Zeppelin 7 lesebok BM by Aschehoug

BRUKSANVISNING RØD DEL

De enkleste tekstene og oppgavene finner du på sider med en rød strek øverst. Alle skal starte på de røde sidene.

MERKNADSBOKSER

I merknadsboksene får du tips til gode lese- og læringsstrategier. Før du leser: Les overskriften og se på illustrasjonene. Hva tror du teksten handler om?

GUL DEL

Etter de røde sidene fortsetter du med de gule. Her finner du litt vanskeligere tekster og oppgaver. KURSKAPITTEL

Kapittelet «Lesekurs – litterære virkemidler» har en grønn strek øverst på alle sidene. Dette er et kurskapittel, som læreren din skal gjennomgå. Det du lærer i disse kursene, får du bruk for i alle de andre kapitlene.

MÅL Her ser du hva du skal lære i kapittelet. PLAKATER

På plakatene finner du huskelister, oppskrifter og forklaringer.

OPPGAVER

Oppgaver som du skal gjøre alene. Oppgaver som du skal gjøre sammen med en annen. Oppgaver der flere skal arbeide sammen.

Oppgaver som du skal legge i en mappe. I MÅL?

Her finner du spørsmål som skal få deg til å tenke over hva du har lært i kapittelet. ARBEIDSBOKA, side ...

SAMMENSATTE TEKSTER

En sammensatt tekst kan være satt sammen av – ord og bilde, som i en faktabok eller i en tegneserie – ord, bilde og lyd, som i en film – ord og melodi, som i en sang – bilde og lyd

Når du ser en slik henvisning i slutten av et kapittel, betyr det at du kan finne flere oppgaver i arbeidsboka. Disse oppgavene skal du arbeide med alene.

INNHOLD

1 Lesekurs – litterære virkemidler (kurs) ........................ Viss bøkene blir utan elefantar ..................................... Å lese med lupe ..................................................................... Bilder i språket ...................................................................... Når du er reist ifrå meg ................................................. Jeg er en by!...................................................................... Gjentakelser........................................................................... Frampek ................................................................................... Zooming .................................................................................. Løvegutten ........................................................................

6 6 8 9 13 15 16 18 22 26

2 Humor.......................................................................................... Speed Bump ...................................................................... Bizarro ............................................................................... Pels & Poter ....................................................................... Nemi ................................................................................... Om skogen er liten .......................................................... Umenneskelig Fristelse ................................................... Godt gammelt Husraad.................................................. Kulturuke .......................................................................... Kurt blir grusom .............................................................. Bror, venn ......................................................................... Kommunikasjon ...............................................................

36 36 36 36 36 37 46 46 47 48 54 62

3 Vurder litteratur...................................................................... Å vurdere en tekst ................................................................ Slik kan du skrive en bokanmeldelse ............................. Siste ord ............................................................................ Å skrive for et stort publikum ..........................................

64 64 66 67 92

4 Sorg ........................................................................................... 94 Sorg ................................................................................... 94 Bare skyer beveger stjernene.......................................... 96 Hva blir igjen om det ikke er et liv etter døden? ....... 108 Mu áhkku .......................................................................... 114 Min bestemor ................................................................... 115 Noen sier at døden er svart........................................... 116 Min døde vens mor ......................................................... 118 I taket lyser stjernene ...................................................... 119

5 Film – en sammensatt tekst ................................................128 Fra bok til film .......................................................................128 Pitbull-Terje – en roman ................................................ 130 Pitbullterje – en film ....................................................... 136 Arild er regissør ....................................................................142 Sammensatte tekster – bilder og lyd forteller ............144 Bilder........................................................................................ 145 Lyd ...........................................................................................147 Lag en kortfilm ...................................................................... 148 Filmanmeldelse ..................................................................... 154 Slik kan du skrive en filmanmeldelse............................. 154 6 Spenning ................................................................................... 156 Han som heiter Simon.................................................... 157 Vindsangeren ...................................................................166 7 Møter ...........................................................................................180 Ugledikt III ....................................................................... 181 En hvit verden .................................................................. 182 Symje, symje! ................................................................... 194 Ord over grind .................................................................205 8 Biografi....................................................................................... 206 Selvbiografi ............................................................................207 Mitt liv som Ola Noman................................................207 Hva er en selvbiografi? ....................................................... 212 Hvordan skal du begynne? ............................................... 214 Biografi .................................................................................... 216 Kjennetegn ved biografisjangeren ................................. 216 Faktastoff – levende og spennende fortalt................... 218 Astrid Lindgren – en biografi........................................220 Å skrive en biografi ..............................................................222 Biografi eller selvbiografi? ................................................224 Den døde rotta. Fra biografien .....................................224 Musekomplottet. Fra selvbiografien .............................226 Én historie – to sjangere ...................................................233 Stikkord ...........................................................................................235 Litteraturutvalg ............................................................................236 Forfatterregister ...........................................................................237

1 LESEKURS – LITTERÆRE VIRKEMIDLER MÅL Lære

• å finne og forstå noen litterære virkemidler – språkbilder – gjentakelser – frampek – zooming

Viss bøkene blir utan elefantar Då blir det trist å lese. I ei skikkelig bok er det alltid minst ein elefant. Sjølv om ingen oppdagar den. Om elefanten ikkje viser seg utanpå boka eller i første kapitlet er ikkje så farleg. Du forstår nok det er fordi han unngår sånne stader. Han likar å vere i fred med tankane sine. Derfor held han seg også unna dei siste ti–femten sidene. Det plar ofte vere så mykje bråk der ei bok held på og skal slutte.

Men djupt inne i boka, dit elefantjegerane ikkje finn vegen, dit berre ein og annan sniklesar kjem, der kjem han stundom til syne når du står lenge heilt roleg.

Og ser du ingenting, kjenner du likevel på deg at inne i tjukna like roleg som du står elefanten og følgjer deg med dei små augo sine. Ser ikkje du elefanten, ser elefanten deg. I dei bøkene der elefantlesarane reikar. Einar Økland

«Elefant, hest, okse, vinter» av Franz Marc, 1913–14.

LESEKURS – LITTERÆRE VIRKEMIDLER

Å lese med lupe

Du trenger ikke lupe for å se elefanter. Men du må kanskje lese ekstra nøye for å se om du finner noen i litteraturen! I mange tekster kan det gjemme seg mye som du ikke oppdager med en gang. Det er diktet om elefantene et bilde på. Detektiver bruker lupe når de skal lete etter spor. De går tett innpå det de skal undersøke, og setter lupa over det de vil studere nærmere. Da blir alt mye større. En bitte liten støvdott kan vokse til et lite, grått uhyre. Når du leser bøker, kan du også bruke lupe og nærlese. Det skal ikke få deg til å se større bokstaver, men det skal få deg til å legge bedre merke til det du leser. Kanskje vil du oppdage skjulte spor i teksten, som du ellers ikke ville ha sett? Samme hvordan du leser, kan du oppdage mer i en tekst hvis du lærer å lete etter spor. I dette kapittelet skal du lære hvordan du kan gå på oppdagerferd i en tekst. Forfattere kan bruke forskjellige knep når de skriver. Disse knepene kalles litterære virkemidler. Noen litterære virkemidler er enkle å finne, andre må du lete mer etter. Men når du finner dem, vil du kanskje oppdage at det blir enda morsommere å lese. 8

Bilder i språket Kunstmalere kan male slik at du oppdager noe nytt hver gang du ser på bildene deres. Det kan være ting ved farger, landskap, figurer og fasonger som du ikke legger merke til uten å studere bildet en stund. Forfattere kan også lage bilder. De maler ikke, men de skriver og lager bilder med ord. Disse bildene kalles språkbilder. I ruta under er det også et bilde, men dette bildet er laget av ord. Da kalles det et språkbilde. Ørkenen er som et bølgende hav. Men du kan også si: Ørkenen er et bølgende hav. Nå skal du lære om to ulike språkbilder: sammenligning med som og metafor. «Avislesere II» av Lyonel Feininger, 1916.

LESEKURS – LITTERÆRE VIRKEMIDLER

Sammenligninger med som Sammenligninger med som er språkbilder der en ting blir sammenlignet med en annen ved hjelp av ordene som, slik som eller omtrent som. Uttrykkene «sterk som en bjørn» og «lur som en rev» er to eksempler. Mange forfattere prøver å lage nye og overraskende sammenligninger når de skriver. Noen skriver slik at vi kan se for oss det vi leser, nesten som på et bilde eller i en film. Sammenligning mellom en frosk og en svømmer. Er denne personen en god eller dårlig svømmer, tror du? Hva ser du for deg i denne sammenligningen? Hva blir røykringen sammenlignet med? Hvilket inntrykk får du av han som får røykringen over hodet? Hva blir huset sammenlignet med? Gir sammenligningen deg et positivt eller negativt inntrykk av huset? Hva blir ansiktet sammenlignet med? Gir sammenligningen deg et positivt eller negativt inntrykk av ansiktet?

A Jeg så ham svømme i vei som en forvokst frosk, med kraftige beintak og et stødig grep om bilringen. B Farfar lå på ryggen. Magen hans reiste seg som Klippefjellet under teppet. C – Kult av deg, sa han og blåste en røykring som la seg som en grå helgenglorie over hodet mitt. D Øverst oppe på toppen av en bergknatt lå huset til farmor og farfar som en hvit kjempemarengs. E – Han kommer til å bli lang i maska som ei fillerye, sa jeg. Alle eksemplene er hentet fra Ulf Stark: Min venn Percy, Buffalo Bill og jeg

Sammenligninger kan brukes både positivt og negativt. Hvis noen blir sammenlignet med en slange, får vi med en gang et negativt bilde av personen. Men om noen blir sammenlignet med en rose, vekker det straks positive bilder i oss. Sammenligninger, positive eller negative, kan åpne øynene våre, de kan overraske oss, og det blir akkurat som om vi ser noe på en ny måte. Mens du leser: Let etter sammenligninger i teksten.

Full fart! Han spurtet gjennom et kratt, og på den andre siden var bakken borte. Storm hang et øyeblikk i lufta, omtrent som når tegneseriefigurer løper ut i ingenting, men han rakk ikke å spinne med beina. Han traff bakken med begge føttene. Hadde han ikke hatt så god fart og en tung sekk på ryggen, kunne han kanskje ha blitt stående i den løse jordskråninga, men han tippet raskt forover, og slo kollbøtter nedover hellinga som en løpsk snøball. Himmelen lå under ham, skogen var full av vannrette trær, jordkloden roterte som en snurrebass. Omgivelsene ble en stripete fargesuppe. En smerte ilte gjennom beina, og han skrek helt til ansiktet støtte nedi bakken og munnen fyltes av jord, før kroppen deiset viljeløst videre. Den kjentes som en filledukke festet til en løpsk karusell. Fra Arne Svingen: Gutten som gikk opp i røyk

OPPGAVER 1 Skriv minst tre av sammenligningene du fant i tekstutdraget «Full fart!». 2 Snakk sammen om sammenligningene dere fant. Hvordan ser dere for dere disse språkbildene? Beskriv for hverandre. 3 Hvilke sammenligninger viser at Storm har mistet kontrollen?

LESEKURS – LITTERÆRE VIRKEMIDLER

Metaforer

Metaforer er også sammenligninger, selv om ordet som ikke står der.

Metafor som sammenligner skogen med et grønt hav. Metafor som sammenligner ryggsøylen med en istapp. Hva blir himmelen sammenlignet med?

«Reven» av Franz Marc, 1913.

Sammenligning med som

Metafor

Han er lur som en rev.

Han er en rev.

Hun svømmer som en fisk.

Hun er en fisk i vannet.

Månen er som en gul ost.

Månen er en gul ost.

Hjertet mitt dunker som en båtmotor.

Hjertet mitt er en båtmotor.

Han fikk øye på et grønt hav av skog. Ryggsøylen ble en istapp. Himmelen var en blåtjukk velling.

Mens du leser: Let etter metaforer i diktet. Metafor som sammenligner tanken med en blomst.

Når du er reist ifrå meg Når du er reist ifrå meg, blir tanken min ein blom som stig så høgt han greier om himmelen er tom. Når du er reist ifrå meg, blir tanken min ein stein som søkk i mørke fjorden og ligg der hard og rein. Når du er reist ifrå meg, blir tanken min ein ramn som flyg om heile jorda og skrik ditt kjære namn.

blom – blomst søkk – synker

Men når du kjem tilbake blir tanken min ei fjør, som svevar når du pustar i håret mitt som før. Per Olav Kaldestad

LESEKURS – LITTERÆRE VIRKEMIDLER

Jeg er en by! Jeg er en by, med hundrevis av gater, men skal jeg være ærlig, kjenner jeg bare noen av dem, og når jeg reiser fra et sted til et annet, tar jeg en velkjent vei der jeg vet jeg finner frem. (– – –) Jeg er en by. Jeg vil kjenne hvert smug. Jeg vil kjenne hver park. Jeg vil sitte på benker, gå over torg, og jeg vil danse på tak. Jeg vil opp, opp, opp i det høye tårnet. Jeg er en by. Jeg vil kjenne den ut og inn og fram og bak. (– – –) Utdrag fra «Jeg er en by!» av Anne Grete Preus

OPPGAVER 4 I første verset i diktet «Når du er reist ifrå meg» finner du en metafor som sier at tanken er «ein blom». a Hvilke metaforer finner du i de tre andre versene? Skriv de tre metaforene i boka di. b Hvilke bilder får du inni deg når du leser disse metaforene? c Hva tenker jeg-personen i diktet? Forklar med dine egne ord.

5a Skriv metaforen du finner i sangteksten av Anne Grete Preus. b Hva blir sammenlignet i metaforen? c Hvilket bilde får du inni deg når du leser «Jeg er en by»? Du kan velge om du vil – lage en rask skisse eller – beskrive bildet med ord eller – både skrive og tegne

LESEKURS – LITTERÆRE VIRKEMIDLER «Jente som løper på en balkong» av Giacomo Balla, 1912.

Gjentakelser Når du sier noe du synes er veldig viktig, og som du vil at andre helt sikkert skal høre, sier du kanskje det samme om igjen flere ganger. Når du leser, har du kanskje sett at noen ord og uttrykk blir gjentatt én eller flere ganger. Gjentakelser er et knep forfattere bruker for å få leseren til å legge godt merke til noe. Det er ikke tilfeldig hvilke ord eller uttrykk som blir gjentatt. Er du redd? – Er du redd, Elisa? – Er du redd for å få ballen i ansiktet? – Er du redd for å ta ansiktet under vann? – Er du redd for at det skal begynne å brenne? – Er du redd for at bussen skal kjøre utfor? – Er du redd for at det skal klikke for deg? Fra Hilde Hagerup: Høyest elsket

Ikke en eneste lyd Jeg hørte ikke en eneste lyd. Jeg hørte ikke om kråkene satt i treet og krakset til meg. Jeg hørte ikke om det var flaggermus som flagret i lufta. Jeg hørte ikke hoggorm som ormet seg bortover i lyngen, og jeg hørte ikke mennesker. Jeg hørte ikke mennesker som var ute i den mørke skogen om natten, og som beveget seg så stille som bare mennesker gjør når de ikke vil høres. Nei, ikke noe av dette kunne jeg høre, og derfor kunne jeg ikke vite om det var der eller ikke. Jeg visste at han var inne i fjellet, men jeg kunne ikke høre ham. Fra Geir Gulliksen: Hannu, Hannu

Caps Han går alltid med caps. Men han kan ikkje hugse kva tid han begynte alltid å gå med caps, og det må jo tyde på at det er lenge sidan, og at han var ganske liten den gongen. Han har mange capsar, nokre er frå store byar ute i verda, som Berlin og New York, andre er frå land, som Irland og Sverige, dei fleste av desse capsane har han fått. Han har også capsar som ikkje noko står skrive på. Og han har capsar i tøy, i dei forskjelligaste fargar, og han har to capsar i svart skinn. Alltid går han med caps. – Kvifor går du alltid med caps? seier mor hans. – I alle fall når du er inne, kan du vel ta av deg den der capsen din, seier ho. Av Jon Fosse. Novellen er hentet fra Caps og andre noveller for ungdom.

OPPGAVER 6a Hvilke ord blir gjentatt flere ganger i teksten «Er du redd?» b Hvilket inntrykk får dere av Elisa når akkurat disse ordene blir gjentatt flere ganger? c Bytt ut Elisa med ditt eget navn. Bruk teksten som et mønster, og skriv hva du selv er redd for.

7a Hvilke ord blir gjentatt flere ganger i teksten «Ikke en eneste lyd»? b Hvorfor blir akkurat disse ordene gjentatt, tror du? c Hva kan dette fortelle deg om hva jegpersonen føler? 8 Hvordan får Jon Fosse oss til å forstå at capsen er så viktig?

LESEKURS – LITTERÆRE VIRKEMIDLER

Frampek

I et frampek gir forfatteren oss et hint om hva som vil komme til å skje lenger ut i teksten.

Noen ganger kan forfatterne avsløre litt av det som vil skje seinere i teksten. Det er som om de hvisker leseren noe i øret: – Obs, obs, nå skal du få høre litt om noe som kommer seinere. Du får vite bare litt, men les videre så skal du få se. Dette er et knep forfattere bruker for å holde på leserne, gjøre oss spente og forventningsfulle på fortsettelsen. Virkemiddelet kalles frampek, fordi forfatteren peker framover på noe som skjer seinere i teksten.

Høyere enn himmelen

Dette er et frampek. Her peker forfatteren på noe som skjer seinere i boka. Forfatteren vet noe som leseren ikke vet ennå.

Så ble det sommer. Frøken Kjær fikk et tinnfat i avskjedsgave fra lærerne og en sykkelhjelm fra elevene. Da hun forlot skolen for siste gang, tok hun den på. Hele klassen til Mari sto i skolegården og så på at frøken Kjær satte seg opp på sykkelen. – Det var det, sa frøken Kjær og tråkket av gårde, men det var første gang hun smilte til klassen, og hjelmen blinket i sola da frøken Kjær for siste gang forlot skolen, der hun altså hadde arbeidet i 43 år. Mari skulle være hjemme og så ikke fram til ferien med særlig forventning. Men der tok hun feil. Det skulle bli en utrolig, fantastisk og uforglemmelig sommer, og det hele begynte da hun ble invitert på fødselsdagsselskap til frøken Kjær. Fra Klaus Hagerup: Høyere enn himmelen

Mens du leser: Let etter frampek.

Megakult! Telefonen ringer. – Ta den du, Ozzy! roper mamma fra kjøkkenet. Hun holder på med oppvasken. Jo visst, det er sikkert til meg. De som vil ha tak i mamma, ringer mobiltelefonen hennes … Åh nei, bare det ikke er Stefano som skal fortelle om hvordan de har hatt det den ettermiddagen. «Det var så gøy, du skulle ha vært der!» Jeg synes allerede jeg kan høre ham. Eller hva om det er Max som har tenkt å drive telefonterror? «Rosa underbukser, homsegutt …» og så, klikk, legge på i full fart? – Gjør det da, Ozzy! sier mamma, som dukker opp i kjøkkendøren med gummihansker og med stekepannen i hånden. Jeg håper inderlig det ikke er de samme hanskene hun bruker når hun staker opp klosetter. Men nei, disse rekker henne ikke så langt opp som til albuen. Med slepende skritt og et fjes som om jeg skulle i begravelse, går jeg for å ta telefonen som skal forandre livet mitt fullstendig. Fra Domenica Luciani: Megakult!

LESEKURS – LITTERÆRE VIRKEMIDLER

Mens du leser: Let etter frampek.

Samuraisommer Jeg skulle ønske dette var en hemmelig historie. Av og til ønsker jeg at jeg ikke hadde noen historie å fortelle. Det hadde kanskje vært best for alle parter. Men så tenker jeg tvert imot – at det som skjedde, var det beste som kunne skje. Det er sent, kvelden er blitt natt. Huset jeg sitter i har en lyskilde i taket som sprer et blått lys som ikke når helt ned til gulvet. Jeg sitter på gulvet. Det er av jord. Det som lyser langt oppe på himmelen, er månen. Jeg sitter her ganske lenge, og ved siden av meg ligger det lange sverdet mitt, katanaen. I dette lyset ser det nærmest ut som en skygge på gulvet. I beltet har jeg det korte sverdet mitt, wakizashien. Hvis jeg beveger meg, kjenner jeg skjeftet. Men jeg har ikke tenkt å bevege meg. Jeg har ikke tenkt å gjøre noe som helst, ikke for øyeblikket. Jeg har en historie å fortelle. Det er fortsatt litt lyst ute, for det er sommer. Slutten av sommeren. Denne sommeren har vært min siste. Jeg håper å komme tilbake med en forklaring på det der etter hvert, hvis det lar seg gjøre. Men jeg er ikke sikker på at noe lar seg forklare. Ting skjer – noen ganger fordi de må skje, andre ganger selv om de bare ikke må skje. Og de forferdeligste tingene er de som vanskeligst lar seg forklare. Fra Åke Edwardson: Samuraisommer

Mens du leser: Let etter frampek.

Ekspedisjon Livredd Jeg har aldri fortalt dette før. Ikke til noen. Jeg hadde nettopp fylt tolv og var redd for å få kjeft, og jeg hadde tenkt at hvis foreldrene mine fikk vite hva jeg hadde vært med på, så ville de kanskje slutte å være glad i meg. Nå er jeg blitt nitten år gammel, men fremdeles tenker jeg på det som skjedde den helgen Kristian og jeg gikk oss bort i fjellet. Det var min feil, og selv om vi kom uskadd fra det, blir jeg ennå kald ved tanken på hvordan det kunne ha gått. Det er noe annet som plager meg også: Vi var vitner til noe ulovlig, og jeg visste hva som var rett å gjøre, men jeg gjorde det ikke. Fra Arild Dahl: Ekspedisjon Livredd

Mens du leser: Let etter frampek.

Trettenkloa Absalom tar ikke imot svampen. Den lander med et plask på gulvet ved siden av ham, like ved siden av krykkene hans. Absalom rister på hodet. «Skjerp deg,» sier Miranda. Absalom puster hardt ut gjennom nesa, som en prustende hest. Det er stjernespill i dag, tenker han. Man skal ikke tulle og fjase sånn når det er stjernespill. Det bare vi vet, er at stjernespillet dette året skal få grusomme følger for Grimesvik, og at bare et godt stykke detektivarbeid, utført av Absalom Petersen og venninnen hans, Miranda Beck, gjør at byen i det hele tatt overlever. Fra Tore Aurstad og Carina Westberg: Trettenkloa

OPPGAVER 9 Finn og skriv setningene i tekstutdragene som peker på noe som vil skje seinere i a «Megakult!» b «Samuraisommer» c «Ekspedisjon Livredd» d «Trettenkloa» 10 Hvilke av frampekene gir deg lyst til å lese videre? Begrunn svaret ditt.

LESEKURS – LITTERÆRE VIRKEMIDLER

Zooming I tegneserier og bildebøker ser du ofte at tegnerne zoomer inn på det de vil ha oss til å legge ekstra godt merke til. De zoomer inn og forstørrer viktige detaljer. Det samme har du kanskje sett på film. Fotografene fokuserer på det de vil få oss til å bli oppmerksomme på, og de lar kameraet fange inn viktige detaljer. Zooming er et litterært virkemiddel som også forfattere bruker. Når forfattere vil skape en uhyggelig, trist, koselig, ekkel eller spennende stemning, kan de skrive mye om noen detaljer, slik at leseren kan leve seg inn i fortellingen. Zooming kan også brukes for å hale ut tida. Da skriver forfatteren detaljert om noe som skjer i løpet av kort tid. Leseren kan se for seg hva som skjer, høre lyder, kjenne lukter og smaker. Ekspedisjon Livredd I boka Ekspedisjon Livredd forteller Arild Dahl om to gutter som har gått seg vill i fjellet.

Uten zooming kunne dette avsnittet ha blitt slik: «Jeg løp rundt, ropte og lette etter Kristian. Jeg var redd.»

– Kristian? Hvor er du? Svar da! Men det hjalp ikke. Ikke noe svar. Ikke noe lys. Jeg lyttet for å høre løpende skritt, men hørte bare vinden og mine egne hjerteslag. – Kristian? Jeg gikk videre på måfå, langsomt, snublet over steiner, falt og slo meg på hendene, på albuen, på kneet. Jeg ropte meg hes, og da han ikke svarte, ble jeg redd han hadde besvimt. Eller at han var død. Det må han ikke være! sa jeg til meg selv. Vi er sammen om dette, men ansvaret er mitt! Så ble jeg oppmerksom på at jeg fremdeles bar fotoapparatet i den ene hånda. Jeg løftet kameraet i den retningen jeg mente Kristian var forsvunnet, og trykket på utløseren: I lysglimtet så jeg en skikkelse ligge utstrakt på marken et stykke lenger borte. Det var da jeg virkelig ble redd. Jeg gikk så fort jeg torde bortover i mørket, men måtte blitse to ganger før jeg var borte hos ham. Kristian lå på

Uten zooming kunne dette avsnittet ha blitt slik: «Jeg ble glad da jeg fant Kristian i live. Men han ville ikke våkne. Jeg gråt og visste ikke hva jeg skulle gjøre.»

magen, med ansiktet ned. Han hadde falt over lommelykta, som fremdeles lyste. Jeg satte meg ned på kne, plukket opp lykta og lyste på ansiktet hans. – Kristian? Det er meg, Mads. Hører du meg? Du må våkne! Jeg ristet i ham, men han reagerte ikke. Det så ut som han sov. Kristian hadde nok falt og slått hodet. Besvimt. Hvis ikke … Jeg torde ikke tenke tanken ut. Jeg kunne ikke se noe blod. Det skremte meg. Mamma pleide alltid å si at så lenge du blør, er det ikke farlig. Jeg tror ikke hun har helt rett, men noe er det vel i det … Jeg hadde hørt om indre blødninger, det var når du blødde inne i kroppen, og det var visst mye farligere. Blødde Kristian inni seg nå? Jeg bøyde meg ned og la øret mitt så nær ansiktet hans som jeg klarte, men jeg kunne ikke høre at han pustet. Da trykket jeg en finger mot halsen hans, der den store pulsåren er: Heldigvis kjente jeg at det pulserte der inne, hjertet slo! Han var ikke død, han levde! Jeg ristet i ham. Jeg la en hånd på pannen hans. Jeg snakket til ham. Hvisket. Ropte. Ingen reaksjon. Jeg satte meg rett ned, og jeg er ikke flau over å si at jeg begynte å gråte. Jeg gråt så tårene rant, for Kristian ville ikke våkne, og jeg satt der og satt der, og Kristian ville ikke våkne, og jeg tenkte at det var min skyld alt sammen og at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Fra Arild Dahl: Ekspedisjon Livredd

Hesten Alise hørte den før hun så den. En nesten uvirkelig gjallende lyd av jern mot asfalt smalt som skudd mellom blokkene. Og da hun fikk se den, var det så utenkelig at det gikk flere sekunder før hun skjønte at det var mulig. Sekunder da de ble stående som naglet og glane. Sekunder som gjorde at de begge ble fanget på den trange stien med en enorm hest galopperende rett mot seg! – Den angriper, hylte Rebekka livredd. – Gjør noe! Alise! Alise stirret redselslagen på det svære dyret som kom mot dem i stor fart. Fra Monica Boracco Borring: Trigger

LESEKURS – LITTERÆRE VIRKEMIDLER

Hos tannlegen – Pent vær ute i dag, sa skoletannlegen og begynte å pirke bak fortennene hans mens hun kikket interessert i det lille speilet som presset mot tungen. – Mmmmm, sa Arve. – Ser ut som våren har kommet omsider. – Mooormf, sa Arve. – Her har jeg jo så fin utsikt også, vet du Arve, fint å ha et kontor med vinduer. Hun hadde funnet jekselen, og pirket i hullet etter plomben. Han kjente nervene våkne. – Oj, sa hun. – Dette var et leit hull, Arve. – Urhmmm, sa Arve. – Nei, hva var det jeg skulle sagt, jo her har vi fin utsikt, her ser vi alle som kommer og går, både sent og tidlig. Hun hadde funnet frem boret, og lot det bore litt i løse luften. – Gap opp! Han åpnet munnen og kjente vannspruten fra boret kile mot tungen. Foran seg hadde tannlegen et slags speedometer

hvor hun stilte inn antall omdreininger på boret. Han visste at boret gikk saktere rundt jo lenger pilen stod mot venstre. Boret hadde truffet jekselen, og han knyttet nevene mot det gamle skinnsetet og ventet på smerten i kjeven, som han visste ville komme. Fra Arne Berggren: Frøken brenner!

OPPGAVER 11a Les tekstutdraget fra «Ekspedisjon Livredd» på side 22–23. Hvorfor har forfatteren zoomet inn på akkurat disse hendelsene, tror dere? b Snakk sammen om hvorfor zoomingen kan få oss til å se for oss det som skjer. 12a Les teksten «Hesten» på side 23. b Skriv teksten uten zooming – hver for dere. Du kan starte slik hvis du vil: En dag møtte to jenter en hest.

c Sammenlign tekstene deres med teksten til forfatteren. Hvilken synes dere er best?

d Hvordan får forfatteren oss til å føle redselen til de to jentene? 13a Les teksten «Hos tannlegen». b Skriv teksten uten zooming – hver for dere. Du kan starte slik hvis du vil: En dag var Arve hos tannlegen.

c Hva zoomer forfatteren inn på i teksten? d Hva vil forfatteren ha leserne til å føle, tror dere? e Sammenlign tekstene deres med teksten til forfatteren. Snakk sammen om hvordan zooming får leseren tettere inn på det som skjer.

LESEKURS – LITTERÆRE VIRKEMIDLER

LITTERÆRE VIRKEMIDLER

Før du leser: Les overskriften og se på illustrasjonene. Hva tror du teksten handler om? Mens du leser: Bruk plakaten «Litterære virkemidler» og let etter – sammenligninger med som – zooming – frampek

1 Let etter språkbilder. – Finner du sammenligninger med som? – Finner du metaforer? 2 Let etter gjentakelser. – Hvilke ord og uttrykk blir gjentatt flere ganger? – Hvorfor blir disse gjentatt, tror du? 3 Let etter frampek. 4 Let etter zooming. – Hva blir zoomet inn? – Hvorfor blir dette zoomet inn, tror du?

Løvegutten En lørdag ettermiddag i september klatret moren til Charlie opp i en stige i hagen, der hun holdt på med en plante som vokste oppetter veggen. Charlie visste ikke hva hun drev på med, og ikke brydde han seg om det heller. Han likte hagen, den deilige lukten av honning og sitron fra blomstene og det store juletreet med greiner som hang ned over muren innerst. Det hadde blanke frukter i sølv og gull og fiolett, og Charlie høstet dem når det nærmet seg midtvinters, og solgte dem på markedet. Han likte å klatre i treet og i ruinene bortenfor, og å løpe ned til elven og snakke med kattene som bodde der nede. Men han brydde seg ikke om hva mamma gjorde oppe i stigen, ikke før han hørte et skrik og et dunk og et kraftuttrykk. Da løp han ut for å se etter. Mamma lå på bakken på alle fire, oppå stigen, med remser av den honningduftende planten over seg og det røde håret rett til værs og et ansikt hvitt som is. – Dumming, dumming, mumlet hun. – Nei da, du er ingen dumming, sa Charlie. Han rakte henne hånden og hjalp henne på beina, og hun skar en grimase. – Du hadde ikke vært professor hvis du hadde vært dum. – Smarte folk kan gjøre dumme ting, sa hun. – La meg komme meg inn.

Hun haltet inn i huset, og Charlie fulgte etter. Han var bekymret, men samtidig ikke bekymret, for mamma var det sterkeste, smarteste, modigste mennesket i hele verden, bortsett fra pappa, naturligvis, og hvis noen kunne takle å falle ned fra en stige, var det hun. – Auuuu, sa hun. Charlie hadde allerede gitt henne arnikadråpene, en sjokoladekjeks og en liten flaske med den hemmelige sjokkmedisinen hennes, som hun lagde på laboratoriet sitt og som luktet trøst og konjakk og søte vinterurter. – Det er visst best jeg tar en titt, sa hun og lirket forsiktig av seg den lange skinnbuksen hun alltid brukte til hagearbeid. 27

LESEKURS – LITTERÆRE VIRKEMIDLER

– Auuuu! utbrøt begge da de fikk øye på de ildrøde skrubbsårene, de rødlilla hevelsene og de stygge riftene på skinnleggene. Charlie rakte henne et rent papirhåndkle, og mamma presset det mot sårene. – Hent blodstopper-linimentet til meg, sa hun. – Rød 27. Det står på hyllen. Hun ga Charlie nøklene til laboratoriet. Charlie smilte. Mamma, professor Magdalen Start, PhD, MD, PQRST, LPO, TP, passet alltid på at laboratoriet var låst, etter streng instruks fra myndighetene, ja, fra hele Imperiet, fordi arbeidet hennes var så viktig at ingen fikk lov til å vite noe om det. Bortsett fra pappaen til Charlie, naturligvis, Aneba Ashanti, spesialist i endotermi og tropiske fag ved Universitetet i Accra i Ghana (for tiden forflyttet til Universitetet i London). Han var Kunnskapshøvding for alle Akan-stammene og Løvenes Bror, og visste alt om det fordi de hadde med hverandre å gjøre. Pappa visste alt som mennesker noensinne hadde visst om plantene i de vestafrikanske skogene, hva de kunne brukes til, og hva som var bra for dem. – Mamma og jeg har forskjellige måter å vite om de samme tingene på, pleide pappa å si. – Veldig bra system. Charlie følte seg beæret. For hver dag som gikk fikk han vite noe nytt, nye ting som bevis på at de skjønte at han var blitt en stor gutt. I fjor jul hadde han fått lov til å ha ansvaret for boden og selge den blanke frukten helt alene, og når han kom hjem fra undervisningen, fikk han være ute ved fontenen, drikke saft og spille fotball eller oware sammen med de andre ungene. Og nå skulle han få lov til å hente et liniment fra laboratoriet til mamma. Det kjentes godt å være stor. – På hyllen ved døren, sa mamma med et lite smil. Han hadde selvfølgelig vært inne i laboratoriet før. Da han var liten og de akkurat hadde flyttet hit til London fra Afrika, hadde han praktisk talt bodd der. Når mamma jobbet, blandet ting, snuste og svinset 28

mellom brennerne og dataskjermen, padlet han rundt i en slags underbukse som var festet til en ramme med hjul. Han suste rundt i rommet, og en gang forsvant han under et bord så mamma ikke kunne finne ham. Han elsket den underbuksen med hjul ... Han elsket laboratoriet også. Fordi det lå i et eget skjul i hagen, hadde det alltid liksom vært en egen verden. Nå da han skjøv opp døren, kunne han kjenne den spesielle lukten der inne: en blanding av kakebakst, gamle bøker, den sterke, søte røkelsen de brukte i tempelet, og under alt sammen den harde, kalde lukten av vitenskap. Det så ut akkurat som det luktet. Skjulet hadde gamle, blankpolerte, mørke panelvegger. Benkene til høyre var av blankt stål og hadde glasskap over, VDU-skjermer og de mest moderne og presise instrumentene som fantes, og til venstre sto et enormt, gammelt trebord, som var tomt bortsett fra en stor globus som hang under en rad med tørkede urter. Langs bakveggen var det mange hyller med bøker – eldgamle, skinninnbundne, tykke eksemplarer, fargerike pocketutgaver, pene, innbundne bøker, manuskripter, tykke ruller med papir som var rullet stramt og lagt i ryddige stabler, og dessuten flere CD-ROM, DVD-er, kromfargete plater fulle av informasjon og gamle, tykke, svarte vinylplater som ble spilt på en grammofon med et digert krøllhorn. Charlie syntes det var som om all kunnskapen 29

LESEKURS – LITTERÆRE VIRKEMIDLER

i hele verden, både i fortid og nåtid, bodde her inne på laboratoriet til mamma, og hvis det var noe som manglet, fantes det opplysninger her om hvordan man skulle få tak i det. Ved siden av døren hang et litt flatt trestativ med flere hyller. På hver hylle sto en rad med små, skinnende og fargerike glassflasker, som ble holdt på plass av en smal trestang nederst. Så man nøye etter, ville man se at det ikke var selve glasset som var farget, men innholdet, og flaskene sto oppstilt etter farge, som i en regnbue: rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo, fiolett. Charlie strakte seg mot der rødfargene begynte øverst i det venstre hjørnet, og så granskende på hyllen for å finne Rød 27. Der var den: en dyp, rød farge, samme farge som blod, men ikke like tyktflytende. Han tok ned flasken, kastet et siste lengselsfullt blikk på laboratoriet og gikk tilbake til mamma som ventet på kjøkkenet. – Takk skal du ha, vennen, sa hun, og hun skulle akkurat til å løfte av lokket og dryppe en dråpe av linimentet på det blødende såret, da hun nølte. – Hent penn og papir til meg, sa hun plutselig. Charlie hentet en av de tykke glasspennene med snurrer som de brukte til hverdags, det grønne kjøkkenblekket og en bit av en konvolutt. – Ordentlig papir, sa hun, og han tok ut et ark av kraftig, stivt brevpapir fra skuffen. Mamma rettet seg opp, og det fikk blodet til å piple fram litt ekstra på beinet. Hun lot seg ikke merke med det. I stedet løftet hun beinet og la det på kjøkkenbordet, som om hun holdt på med en yogaøvelse eller en danseøvelse. Det tykke arket lå på bordet, men hun ignorerte blekket. Mamma løftet den venetianske pennen og dyppet den forsiktig i blodet som perlet seg i såret. Charlie stirret. – Ikke vær redd, sa hun til ham. – Jeg kom bare på noe som jeg lenge har tenkt at jeg skulle gjøre. Han stirret fremdeles. 30

Mamma begynte å skrive. Ved å dyppe den sylskarpe pennesplitten i det dypeste såret hadde hun nok blod til å skrive et helt avsnitt med elegant håndskrift og skrive navnet sitt under. – Hva er det? spurte han. Han følte seg litt dårlig. – Det får du tidsnok vite, sa hun. Hun viftet forsiktig på arket og så på mens den røde fargen gikk over til en svak brunfarge. Det så ut som en magisk tekst, et urgammelt trylleformular, et påbud fra en allmektig konge eller dronning som var død for lenge siden.

LESEKURS – LITTERÆRE VIRKEMIDLER

– Jeg legger det her, sa hun da hun hadde rullet det sammen, knyttet en snor rundt og stukket det inn i øverste hylle på kommoden, bak et fotografi av henne og Aneba på bryllupsreise til Venezia. – Og Charlie. Hun stanset og så på ham, og det blå blikket var støtt og klart: – Hvis du er nødt til å dra et sted, ta det med deg. Plutselig fikk han en overveldende følelse av at det var noe viktig. Hun mente ikke «ta det med deg på badet» eller «ta det med deg når du går og legger deg». Hun tenkte på noe større, noe mer voksent, noe viktigere. Noen ganger kunne Charlie merke at de voksne rundt ham befant seg på et annet plan – de snakket om ting som de ikke forklarte til ham, de passet på ting, drev på med ting som ikke hadde noe med barn å gjøre. Inntil for kort tid siden hadde han ikke brydd seg om det, og hadde bare fortsatt å lese i boken han holdt på med, og tatt seg en kjeks til mens de holdt på med sitt. Men i det siste ... i det siste hadde de pratet veldig mye etter at han hadde lagt seg, og det hadde vært mange dempede telefonsamtaler og rynkede panner. Dette uttrykket i blikket til mamma, denne mystiske skrivingen med blod, det var noe som hadde med det samme å gjøre, det var han sikker på.

Akkurat da kom den voldsomme lyden som bebudet pappas hjemkomst. Det var en ghanesisk sang som handlet om middagsmat – en deilig rett som het mamuna med krydderet dawa dawa – som han alltid sang for seg selv når han ikke var opptatt med noe annet: «Tuwe, tuwe, mamuna tuwe tuwe, abosom dar ama dawa dawa, tuwe tuwe ...» – de kunne høre den på lang avstand når han kom gående oppover gaten. Deretter hørte de den faste, solide gangen mot huset, raslingen fra det store nøkkelknippet fordi han nok en gang ikke hadde lagt merke til at døren var ulåst. «Tre, to, en ...» Charlie talte ned inni seg, og han hadde helt rett: Da han kom til «null», hørte han den rungende stemmen til pappa som ropte: – Hall-o Hall-o! Hvor er familien min? Du bør vite at pappaen til Charlie var gigantisk. Han var ikke stor, han var enorm. Rent teknisk var han vel ikke en kjempe, men Charlie tenkte at han kanskje hadde kjempers blod, og noen ganger ble han litt bekymret for det, for hvis pappa hadde kjempers blod, så hadde han det også, og da ble det liksom noe helt annet når folk sa: «Så stor du er blitt, du er jammen like stor som faren din.» Charlie var stolt over og glad for å være brun i huden – han hadde fått svart fra pappa og hvitt fra mamma, pleide han å si – men han var ikke sikker på at han hadde lyst til å bli en kjempe. En gang han hadde vært på et museum, hadde Charlie sett en rustning fra gamle dager, fra Hellas. Det var en brystplate formet som en mannskropp, der alle musklene, og navlen til og med, var hamret inn i bronsen. Det var sånn pappa så ut når han tok av seg skjorten. Som om han hadde rustning på seg. Han hadde svære armer, og blodårene på dem liknet elver på et kart, bortsett fra at de struttet, og han hadde kraftige bein og skuldrer brede som et lite skjul, en hals som et tre, og når han gikk, gikk han rett fram med løftet hode, høy og smilende, og alle gikk til side og snudde seg for å se etter ham når han hadde gått forbi. Når han slukket smilet i øynene og lot være å smile, var han den mest 33

LESEKURS – LITTERÆRE VIRKEMIDLER

skremmende mannen man kunne tenke seg. Men når smilet brøt fram, de hvite tennene skinte, øynene ble som smale striper og kinnene små epler, liknet han en lykkens gud. – Vi er på kjøkkenet! ropte mamma. – Hun har gått i stykker! ropte Charlie. – Nei, det har jeg ikke, sa mamma, som endelig begynte å dryppe blodstopper-linimentet på sårene. Kvelden senket seg med hygge og kos. Mamma lå og fortalte vitser, pappa lagde middag, Charlie så på Simpsons og fikk være oppe sent fordi han ikke hadde noen lekser til søndag. Han glemte hele papiret med blodskrift, og husket det ikke igjen før seks måneder senere, da han kom hjem og oppdaget at foreldrene hans hadde forsvunnet. Fra Zizou Corder: Løvegutten

OPPGAVER 14 Let etter sammenligninger med som i «Løvegutten»: a «Mamma lå på bakken». Hva blir ansiktet hennes sammenlignet med? b Hva forteller dette deg om hvordan mamma har det? c Hva blir fargen på blodstopper-liniment «Rød 27» sammenlignet med? d Hva blir teksten som moren skriver, sammenlignet med? e Hva blir farens blodårer sammenlignet med? f Hva blir skuldrene hans sammenlignet med? g Hva blir halsen sammenlignet med? h Hva forteller disse sammenligningene deg om faren? i Hvilke andre sammenligninger finner du om faren? 15 Hvorfor zoomer forfatteren inn på alt utstyret i laboratoriet, tror du? 16a Finn frampeket i «Løvegutten». Hva røper det om fortsettelsen av boka? b Tror du frampeket og zoomingen av laboratoriet kan ha noe med hverandre å gjøre? Begrunn svaret ditt.

I MÅL? 1a Lag et tankekart og skriv «litterære virkemidler» i midten. b I sirklene rundt skriver du de litterære virkemidlene du har lært om i dette kapittelet. c Snakk sammen om hva disse litterære virkemidlene gjør med en tekst: – språkbilder – gjentakelser – frampek – zooming d Bygg ut tankekartet ditt og noter stikkord fra samtalen i oppgave c. 2 Skriv minst fem ord eller uttrykk fra dette kapittelet som du vil samle på og bruke i egne tekster. ARBEIDSBOKA, side 4–9