Før du leser • Hva vet du om energisparing fra før? • Bla igjennom boken og se på bildene og overskriftene. Hva tror du denne boken forteller om energisparing? • Se på ordlisten. Kan du noen av ordene? • Hva ønsker du å få vite mer om? Hva lurer du på? Skriv det ned.
Ordliste Her er noen ord du vil møte i denne boken: atmosfære brensel drivhusgass habitat miljø resirkulere teknologi ubeboelig Noen av ordene i boken er forklart på side 31.
Det er
opp til deg! Innhold Ta vare p책 planeten jorda 2 P책 tide med en opprydding 4 Pass p책 vannet 8 Problemet med reising 12 Hva koster middagen? 16 Elektrisitet 20 Energialternativer 24 Global oppvarming 28 Det er opp til deg! 30 Ordforklaringer 31 Stikkord 32
Haydn Middleton Figurillustrasjoner av Jon Stuart
Ta vare på planeten jorda Se deg rundt. Hvor mange mennesker ser du? Her på planeten jorda er du sjelden helt alene. Det er sju milliarder mennesker som deler denne kloden. En milliard er tusen millioner. Det ser slik ut: 1 000 000 000. Verdens befolkning øker raskere enn noensinne. Innen 2050 kan det være ni milliarder av oss her på kloden! Noen steder i verden – særlig byene – er allerede veldig tett befolket. Men andre steder i verden er det nesten tomt. Da må det vel være nok plass til alle? Vel – det er det sannsynligvis. Men det er ikke vårt største problem. Dette er Shanghai – en av de mest tettbefolkede byene i verden.
Hvordan kan det være plass til flere mennesker?
2
Byene våre er smekkfulle av bygninger, maskiner og kjøretøyer. Alle disse forbruker massevis av energi. Verdens energiressurser er i ferd med å bli brukt opp, og avfallet vi produserer, forurenser miljøet mer og mer. Mange forskere mener at forurensningen er i ferd med å gjøre jorda varmere. Denne globale oppvarmingen forandrer været på kloden. Ekstremvær – som tørke, flom og orkaner – kan forårsake store ødeleggelser i enkelte land. Hver og én av oss kan gjøre noe for å stoppe den globale oppvarmingen.
Ekstremvær, slik som denne flommen i Bangladesh, kan gjøre deler av planeten vår ubeboelig.
Det er opp til deg Vi må ta vare på denne dyrebare planeten vår. Vi må innse at vi ikke har noe annet sted å dra til. Hver og én av oss kan bidra til å gjøre det bedre. Her i boken finner du noen forslag. Det er ikke sikkert at du liker dem. Eller kanskje du synes at de kan være med på å bevare jorda for kommende generasjoner. 3
På tide med en opprydding Det er ferie. Du kjeder deg. Du kjeder deg så at du tilbyr deg å rydde i garasjen. Den er full av skrot! Her finner du: ● en kasse full av flasker og glass ● en haug med ukeblader ● en sekk med gamle klær ● to mobiltelefoner Du vet at glass og papir kan resirkuleres. Derfor legger du bladene i papirsøppeldunken. Flaskene og glassene legger du i glasskonteineren. Senere kommer renovasjonsvesenet og henter avfallet til resirkulering. I Norge gjenvinner vi omtrent 90 prosent av all glassemballasje.
Resirkuleringstips Glassemballasje: ●
Vask glasset godt
før det leveres ●
Ta av plastlokk
Pass på når du håndterer knust glass ●
Resirkulert glass brukes til å lage:
4
●
nye glass og flasker
●
glassvatt og fyllmasse
Du kikker oppi sekken med klær. Det er ingenting feil med klærne – de er bare blitt for små til deg. Du setter dem til side for å legge dem i innsamlingskonteineren. Noen andre kan jo ha bruk for dem. Da slipper du å kaste klærne. Bruktbutikker hjelper oss å resirkulere ting vi ikke trenger. Pengene de tjener, går ofte til en god sak.
Hva skjer med tingene vi ikke resirkulerer?
Til slutt ser du på mobiltelefonene. Ingen bruker slike lenger. Det er da sikkert ingen som vil ha dem. Du legger dem i restavfallsbøtta. Det kan vel ikke skade å kaste et par mobiltelefoner?
5
Mobiltrusselen Dette bildet ble laget på en datamaskin. Det viser 426 000 mobiltelefoner. Så mange mobiltelefoner kaster folk i USA hver dag. Du har kanskje bare lagt to mobiltelefoner i søppelkassen – men husk at det finnes sju milliarder av oss!
Cellphones er laget av den amerikanske kunstneren Chris Jordan i 2007.
Hva skjer med alle de gamle mobiltelefonene?
6
I mange land blir husholdningsavfall som ikke kan gjenvinnes, knust og gravd ned i store søppelfyllinger. Noe av det nedgravde avfallet – som mat og papir – råtner. Noe av avfallet – som plast og metall – råtner aldri. Det kommer til å ligge der nedgravd i all framtid. Den gode nyheten er at mobiltelefoner kan resirkuleres. Det er mange veldedige organisasjoner som tar imot gamle mobiltelefoner. Hvis de virker, sender de dem til folk i fattige land som ikke har råd til å kjøpe seg nye mobiltelefoner. Hvis de ikke virker, kan de enkelte delene resirkuleres.
Mobiltelefoner råtner ikke. Bare tenk hvor mange mobiltelefoner det er som hoper seg opp på søppelfyllinger som denne rundt om i verden.
Det er opp til deg Spørsmålet er altså: søppelfylling eller gjenvinning? 7