Turid Fosby Elsness
Kjære elev
Oppgaver
Kanskje du allerede har bladd i boka?
Da har du sett at den likner på språkboka for 3. trinn.
• 5a Les «Kelner-vits».
Fargene er litt forskjellige, men i hvert kapittel er dette likt fra i fjor:
Ord med j-lyd
16
b Tenk deg at du er gjesten. Skriv om vitsen slik at det blir en jegfortelling. Bruk jeg eller meg istedenfor gjesten og han.
Hadde kona di vært hjemme, ville du ha spist frokost sammen med henne. Og du ville ikke røykt.
– Du store, ville verden! sa Lunde Per.
b Hvilke forandringer må du gjøre i teksten hvis du er Paprika som forteller?
– Men hvordan visste du at hun er i Italia?
Mål
Les teksten høyt.
Oppgaver
– Jeg gjetta, sa Tim. – Jeg er ikke noe geni heller.
Å begynne en fortelling
Jeg skal kunne
Mål
Først står mål for det du skal lære:
Begynn slik:
Så følger en tekst:
Hvem forteller?
En mørk natt
Kelneren spør meg om jeg vil
Det var skrivestund på skolen.
Kelner-vits
– Skriv en jeg-fortelling om noe dere har opplevd i høstferien, sa læreren.
– Noe spennende eller hyggelig.
ha pizzaen skåret i seks eller
• skrive disse ordene rett: jakke, gi, hjelpe
c Skriv teksten som en jegfortelling.
• 5a Les «Kelner-vits».
Men der tok han feil. Jeg har en genial lillebror. Det kan du se på ørene hans. De står rett ut og får med seg alle lyder. Nesa hans kjenner alle lukter.
b Tenk deg at du er gjesten. Skriv om vitsen slik at det blir en jegfortelling. Bruk jeg eller meg istedenfor gjesten og han.
Kelneren spør gjesten om han vil
Etter teksten kommer en fokustekst.
Jeg skal
åtte stykker.
Her er det forklart hva du skal lære:
Gjesten svarer seks stykker.
• ha skrevet en jegfortelling
Mons Molbo hadde lommelykt med seg.
Han orker ikke åtte stykker.
Mons Molbo og jeg gikk hjemover en mørk natt.
Han tente lykta og satte strålen rett opp i lufta.
– Tør du klatre oppover lysstrålen? spurte han.
– Å nei, sa jeg. – Jeg kjenner vel deg.
Purriot
Jeg skal • ha skrevet to forskjellige begynnelser på en fortelling
Paprika og mesterdetektiven
Øynene hans er store, grønne og runde.
b Hvilke forandringer i teksten hvis du er forteller? Les teksten høyt. c Skriv
Han lukker dem nesten aldri. Enda han bare er åtte år, ser han alt som foregår rundt seg.
Presis fem på fem stiger Purriot og Paprika av toget på Hurlumheia.
Fokus
Begynn slik:
Lille Rødhette satt og bet i blyanten. Å bli spist av en ulv er ganske spennende. Og så å komme ut av ulvemagen igjen – like hel – er hyggelig.
Venninnen til Paprika møter dem på stasjonen.
Hilde og Klaus Hagerup
Kelneren spør meg om jeg vil
Jegeren Hjalmar Superhjerne jakter på en jaguar.
Tim er like smart som mesterdetektiven Sherlock Holmes. Han er spesialist på å løse mysterier.
Les tekstene på side 28. Hvem er det som forteller de to historiene?
Bjørn F. Rørvik
• kunne forklare hva ordene i ordbanken betyr
Kelner-vits
Men hvordan skulle hun begynne fortellingen?
Noen oppgaver skal klassen gjøre sammen.
Slik?
Da står det «Hele klassen» over oppgaven.
Når jeg er kommet helt opp, slokker du lykta, og så detter jeg ned.
• 6a Les teksten nedenfor. Den handler om mesterdetektiven Purriot og konen hans, Paprika. De kommer til et sted som heter Hurlumheia.
Oppgaver
Kelneren spør gjesten om han vil ha pizzaen skåret i seks eller
Den første teksten kaller vi en fortelling: handlingen.
Hele klassen
åtte stykker.
Andre oppgaver skal du og læringsvennen din
A Den første dagen vi hadde høstferie, ropte mamma på meg. Hun ville at jeg skulle ta en tur til bestemor. Bestemor hadde vrikket ankelen og trengte hjelp.
• 1
Gjesten svarer seks stykker. Han orker ikke åtte stykker.
gjøre sammen. Da står det «Du og læringsvennen din.»
Hvor mange?
Eller slik?
• 6a Les teksten nedenfor.
Når det ikke står noe, gjør du oppgavene alene.
Noen molboer satt i veikanten og lurte på hvor mange de var.
De var sju da de dro hjemmefra.
Hjalmar Superhjerne hjelper en hjelpeløs hjort hjem.
Men når de telte nå, kom de bare til seks.
Til slutt
Alle glemte å telle seg selv!
Da kom en mann forbi.
Molboene ba ham om å si hvor mange de var.
– Sju, sa han, men ingen ville tro ham.
B – Rødhette, ropte mamma. – Kan du ta en tur til bestemor? Hun ringte nettopp og sa at hun hadde vrikket ankelen. Hun skulle gjerne hatt litt brød og melk.
Eller slik?
Gjerdesmetter gjemmer seg gjerne.
Den handler om mesterdetektiven Purriot og konen hans, Paprika.
• 1a b
I ordbanken står viktige ord som er brukt i kapittelet:
• I mål? Sjekk målboksen.
De kommer til et sted som heter Hurlumheia.
• Tenk: Hva er det viktigste du har lært? Skriv to ting.
Side 14 i arbeidsbok til språkbok
Når du har avsluttet arbeidet med et kapittel, bør du sjekke om du har nådd målene i målboksen.
Da pekte mannen på en fersk kukake som lå i veien.
C Dette kom til å bli den kjedeligste av alle høstferier! Mamma hadde sagt at vi ikke kunne reise til Syden fordi vi sparte til ny bil. Men noen kjedelig høstferie skulle det ikke bli!
– Stikk nesene nedi, sa han, – så kan dere telle hullene.
Har du ikke det, er det lov å prøve på nytt!
Gi gift mot gikt!
Det gjorde de. Da så de at det var sju huller!
Lykke til med nytt Zeppelin-år!
Hjalmar Superhjerne 79 Skrivestund på skolen
Til slutt
Gyng min gylne gyngehest!
I den andre teksten
Den som forteller, som skjer.
alminnelig egenskap forgjeves hovedperson osv. samurai Sherlock
Presis fem på fem stiger og Paprika av toget på Venninnen til Paprika møter
Du og læringsvennen
Bjørn F. Rørvik
3a Hva får vi vite tankekart og b Bruk tankekartet en tekst om
• 2 Bruk tankekartet ditt og skriv
Til slutt
• I mål?
• I mål? Sjekk målboksen.
• Tenk: Hva er det viktigste du har lært? Skriv to ting.
Sommerferie
• Tenk: Hva hovedpersoner lese om?
Det jeg skal fortelle er hva jeg gjorde
Men for å gjøre begynne med sist
31
Jeg tror det var at mamma kom og sa at nå hadde funnet ut hva vi sommerferien. Vi skulle på cruise. en katalog med skip og fortalte cruiseskipet vi skulle reise med
alminnelig ekkolese jeg-fortelling cruise katalog
Dybdelæring – en viktig side
ved fagfornyelsen
Dybdelæring skal bidra til å gjøre elevene godt rustet til å møte utfordringer både i og utenfor skolen. Også norskfaget og Nye Zeppelin tar dette oppdraget på alvor.
Skal dybdelæring bli noe mer enn et fint honnørord, må det konkretiseres. I Nye Zeppelin skjer det blant annet på følgende måte:
1
I språk- og lesebok får elevene en grundig innføring i emner som utvikler språk- og tekstkompetanse. Elevene oppfordres også til selv å produsere muntlige, skriftlige og sammensatte tekster. God språk- og tekstkompetanse er et mål i seg selv, men er også viktig for forståelse og læring i alle fag og for deltakelse i samfunnet.
4
5
6
2
3
Tekster, oppgaver og forslag til samtaleemner er valgt ut med tanke på at de skal styrke kulturforståelse, dannelse, etisk refleksjon, forståelse for aktuelle samfunnsspørsmål og innlevelse i andres livssituasjon. Tekstutvalget i språk- og lesebok tar opp sentrale og fagovergripende emner i læreplanen.
Elevene får en innføring i strategier som bidrar til å utvikle forståelse og styrke det faglige utbyttet. Med andre ord: Elevene lærer å lære.
For hver læringsbolk er det satt opp konkrete mål for arbeidet. Når læringsbolken er avsluttet, blir elevene bedt om å reflektere over sin egen læringsprosess og vurdere hvorvidt de har nådd de oppstilte målene.
Det arbeides bevisst og planmessig med å utvide og befeste elevenes ordforråd og begrepsforståelse. Stort ordforråd og god begrepsforståelse er en forutsetning for å bli deltakere, og ikke bare tilskuere, i samfunnet.
Elevene trenes i å løse oppgaver og problemer sammen med andre. Det kan skje i samspill med «læringsvennen», i større grupper, i hele klassen eller ved at elevene søker kompetanse utenfor skolen.
7 8
Elevene oppfordres til å relatere ny innsikt og kunnskap til tidligere erfaringer.
I språk- og lesebok finnes spesielle oppgaver som inviterer til kreativitet og til utforsking og problemløsing. Det finnes også oppgaver som krever refleksjon på tvers av faggrenser, og som har relevans for elevenes liv utenfor skolen.
Da gjenstår bare å ønske lykke til med nytt Zeppelin-år!
Innhold
1 Før vi leser 6
2 Mens vi leser 10
3 Etter at vi har lest 16
4 Faktatekster og skjønnlitteratur 22
5 Hvem forteller? 29
6 Hovedpersoner 32
7 Tid og sted 36
8 Handling 40
9 Sammensatte ord 42
10 Diftonger 46
11 Dobbeltkonsonant 48
12 Å skrive replikker 54
13 Å dramatisere 60
14 Å stille spørsmål til tekster 63
15 Eventyr 68
16 Å begynne en fortelling 74
17 Å avslutte en fortelling 77
18 Ord med j-lyd 79
19 Når j-lyden skrives hj 81
20 Når j-lyden skrives gj 82
21 Når j-lyden skrives g 84
22 Ordklassen substantiv 86
23 Ordklassen verb 90
24 Ordklassen adjektiv 95
25 Å beskrive 100
26 Dikt 104
27 Å gi respons 108
28 Å lese høyt 110
29 Ord med sj-lyd 112
30 Når sj-lyden skrives sj 114
31 Når sj-lyden skrives skj 116
32 Når sj-lyden skrives sk 118
33 Intervju 120
34 Å forklare 126
35 Å skrive rapport 130
36 Å presentere 134
37 Ord med kj-lyd 136
38 Å variere språket i tekster 138
39 Å kle på tekster 140
40 Tegneserier 145
41 Å bygge setninger: subjekt og verbal 152
42 For eller imot? 154
43 Fakta eller meninger? 158
44 Film 160
45 Samisk 163
46 Les tekster på dialekt! 166
47 Norsk, dansk og svensk: likt og ulikt 169
48 Mer om dikt 174
Tekster i språkboka som er markert med *, finnes også i en lettlesversjon på Nye Zeppelin 1-4 digital
Sammenlikne språk 170 Svensk 169
Sammensatte ord 42
Samisk 163
Parentes 61
Ord med sj -lyd 112 ( sj 114, skj 116, sk 118)
Ord med kj -lyd 136
Ord med j -lyd 79 ( hj 81, gj 82, g 84)
LDS 52 Nynorsk 167
Kursiv 7 Lang og kort vokal 48
Komma 99, 139
Kolon 56
Dobbeltkonsonant 48
Diftonger 46
Bokmål 167 Dansk 169 Dialekt 166
Bindebokstav 43
Avsnitt 13
Ordkunnskap og rettskriving
Setningsoppbygning 152 Subjekt 152 Substantiv 86 Verb 90 Verbal 152
Ordklasse 86
Gradbøying 98 Infinitiv 93 Nåtid (presens) 93
Bestemt og ubestemt form 88 Egennavn 86 Entall og flertall 88 Fellesnavn 86 Fortid (preteritum) 93
Adjektiv 95
Vitser 55 Å avslutte en fortelling 77 Å begynne en fortelling 74 Å kle på tekster 140 Å variere språket i tekster 138
Tegneserier 145 Tid og sted 36
Skjønnlitteratur 22 Tabell 8, 24, 37, 41, 43, 72, 80, 85, 88, 98, 113, 118, 154, 156, 167
Sammenlikning 106
Midtdel 40 Oppskrift 126 Ordtak 172 Påstand 156 Rapport 130 Replikker 54
Jeg-fortelling 29 Kontrast 106 Krimbøker 122,125
Hovedperson 32, 70 Innledning 40 Intervju 120
Gåter 42, 171 Handling 40
Fortelling 33, 36, 40, 74, 77
Forklare 126
Film 160 For eller imot 154
Faktatekst 22
Dramatisere 60 Etterlysning 103 Eventyr 68 Fakta og meninger 158
Beskrive 100 Biodikt 106 Dialog 55 Dikt 20, 43, 46, 90, 94, 97, 104, 107–111, 166, 167, 174, 175, 177
Argument 156
Avslutning 40, 77
Grammatikk
Tallene refererer til sider i boka.
Innhold fordelt på emner
Å diskutere 154 Å fortelle med utgangspunkt i hvem -, hvor -, når -, hvaog hvordan -spørsmål 72 Å fortelle med utgangspunkt i sanseinntrykk 18 Å lage tankekart 135 Å lese høyt 110 Å presentere 134
Muntlige
Tekstkunnskap
• Lage liste over ord jeg kan/ ikke kan forklare 7 Mens vi leser Ekkolese 31 Veksellese 7, 24, 31 Å bruke leseroller 27 Å skrive leserapport 28 Å stoppe etter avsnitt og • skrive viktige ord 13 • gjenfortelle innholdet 13 • skrive en viktig setning 13 • finne ord jeg ikke forstår 13 Etter at vi har lest Å gi respons 108 Å gjenfortelle innholdet 16 Å lage les og finnog tenk selv -spørsmål 63 Å lage tankekart 33 Å reflektere over egen læringsprosess: Se Til slutt -bokser Å skrive leselogg 17 Å spørre • handlet teksten om det jeg trodde? 16
• Bruk ordbanken 7
• Har jeg opplevd noe liknende? 7
• Hva tror jeg teksten handler om? 7
Før vi leser Å bruke BOI (bilder, overskrift, innledning 7 Å tenke over
Lesestrategier
Å skrive med utgangspunkt i viktige ord 13 Å vurdere ulike måter å begynne en fortelling på 74 Å vurdere ulike måter å avslutte en fortelling på 77 Mens vi skriver To setninger blir én 139 Å bruke LDS 52 Å kle på tekster 140 Å variere språket i tekster 138 Etter at vi har skrevet Å gi respons 108, 143 Å omskrive 143
Før vi skriver Å bruke tabeller (skriverammer) for å strukturere stof fet 41 Å lage tankekart for å strukturere stoffet 33 Å reflektere over hvem som er mottakeren 134
Skrivestrategier
Mål 1 Før vi leser
Jeg skal kunne
• bruke BOI før jeg leser en tekst
Dere har fått nye bøker i norsk og andre fag. Disse bøkene har mindre skrift og mer tekst enn bøkene som dere brukte på 3. trinn.
Hva kan vi gjøre for at det
skal bli lettere å lese en tekst?
Og lettere å huske hva som står?
• si tre ting jeg kan gjøre før jeg leser en tekst
• forklare hva ordene i ordbanken betyr
På de neste sidene finner vi råd om hva vi kan gjøre
• før vi leser en tekst
• mens vi leser en tekst
• etter at vi har lest en tekst
Mye av dette lærte dere på 3. trinn.
Fokus
Før vi leser en tekst
Dette kan vi gjøre før
vi leser en tekst:
1 Vi kan bruke BOI:
• B: se på bildene og bildetekstene
• O: lese overskriftene
• I: lese innledningen
Innledningen står av og til i kursiv.
Så spør vi: Hva tror vi denne
teksten handler om?
2 Vi kan tenke over hva BOI forteller:
• Har vi opplevd noe liknende?
• Eller: Hva vet vi om emnet?
3 Hvis teksten har en ordbank, kan vi lage
• en liste med ord vi kan forklare
• en liste med ord vi ikke kan forklare
Bruk BOI på teksten på side 8.
• Hva tror dere teksten handler om?
• Har dere opplevd noe liknende?
• Les ordene i ordbanken.
Er det ord dere ikke kan forklare?
I så fall, hva kan dere gjøre da?
Les teksten. Handlet den om det dere trodde?
Oppgaver
• 1 Hva mener vi med BOI?
Skriv. Bruk fulle setninger.
Du og læringsvennen din
• 2a Skriv en forklaring på minst tre av ordene i tabellen på side 8.
b Les forklaringene for de andre i klassen.
Du og læringsvennen din
• 3a Før dere leser teksten på side 9: Gjør punkt 1, 2 og 3 i fokusteksten.
b Vekselles teksten. Handlet teksten om det dere trodde?
Skolestart i morgen!
Klokka er halv fem, og jeg får ikke sove.
Jeg tenker og tenker på
1 om vi får ny musikklærer
(Tenk om vi får en som bare vil spille rapp og punk, som har tatoveringer på armene, ring i nesa og blått hår!)
2 om det kommer til å regne i morgen (Da får jeg ikke brukt de nye skoene!)
3 om det er riktig at vi begynner klokka ti (Så flaut å komme for sent første skoledag!)
JEG FÅR IKKE SOVE!
Jenny
Ord jeg kan forklareOrd jeg ikke kan forklare BOI punk tatovering rapp tabell veksellese
BOI kursiv punk rapp tabell tatovering veksellese
Ordbank
Insekter med fjær?
Sommerfugler er ikke fugler, det ser du nok.
De er insekter. Men de har noe som likner på fjær på vingene. Det er en slags flate, bitte små hår som kalles skjell.
Sommerfuglen har to store øyne som er satt sammen av mange bitte små enkelt-øyne. Med disse øynene kan den se forover, bakover og til siden – på én gang!
Når sommerfuglen skal spise, setter den seg på en blomst og ruller ut en lang sugesnabel. Med snabelen suger den til seg nektar fra blomsten. Nektar er en søt blomstersaft.
Dagny Holm insekt kursiv nektar sugesnabel
Ordbank
• I mål? Sjekk målboksen.
• Tenk: Hvorfor bruker vi BOI før vi leser en tekst? Fortell. Heretter bruk BOI NY TEKST når du skal lese en
Til slutt
2 Mens vi leser
Den lille pianisten
Det var en gang en liten gutt som het Azul.
Han elsket å spille piano, og han drømte om en gang å bli pianist. Hver søndag tok
Azul pianotimer, og hver kveld, før han gikk og la seg, trente han på å spille. Det hendte at han glemte å pusse tennene, men han glemte aldri å øve.
Hemmeligheten
En dag sa Vicki, pianolæreren:
– Azul, i morgen skal du holde konsert, du skal spille for mange tilhørere.
Du er allerede en god pianist. Fingrene dine løper som ekorn over tangentene.
Men det er noe som mangler. – Hva, da? Azul måtte vite det.
Han ville så veldig gjerne være, ikke bare en god pianist, men en stor pianist.
Vicki smilte: Hun hvisket en hemmelighet i øret på Azul: – Spill med hjertet ditt, ikke bare fingrene!
Mål
Jeg skal kunne
• si fire ting jeg kan gjøre mens jeg leser en tekst
• forklare hva ordene i ordbanken betyr
Stopp!
Skriv minst tre viktige ord i avsnittet. Stopp!
Fortell: Hva handler avsnittet om?
Spill med hjertet!
Så trakk Vicki ut en eske med klistremerker, slik hun pleide å gjøre. Azul holdt fram hånden, og Vicki festet bildet av en vakker sommerfugl på hånden. – Tenk på denne sommerfuglen når du ønsker å spille med hjertet ditt, sa hun.
Azul klarer ikke å spille
Den dagen, da alle barna lekte i parken, satt Azul bare og stirret på sommerfuglen.
Han sa til seg selv: – Jeg kan spille med fingrene, for jeg kan bevege dem. Jeg kan ta på tangentene. Men hvordan kan jeg spille med hjertet mitt? Jeg kan jo ikke engang se hjertet?
For første gang på riktig lenge gikk Azul og la seg uten å spille piano. Han visste jo ikke hvordan han skulle spille med hjertet!
Stopp!
Skriv en viktig setning i avsnittet.
Stopp!
Fortell: Hva handler avsnittet om?
Hvor er sommerfuglen?
Da Azul våknet, oppdaget han at sommerfuglen var borte! Nå ble Azul nervøs, veldig nervøs. Han forsøkte å spille piano, men fingrene ville ikke røre seg. Men det hindret ikke at tiden gikk! Snart skulle konserten begynne.
Sommerfuglens sang
Pianoet sto midt på en rund scene. Rundt scenen satt publikum. Azul gikk inn på scenen, satte seg på pianokrakken og lukket øynene et lite sekund. Han husket Vickis ord og tenkte på sommerfuglen. Det var helt stille i salen, men plutselig hørte Azul lyden av lette vinger. En sommerfugl satt på skulderen hans og begynte å nynne en liten melodi.
Fingrene hans tok til å bevege seg av seg selv. Hjertet hans begynte å spille sommerfuglens sang!
Brij Kothari
Stopp!
Skriv minst tre viktige ord i avsnittet.
Stopp!
Les ordene som er understreket.
Skriv to lister:
• ord jeg kan forklare
• ord jeg ikke kan forklare
Fokus
En tekst har gjerne flere avsnitt. Hvor mange avsnitt har teksten «Den lille pianisten»?
Når vi har lest et avsnitt, kan vi stoppe og
1 fortelle hva avsnittet handler om eller
2 skrive viktige ord i avsnittet eller
3 skrive en viktig setning i avsnittet eller
4 spørre: Er det ord jeg ikke forstår?
Les teksten på side 10–12.
Gjør det som står på stoppskiltene.
Når jeg ikke forstår et ord
i en tekst, kan jeg
ß lese hele setningen en gang
til og spørre:
Hva tror jeg setningen betyr?
ß lese hele avsnittet og spørre:
Hva tror jeg avsnittet betyr?
ß se på bildene: Kan de hjelpe meg til å forstå?
Oppgaver
Du og læringsvennen din
• 1 Les teksten på side 14. a Bruk kopiarket dere får av læreren. Skriv tekst på stoppskiltene.
konsert publikum
scene skrike som en stukken gris snorkel
sumobryter tangent
Til slutt
• I mål? Sjekk målboksen.
• Tenk: Hvorfor er det lurt å stoppe når du har lest et avsnitt? Fortell.
b La en annen gruppe lese teksten og gjøre det som står på stoppskiltene på kopiarket.
Ordbank
Hei, jeg vil gjerne hilse på deg!
Elefantsnabel-fakta
Både sommerfuglen og elefanten har snabel. Men snablene er ganske forskjellige. Sommerfuglen bruker snabelen for å suge nektar opp av blomstene. Elefanten bruker snabelen til å gripe, puste, berøre, lukte og lage lyd. Her er noen elefantsnabel-fakta.
Elefanten kan bli opp mot fire meter lang. Snabelen er nesten like lang. I snabelen er det mer enn 40 000 muskler. Da er det kanskje ikke så rart at elefanten er god til å løfte. Med snabelen kan den løfte en sumobryter like lett som en pose potetgull!
1 2
Snabelen er nesten som en menneskehånd. Den kan grave i jorda etter vann. Den kan finne mat, plukke opp gjenstander på bakken, kjenne på ting og kjæle med un ger og andre slektninger. Men den kan også brukes til å knuffe og dytte med, akku rat som en menneskehånd!
Elefantsnabelen har to nesebor som elefanten puster gjennom. Så elefantsnabelen er, i tillegg til mange andre ting, også en nese. Men elefanten kan også suge vann inn gjennom neseborene. Vannet blåser den så inn i munnen.
3 5 4 6
Elefantsnabelen kan brukes som snorkel. Elefanten kan for eksempel gå under vann på bunnen av en elv. Snabelen holder elefanten over vannet –akkurat som en snorkel!
Elefanten går på bunnen av elva og bruker snabelen som snorkel.
Nyfødte elefantunger har bare en liten snabel. Men snabelen vokser fort, og ungene må lære seg å bruke den. Det kan ta litt tid. Det hender at ungene snubler i snabelen sin. Da skriker de som stukne griser!
Babyelefanten sutter på snabelen – akkurat som små barn sutter på tommelen.
3 Etter at vi har lest
Dette kan vi gjøre når vi har lest en tekst:
Mål
Jeg skal kunne
• si minst tre ting jeg kan gjøre etter at jeg har lest en tekst
• forklare hva ordene i ordbanken betyr
2 Vi kan fortelle med egne ord hva teksten handler om.
1 Vi kan spørre:
Handlet teksten om det vi trodde?
Fokus
Hva kan vi gjøre når vi har lest en tekst?
Klasse 4A har repetert noe av det som de lærte på 3. trinn.
Les det som står på plakatene.
Hva er leselogg?
Er det noe mer vi kan gjøre etter at vi har lest en tekst?
3 Vi kan skrive leselogg og fortelle – hva vi har lært – hva vi lurer på – hva vi gjerne vil vite mer om
Oppgaver
Du og læringsvennen din
• 1a Bruk BOI på tekstene på side 18–21. Hva tror dere tekstene handler om?
b Les tekstene.
c Hva vil dere gjøre nå, etter at dere har lest tekstene?
Velg minst to ting som står på plakatene, og gjør det sammen!
d Fortell de andre i klassen hva dere valgte å gjøre, og hvordan det gikk.
• 2 Velg minst to av ordene i ordbanken på side 21 og skriv hva ordene betyr.
Hele klassen
• 3 Lag plakater som viser hva vi kan gjøre når vi har lest en tekst.
Klasse 4B bruker sansene
– Nå skal vi ta alle sansene våre i bruk, sa Even, læreren. – Sett dere sammen to og to. Hver gruppe får to epler. Se nøye på eplene.
Først skal dere fortelle hverandre hvordan de to eplene ser ut. Få med så mange detaljer som mulig. Så tar alle en eplebåt fra hvert av disse to fatene.
Even pekte på to fat, det ene med røde epler skåret i båter, det andre fatet med grønne epler skåret i båter.
Nå skal dere fortelle hvordan eplebåtene
• føles når dere tar på skallet: Er de harde, myke, glatte, ruglete, hårete?
• lukter: Minner de om lukten av blomster, jord, sjø eller noe annet?
• smaker: Er de søte, sure, bitre?
• høres: Når dere tygger eplebåtene, knaser de? Er de sprø? Lager de mye lyd, lite lyd?
Skriv ned viktige ord underveis.
Ordene skal dere lese høyt for klassen etterpå.
Dette ville elevene vite mer om Eplebitene som lå igjen på fatene, var blitt brune.
– Hvorfor blir de brune? spurte Fredrik.
Ingen kunne svare.
– Kanskje vi kan spørre Inez, sa Even.
– Hun er naturfaglærer og kan mye om naturen.
Eple med sitronsaft
Nye spørsmål
– Siden dere er så interesserte, skal dere få tre nye spørsmål, sa Inez.
1 Hva skjer når dere dekker epleoverflaten med plast? Holder den seg lys like lenge som når dere smører den med sitronsaft?
Dette lærte elevene av Inez
– Skjærer dere over et eple, sa Inez, – blir eplet brunt der det ikke er skall. Det er fordi lys og luft kommer til. Men smører dere sitronsaft på denne overflaten, holder den seg lys lenger. I sitronen er det nemlig stoffer som gjør at eplet ikke blir så fort brunt. Prøv selv!
2 Hva skjer om dere skjærer over en pære eller en banan? Blir disse overflatene også brune?
3 Hva skjer om dere smører pæreog bananoverflatene med sitronsaft?
Klasse 4B skriver epletekster
Elevene hadde fått i oppgave å skrive tekster om epler. Noen elever valgte å skrive sine egne dikt.
Andre fant dikt på internett.
Fredrik og Ali lagde eplequiz. Johanne skrev en oppskrift på eplemuffins.
Epletre, epleblomst, epleslang epleskall, eplebåt, eplefrø eplemos, eplesider, eplekake
Nam, nam, nam
Henrik
Jeg fant et eple i pappas hatt
Jeg spiste eplet og ble helt matt
Mattis
Eple
grønt glinsende glatt
Du er så pen
Jeg har så lyst på deg
Kan jeg få spise deg?
Jenny
Søte, gode gravenstein henger på den grønn grein. Frister hele dagen.
Abir
Epler og pærer de henger på trærne og når de blir modne, så faller de ned.
Bojan
laget av Fredrik og Ali
Spørsmål Poeng
1 Hva heter eple på engelsk?
2 Hvor lenge har det vært epler på jorda?
3 Selges det mest epler eller bananer i Norge?
4 Hvor mange kilo epler spiser hver nordmann i året?
5 Er det C-vitaminer i epler?
(Svar side 178)
epleslang kjernehus
leselogg overflate ruglete
vitamin C
1 Lag muffinsrøre.
2 Skyll tre epler.
3 Ta ut kjernehusene.
4 Skjær eplene i små biter. Behold skallet på.
5 Fyll muffinsrøre i formene. Ikke fyll formene helt fulle.
6 Stikk eplebiter ned i hver form.
7 Stek muffinsene.
Johanne
Til slutt
• I mål? Ta quizen!
• Tenk: Hvorfor er det lurt å gjøre det som står på plakatene på side 16–17?
Ordbank
4 Faktatekster og skjønnlitteratur
Mål
Det mystiske rumpetrollet
– Barn, dette er et rumpetroll, sa læreren.
Hun ba Louis ta med rumpetrollet ofte, så de alle sammen kunne få se at det ble til en frosk.
Louis døpte rumpetrollet Anton.
Anton spiste flere varme ostesmørbrød om dagen. Louis fant ut at han var lærevillig. Da Anton ble for stor for syltetøyglasset sitt, flyttet Louis ham til oppvaskkummen.
Og da Anton vokste ut av oppvaskkummen, gikk foreldrene
Jeg skal kunne
• gi eksempler på skjønnlitteratur og faktatekster i denne boka
• forklare hva ordene i ordbanken betyr
til Louis med på å la ham få bruke badekaret.
En dag slo læreren fast at Anton ikke kom til å bli noen vanlig frosk. Hun ba Louis slutte å ta ham med til skolen.
Steven Kellogg
Smaker med skjegget
Torsken er en av de få norske fiskeartene som har skjegg. Egentlig er det ikke så mye skjegg å skryte av, bare en tynn skjeggtråd under haken. Men den er ikke til pynt. Torsken bruker skjeggtråden til å smake på alt som kan minne om mat. Den spiser nær sagt alt den måtte komme over, så sant det går an å spise.
Hvis noen gir oss mennesker noe nytt å smake på, vil vi ta en liten bit for å finne ut om vi liker det. Dersom torsken vil smake på noe, sjekker den det med skjeggtråden. Tråden er full av smaksceller, slike som de vi har i munnen og på tunga. Smaker det godt, åpner fisken munnen og jafser byttet i seg. Smaker det fælt, behøver den ikke engang å spytte det ut.
Henning Røed og Erling Svensen
Ser du at torsken på bildet har skjegg?
Fokus
Faktatekster
Noen tekster gir oss kunnskaper.
Slike tekster kaller vi faktatekster.
Her lærer vi om dyr, oppfinnelser, livet i vikingtiden og mye annet.
Skjønnlitterære tekster
Andre tekster forteller om personer, steder og hendelser som er diktet opp.
Slike tekster kaller vi skjønnlitteratur eller skjønnlitterære tekster.
Oppgaver
Du og læringsvennen din
• 1a Vekselles teksten «Smaker med skjegget» på side 23.
b På side 10–12 lærte dere om stoppskilt. Bruk kopiarket dere får av læreren. Skriv tekst på stoppskiltene.
c Gjør det som dere har skrevet på stoppskiltene.
ForfatterTittelHandling
Fortellinger, dikt, tegneserier, skuespill og vitser er skjønnlitteratur.
Les tekstene på side 22 og 23. Hva slags tekster er dette?
Bruk fantasien: Hva tror dere skjer videre med Anton?
Bla i boka og finn
• eksempler på skjønnlitteratur
• eksempler på faktatekster
• 2 Les teksten i tabellen nedenfor.
Hvilke bøker tror du er skjønnlitteratur? Skriv titlene.
• 3 Hvilken bok har du mest lyst til å lese? Hvorfor? Skriv minst tre setninger.
Unni LindellForelska forever Mamma har fått seg ny kjæreste. Derfor har Ella fått en ny søster, Christina. Nå må Ella dele farmor med Christina. Helt greit blir det ikke heller i forhold til Bendik, som Ella er forelsket i.
Bjørn RørvikPurriot og den usynlige mannen
Francesca SimonRampete Robins fakta om dyr
Mesterdetektiv Purriot er på vei til Hurlumheia. Der skal han løse et mysterium. Bestemor Blom og den lille gutten Per Sille er blitt overfalt. Purriot må finne ut hvem som overfalt dem.
Hvor langt unna kan du høre en løve brøle?
Er det sant at en elefant aldri glemmer?
I denne boka finner du masse fakta om dyr.
Fokus
På biblioteket
Leter du i hyllene etter en skjønnlitterær bok?
Da må du kunne alfabetet. Og du må vite etternavnet til forfatteren. Bøkene står nemlig i alfabetisk rekkefølge. Etternavnet til forfatteren bestemmer rekkefølgen.
Så hvilken forfatter står først: Astrid Lindgren eller Jeff Kinney?
Men du leter kanskje etter en faktabok? Da må du lete under riktig emne: dyr, kokebøker, oppfinnelser, sport, universet. Bibliotekene kaller gjerne slike bøker for fagbøker.
Ta en tur på biblioteket: Hvordan finner du fram til skjønnlitteratur og faktabøker (fagbøker)?
Nye Zeppelin 1–4 er oppdatert og i samsvar med fagfornyelsen. Læremiddelet består av bøker og digitale komponenter.
Nye Zeppelin 4 har et mangfold av skjønnlitterære tekster og faktatekster. Tekstene gir kunnskap og stimulerer til nysgjerrighet, lese- og skriveglede.
Utvalgte tekster har en lettlesversjon i lærerveiledningen.
Nye Zeppelin 4 gir god hjelp til systematisk arbeid med strategier, mål og vurdering. Muntlig og skriftlig aktivitet stimuleres gjennom ulike oppgaver og verktøy. Oppgavene er nivådifferensierte.
Nye 4 e Aunivers.no for mer informasjon omNyeZeppelin1–4.
Nye Zeppelin 4 består av
• språkbok med arbeidsbok
• lesebok med arbeidsbok
• lærerveiledning
• digitale ressurser for elev og lærer
• tilleggsmateriell (bilde-, bokstav- og ordkort, bokstavplansjer)
• leseserie
