass.Jegmåttekommeogsidetansikttilansikt.Jeg villeikkeatduskullesettedegbakrattetetteråhahørtdet.»
Cassiestivnetogryggetutavmorensomfavnelse.«Hørt hvada?»
«Ingenerdøde»,svartehun.«Deterikkesåille.»
«Mamma,hvaerdetdusnakkerom?»
«DeterBobby.»
«Bobby?»Cassiesåforsegdenrynkete,gamlebestemoren pånittitoår,somhaddefåttnavnetBobbydavesleCassie hadderadbrekketdetukrainskeordetforbestemor, babusia, ognektetåbrukedettradisjonellekjælenavnet, baba.
«Detharskjeddenulykke.»
HjertettilCassiehoppetoveretslag.Kanskjeto.Hunhev etterpustenogforsøkteåholdestandmotpanikken,men
13
ordenevardesammehunhaddehørtifjor,likeførverdenfalt igrus.
MorengeleidetCassieborttilenstolvedbordet.Anna bøydesegnedogkyssetBirdiepåhodet.«Hei,skattenmin.»
Birdiegabestemorenettaustsmilmenshundrobrødskivenovertallerkenenforåfåmedsegalleggeplommen.
«Detskjeddepåfredag,menjegvilleikkeuroedegførjeg visstemer.»AnnasattesegvedsidenavBirdie.
Cassietenkteseglittom.«Menmamma,deterjotodager siden!HarBobbyværtskadditodagerutenatduharringt meg?»
«Somjegsa,jegvillesnakkemeddegansikttilansikt.Da jegfikkviteatdetikkestoomlivet,bestemtejegmegfor åkjørehitogfortelledegdet.Menjegkunneikkereisefra henneføridag.»
«Fortellmegalt,nå»,utbrøtCassiemeddirrendestemme. AnnakastetetblikkpåBirdieoglaenhåndpåskulderen hennes.«Birdie?Bestaogmammaskalsnakkelittsammen. HardulysttilåsepåTVimens?»
Birdietoktallerkenensinogsattedenivasken,sågikkhun forbistablenemedpostogaviser,motstuen.Dadekunne høretegnefilmmusikk,snuddeCassiesegmotmorenmedet bydendeblikk.
«Påfredaggikkhunsegentur,somhunpleierågjøre»,sa Anna.«Hungikklengerennvanlig,ogjegvetikkeomhun rotetsegbort,ellerhvasomskjedde,menhunblepåkjørtav enbildahunkryssetentravelvei.»
Cassiesattesegoppmedetrykk.«Blehunpåkjørt?Tuller du?»
Annahevethånden.«Detgårbramedhenne.Hunfikken mildhjernerystelseogmåttesynoensting.Ingentingerbrukket.Menhunvarheldigsomslappsålettfradet.»
«Hvorerhunnå?Erhunhjemme?»
«Nei,ogdeterderforjegerher.Deregnermedathunkan
14
reisehjemsnart,menhunkanikkeværealene.Noenmåvære hoshenneoghjelpehennelitt.»
Cassienikket.«Vilduathunskalkommehit?Ogboher hosmeg?»
Annasåsegskeptiskrundtikjøkkenet.«Jegtrorikkedeter noengodidé.Huntrengeråhalegenesineinærheten;huner ikkekjenther.Nei,mendetslomegatdettekanværeenfin mulighetfordegtilåfåenforandring.Tilåreiseherfra,fra byen,huset,alleminnene,ogkommehjemigjen.»
Cassielo,ogselvhunbleoverrasketoverdenbitreklangen somgagjenlydirommet.«Trorduatjegbarekanreisefra minnene?Trorduatjegbarekanreiseherfraogsåblirdetsom omHenryaldrihareksistert?»
«Nei,vennenmin,detvarnaturligvisikkedetjegmente.» Annalahåndenmotkinnethennes.«Dukommeraldritil åglemmeham.Menjegtenkteatdetkanskjevarpåtideå startepånytt,påetnyttsted,derminneneikkeersåoverveldende.OgettersomBobbyikkebørværealene,tenktejegat detkunneværeenperfektløsningomdublemedhjemforå bohoshenneenstund.Barelåsedørenogdra.»
«Baredra?Fralivetmitt?Hjemmetmitt?»Cassietrakkseg bortfraberøringendahunkjentedentiltagendeverkingeni halsensomalltidinnledetengråtetokt.
«Cassie,værnårealistisk.»Annagrephåndenhennesog satteblikketihenne.Detvaråpenbartsluttpååtråforsiktig. «Svarmeg,kandumedhåndenpåhjertetsiatduerlykkelig her?AtdugirBirdieetkjærlig,trygthjemher?Atduharnoe somminnerometlivutenfordettekaoset?»
Cassiegapteogstirretsjokkert.Somregeltøyletmoren dennehensynsløsesidenvedpersonlighetensinvedhjelpav ikke-diskréhintogpassiv-aggressivestikk.Detteangrepetvar definitivtikkehennesnormalefremgangsmåte.
«Jegmåinnrømmeatjegikkelengervetminearmerådnår detgjelderdereto»,fortsattehun.«Bobbyersta.Hunnekter
15
åvurdereenhvertypeomsorgsbolig.Ogdu?Duskullebare vissthvormangenetterjegharliggetvåkenogbekymretmeg forhvordandetgårmedderehernede.Nårmanmisterektefellensin,uansettomstendighetene,trengermanfamiliensin rundtseg.Jegvilhjelpedeg,mendularmegikke.Detteer denperfektemulighetentilåfådegogBobbysammen,slikat derekanhjelpehverandre,ogjegvilsågjernefådettil.»
«Sådetduegentligsier,eratduviltabeggeproblemene dineogputtedemundersammetakforatduskalslippeå bekymredegsåfælt.Deterdenegentligegrunnentilatduer her,erdetikke?»Cassiereistesegsåfortatstolenfaltigulvet medetbrak.Hunvissteathunvarurettferdigoverformoren, menhungreideikkeådyseg.Følelsenehennessvingtemellomapatiogsinnenåfortiden,ogdetfantesikkeplasstilnoe annet.«Jegtrengerlittfriskluft,ogHarveytrengerentur.Jeg ersikkerpåatBirdieharlysttilåværesammenmeddegmens jegerborte.»
Hunmarsjerteborttilbakdøren,ogselvomdetvaren mildogfinvårdag,tokhunpåsegdenlangevinterjakkensom skjulteathunfremdelesvarkleddimorgenkåpe.Hunstakk føtteneistøvlene,tokhundebåndetogsmelteigjendøren etterseg.
Harvey,somikkeforstoatCassievarsint,byksetogbjeffet opprømtdahunhektetpåhambåndetoggikkutavhagen. Hunforsøkteåklarnetankenemenshansnusterundttrærne foranhuset.
Detvarikkefeildetmorenhaddesagt.Hunvaromgitt avminnerher.Denførstetidenetterulykkenvardetsom omhusethaddeomfavnethenne,dethaddekjentestrygtog godt.Menidetsistevardenfølelsenblitterstattetavenkvelendefornemmelseavåværefanget.Dettevartrossaltikke detegentligehjemmetderes;dehaddebarerukketåboheri seksmånederførulykkeninntraff.SelskapetHenryjobbeti, haddeoverførthamtilenstillingiMadisoniWisconsin,og
16
detskulleegentligbareværeforettår.Derforhaddedeleid detførsteogbestehusetdehaddefunnet,medinngjerdethage tilHarvey.Overføringenkommedensolidbonus,ognår åretvaromme,skulledeflyttetilbaketilIllinoisogkjøpeseg hus.
Somdehaddepratetogdrømtomdethuset.Hunvilleha etgammeltgårdshusogstortomt,medentradisjonelllåve ogfrukttrær.Henryønsketsegetmindrehusmedenmer modernelåveoglittskog.Menulykkenforandretalt.Heldigvishaddedenforståelsesfullehuseierenlatthenneforlenge leiekontraktenenmånedomgangenetteratdenopprinnelige,ettårigekontraktenvarutløpt.
Hunrundethjørnetforanhusetogbleståendeogstirrepå bungalowenirødteglstein.Denvaruanselig,låfornærgaten ogmangletsjarmendeandrehuseneikvartalethadde.Hun bleikkeværendefordihunliktehusetellerføltesegnærmere Henryher.Hunblefordidetvarenklereåopprettholdestatus quoogfølgedenvantetraltenselvomdetknaptkunnekalles etliv.Våkne,spise,tasegavBirdie,sove,gjenta.
Harveydroibåndet,ivrigetteråkommeseginnigjen. CassiesåBirdietitteutavsoveromsvinduet.Hunvinketopprømt,førhunbleborte;detvardetlivligsteansiktsuttrykket hunhaddehattpåfleremåneder.
IhvilkengradtokhunhensyntilBirdienårhunkjempet foråkommeseggjennomdagene?HvormangeavavgjørelsenehennesvarbasertpåhvaBirdietrengteforåhadetgodt, ogikkehvahun,Cassie,trengteforåoverleve?Cassielikte ikkesvaretpådissespørsmålene,ogderforunngikkhunvanligvisåtenkepådem.Nåhaddemorenødelagtaltsammen.
Hungikkinnihusetigjenmedtungeskritt;morensatt fremdelespådensammeplassenvedkjøkkenbordet.Hun snuddesegmotCassiedahunkominn,oghevethendene.
«JegsaikkeetordtilBirdie,detsvergerjegpå,mensåsnart duforsvantutavdøren,løphuninnpårommetsitt.»
17
CassiehektetbåndetavHarveyoghengtefrasegjakken. «Detgårfint.Hunlikerålekederinne.»
«Hunlekerikke,Cass.Hunpakker.Hunmåhahørtoss.»
«Sa…»Cassietidde,haddeikkelysttilåstillespørsmålet. Annasåmedfølendepåhenne.«Nei,hunsaingenting.»
Naturligvisikke.BirdiestaushetvarnoketlysendeeksempelpåatCassiehaddemislyktessomforelderogikkegreid åhjelpehennemedåbearbeideulykkenogtapetavfaren. HunsankmotløsnedpåstolenoverforAnna.«Hvaerplanen, da?»
AnnagrepCassieshender.«Jegskalhjelpedegmedåpakke ogdraherfra.Nåmeddetsamme,slikatduikkefårtidtilå tenkeellerombestemmedeg.Jegskalhjelpedegmedalt.Og jegloveratjegikkevillegjortdettehvisjegikkementeatdet vartildittegetbeste.Jegharjomastpådegomåflyttehjem ifleremåneder.»
«Nåhardudenperfektegrunnen»,avsluttetCassiefor henne.
«Bobbytrengerdeg»,saAnna.«Ogjegtroratdutrengerhenneogså.Laosspakkedetallernødvendigste.Klærne dine,toalettsakerogmatsomikkeholderseg.Jegskalblimed degtilbakenårdufølerdegklarforåordnemedtingenetil Henry.»
«Jegharaltgjortdet»,svarteCassie.«MorentilHenrybesøkteosssistmånedoghjalpmegmedågågjennomklærne hans.»
«Å,vel,såfintatdeterunnagjort,da.»Annasstemmelød skingrende.
Denvelkjenteskyldfølelsenkomsnikende.«Unnskyld, mamma.Jegvetatdualleredehaddetilbydddegåhjelpemeg.
Jegvarikkeklardengangen.Mentilsluttblejegsåoverveldet avåhaoppgavenhengendeovermegatjegikkefikkpuste. Jegmåttefåuttingenehans,ogDottievartilfeldigvispåbesøk da.»
18
AnnaknepleppenesammenogsloarmenerundtCassie. «Å,veslejentami.»
Cassiegjengjeldteklemmenogsankinniomfavnelsen, akkuratslikhunhaddegjortsombarn.Detkribletuventetav lettelseihodebunnen,oghunsukket.«Greit,mamma.Jegskal blimedhjem.»
Annatrakksegtilbakemedetskjelvendesmil.«Detertil detbesteforalle.Barevent,såskalduse.»Hunnølte,førhun fortsatte.«ForåværeærligerjegbekymretforBobby.Allerede førulykkenoppførtehunseg…annerledes.Duvethvordan huner.Alltidpåfarten,alltidopptattmedetellerannet.Men noenganger,nårjegharkommethjemtilhenneidetsiste,har hunsittetvedbordetogstirretutidetfjernesomomhuneret heltannetsted,menshunsnakkermedsegselvpåukrainsk.»
«Hvasierhun?»
«Jegvetikke»,svarteAnna.«Somregelvilhunikkesnakke medmegnårhunerpådetviset.Hunerliksomsåhensunket iminnerathunikkeregistrererdetsomskjerrundthenne. Heromdagenspurtejeghvahuntenktepå,ogdahuntilslutt svarte,sahunbare‘solsikker’.»
«Kanskjehuntenkerpåhvahunharlysttilåhaiblomsterbedene?»
«Nei.»Annatrommetfingrenemotbordplaten.«Hunhar aldrisåddsolsikker.Hunharalltidsagtatdegjørhennetrist.»
Ukraina,september1929
«Hardereogsålyst?»spurteonkelMarko.Hanholdtfremsin storestolthet,detenestefotoapparatetidenveslelandsbyen, Sonyashnyky.Solablinketilinsen,ogonkelMarkotokfrem etlommetørkleogpussetdenfortjuendegangdendagen. Hannikketmothuset,somalledeandrehaddebruktsom bakgrunn,menblikkettilKatyasøktemotdeduvendesolsikkenebakham.Destrålendeguleblomsterkronenevarsåvakre motdenskyfriehimmelenspraktfulleblåfargeatKatyafikk rentvondtihjertet.
«Nå,hvasierdere?»Hanstappetlommetørkleettilbakei lommen.
«Ja!Menkanviståher?»Katyagrepstoresøsterenihånden. «Komigjen,Alina.Mamavilleatviskullefotograferesidag.»
Alinaløftethendeneogglattetoverdemørkehårtustene somhaddeløsnetfraKatyasflette.«Jegskalbarehjelpedeg medhåretførst.»
«Deterheltsikkertbranok.»KatyadroAlinamedsegover tunet.Hunvillefåfotograferingenoverståttslikathunikke glemtedetoggjordemorensint,ogbedrebakgrunnennsolsikkeengafantesikke.
«Javel,mendumåhuskeåsmile»,saAlina.«Jegvilikkeha noesurtfjes.»
Katyagahenneetirritertblikkogslapphåndenhennes. «Jegharaldrisurtfjes.»
2
KATYA
20
DetrykketimunnvikentilAlinadahunrettetpåKatyas bluse.«Naturligvisharduikkedet.»
«Tetteresammen»,instruerteonkelMarkodahanpekte fotoapparatetmotdem.
AlinastakkarmeninnunderKatyas.«Komhit.»Hunlente hodetinntilKatyas.«Uansetthvormyejegirritererdeg,må dubaretåledet.Søstreforalltid.»
Katyasirritasjonforsvantsomduggforsoladahunhørte ordenesommorendereshaddegjentatthvergangdekranglet underoppveksten. Deterlikegreitatdereervenner.Derekommertilåværesøstreforalltid. Dethaddeutvikletsegtilenspøk demimellom,somdesahvergangenavdemvarirritertpå denandre,ogdetlettetalltidstemningen.
Detklikketifotoapparatet,ogonkelMarkosmiltebredt. «Perfekt!»
Deførstesvaketonenefratrekkspillogfelelødetstykke borteiveien,noesombetyddeatbrudgommenogfølget hansnærmetseg.Ogdermedbrøtkaosetløs,ogallefikk fartpåseg.Kvinnenehvinte,båndflagret,ogmatfatblesatt nedpåallejevneflater.Katyaforlotsøsterensside,grepfatt ienkurvmedsolsikkerogdukketforåunngåtantensveivendearmer,førhunsmattunnaoppstyretoginntokplassensinsammenmedAlinaogkusineSashabakbordetsom varoverlessetavvelduftendeblomsterogstengtefordørentil Sashashus.Katyasattekurvensinvedsidenavdeandrekurveneogknugethendeneforåfåsluttpåskjelvingen.Hun knepøynenesammenogspeidetbortovergrusveienietforsøkpååskjelnefrahverandremennenesomvarpåveimot dem.
«Jegprøverbareåse.»Katyaskubbethennetilbake,førhun nervøstbegynteåfiklemedenblomstsomvarflettetinni denenetykke,mørkefletten.DablikkethennesfantPavlo,
«Slutt.»Alinadultettilhennemedalbuen.«Durynker nesen,deterkjempestygt.»
21
denhøyreiste,bredskuldredemannensomgikkvedsidenav brudgommen,begyntehjertethennesåbankehardere.Hun toksegforsiktigtilkinnet,derhanhaddekyssethenneiforrigeuke.Deneneimpulsivehandlingenhaddeforandretalt mellomdem.Hunvarnødttilåsnakkemedham,menhun vissteikkehvahunskullesi,ogderforhaddehununngåttham tidligerepådagen,undervielsen.
«DererKolya»,saAlinaogvekketKatyafratankene.
AlinahaddeværtforelsketiPavloseldrebror,Mykola,eller Kolya,somallekalteham,sålengeKatyakunnehuske.HeldigvisforAlinablefølelsenegjengjeldt.
Tanter,onkler,kusiner,fettereogvennerstrømmetutav husetogsamletsegrundtbordetmensdenløsslupnemusikkentiltokistyrke.Sashassøster,Olha,bruden,bleværende igjeninne,derhunventetpåatbrudgommenskullebetale løsepengertilfamilienhennes.
EtternoenminuttermarsjerteBoryslav,stoltsomenhane, innpåtunet,bærendepåenkurvogenflaskevodka.Omgitt avsinenærmestevennerogfamilie,somallekommedlignendegaver,nærmethanseghuset,ogSasharopte:«Hvahar duheråbestille?»
Etstortsmilbredtesegiansiktethans.«Jegerkommetfor åhenteminvakrebrud,Olha!»
«Oghvahardubraktmeddegforåvisedinaktelsefor Olha?»spurteAlina.
Boryslavsattekurvenmedsøtsakerogpengerpåbordet, ogsynetavdenutsøktesjokoladengaKatyavannimunnen. Ingenilandsbyenlagdenoeslikt;Boryslavmåttehareistlangt foråfåtakiden.
«ErdetaltdumenervårskjønneOlhaerverdt?»Katyastilte spørsmålethunvarblittbedtomåstille,oganstrengtesegfor åunngådetsøkendeblikkettilPavlo.
«Naturligvisikke!»Hanvinketbakseg,ogtoavforloverne komfremmedkurverfyltmedbrød.«Olhaeruvurderlig,
22
menjegharbraktmedmegdissegavenesomtegnpåmin aktelseforhenne.»
Pavlo,somstotilhøyreforbrudgommen,bukketdyptda hansattefrasegBoryslavsgaverpåbordet.Hansmilteog blunkettilKatya,oghunstotretfremdetnestespørsmålet.
«FortellossomOlhasskjønnhet,Boryslav.»
«Ah.Deterlett.Hennesøyneskinnersomdenblåestehimmelensommerdag.Detlange,gylnehåretduversomhveten somstrålerundersola.Hennessmillyseroppethvertromog fårmenntilåfallepåkne.»
KatyabegyntenestenålevedtankenpåatPavloskulle erklæresinkjærlighettilhennepådennemåten,menhun svelgetlatterendahunmerketdetbrennendeblikkethanspå ansiktetsitt,ogsåibakken.
Sashafortsatteutspørringen,ogderetterprisetBoryslavs følgehamforåutjevneforhandlingenogsørgeforatBoryslavikke«betalte»formyeforåkunnegiftesegmedOlha.Alt dettevarselvsagtkunformoroskyld.OlhakunneikkekjøpesmerennBoryslavkunnemarsjereinnihusethennesog gjørekravpåhenne.Fremføringenavdengamletradisjonen varbareenmorsomdelavbryllupsfeiringen,oggjesteneloog kommedmuntretilropunderveis.
DaBoryslavendeligfikktillatelsetilågåinn,kunnefeiringenbegynne.Ogførfolkfikksukkforseg,varbordene somvarsattoppute,fulleavdedeiligsteretter–kjøtt,potet, varenyky medsurkirsebær, holubtsi,tykkeskinkeskiver,brød, oster,fruktogselvsagtdetkunstferdigdekorertebryllupsbrødet korovai.Rundtdemsattegjestenesegtilbords,desmåpratet,ogdetbleskjenketsjenerøstfrabrennevinsflaskene Boryslavnettopphaddeoverrakt.Musikernetoktilåspille veddenåpneplassensomvarholdtavtildans.
Katyafantmamaogtatoisamtalemedmamaskusine, Lena,ogektemannenhennes,Ruslan.Allefirevirketbekymret,ogdepratetlavmæltsammen.
23
«Dademarsjerteinniminbrorslandsbyforrigemåned, sattedeumiddelbartigang.Dedannetbrigader,etablerte hovedkvarterogarresterteogdeportertenoenavlandsbyboerne.»Ruslanlentesegfremoghvisketnærmest:«Familiene meddefinestehusenevarnaturligvisdeførstesomblesendt vekk.»
Katyahaddeflerespørsmålpåtungen,menhunvågetikke åstilledem.Isammeøyeblikksomhuntokordet,villeforeldreneskiftesamtaleemnetilnoedeansåsommerpassendefor hennesører.
«Hvorbledesendt?»Tatoåpnetenvinflaske.
«JegharhørtatdesenderdemtilSibir.»Yosyp,Pavlosfar, sluttetsegtilgruppendatatobegynteåskjenkeiglassene.
Fedir,Pavloseldrefetter,senketstemmen.«Detharjegogså hørt.Onkelfortalteatdetvanghelelandsbyentilåblimedi kollektivbruket.»
«Såillekandetumuligvære.»Mamaviftetavvisendemed hånden.«Dekanikkebaretadyrenevåreogjordavårutenvår tillatelse.»
Ruslanraktefremglasset.«Landsbyentilbrorenminer nærmerebyenogmyestørreennvår.Kanskjetardesegikke bryetmedåreiseheltuthit.»
«Sålangtunnabyenervidaikke.Trorderevirkeligatsovjeternekommertilågjøreforskjellpålandsbyene?Vieralle endelavKyiv-regionen»,saonkelMarko.
KatyatenktepåalletimeneonkelMarkohaddebruktpåå gåogtauliketoginntildenvakrebyenvedelvaDneprfor åkjøpefotoapparatet.Selvomdeoffisieltsettvarendelav Kyiv-regionen,låbyennestenfemtenmilunna.
«Altdetdereruvesentlig.Dedrarhvordevil.Ukrainaer fruktbartogrikt,ogStalinmeneratviskalbrødføheleSovjetunionen»,satato.Hanvirvletvæskenrundtiglasset,men drakkikke.«Foråfåtildetvilhanatviskaloppgijordavår ogslutteosstilkollektivbrukene.Detteharalleredepågåtti
24
fleremånederrundtomkringilandsbyeneiUkraina,ogsnart erdetvårtur.»
«MenStalinsaatkollektiviseringenmåskjefrivilligdersom denskalhaeffekt»,insisterteonkelMarko.
«Jegharhørtathanharendretstandpunktigjen.Detgjør megurolig.»Tatotokenslurkavvinen.
OnkelMarkosattefrasegglassetpåbordet.«Jegtrorfortsattikkedekommertilåtvingeossinnietkollektivbruk.Valgetblirvårt.»
Tatosmunnfortrakksegiforakt.«NårharMoskvanoen gangoverlattvalgettiloss?»
EtlitegispunnslappKatya,ogtatogløttetbortpåhenne.
«Nei,detfårværenokpratforidag.Viertrossaltherforå feireOlhaogBoryslav.»
Katyasfargrephenneiarmenogførtehennebortfragruppen.
«Tato,hvavardetderesnakketom?»
«Ingentingdutrengeråbekymredegfor.»NølingenistemmenhansvarsålettatKatyaikkevarsikkerpåomhunhadde oppfattetriktig.«Deterbarerykter.»
«Hvaerdetduholderpåmed?»AlinagrepKatyaiskuldreneogdreidehennerundt,såfullavgledeatdetvarsmittsomt.«Sluttåsniklyttetilgammeltfolkssladder.Deterpå tideådanse!»
IngentingkunnefåAlinatilåombestemmesegnårhun førsthaddebestemtsegfornoe,ogKatyabetisegengstelsen oglotsøsterenslepehennemedgjennomfolkemengden.Hun kastetetstjålentblikkbaksegpåfaren,somrynketpannenog tømtevinglasset.
«Duharenrynkeipannen.»AlinatrykketenfingermellomøyenbrynenetilKatya.«Slappav,Katya.Bekymringer kanventetilimorgen.Ikveldskalvihadetgøy!»Hunforsyntesegmedetglassfruktig kvass,enfermentertdrikklagd avrugbrød,ogtokenslurk,førhunraktedettilKatya.
25
Tiltrossfor,ellerkanskjepågrunnav,dennagendeuroen somplagethenne,gjordeKatyasomsøsteren.Hunhevetglassetogsvelgetengstelsenmeddrikken,somkribletdaden rantnedimagenhennes.Musikkfylteluften.Trampendeføtteroglatteroverdøvetnåogdademuntretonenefrafelen, somspantsinmelodisammenmedtrekkspillet,banduraenog sopilka-fløyten,ogskaptedenpulserenderytmen.
Blikkethennesgledmotditmennenevarbegyntådanse, ogstansetvedPavlo.Deenergiskedansetrinnenefremhevet denmuskuløsekroppenhans,ogetoverraskendesugavlengselstrømmetgjennomhennemenshunbeundretham.Han såathunkikketpåham,ogsmiltebredt,oghunsnuddeseg bortmedetrykkmensfølelsenetumletrundtihenneietforvirrendekaos.Hvaomkyssetogalledissefølelseneførtetilat demistetdetnærevennskapetdehaddehattihennesseksten årlangeliv?Hanvarhennesbestevenn.
Alinadultettilhenneogfniste.«Dusersåskyldigut.Har dethendtnoe?Harhanendeligfortaltdeghvahanfølerfor deg?»
Katyaslappskjelvendepusten.AlinavissteikkeatPavlo haddekyssethenne.Menplutseliggikkdetoppforhenne hvasøsterenhaddesagt,ogKatyasnuddesegogstirretpå henne.«Ventnålitt,hvamenerdu?Hvahanfølerfor meg?»
«Værsåsnill!Allevetomdere.»Alinalooverskulderen menshundansetavgårdemotKolyasutslåttearmer.
«Vethvada?»Katyabletaus.Vardetbarespekulasjonerfra Alinasside,ellerhaddePavlosnakketmedhenne?Hunkikketsegskyldbetyngetrundt,ogsåskyndtehunsegbortfra denkvelendetrengselen.Påtryggavstandfraalledefeststemte menneskenetrakkhunnoendypeåndedragavdenmilde kveldsluften.
Hvahaddeskjeddmedhenne?Foretårsidenvillehunledd segskakkvedtankenpåhenneogPavlosometpar.Menher
26
stohunogdveltenokengangvedøyeblikketiforrigeukesom haddeforandretalt.
Hunhaddeløptoverjordet,borttilPavlo,foråspørreom dehaddenoeneggtiloverssommamakunnefå.Hunskulle lageendesserttilbryllupet.Pavlosforeldrehaddegåttinntil landsbyen,KolyavarhjemmehosKatyasammenmedAlina, ogderforvardetPavlosomåpnetdøren,utenskjorte,mens hantørkethåretmedethåndkle.
Katyahimletmedøynenedahunfikkseham.«Tarduikke pådegklærførduåpner?»
Bevegelsenehans,somvardovneogtregesomhosenselvsikkerhannkatt,stemteoverensmeddensedvanligavslappede oppførselenhans,oghangliste.«Jegholdtpååvaskemeg.Jeg haddeetsammenstøtmedenløpskgrisunge.Denveltetmeg overendeigjørma,ogjegrevistykkerskjortenmin.»
Hunkneggetiforsøketpååkvelelatteren.«Å,detskullejeg gjernesett.»
Hanblesmaliblikketogslengtefraseghåndkleet.«Detvil jegtro.Vel,erdetnoejegkangjørefordeg?»
Katyatørketavsegsmilet.«Ikkeværsåhårsår,Pavlo.Mama trengertoegg,ogviertomme.»
«Vimåsjekkeihønsehuset.Jegspistedesisteeggeneimorges.»
«Greit.Jegkanseetternårjeggårhjem.»
«Jegblirmeddeg.»Hantoketskrittmothenne. Hunryggetbakover.«Skalduikketapådegskjorten?»
«Jeggjørdetetterpå»,sahanogtrakkpåskuldrene.
Hunhevetetøyenbryn,snuddepåhælenogmarsjerteav stedmothønsegården.Hantilpassetskrittenesinetilhennes kortere,menforbletaus.
Hunkikketpåhamdadegikkinn.«Erdetnoegalt?»
Hunstakkhåndeninnunderenhønesomsattienverpekasse. Hønaklukketforskremt,ogKatyahysjetpåden.
«Nei»,sahan,stramistemmen.
27
Selvdahanvarliten,haddehanaldrigreidåskjulenoefor henne,ognåbetraktethunhamiøyekroken,nysgjerrigpå hvorforhanvarisåunderlighumør,menshunputtettoeggi lommen.Hunrakteogsåhamto,somhanlafrasegpåtaket avverpekassen,førhansnuddesegogstirretpåhenne.
«Hvaerdet?Harjeghøyihåret?»Hundrohåndenoverden uregjerligefletten.«Jeghjalpfarålempehøyimorges.»
«Håretditterperfekt.»Stemmenhansvarhesogdempet.
HjertettilKatyagjordeetuventethopp.Tungenhennes bleplutseligtykkogubevegelig,oghunfikkikkefremetord. «Takkforeggene»,sahuntilsluttoggjordeminetilågåforbi ham.
Mendengrasiøseavskjedenmislyktesdahuntråkketiet hull,ogsnublet.Pavlokastetsegfrem,oghunfaltmotden naknebrystkassenhans.Hungløttetopp–ansiktethennes varbarenoenfåcentimeterfrahans–oghanblestående urørlig,medarmenerundthenne,ogholdehennetettinntil seg.Hunkunnesehverenestetykke,honningfargedeøyevipp somrammetinndeglitrendebrungrønneøynene,ogfregnedryssetovernesenhans.Altrundthennesvanthendahun forallerførstegangvirkeligsåham,ogmagenhennesgjorde etvoldsomtbyks.Varmenfrakroppenhansbrantmothendenehennes,ognåsomhunvaroppmerksompåhvortettde sto,begyntehunåkaveforådyttehamvekk.Hanstrammet grepetrundtlivethennesetørliteøyeblikk,somomhanhelst ikkevillegislipp,lentesegfremoglaleppeneinntilørethennes.Denmykeberøringengahennegåsehudoverhelekroppen.
«Dutrengerflereegg»,hviskethan.
Hunhaddevisstholdtpusten,fornågispethunetterluft. Hvavardethansnakketom?Oghvavardethunhaddeforventetathanskullesi?Så,dahunkjentedenfuktigeeggehvitensomrantfradeknusteeggeneilommenhennesog
28
nedoverlåret,flyttethanleppenetilkinnethennesogkysset henne.
Dersomhanikkehaddeholdthenneinntilseg,villehun hafaltoverendeigjen,skjøntdetkomhunaldritilåinnrømme.
Hantrakksegunnamedetselvsikkertsmil,oghungjorde detenestesomfalthenneinn.Hunsmekkettilham.
«Hvaerdetdudrivermed,Pavlo?»Innisegvarhunfullstendigfortumlet,menpåoverflatenkoktehunavsinne. Hvordanvågethanåkyssehenneutenåspørreførst?
Hansmiltefremdelesdahantoksegtildetildrødemerket påkinnet.«Jeghaddeikkeventetnoeannetavdeg,Katya. Tenkpådet.Finnuthvaduføler.Jegharbestemtmeg.Gimeg beskjednårduvethvaduvil.»Hanlentesegfrem,tokopp detoandreeggeneogplassertedemideskjelvendehendene hennes.
Helekroppenkribletetteråhaværtsånærham,oghuntok imoteggeneogløphjem.
Etterpåhaddehunikkegreidåfåhendelsenutavhodet. Haddehanplanlagtdet?Hvahaddehanmentdahansaathan visstehvahanville?Hvavillehunegentlig,nåsomhanhadde ødelagtdetuanstrengtevennskapetmellomdem?
Menuansetthvasomskjeddevidere,greidehunikkeå glemmekysset.
«Katya!Jegfantdegikke.»
Pavlosdypestemmegahennegåsehudpåarmene.Han kommothennemedetsmilsomlysteihalvmørket.
«Jegvissteikkeatduletteettermeg.»Pulsenhamreti ørenehennesmenshunkjempetforåkontrollerekroppens reaksjonpåham.«Jegtrengtelittfriskluftforåklarnetankene.»
«Tenkerdufortsatt?»Hanstrakteuthåndenogtvinneten villfarenlokkfrahårethennesrundtfingeren.
Hunstivnet,vissteikkehvahunskullegjøre.Tankenevar
29
etenestesurr,ogenmassesludderstrømmetutavmunnen hennes.
«Jegmenteikkedet.Jegmenteegentliginnhøstingen.Jeg tenkteatviburde…»
Pavloladestore,træletehendenemotkinnenehennesog pressettomlenemotleppeneforåfåhennetilåtie.«Jegfår degikkeutavhodet.»
Altbleborterundthenneidethanpressetleppenesinemot hennes,oghunsmeltetmothamogstraktesegpåtåforå kommedypereinniomfavnelsen.
Dahantrakksegtilbakeogsåhenneinniøynene,ble hunståendeurørligogstirrepåhammedåpenmunn.Kysset påkinnetiforrigeukehaddegjorthenneforvirret,menmed dettekyssetvaravgjørelsentatt.Hunkunneikkelengerbenektefølelsenesomdirretmellomdem.
«Erdetaltsomskaltil,Katya?Etenkeltkyss,ogsåblir du,denmesthøylyttejentajegkjenner,målløs?»Brisenruskettakidetrødbrunehårethansdahanlo.«Jegskullekanskjeprøvddetforlengesiden.Detvillespartmegformye styr.»
Ertingenkostethamethardtslagiarmen,oghanhumret menshangnedsegpådenømmeflekken.«Noentingforandrerseg,andretingforblirsomfør.Kommerdutilåslåmeg hvergangjegkysserdeg?»
«Kanskje.»Huntrakkpåskuldreneogflirte.«Jegharikke bestemtmegennå.Ogselvomjeglardegkyssemeg,børdu ikkeglemmeatjegfortsattslårdegidetmeste.»
«Hvordanskaljegkunneglemmedet?Deterendelavsjarmendin.»
Enlatterbølgenåddedemfraengruppemennsomstoet stykkeutenforfestlighetene,ogKatyableforargetoveratdet spesielleøyeblikketbleødelagt.«Skalvigåenturogkomme ossbortfraallesammen?»spurtehun.
«Enspaserturunderstjernenemedenvakkerjente?Detfin-
30
nesikkenoejeghellervil.»Pavlobukketogbødhennearmen, oghunstakkhåndeninniarmkrokenhans.Derusletavgårde innidenfredeligekvelden,ogidetøyeblikketvarKatyaden lykkeligstejentaiverden.
CASSIE
Wisconsin,mai2004
TodagersenerevaraltidetlillehusetCassiehaddekalthjemmetsittdetsistehalvannetåret,pakketned,allerommenevar vasket,ogdevarnåklaretilålåse.DethjalpathunogHenry haddeplassertaltdeikkehaddehattbrukfor–golfkøller,det dyreservisetogubruktebryllupsgaver–pålagerførdehadde flyttethit.
«Jegringteutleieren,Cass.Jegsaatviskulleleggenøklene påkjøkkenbenken»,ropteAnnadahunbarsisterestavkjøkkenutstyruttilbilen.
«Gjordedu?Oghansynesdetergreitatjegbaredrar?»
«Jada.Hanvirketsomenveldighyggeligmann.Hansaat hanforsto.Hankunnenaturligvisikkerefunderehusleienfor restenavmåneden,menhanskulleoverføredepositumetså snarthanhaddesettoverhuset.»
«Takkskalduha.»CassiedytteteneskeinnibagasjerommetpåSUV-enogsmelteigjenbagasjeluken.
«Gimegnøklene,såskaljeglåse.DukansjekkeatBirdieer klarogsittergodtfastspent.»Annaraktefremhånden.
Cassietrakkpustendypt,tvangfremetsmilogadlød,for detvardetmangjordenårAnnatokstyringen.Hunhadde uansettikkelysttilågågjennomhusetengangtil.Deteneste somfantesderinnenå,varsorgen.
Cassiestakkhodetinnibaksetet.«Hei,Birdie-vennen,er duklar?»
3
32
Birdienikketéngang,medstoreøynesomskinteavbegeistring.
«Glederdudegtilåflyttehjem?»spurteCassie. Birdienikketigjen.
«Detgjørjegogså,trorjeg.Detblirennystartfoross.»
CassiedrosetebeltetoverBirdieogbilputen.«Menikkefortell bestaatjegsadet.Jegvilikkeathunskalbliinnbilsk.»
Birdiesmilte,delubnekinnenevarrosaogmyke,ogCassie bleøminnvendig.Nårvarsistganghunhaddesettdetnydeligesmilet?HvormyehaddeBirdiemistetdetsisteåretmens Cassieveltesegisorgen?
«Dadrarvi!»Annakomjoggendenedtrappen.«Jegkjører først,såfølgerdupå.»
«Somvanlig»,saCassiedahunsattesegbakrattet.
DetåkjørebilhaddeforandretsegforCassieetterat Henryomkomienbilulykke.Selvomhanhaddegjortalt riktigogfulgtalletrafikkreglene,vardetenannensomikke gjordedet,ogdetkostetHenrylivet.Hvordanovervantman sometterlattenslikfryktfortrafikken?Psykologenhennes haddehattmangesvar,menhunvarikkeeniginoenav dem.Nårhunkjørte,håndtertehunangstenvedåsettepå høy,oppstemtmusikksamtidigsomhuntviholdtirattetog varhyperoppmerksom.Hunlentesegaldritilbakeisetet, mensattsnarereheltinntilrattet,påvaktmotallemulige farer.
Dennekjørestilengjordehenneutmattet,ogderforunngikkhunbilensågodtdetlotseggjøre.HunogBirdiebrukte beinatilbiblioteketogbutikken,oghaddeikkenoesærlig behovforådrasåmangeandresteder.Sådadekjørteinn foranteglsteinshusettilBobbytretimersenere,haddeCassie vondtiryggenogdundrendehodepine,ogarmenegledned frarattetsomoverkoktspagetti.
«Vierfremme!»roptehunmunterttilBirdie,tiltrossforde ømmemuskleneogengstelsendenbråflyttingenhaddefrem-
33
kalt.Birdiesåpåhennemedhevedeøyenbryn,ogCassieskar engrimase.Selvfemåringenmerketathunbarelotsom.
Hundyttetoppbildørenoglotdenkjøligeluftenskylle overansiktet.Denintensehodepinenavtok,såhungikkut, straktearmenebakoverogbøydesegforoverforåblikvitt noenavspenningeneikroppen.
Birdietokavsegsetebeltet,sprattutavbilenogløpopp tilytterdøren.EnvarmfølelsebredtesegibrystetpåCassie; husetvarakkuratslikdethaddeværtdahunvarliten.Lange blomsterbedstrakteseglangshusveggen.Omsommerenbugnetdeavpeoner,praktstokkroser,sinniaogkosmos.Nåvar detvanskeligåskilledespirendestaudenefrahverandre,og debarejordflekkeneropteetterdenårligebeplantningen.De nakneblomsterbedenevekketnoeiCassie,ogforførstegang pålengefikkhunlysttilågjørenoeannetennsimpelthenå eksistere.
«Jegtenkteatvikunnebæreinntingenederesførvihenter Bobby.»AnnagikkborttilCassieoglaarmenrundtdatteren. «Greitformeg»,svarteCassie.«Kom,såtarvidetførstelasset.»
Dettokikkelangtidførdehaddesattfrasegdetdeville trenge,innepåetavgjesterommeneogbåretrestenavflyttelassetnedikjelleren.PåveiutstoppetCassieforanbønnekrokenpåvestveggenistuen. Helgenbildenemåvendemotøst, huskethunatBobbyhaddefortalt.Togamle,kunstferdige bilder–etavJesusogetannetavjomfruMariamedJesusbarnetiarmene–varhengtopppåveggen,medetvakkertbrodert rusjnik-klededrapertoverbeggetoslikatkledetsender hangnedlangssideneavrammene.Påbeggeendenevardet brodertetrødttrepyntetmedblomster,slyngplanterogfugler.Ibokhyllenunderbildenestodetnoenmindrehelgenbilder,enbønnebok,bønnelys,enkrukkehelligvannogrøkelse, altBobbytrengteikrokenderhunbahverdag.
Cassieansåsegikkesomreligiøs,mendetatdennekroken
34
varsåviktigforBobby,gjordedenogsåspesiellforhenne.All engstelsensomdenplutseligeflyttingenhaddevekketihenne, smeltetbortdatankeneblefyltavgodeminneromBobby. Hunvilleværeherforhenne,oghunvillegiBirdiesjansentil åbliordentligkjentmedoldemoren.
«KandubæredetteinnpåBobbysværelseformeg?»Anna kominnytterdørenmedenkurvfullavferdigbrettettøy.«Jeg skullestikkeinnommeddenførjegkjørtenedtildeg,men jegglemtedet.»
«Klartdet.»Cassietokimotkurvenogbardeninnpåsoverommetinnerstigangen.RommetduftetavBobbysparfyme, ogigjenblehunoverveldetavnostalgi.Hunsattefrasegkurvenpådenpentoppreddesengen,førsynetavenboksomlå oppslåttpånattbordet,fikkhennetilåstoppeopp.Detvar somomnoenhaddelagtdenfrasegidenhensiktåkomme tilbakemedengang.Ennedbrentstubbavetstearinlysstakk oppfrasmeltetvokssomhaddestivnetienflekketlysestake somstoiskarpkontrasttildenstore,modernelampensom ruvetirommet.
Synetavsmåukrainskeordsomfyltehverminstedelavden gulnedesiden,fikkCassietilålenesegnærmere.Detvarikke enroman.Detvarendagbok.
Forsiktigløftethundenmedtattegjenstanden,lukketden ogstrøkfingreneoverdenslitte,bruneskinnpermen.Overflatenvarhakketogripetogvitnetometlangtlivitrotjeneste.
Ettersomhunhaddestuderthistorieogjournalistikkpå college,haddehuniflereårforsøktåovertaleBobbytilåla segintervjueiforbindelsemedulikeoppgaver.Bobbyhadde nektethverenestegang. Fortidenliggerbakoss,Cassie.Vimå sefremover.
Dettevarikkeetspesieltnyttigrådforenspirendehistoriker.BobbysunnvikendesvarhaddebarestyrketCassiesønske omåfåvitemerombestemorensliv,oghverganganledningenbødseg,prøvdehunpånytt.Tilslutthaddehungittopp.
35
DetvarengrunntilatdetgikkgjetordifamilienomBobbys stahet.MenhvismorenhadderettogBobbynåogdaforsvant innifortiden,måtteCassiefinneutmerforåkunnehjelpe henne.
Cassielukketøyneneoglahåndenpåpermen.Varmepulsertegjennomhennesomomhunkunnekjenneatordene blelevendeogskildretfortellingeneoghistoriensomfantespå innsiden.Hårenereistesegpåarmenehennes,oghungrøsset.
«Cassie?Erduklar?»StemmentilAnnabrøtgjennomtankene.
Hunåpnetøynene.«Ja,kommerstraks.»
Cassieklemtebokentilbrystetogsukkettungt.Omdet barehaddeværtsåenkelt.Hunvurderteåsmetteinnpårommetsittmeddagbokenforåkunnestuderedennærmere,men åtaensåpersonligeiendelvilleneppeværedenbestestarten pådetnyesamboerskapet,spesieltikkehvisBobbybegynteå leteetterden.Fordihunaldrihaddelærtsegukrainsk,kunne hunuansettikkeleseden.Hunlabokentilbakepånattbordet, kastetetsistelengselsfyltblikkpådenoglurtepåhvilkesvar deninneholdt,førhungikkuttilbilen.
Ukraina,januar1930
«Hvemerdet?»MamastoppetforanKatyadadegikkutav kirkenenkaldvinterkveld.
Katyagikkopppåsidenavhenneforåfåbedreutsiktover bytorget,somvaromgittavbutikker,flerehusogkirken,og utgjordeenlitenplassderkjøpmennsatteoppbodenesinepå markedsdager.Idagvartorgettomt,ogengruppemenneskerogtovognernærmetsegfraøst.Følgetsmørkefargerog skarpelinjerstakksegutsomenstyggplettmotdemykegrå oghvitetoneneidetsnødektelandskapet.
«Tato?»Katyakikketpåfarensin,somhaddelagtenhånd påskulderenhennesmensfolkstrømmetutfrakirkenbak dem.
«Detvardetjegsa,Viktor»,saRuslan,førtatofikksvart. «DeterStalinsmenn.»
Lavmæltmumlingspredteseggjennomforsamlingen,og Katyateltetodusinmenneskersomkomgåendeforanvognene.Engstelsenvartilåtaogfølepå,oghundrojakkentettererundtseg,somomhunkunnehylleseginnogstengeute denukjentetrusselensomkomgåendemotdem.
Pavlo,FedirogKolyakomogstiltesegvedsidenavdem dadenyankomnesattefrasegvognene.Pavloklemtearmen hennesfortienberoligendegest.Enmannsompresenterte segsomkameratIvanov,deresKommunistparti-leder,klatret opppådenenevognenforåtaletildem.
4 KATYA
37
«Kamerater!»utbrøthanmedtynn,pipetestemme.«Det seruttilatvikomiakkuratretteøyeblikk.Allemåbli igjenforådeltapåetobligatoriskmøtederviskalinformeredereomdefantastiskeplanenekameratStalinharfor dere.»
KameratIvanovintrodusertedenlillegruppen,somtilhørtebevegelsenDetjuefemtusenogbestoavrussisktalende,frivilligeagenterfraSovjetunionensomvarutplasserti Ukraina,ogsomskullebringekollektiviseringentillandsbyen deres.
«Frigjørderefrakapitalismenslenkerogvelgetbedreliv. Gårdenevilblomstrenårvisamlerressursenevåreogarbeider sammen!»
Katyatviltepåatdennemannenmedblankesko,byklærog blektfjesvisstestortomjordbruk,mendethindrethamikke iåfortsette.
Menshanlafremplanenforåoverdrakrøtterogeiendom tilkollektivet,betraktetKatyaenaktivistsomhengteoppen fargerikplakatpåkirkedøren,medbildeavensmilendemann ogkvinnepåentraktor.Detsto:
Finngledeiarbeidet,ogavlingenblirgodvår, sommer,høstogvinter.
ProkypGuradultetbortiKatya,ogalkoholdunstenslomot hennedahanpressetseggjennomfolkemengdenforåpresenteresegforkameratIvanov.
«Enkelteervisstgladefordette»,saKatyaidetProkyppekte påenplakatogslosegstoltpåbrystet.
«Enkelteeridioter»,svartePavlo.
Fedirlentesegnærmereognikketmotengruppeaktivister. «Sepådem,somdeskriver.»
Hendenederesbevegetsegirasendefartmensdetoknotaterderdegikkbortettergatenesomstraktesegutfralands-
38
bytorget,oginspisertehusene.Enmannbanketpåveggentil husetsomtilhørteKrevchuk,ogsåhenvendtehansegtilen annenmannførhannotertenoe.
«Hvaerdetdeskriver?»spurteKatya.
«Sikkerthvemsomeierdetstørstehuset.»Fedirristet påhodet,fullavavsky.«Detrengeretstedåbo,ikke sant?»
Katyasperretoppøynene.HunlengtetetteråtaPavlos tryggehåndisinogholdefast,menhanstomedhendene hardtknyttetlangssiden.
Dadegikkhjemdenkvelden,greideikkeKatyaåholdetilbakespørsmålenelenger.«Deterjoheltmeningsløst.Hvorfor skullenoengiavkallpåuavhengighetensin?»
«Stalinharpressetpåforågjennomførekollektiviseringen overalt»,svartetato.«Detvarbareetspørsmålomtidførkommunistenekomtillandsbyenvår.Hanmeneratavkastningen vilblistørredersomjordaogarbeidskraftenblirorganisert. HansSovjetunionenskalhøstefrukteneavarbeidetvårt.»
Hanristetpåhodet,fullavforakt.«Detersammevisahver enestegang.AllevilhatakidenfruktbarejordaiUkraina, ogingenvillaukrainernestyreoverden.Slikhardetværti århundrer.»
«Dusaatdetbarevarrykter!»Noegrunnleggendeviktig brastiKatyadahunforstoatfarenhaddeløyet.«Nåsierduat detbarevaretspørsmålomtid?»
«Jegvilleikkeuroedeg.»Tatosaktnetfartenogventettil hunvaroppepåsidenavham.«Ogjeghåpetatdeikkeskulle kommehit.JegbatilGud.»
«Jegskalsidethjalp.»Katyasparkettilensteinsomlåpå veien,ogønsketathunkunnerettedenmotkameratIvanov.
***
39
«KaterynaViktorivnaShevchenko!»tordnetmama.«Jegvil ikkehøreatduhånerbønnenogdinfar.»
Deenestegangenemorenbruktehennesfullenavn,var nårhungaKatyaenoverhaling.BlussenderødmumletKatya fremenunnskyldning.
«Deterfullstendigidiotisk!»Fedirristetsintpåhodet.
«Kanskjedet,menaktivistenetrorvirkeligpådenneplanen.»UroenitatosstemmegaKatyafrysningeridenkalde kveldsluften.
«Selvomdetrorpåden,betyrikkedetatdeharrett»,sa Pavlo.HanstrøkhåndensininntilKatyasogholdtdender, hudmothud.Hunskalvigjen,mendennegangenskyldtes detikkekuldeelleruro.
«Nei,detgjørdetikke»,istemtetato.«Deharaldrieidjord ellerarbeidetpåegengård.Devetingentingomhvortilfredsstillendedeteråhøsteinnavlingenduselvharsåddogstelt, settedennematenpåbordetogplantesåkorneneduharspart frahøstensavlingforåstarteprosessenpånyttomvåren.»
Hansloutmedarmene,motåkrenesomomgadem.«Deter detsomgjørosstilbønder.»
«Nettopp.»Mamanikketkortoglahåndenpåtatosskulder.«Hvorforskullevigifraossdet?»
«Detskalviikke!»saKatyabestemt.
Nestemorgen,mensKatyasattlentinntildenvarmemagentil kua,brøtlydenavetgråtendebarngjennomdenhypnotiske rytmenavmelkensomsprutetnedispannet.Huntokspannetslikatkuaikkeskullesparkedetoverende,ogkikketut.
FarenhennesstoiveikantenogsnakketmedPolinaKrevchuk. BakseghaddePolinaenhåndkjerremednoenklærogdeto småbarnasine.
KatyagikkborttildemtidsnoktilåhørePolinasi:«Dekom
***
40
midtpånattenogarrestertemannenmin.Desaathanvaren kulakk,ogatdeskulletaoverhusetvårtogbrukedettilhovedkvarter.»Hunstrammetkjevenogforsøkteåsvelgegråten.
KatyablunketdahunmintesFedirsbemerkningomat aktivistenevarpåutkikketterstorehus,oghvordanaktivisten haddebanketpåKrevchuksyttervegg.Devarenavderikeste familieneilandsbyen,oghjemmetderesvarstørreogfinere ennhjemmettilfolkflest.
«Hvorskaldudra?»spurtetato.
«Desaatvimåtteforlatelandsbyenumiddelbartomvi skulleunngååbliarrestert.Jegdrartilbrorenminogspørom vikanbohosham.»
«Hvameddyrene?Eiendelene?Fikkdereikketameddere noe?»
Polinasnufset.«Vifikkbaretamedossnoenklær.»
«Hvorlengekommerdetilåholdepåmannendin?»spurte Katya.
Kvinnenundertrykketethulk.«Jegvetikke.»
Katyastrevdeforåkommepånoeåsi,mendeteneste hunkunnegjøre,varåleggearmenerundtPolina,somskjulte ansiktetihendeneoggråt.
Mamakomutmedetlitebrødvikletinnietklede.«Vær sågod,Polina.Deterikkemye,mendetvilholdederemette enlitenstund.»
«Tusentakk.»Polinarettetsegoppogtørketnesen.«Vimå kommeossvidere.Jegmåfåbarnamineisikkerhetførdetblir mørkt.»
Dadebevegetsegavgårde,begyntedetminstebarnetå gråteigjen.«Hvorertatomin?Jegvilhatato!»
Katyaknyttethendene.«Detteerikkerett.Hvordankan aktivistenekastedemutavderesegethjem?»
«Ingenspørsmålnå,Katya.»Utmattelsenhaddelagtseg sommørkeringerundertatosøyne.«Komnå,vimågjøreoss ferdig.»
41
Sammekveld,underdetnesteobligatoriskemøtet,fikkKatya viteatfireandremennogsåvarblittarrestertdennatten,og atfamilienederesvarblittkastetutavhjemmetsitt.Allevar, ilikhetmedKrevchuk,rike,respektertefamiliersombesatt viktigestillingerilandsbyen.
Katyalotblikketgliovermenneskenesomhaddesamletseg ikirken.Mensaktivistenesnakketivei,pratetoglofolk,men noenfågikkfaktiskborttildetlangebordetogskrevsegpå partilisten.
«Noenskriversegfaktiskpålisten»,saKatya.
Pavlogjordeenavfeiendebevegelsemedhånden.«Bare sveklingene.Deharmislyktespåegenhåndogtroratkollektivetvilsørgefordem.»
Fedirfnøs.«Litetrolig.»Hannikketmottalerne.«Jegtviler påatdissenautenenoengangharværtutenforbyenfør,ogi allefallikkesattsinfotpåengård.Senestigårsåjegensom tokfeilavengeitogensau.»
«SådereatProkyperblittmedienaktivistgruppe?»spurte Pavlo.«Landsbyensdrukkenboltskalfortelleosshvordanvi skaldrivejordavår.Detervanvittig!»
Enkvinneligaktivistpassertedemogdyttetetarkinni hendenepåKatya.«Blimed,melddereinni Komsomol.Vend ryggentildengamleverden,ogtadeliennytid!»
PavlokikketoverskulderenpåKatya,påbildetavtojublendeungdommersomhevethåndenihilsentilJosefStalin.
«Ungdommenskommunistuniontrengerdeg!Stalintrengerdeg!»lesteKatyahøyt.HunmøtteblikkettilPavlo.«Det kandebareglemme.»
«Ja.»Pavlosåforakteligpåarketogkrølletdetihånden.
Anti-kulakk-plakaterog-bannererettetmotpionerene–en
***
42
organisasjonforbarn,underlagtKomsomol–blehengtopp overalt.
Ungepioner!Læråkjempearbeiderklassenssak! Laossødeleggekulakkenesomsamfunnsklasse! Blikvittallekulakker,kollektiviseringenssvorne fiender.
LeiavålyttetildesvulstigetalenestirretKatyaistedetpå plakateneundermøtene,mendegaikkemening.Hvavar galtmeddettelivet?Hunelsketåarbeidesammenmedfaren pååkreneogåstelledyrene.Hunlikteåværesammenmed morenikjøkkenhagenogdyrkegrønnsaker,forsååtainnavlingenslikatdehaddegodmathelevinterengjennom.Hvorforskulledeendrepådet?
Etterhvertsomdagenegikkogmøtenefortsatte,varikke kirkenlengertilåkjenneigjen.Denvarblittrekvirerttil allepartimøtene,ogaltavhelgenbilderblefjernetogerstattetmedrødtstoffogbanneresomforkyntefordeleneved kollektiviseringenogkommunismen.Idetstillevardetfortsattmangelandsbyboeresomfnøsavkollektivbrukene,men sakte,mensikkertfylteskommunistenesrekkeravfattige, desillusjonertebøndersomtroddepåanti-kulakk-propagandaen.
Aktivisteneoppildnetfolktilopprørmotkulakkstanden, ogkameratIvanovheltebensinpåbålet.«Imangeårhardere slavetforkulakkenemensdeharkarettilsegallfortjenesten!Deborisineflottehjemoghånerdere!Nåerdetslutt! Detteerderessjansetilåtatilbakedetsomrettmessigtilhører dere!»
«Sånåerenkulakkenhversomikkeharmislyktes?»spurte Fedirlavmælt.«Ensomharrådtilåleiehjelpunderinnhøstingenellereiertokyr?Erdetaltsomskaltilforåværeen velståendebondeiStalinsøyne?»
43
MennåhaddeselvFedirlagtendemperpåutbruddene sine,forinattensmulmogmørkehaddemedlemmerav OGPU,Stalinshemmeligepoliti,smøgetseginnilandsbyen. Medsineolivengrønneuniformsjakkerognådeløseblikk overvåketdelandsbyboerne,påutkikketterethverttegnpå uenighetogmanglenderespekt,ogdenneskremselstaktikken virket.Ingenvilletiltrekkesegoppmerksomhetenderes,av fryktforåbliarrestert.
«StalinharbestemtatUkrainamåblietklasseløstsamfunn foratkollektivbrukeneskallykkes.»Tatosnakketmedlav stemme.
«Menhvordanskalhanfåtildet?»Katyabetneglerdadet iskaldeblikkettilenOGPU-agentsveipetoverhenne. Ingensvarte,ogstemmentilkameratIvanovdrønnet:«Ned medkulakkene!Nedmedkulakkene!»
«Viernødttilågjøremotstandnå»,saFedir.Hansprattpå tåballeneogdirretavnervøsenergi.
KatyakjenteatPavlobleanspentderhanstovedsiden avhenne.HanlahåndenpåFedirsskulder.«Ikkeværdum. Detteerikkedetretteøyeblikket.OGPUfølgermedpå oss.»
FedirrevsegløsfraPavlo.«Detretteøyeblikketkommer aldri!Jegklarerikkeåhørepådettelenger.Ogdetburdeikke duheller!»Hanformethendenetilenropertrundtmunnen. «Takommunisttankenederesogstikk!Vivilikkehadereher!»
Noengispsildretgjennommengden.KameratIvanovstoppetmidtisetningen,medvidåpenmunn,såsnuddehanseg sakteogsatteetolmtblikkiFedir.Hantoketskritttilbakeog sanoetilkvinnenvedsidenavseg.Folkemengden,somikke visstehvordandeskullereagere,ventetpåatFedirskullefortsette,menKolyaogPavlosleptehammedsegutenforførhan rakkååpnemunnenigjen.
Tatotrakkbekymretpusten.«Detvartåpeliggjort.»
44
SelvombådeKatyaogPavlogjordeærendformødrenesine, sattedeprispåtidendefikksammendadeslofølgehjem framarkedet.Noenfåstandhaftigebladerklamretsegtilde naknegreinenepåtrærnesomstolangsveien,ograsletivintervinden.Katyaskalvogvendteansiktetoppmotsolaogønsketatvarmenkunnenåhenne.
«Hvoreregentligalledissestorslåttekulakkhusenesom aktivistenesnakkerom?»spurtehun.«Jegkjennernesten ingensomharnoesånt.»
Pavlopressetleppenesammen.«Ideresøyneerselvetblikktakflott,elleretlitepåbyggpåhuset.Etterderesstandarder allesomikkeerlutfattige,kulakker.»Dadekomtiletveikryss, tokPavlohåndenhennes.«Skalviikkesnakkeomnoeannet? Jegharlysttilånytedennemorgenstundensammenmeddeg. Harjegforrestenfortaltdegatduserusedvanligvakkeruti dag?»
«Detharduikke»,saKatyaogtvinnethåretpåtuppenav fletten.«Dumågjerneutdype.»
Dendype,fyldigelatterentilPavlogagjenlydrundtdem. «Jegkunneutdypetidetvideogbrede,menførsterjegnødt tilåstikkeinnomfetterenmin.»Pavlonikketmothusetnede iveien,derFedirbodde.«Hanharbedtmegtaenkikkpået seletøysommårepareres.Menetterpåskaljegramseoppalt somgjørdegvakker.»
Katyalo.«Greit,menvikanikkeblilenge.Foreldrenemine kommertilålurepåhvorviblirav.»
Pavlosmiltebredtdadegikkinnpådensmaleveiensom førtehjemtilFedir.«Viskalværeraske.Viviljoikkeatdeskal fåfeilinntrykkavmeg.»
«Deterjammenflaksfordegatfarlikerdegsågodt,ellers villehanværtmyestrengeremedmeg.»
***
45
«Detkanforandresegnårjegfortellerhamhvilkeplanerjeg har»,saPavlo.
«Javel?Ogdeter?»
«Hvisjegsadet,villedetikkeblienoverraskelse.»Han hevethåndenhennestilleppenesine,ogdetgikketgysgjennomKatya.
Tiltrossforaltsomvarhendt,kunnehunikkehuskeet øyeblikksomvarmerfullkommentennakkuratdette.Ikke baresyntesPavloathunvarvakker,menhanhaddeogsåplaner.Meddetitankenebledetvanskeligåbekymresegfornoe annet.
Degikksammeninoenlykkeligeminuttertil,førPavlo slapphåndenhennesogKatyablevekketfradagdrømmen.
«Ytterdørenståråpen.»Allmorskapvarsomforsvunnet fraPavlosstemme,ogredselenslooverhennesomenbøtte iskaldtvann.
Hansprintetovertunet,ogknustglassknasteunderføttene påhamdahangikkinnihuset.Katyatokpåenmørk,fuktigflekkpåytterdøren,ogdenmetalliskeluktenavblodfylte nesenhennes.Hunstirretsomlamslåttpådenrødevæskenpå fingrene.
«Pavlo.»Hungikkoverdørstokkenograktefremdenskjelvendehånden.
Foranhenneherskettotaltkaosidetlillerommet:Stoler varveltet,bordetlåoverende,ogdetvarknustetallerkenerog klærspredtoverhelegulvet.
«Hanerborte!»StemmentilPavlosviktet.
Fryktensvulmetibrystetpåhenne.«Trordudetvar OGPU?»
Pavlobettennenesammen,ogensmalmuskelitinningen bulte.«Hvemellers?»
Hunsåsegrundtidetlillehuset.«Menhanerjoingen kulakk!»
46
«Duharvelikkeglemtathanhåntesovjeterneundermøtet igårkveld?»Pavlosstemmedirretavsinne.«Detkanvirke somomallesomtartilmotmæle,ogsåerforkulakkåregne nå.»