Nye Zeppelin 1: Lærerveiledning by Aschehoug Utdanning

Kristine Eidesen

Innhold

Generell del Nye Zeppelin og fagfornyelsen ..........................3

Kjære lærer........................................ 5

Forslag til årsplan .................................... 6

Dybdelæring ......................................14

Grunnleggende ferdigheter ...........................15

Vurdering.........................................19

Norsk som andrespråk ...............................21

Metodisk del

Dette er Nye Zeppelin 1 23

Slik bruker du Nye Zeppelin 1A i undervisningen ...........28

Slik bruker du Nye Zeppelin 1B i undervisningen ..........173

Litteraturliste .....................................286

Nye Zeppelin og fagfornyelsen

Noen læreverk får et kort liv. De kommer ut i forbindelse med en ny læreplan. Så forsvinner de og går over i glemselen. Andre læreverk får et langt liv. De overlever, ikke bare én, men kanskje ﬂere skolereformer: Verkene har kvaliteter som lærere og elever verdsetter, kvaliteter som gir mulighet for fornyelse og tilpassing til nye krav.

Zeppelin må sies å tilhøre den siste gruppen læreverk. De første Zeppelin-bøkene kom i 2002. Så, i de neste to tiårene, har det stadig kommet oppdaterte utgaver av læreverket. Verket har hele tiden hatt som mål å følge og speile utviklingen i skolen og samfunnet.

Nå foreligger Nye Zeppelin (papir- og nettversjoner), fullt oppdatert og i samsvar med fagfornyelsen.

Første trinn

Fagfornyelsen er en spennende læreplan. Skulle en oppsummere læreplanen i to ord, må det bli gjennom verbene utforske og oppdage. Verbene dekker i stor grad intensjonen med læreplanen: Elevene skal engasjere seg. De skal engasjere seg i sitt eget læringsløp, og de skal tilegne seg kunnskap og innsikt ved å utvikle hypoteser, drøfte og reﬂektere. Dette er en viktig side ved dybdelæring, og den skjer gjennom en gradvis progresjon innenfor de seks kjerneelementene som vi kan lese om i norskplanen.

Det digitale er del av det nye norskfaget: Digitale verktøy brukes der det er naturlig gjennom hele skoleløpet til å skrive, lese og lage sammensatte tekster.

Så litt om de nye bøkene.

Nye Zeppelin 1A. Bokstavbok (papir- og digitalbok) med arbeidsbok

Her har læreren et valg: Bokstavene kan introduseres to og to, eller én og én. Tekster i tre nivåer gir lesestoff og arbeidsoppgaver til alle elevene i klassen, uansett leseferdighet. Vekten er lagt på utforskende læring og lekpregede aktiviteter. Etter hvert bokstavoppslag følger sider viet «Språklek», lek med «Bokstavdikt» og et «Gjøre-hjørne», der elevene på varierte og konkrete måter arbeider med bokstavene sammen med andre elever.

Det er rikelig digitale ressurser knyttet til boka.

Nye Zeppelin 1B. Lesebok (papir- og digitalbok) med arbeidsbok Når elevene har knekt lesekoden og oppnådd en viss leseﬂyt, oppstår behovet for mer lesestoff. Leseboka 1B starter med en kort høytlesningsbolk, der elevene synger, beveger seg og lærer å bruke enkle strategier for leseforståelse. Så følger enkle lesetekster i tre nivåer. Etter hvert blir tekstene (nå i to lesenivåer) mer krevende, og elevene møter ulike typer faktatekster og skjønnlitterære tekster.

Tekstene og oppgavene har som mål å åpne for undring og reﬂeksjon. Også til denne boka hører digitale ressurser.

Nye

bokstavbok

Turid Fosby Elsness

Nye lesebok

Andre trinn

Nye Zeppelin 2A og Nye Zeppelin 2B (papir- og digitalbøker) med arbeidsbøker

Tredje og fjerde trinn

Bøkene inneholder ﬁre ulike typer tekster: Skjønnlitterære tekster, faktatekster («grønne tekster»), tekster knyttet til emnet tale-, lese- og skriveutvikling («gule tekster»), og tekster knyttet til emnet ordkunnskap og rettskriving («rosa tekster»).

• Skjønnlitterære tekster gir innblikk i andre menneskers tanker og livssituasjon.

• Faktatekster vekker undring og stimulerer nysgjerrighet og utforskertrang.

• «Gule» tekster demonstrerer og oppfordrer elevene til å bruke enkle tale-, lese- og skrivestrategier, strategier som elevene anvender på det øvrige stoffet i bøkene. For første gang introduseres elevene for «nysgjerrigper-metoden», der de formulerer hypoteser, undersøker og trekker konklusjoner», en arbeidsmåte som gjentas og utdypes på 3. og 4. trinn.

• «Rosa tekster» gir kunnskap om ord, rettskriving og setningsoppbygging.

Nye Zeppelin 3. Språkbok og Nye Zeppelin 3. Lesebok (papir- og digitalbøker) med arbeidsbøker

En grundig og gjennomarbeidet undervisning krever struktur og oversikt. Derfor starter alle språkbøkene med en kapitteloversikt og en innholdsfortegnelse basert på emner: «Ordkunnskap og rettskriving», «Grammatikk», «Tekstkunnskap» og «Strategier». I de enkelte kapitlene er det henvisninger til passende lesetekster i lesebøkene.

Nye Zeppelin 4. Språkbok og Nye Zeppelin 4. Lesebok (papir- og digitalbøker) med arbeidsbøker

Gjennom bøkene vil elevene

• møte tekster som utdyper de tverrfaglige emnene «folkehelse og livsmestring», «demokrati og medborgerskap» og «bærekraftig utvikling»

• lese og diskutere skjønnlitterære tekster og faktatekster som inviterer til engasjement, undring og læring, og som gir innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser

• oppfordres til å reﬂektere over forskjellen mellom bokmål og nynorsk, og mellom norsk og nabospråkene svensk og dansk

• trenes i å se forskjellen mellom meninger og fakta

• holde muntlige presentasjoner og samhandle med andre ved å samtale, diskutere og fortelle

• lære å beherske lese- og skrivestrategier tilpasset formålet med lesingen og skrivingen

• lære om rettskriving

• skrive innenfor et bredt spekter av litterære sjangrer

• lese og lage på papir og digitalt sammensatte tekster som inneholder skrift, bilder, tegninger og tall

• gis et metaspråk som gjør dem i stand til å samtale om grammatikk og teksters oppbygging, og til selv å anvende kunnskapen når de skriver

Som på 1. og 2. trinn er det også på 3. og 4. trinn rikelig med digitale ressurser.

Da gjenstår bare å ønske lærer og elever til lykke med nye Zeppelin-år!

Kjære lærer!

Lærerveiledningen er delt i to deler: generell del og metodisk del.

I generell del ﬁnner du forslag til årsplan, tips til hvordan du kan arbeide med dybdelæring, grunnleggende ferdigheter og vurdering i Nye Zeppelin 1, og hvordan du kan legge til rette for elever med norsk som andrespråk.

I metodisk del for 1A og 1B får du en systematisk veiledning til alle oppslagene i elevbøkene. Faksimiler av oppslagene i elevbøkene gjør det lettere for deg å orientere deg i verket. I tillegg ﬁnner du også varierte og kreative oppgaver for å forenkle en hektisk lærerhverdag.

Nye Zeppelin 1 har disse komponentene:

For elev

• 1A og 1B elevbok med tekster og oppgaver

• 1A og 1B arbeidsbok med oppgaver til tekster og tema.

• Nye Zeppelin1–2 Digital på Aunivers.no med oppgaver til hver bokstav (med rapporteringsmulighet), skriverammer og lesestøtte til utvalgte tekster fra elevbøkene

• Brettbok med innlest tekst

For lærer

• Nye Zeppelin 1–2 Digital på Aunivers.no med – digitalbok med lyd – bokstavsanger

– lærerstyrte oppgaver

– forslag til årsplan

– oversikt over kompetansemål fra læreplanen

– kopiark til bruk i undervisningen

Lykke til med det viktige første skoleåret!

Forfatteren av denne lærerveiledningen står i takknemlighetsgjeld til Zeppelin-forfatter Turid Fosby Elsness, og til Anne-Birthe Nyhammer, som har skrevet lærerveiledningen til Nye Zeppelin 3 og 4

Forfatteren

Turid Fosby Elsness

Forslag til årsplan

Nye Zeppelin 1A – bokmål

Årsplanen gir et forslag til planlegging av skoleåret med gjennomgang av to bokstaver i uka. Planen må tilpasses skolens ferier.

Til alle tekstene ﬁnner du i lærerveiledningen ekstra tips:

• Bokstavsang

• Muntlige og skriftlige oppgaver tilknyttet lesetekstene

• Aktivitet tilknyttet leseteksten på hvert nivå

• Flere språkleker

• Kreativ idébank

UkeBokstav/lydBokstavbokaMålAnnet

UKE 34 (1) Side 8–15

I i S s

UKE 35 (2)

Side 16–23

V v L l

LESETEKSTER

Idas is er best

Vi rimer

Isi får en ny is

SPRÅKLEK

Vi rimer – Regle

UKAS BOKSTAVDIKT

Ukas S-vers Så synger vi litt

GJØRE-HJØRNET

Vi skriver bokstaver i sukker

Vi lager navnesmykke

LESETEKSTER

På tivoli

Puslespillbiter

Er Isi syk?

På besøk hos Lukas

SPRÅKLEK

Vi klapper stavelser

UKAS BOKSTAVDIKT

Ukas V-vers

Ukas L-vers

GJØRE-HJØRNET

I fortellerstolen

UKE 36 (3)

Side 24–31 E e A a

LESETEKSTER

I klasserommet til 1A

Vil Isi veve?

Elsker, elsker ikke

Eva øver på A

SPRÅKLEK

Vi ﬁnner første lyd i ord

UKAS BOKSTAVDIKT

Ukas E-vers

Ukas A-vers

GJØRE-HJØRNET

Vi tegner fantasibokstaver

Å KUNNE

• lytte ut lydene I og S i ord

• peke på bokstavene I i og S s i ord

• skrive bokstavene I i og S s

• lese tekstene

• ﬁnne rimord

Arbeidsbok til 1A side 6–7 (I)

Arbeidsbok til 1A side 8–9 (S)

Lærerressurs med kopiark

Aunivers.no

Å KUNNE

• lytte ut lydene V og L i ord

• peke på bokstavene V v og L l i ord

• skrive bokstavene V v og L l

• lese tekstene

• telle stavelser i ord

Arbeidsbok til 1A side 10–11 (V)

Arbeidsbok til 1A side 12–13 (L)

Lærerressurs med kopiark

Aunivers.no

Å KUNNE

• lytte ut lydene E og A i ord

• peke på bokstavene E e og A a i ord

• skrive bokstavene E e og A a

• lese tekstene

• lytte ut første lyd i ord

Arbeidsbok til 1A side 14–15 (E)

Arbeidsbok til 1A side 16–17 (A)

Lærerressurs med kopiark

Aunivers.no

UkeBokstav/lydBokstavbokaMålAnnet

UKE 37 (4) Side 32–41

LESETEKSTER

Ta tran!

Ser vi rever?

Roser er røde

Tryllekunstneren Trolle

SPRÅKLEK

Vi lager setninger

UKAS BOKSTAVDIKT

Ukas R-vers

Ukas T-vers

GJØRE-HJØRNET

Vi lager T-kollasj

UKE 38 (5) side 42–43

REPETISJON/ EGENVURDERING

UKE 39 (6)

Side 44–53 O o N n

REPETISJON

I i, S s, V v, L l, E e, A a, R r T t

SE, JEG KAN ...

Egenvurdering gjennom repetisjoner av bokstaver og ord

LESETEKSTER

Velkommen til Nesbyen Zoo!

Noen rare neser

Elle, nelle, nisten Fakta om neshorn

SPRÅKLEK

Vi lager ﬂere setninger

UKAS BOKSTAVDIKT

Ukas O-vers

Ukas N-vers

GJØRE-HJØRNET

Vi former bokstaver

UKE 40 (7)

Side 54–61

LESETEKSTER

På ﬁsketur med Fanni Får Åsa en såle?

Fredrik sår Åsa skårer

SPRÅKLEK

Vi ﬁnner siste lyd i ord

UKAS BOKSTAVDIKT

Ukas F-vers

Ukas Å-vers

GJØRE-HJØRNET

Vi ﬁsker bokstaver

Å KUNNE

• lytte ut lydene R og T i ord

• peke på bokstavene R r og T t i ord

• skrive bokstavene R r og T t

• lese tekstene

• lage setninger

Arbeidsbok til 1A side 18–19 (R)

Arbeidsbok til 1A side 20–21 (T)

Lærerressurs med kopiark

Aunivers.no

Å KUNNE

• ﬁske bokstaver og fortelle hva de heter

• lese bildene og ﬁnne første lyd i ordene

• lese bildene og peke på ord med to stavelser

• lese ordene og peke på rett bilde

Å KUNNE

• lytte ut lydene O og N i ord

• peke på bokstavene O o og N n i ord

• skrive bokstavene O o og N n

• lese tekstene

• lage setninger

Å KUNNE

• lytte ut lydene F og Å i ord

• peke på bokstavene F f og Å å i ord

• skrive bokstavene F f og Å å

• lese tekstene

• lytte ut siste lyd i ord

Lærerressurs med kopiark

Aunivers.no

Arbeidsbok til 1A side 22–23 (O)

Arbeidsbok til 1A side 24–25 (N)

Lærerressurs med kopiark

Aunivers.no

Arbeidsbok til 1A side 28–29 (F)

Arbeidsbok til 1A side 30–31 (Å)

Lærerressurs med kopiark

Aunivers.no

UkeBokstav/lydBokstavbokaMålAnnet

UKE 41 (8)

Side 62–69

LESETEKSTER

Mye kjøkken-rot!

Vi må lime

Mia må øve

Jeg skulle ønske

SPRÅKLEK

Vi ﬁnner lyden inni ord

UKAS BOKSTAVSANG

Så synger vi litt

GJØRE-HJØRNET

Vi lager et M-maleri

UKE 42 (9)

Side 70–77 G g K k

UKE 43 (10)

side 78–79

REPETISJON/ EGENVURDERING

LESETEKSTER

Gratulerer med dagen!

Kris lager gaver

I butikken

Ny gutt i klassen

SPRÅKLEK

Vi setter til lyder i ord

UKAS BOKSTAVDIKT

Ukas G-vers Ukas K-vers

GJØRE-HJØRNET

Vi har hentediktat

REPETISJON

O o, N n, F f, Å å, Ø ø, M m, G g, K k

SE, JEG KAN …

Egenvurdering gjennom repetisjoner av bokstaver og ord

Å KUNNE

• lytte ut lydene Ø og M i ord

• peke på bokstavene Ø ø og M m

i ord

• skrive bokstavene Ø ø og M m

• lese tekstene

• lytte ut lyd inni ord

Arbeidsbok til 1A side 32–33 (Ø)

Arbeidsbok til 1A side 34–35 (M)

Lærerressurs med kopiark

Aunivers.no

UKE 44 (11)

Side 80–87 U u

LESETEKSTER

Ulvene får mat av Dag

Er musa ute?

Dina eller Dora?

På kunst-museum

SPRÅKLEK

Vi lyderer

UKAS BOKSTAVDIKT

Ukas U-vers

Ukas D-vers

GJØRE-HJØRNET

Vi leker med bokstaver

Å KUNNE

• lytte ut lydene G og K i ord

• peke på bokstavene G g og K k i ord

• skrive bokstavene G g og K k

• lese tekstene

• sette til lyder i ord

Arbeidsbok til 1A side 36–37 (G)

Arbeidsbok til 1A side 38–39 (K)

Lærerressurs med kopiark

Aunivers.no

Å KUNNE

• fortelle deg hvilke bokstaver jeg møter på vei til gaven

• lese bildene og ﬁnne siste lyd i ordene

• lese bildene og ﬁnne lyden inni ordene

• ﬁnne rett ord og lese setningene høyt

• fortelle hva som skjer på bildene

Å KUNNE

• lytte ut lydene U og D i ord

• peke på bokstavene U u og D d i ord

• skrive bokstavene U u og D d

• lese tekstene

• lydere og telle lyder i ord

Lærerressurs med kopiark

Aunivers.no

Arbeidsbok til 1A side 40–41 (U)

Arbeidsbok til 1A side 42–43 (D)

Lærerressurs med kopiark

Aunivers.no

UkeBokstav/lydBokstavbokaMålAnnet

UKE 45 (12)

Side 88–95

UKE 46 (13)

Side 96–103

Y y H h

LESETEKSTER

Å ﬂy på ﬂyvende

hester

Harry Hane

Heksa Hvit

Fryser Yr?

SPRÅKLEK

Vi lager sammensatte ord

UKAS BOKSTAVDIKT

Ukas Y-vers

Ukas H-vers

GJØRE-HJØRNET

Vi lager bokstaver med kroppen

J j P p

UKE 47 (14) Side 104–111

B b

Æ æ

LESETEKSTER

På juleverksted hos

Peter Jeg liker …

Gåter med P

Har du en jojo?

SPRÅKLEK

Vi forklarer!

UKAS BOKSTAVDIKT

Ukas J-vers

Ukas P-vers

GJØRE-HJØRNET

Vi synger: Hvis du har ditt eget P-ord

LESETEKSTER

Den blå byen

Isi lærer å lese

Baker Blå På tro og ære En mestertyv?

UKAS BOKSTAVDIKT

Ukas B-vers

Ukas Æ-vers

GJØRE-HJØRNET

Vi spiller bowling

UKE 48 (15) side 112–113

REPETISJON/ EGENVURDERING

REPETISJON

U u, D d, Y y, H h, J j, P p, B b, Æ æ

SE, JEG KAN …

Egenvurdering gjennom repetisjoner av bokstaver og ord

Å KUNNE

• lytte ut lydene Y og H i ord

• peke på bokstavene Y y og H h i ord

• skrive bokstavene Y y og H h

• lese tekstene

• lage sammensatte ord

Å KUNNE

• lytte ut lydene J og P i ord

• peke på bokstavene J j og P p i ord

• skrive bokstavene J j og P p

• lese tekstene

• forklare

Å KUNNE

• lytte ut lydene B og Æ i ord

• peke på bokstavene B b og Æ æ i ord

• skrive bokstavene B b og Æ æ

• lese tekstene

Å KUNNE

• skrive første bokstav i ordet

• skrive siste bokstav i ordet

• skrive bokstaven midt i ordet

• skrive ordet

• velge rett ord og lese setningen høyt

Arbeidsbok til 1A side 44–45 (Y)

Arbeidsbok til 1A side 46–47 (H)

Lærerressurs med kopiark

Aunivers.no

Arbeidsbok til 1A side 50–51 (J)

Arbeidsbok til 1A side 52–53 (P)

Lærerressurs med kopiark

Aunivers.no

Arbeidsbok til 1A side 54–55 (B)

Arbeidsbok til 1A side 56–57 (Æ)

Lærerressurs med kopiark

Aunivers.no

Lærerressurs med kopiark

Aunivers.no

UkeBokstav/lydBokstavbokaMålAnnet

UKE 49 (16)

Side 114–119

q W w X x Z z

LESETEKSTER

Fest med taco, pizza og wok www.qvick_varehus. com

Hva er X?

GJØRE-HJØRNET

Vi ﬁnner forbokstaven i navn

Å KUNNE

• peke på bokstavene C c, Q q, W w, X x og Z z i ord

• skrive bokstavene C c, Q q, W w, X x og Z z

• gjøre oppgavene

UKE 50 (16) REPETISJON • Repetisjon av lyder og bokstaver

• Repetisjon av språkleker: – ﬁnne rimord

– telle stavelser i ord

lytte ut første lyd i ord

lytte ut siste lyd i ord – lytte ut lyder inni ord – lydere og telle lyder i ord

– sette til lyder i ord

– lage sammensatte ord

– lage setninger

Arbeidsbok til 1A side 58–59 (C)

Arbeidsbok til 1A side 58–59 (Q)

Arbeidsbok til 1A side 60 (W)

Arbeidsbok til 1A side 60 (X)

Arbeidsbok til 1A side 61 (Z)

Kopiark

Aunivers.no

Arbeidsbok til 1A side 62–64

Aunivers.no

FEIRING Ha gjerne en markering i klassen for å feire at elevene har lært alle bokstavene i alfabetet!

Forslag til ukeplan for Nye Zeppelin 1A Bokstavbok

MANDAGTIRSDAGONSDAGTORSDAGFREDAG

Innlæring av ny lyd Arbeid med bokstav/lydInnlæring av ny lydArbeid med bokstav/lydRepetisjon / Lese og skriveglede!

Muntlig fokus:

• Fokus på bokstavens lyd og diverse språkleker

• Fokus på arbeid med ordforråd Skriftlig fokus:

• Fokus på bokstavens form og sammenheng mellom lyd og bokstav

• Fokus på skriving av bokstaver, ord og setninger

• Felles eller individuell tekstskaping

Muntlig fokus:

• Fokus på bokstavens lyd og diverse språkleker

• Fokus på arbeid med ordforråd

DAGLIG:

• Høytlesing

• Elevene arbeider med lesetekster og oppgaver i lesebok og arbeidsbok.

Skriftlig fokus:

• Fokus på bokstavens form og sammenheng mellom lyd og bokstav

• Fokus på skriving av bokstaver, ord og setninger

• Felles eller individuell tekstskaping

• Muntlige og konkrete tilbakemeldinger gis jevnlig underveis i arbeidet med lesing og skriving.

Repetisjon

• Høytlesing

• Felles eller individuell tekstskaping

Forslag til årsplan

Nye Zeppelin 1B

Årsplanen må tilpasses skolens ferier.

I lærerveiledningen ﬁnner du tips om muntlige og skriftlige oppgaver og aktiviteter.

Se Aunivers.no for digital utgave av årsplanen på bokmål og nynorsk.

PeriodeTemaLesebokMål

1 1–2 UKER Vi leser sammen Side 6–10

2 3 UKER Jeg og mine Side 12–29

LESETEKSTER

Alfabet-regle

Er du veldig glad? Før vi leser

Å KUNNE

• gjenkjenne dikt, rim og regler

• lese dikt, rim og regler

• bruke riktig rytme og intonasjon i lesing av dikt

• bruke læringsstrategien BO-blikk

• samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i en tekst

• synge og gjøre aktiviteter til sang

Annet

Arbeidsbok til 1B side 4–6

Lærerressurs med kopiark

Aunivers.no

3 3 UKER På skolen Side 30–42

LESETEKSTER

Jeg er Siv

Vi leker ute

Vivi og Li leker inne

To dører

Gul vegg eller blå vegg?

Rød vegg eller hvit

vegg?

Løs tann

Vi leker med ord

Glad av ord?

Ord, ord, ord

Krissi må i bur

Hvor er skoen?

Hvor er Krissi?

Et rampete rim

Sivs ønskeliste

Hurra for deg

LESETEKSTER

Min lesebok

Siv leser om hester

Ali leser om rever

Li leser om sebraer

Vivi pakker sekken

Hvor er ting?

Å KUNNE

• gjenkjenne en fortellende tekst

• lese korte, fortellende tekster

• samtale om innhold i tekst ut fra egne erfaringer

• bruke BO-blikk

• samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i en tekst

• samtale om innhold i en tekst ut fra egne følelser, meninger og erfaringer

• gjenkjenne dikt, rim og regler

• lese dikt, rim og regler

• beskrive handling i dikt

• bruke riktig rytme og intonasjon i lesing av dikt

Arbeidsbok til 1B side 7–13

Lærerressurs med kopiark

Aunivers.no

Å KUNNE

• gjenkjenne dikt, rim og regler

• lese dikt, rim og regler

• beskrive handling i dikt

• bruke riktig rytme og intonasjon i lesing av dikt

• bruke BO-blikk

• samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i en tekst

• lese korte, fortellende tekster

• samtale om innhold i tekst ut fra egne erfaringer

Arbeidsbok til 1B side 14–21

Lærerressurs med kopiark

Aunivers.no

4 2 uker

Klasse 1A rimer Side 43–50

LESETEKSTER Vil dere rime?

Alle mine fruer

Lille frøken Seter

Klasse 1A lager rimebok

Å KUNNE

• gjenkjenne rim og regler

• lese korte rim og regler

• bruke riktig rytme og intonasjon i lesing av rim og regler

• lage egne rim

5 2 uker Gåter og vitser Side 51–54

6 2 uker Vi lærer om dyr Side 55–61

LESETEKSTER

Klasse 1A gjetter gåter

Gjett, da vel!

Flere gåter

Klasse 1A leker med ord

LESETEKSTER Vi spør Emma

Vivi skriver dagbok

Å KUNNE

• gjenkjenne gåter

• lese gåter

• lage egne gåter

Å KUNNE

• gjenkjenne en faktatekst

• lese en faktatekst

• ﬁnne informasjon i tekst og bilder

• gjenfortelle fakta fra en faktatekst

• samtale om innhold i en tekst ut fra egne erfaringer

Arbeidsbok til 1B side 22–26

Lærerressurs med kopiark

Aunivers.no

7 3 uker En bedre verden

Side 62–73

8 2 uker

På biblioteket Side 74–77

LESETEKSTER

Ingen har lov til å mobbe!

Et hav uten søppel

Klasse 1A ser på

malerier

Mariell selger kaker

LESETEKSTER

To i farten

Klasse 1A leser bøker

Dyrequiz

Svar på quizen

Vi spør Emma

Å KUNNE

• gjenkjenne en fortellende tekst

• lese en fortellende tekst

• samtale om innhold i en tekst ut fra egne følelser, meninger og erfaringer

• gjenkjenne en faktatekst

• lese en faktatekst

• lese et tankekart

• samtale om kunst

Å KUNNE

• gjenkjenne en bokanmeldelse

• lese en bokomtale

• gjenkjenne og lese en quiz

• lese en quiz

• gjenkjenne en faktatekst

• lese en faktatekst

• ﬁnne svar på spørsmål i en faktatekst

• lage spørsmål til faktatekster

Arbeidsbok til 1B side 27–29

Lærerressurs med kopiark

Aunivers.no

Arbeidsbok til 1B side 30–33

Lærerressurs med kopiark

Aunivers.no

Arbeidsbok til 1B side 34–43

Lærerressurs med kopiark

Aunivers.no

Arbeidsbok til 1B side 44–53

Lærerressurs med kopiark

Aunivers.no

Periode

9 3 uker Vi leser mer Side 89–129

10 1 uke Mot sommer Side 130–133

LESETEKSTER

Oldemor

Rødhette

På en øde øy

Tor vil også i selskap

Lag en smudi

Skolen lager fest

Dette er ikke min hatt

Eline overnatter

LESETEKSTER

Blomster, hvite, gule, blå …

Nær er natten

Å KUNNE

• gjenkjenne en fortellende tekst

• lese en fortellende tekst

• samtale om personer og handling i teksten

• gjenkjenne et eventyr

• lese et eventyr

• gjenkjenne en oppskrift

• lese en oppskrift

• samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i en tekst

• samtale om innhold i en tekst ut fra egne følelser, meninger og erfaringer

Å KUNNE

• samtale om kunst

• gjenkjenne og lese dikt

Arbeidsbok til 1B side 54–65

Lærerressurs med kopiark

Aunivers.no

Arbeidsbok til 1B side 66–67

Lærerressurs med kopiark

Aunivers.no

Forslag til ukeplan for Nye Zeppelin 1B Lesebok

MANDAGTIRSDAGONSDAGTORSDAGFREDAG

Veiledet lesing i grupper

På stasjon:

• Ha fokus på lesing av nivådelt tekst fra Nye Zeppelin 1.

Veiledet skriving i grupper

På stasjon:

• Bruk leseteksten fra mandag som utgangspunkt.

• Bruk skriftlige oppgaver fra Nye Zeppelin 1

Veiledet lesing i grupper

På stasjon:

• Hør elevene i teksten fra mandag.

• Les eventuelt en ny tekst.

Skrivedag Les høyt og vis fram

Felles opplevelse og kreativ tekstskaping

• Vis fram ukas elevarbeider. Lærer kan lese høyt, eller elevene leser og viser fram til hverandre.

• Gi positiv tilbakemelding på elevenes innsats.

• Ukas leseboktekster kan leses høyt av elever eller lærer.

DAGLIG:

• Høytlesing

• Elevene arbeider med lesetekster og oppgaver i lesebok og arbeidsbok.

• Muntlige og konkrete tilbakemeldinger gis jevnlig underveis i arbeidet med lesing og skriving.

Dybdelæring

Hva er dybdelæring?

Vi som arbeider i skolen, møter ofte på begrepet dybdelæring. I NOU 2015: 8, Fremtidens skole, er begrepet dybdelæring framhevet:

«Å lære noe grundig og med god forståelse forutsetter aktiv deltakelse i egne læringsprosesser, bruk av læringsstrategier og evne til å vurdere egen mestring og fremgang.»

I 2017 ble Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen fastsatt. Her omtales dybdelæring på denne måten:

«Skolen skal gi rom for dybdelæring slik at elevene utvikler forståelse av sentrale elementer og sammenhenger innenfor et fag, og slik at de lærer å bruke faglige kunnskaper og ferdigheter i kjente og ukjente sammenhenger. I arbeidet med fagene skal elevene møte oppgaver og delta i varierte aktiviteter av stadig økende kompleksitet. Dybdelæring i fag innebærer å anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike måter, slik at elevene over tid kan mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre.»

I boka Fra læreplan til klasserom utdyper Dag Johannes Sunde og Trude Slemmen Wille begrepet og sier at dybdelæring forutsetter at elevene har en «gradvis utvikling av forståelse av begreper, begrepssystemer, metoder og sammenhenger innenfor et fagområde», men at dybdelæring også dreier seg om «å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av fag- eller kunnskapsområder» (s. 44).

Dybdelæring skjer ikke over natten, men ved systematisk og gjennomtenkt arbeid over tid basert på blant annet modellering, repetisjon, metakognitive samtaler, kreativitet i problemløsning og passende progresjon. Med fokus på dybdelæring kan du gi elevene de redskapene de trenger for å hente fram relevant kunnskap i nye situasjoner. Da vil elevene kunne analysere og løse problemer innenfor et fagområde og på tvers av kunnskapsområder. Vi kan med andre ord si at dybdelæring innebærer å forstå kunnskapen slik at den kan brukes og være til nytte i hverdags- og arbeidsliv.

I tabellen nedenfor ser du kjennetegn på dybdelæring sammenliknet med motstykket – overﬂatelæring. Oversikten kan brukes som en enkel sjekkliste: Hvordan tar jeg hensyn til elevenes dybdelæring i undervisningen?

Dybdelæring i Nye Zeppelin

Nye Zeppelin 1–4 legger til rette for dybdelæring gjennom

• vekt på læringsstrategier, inkl. lese- og skrivestrategier

• egenvurdering

• øvelse i metakognisjon og reﬂeksjon

• kritisk lesing

• begrepsinnlæring og begrepsforståelse

• reﬂeksjon over formålet med aktiviteter som lesing og skriving

• øvelse i å overføre strategier og kunnskap fra ett område til et annet

Hvordan det gjøres, kan variere fra trinn til trinn.

Nye Zeppelin 1 legger til rette for dybdelæring slik:

• Gjennom læringsstrategien «Snakk om bildet» / «Ta et BO-blikk» aktiveres førforståelsen av teksten gjennom å studere bilde og overskrift. Eleven arbeider etter et fast mønster alene, sammen med læringsvenn og i større gruppe.

• Gjennom skriving fra dag én får elevene oppleve seg selv om skrivende og skapende mennesker. Tekstene i elevbøkene tjener som modeller for elevenes egen skriving.

• En aktiv bruk av «Ordbank» fremmer begrepsinnlæring og -forståelse. Ordene kan brukes til lese- og stavetrening, og elevene oppfordres til å anvende ordene i nye setninger og tekster muntlig eller skriftlig.

• «Se, jeg kan …» (1A) og arbeidsarkene «Kan jeg svare?» (1B) er første skritt på vei mot et systematisk arbeid med egenvurdering

• Arbeidsarkene «Kan jeg svare?» og oppgaver ellers i verket til tekster og bilder gir eleven øvelse i reﬂeksjon

• Reﬂeksjon over formålet med aktiviteter som lesing og skriving skjer gjennomgående i bokstavinnlæringen og leseopplæringen.

• Elevene får øvelse i å overføre strategier og kunnskap fra ett område til et annet, for eksempel gjennom aktiviteter som inkluderer ﬂere fag.

DybdelæringOverﬂatelæring

Elevene relaterer nye ideer og begreper til tidligere kunnskap og erfaringer.

Elevene organiserer egen kunnskap i begrepssystemer som henger sammen.

Elevene jobber med nytt lærestoff uten å relatere det til hva de kan fra før.

Elevene behandler lærestoff som atskilte kunnskapselementer.

Elevene ser etter mønstre og underliggende prinsipper.Elevene memorerer fakta og utfører prosedyrer uten å forstå hvordan eller hvorfor.

Elevene vurderer nye ideer og knytter dem til konklusjoner.Elevene har vanskelig for å forstå nye ideer som er forskjellige fra dem de har møtt i læreboka.

Elevene forstår hvordan kunnskap blir til gjennom dialog og vurderer logikken i et argument kritisk.

Elevene reﬂekterer over sin egen forståelse og sin egen læringsprosess.

Elevene behandler fakta og prosedyrer som statisk kunnskap, overført fra en allvitende autoritet.

Elevene memorerer uten å reﬂektere over formålet eller over egne læringsstrategier.

Kilde: Sawyer: The Cambridge Handbook of the Learning Sciences. Hentet fra NOU 2014: 7, side 36.

Grunnleggende ferdigheter

«Utvikling av de grunnleggende ferdighetene har betydning gjennom hele opplæringsløpet. Det går for eksempel en sammenhengende linje fra den første lese- og skriveopplæringen til det å kunne lese avanserte faglige tekster.»

Kilde: Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen, Grunnleggende ferdigheter

Lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter deﬁneres som grunnleggende ferdigheter i læreplanverket. De fem hovedområdene går igjen i alle fag, og skal være integrert i kompetansemålene for alle fag på alle trinn. De grunnleggende ferdighetene skal prioriteres og gis spesiell oppmerksomhet i opplæringen i alle fag. De er i seg selv viktige redskaper for læring og utvikling.

I Nye Zeppelin 1 er det størst fokus på de grunnleggende ferdighetene som er spesielt knyttet til norskfaget: lesing, skriving og muntlige ferdigheter. I Nye Zeppelin 1 lærer elevene enkle strategier som aktiverer forkunnskapene deres og

støtter dem i hele leseprosessen. Nye Zeppelin støtter opp under tidlig skriving. Gjennom selv å skrive får elevene et skjerpet blikk for skrift i omgivelsene. De ulike tekstsjangrene som elevene møter i verket, tjener etter hvert som modeller for elevenes egen skriving. Gjennom hele verket inviteres elevene til dialog, muntlig reﬂeksjon og fabulering. Samtidig som det vektlegges hva det vil si å være en god lytter. Regning gis oppmerksomhet gjennom bruk av matematiske begreper og i oppgaver som inkluderer tall og regning. Digitale ferdigheter utvikles gjennom praktisk arbeid med digitale verktøy.

LESING

Å kunne lese handler om å knekke lesekoden og å forstå det man leser. Lesingen kan deles inn et leseteknisk aspekt og et meningsaspekt. For å lese må man knekke den lesetekniske koden og i tillegg forstå sammenhengen i det som leses.

Elevene møter begynneropplæringen i lesing med ulik motivasjon og ulike erfaringer. Felles for de ﬂeste barn er likevel at de begynner på skolen for å lære å lese og skrive. Uansett forkunnskaper og erfaringer skal begynneropplæringen stimulere elevenes språkutvikling og legge grunnlaget for gode lesevaner videre i utdanningsløpet.

Leseutviklingen skjer i ulike stadier

Pseudolesing: Barnet leser ut fra kontekst, f.eks. tekst på en kjent gjenstand, uten kjennskap til bokstavene. Barn på dette stadiet gjenkjenner etter hvert noen bokstaver.

Logograﬁsk lesing: Barnet gjenkjenner ordbilder og logoer, men har enda ikke knekt lesekoden. Det er enda ikke bevisst sammenhengen mellom lyd og bokstav.

Fonologisk lesing: Barn i denne fasen har forstått sammenhengen mellom lyd og bokstav og trekker lyder sammen til ord. De har knekt lesekoden, men bruker så mye energi på å lydere at meningen med ordene ikke kommer i fokus.

Ortograﬁsk lesing: Barnet leser nå ord som et ordbilde og har automatisert lesingen av ord. Det betyr at barn i denne fasen ikke behøver å bruke mye energi på å lydere seg igjennom ordene, men kan heller konsentrere seg om å forstå meningen/innholdet.

Når elevene har nådd det ortograﬁske stadiet og har automatiserte leseferdigheter, vil fokus i leseopplæringen være å videreutvikle elevens språk- og tekstkunnskap. Viktige stikkord i dette arbeidet kan være:

• leseﬂyt

• leseforståelse

• utvidelse av ordforrådet

• lesing for å lære fag

• systematisering og bearbeiding av innhold i tekst Mange kaller dette «den andre leseopplæringen»

Lærerens rolle – å modellere lesing

• Lærer modellerer både den tekniske avkodingen og lesestrategiene.

• Lærer leser lesetekster høyt med innlevelse, intonasjon, rytme og ﬂyt. Bruk leseﬁnger og vis leseretning.

• Lærer modellerer lesestrategier ved å tenke høyt, stoppe opp og reﬂektere og ved å stille gode spørsmål.

• Lærer modellerer lesing av mange ulike sjangrer og reﬂekterer over ulike formål med lesingen.

• Lærer er engasjert og oppmuntrende og skaper rom for undring, læring og forståelse.

• Lærer leser høyt i klassen – hver dag!

Se lesesenteret.no for tips til arbeid med lesing i skolen.

Lesing i Nye Zeppelin 1

Differensierte tekster

I Nye Zeppelin 1 ﬁnner du et mangfoldig utvalg av tekster, både fortellinger, dikt, dramatiseringer, rim og regler og faktatekster. For best mulig å kunne differensiere og tilpasse tekstene til den enkelte elev er tekstene i Nye Zeppelin 1A delt i tre ulike nivå: rød, gul og blå tekst.

• Røde tekster, merket med , består utelukkende av bokstaver som er gjennomgått. Disse tekstene vil de ﬂeste elevene kunne lese.

• Gule tekster, merket med , forutsetter at elevene behersker alfabetet og har knekt lesekoden.

• Blå tekster, merket med , er ment for elever som trenger mer lesestoff og ﬂere utfordringer.

Det ﬁnnes også noen tekster som ikke er nivådelte. Disse kan brukes til felles leseopplevelser i klassen, eller til elever som trenger ekstra utfordringer.

Nye Zeppelin 1B starter med en kort høytlesingsbolk, der elevene synger, beveger seg og lærer å bruke enkle strategier for leseforståelse. Så følger enkle lesetekster i tre nivå: rød, gul og blå tekst. Utover i boka blir tekstene mer krevende. Fra side 30 er lesetekstene delt i to nivå: rød og gul tekst. Tekstene og oppgavene har som mål å åpne for undring og reﬂeksjon.

Vi ønsker at alle elevene i klassen, uansett lesenivå, skal ha glede av samtlige tekster. Det skjer ved at gule og blå tekster, som i utgangspunktet er tenkt for elever som trenger ekstra utfordringer, også leses høyt. Det kan skje i samlet klasse, i mindre grupper eller som medlesing sammen med en voksen. Ordet «sammen» i oppgaveteksten indikerer dette.

Lesestrategier

Nye Zeppelin 1 har systematisk arbeid med lesestrategier. Elevene blir kjent med enkle strategier de kan bruke før, under og etter lesing. Målet er at elevene skal være aktive når det gjelder egen læring i hele leseprosessen.

Nye Zeppelin 1B introduserer førlesingsstrategien BO-blikk for elevene. B står for bilder og O for overskriften. Still disse spørsmålene til elevene: Hva ser dere på bildene? Hva står i overskriften? Hva tror dere teksten handler om? Når elevene har tatt et BO-blikk over teksten og svart på spørsmålene, får de en god førforståelse av hva teksten handler om. Det gjør teksten lettere å lese og forstå.

SKRIVING

Skrift brukes til å kommunisere med andre, og elevene bør få rikelig med muligheter til å skrive. Utvikling av lese- og skriveferdigheter er parallelle prosesser som danner grunnlaget for videre utvikling og læring. Skriveopplæringen må vekke nysgjerrighet og inspirere elevene til egen skriving og kreative prosesser.

På samme måte som med lesing vil elevene møte skriveopplæringen med ulike forutsetninger og erfaringer. Elever som enda ikke har knekt lese- og skrivekoden, blir oppfordret til å bruke lekeskrift.

Skrivestadier

Lekeskrift er for mange det første stadiet i skriveutviklingen, barnet etterlikner skrift, og skriften ser ut som bølger, linjer eller bokstavliknende ﬁgurer.

Bokstavskribling: Barnet begynner å interessere seg for hvordan bokstavene egentlig ser ut, og de er opptatt av «sin egen bokstav». Barn i denne fasen speilvender ofte bokstavene.

Logograﬁsk skriving (helordsskriving): Barn i denne fasen skriver ord etter hukommelsen. De har lært seg ordene utenat. De har ikke forstått sammenhengen mellom lyd og bokstav, men kopierer ord som et bilde.

Fonologisk skriving: Barnet har forstått sammenhengen mellom lyd og bokstav og skriver nå ordene slik de uttales. Her kan også barnet ha fattet interesse for at noen ord ikke skrives slik de høres. På dette stadiet er teksten leselig for andre.

Ortograﬁsk skriving: Det siste nivået i barnets skriveutvikling, der de ﬂeste ord skrives riktig, og eleven har tilfredsstillende skriftlige ferdigheter.

Tidlig skriving støtter opp om leseutviklingen og fører til at elevene får et skjerpet blikk for skrift i omgivelsene. Elevene får også mulighet til å oppfatte seg selv som skrivende og skapende mennesker, noe som kan ha betydning for hele skoleløpet. Enkelte elever vil bruke lekeskriften sin i deler av det første året. Andre forsøker tidlig å skrive konvensjonell skrift. I denne første fasen bør vi som voksne vise toleranse for alle skriveforsøk. Rettskrivingsspørsmål tas opp så snart eleven er blitt en stø leser.

Håndskrift eller tastatur?

Dette er ikke et enten eller, men et «ja takk, begge deler». Elevene bør få mulighet til å utforske skrift både ved hjelp av digitale verktøy og ved bruk av egen håndskrift.

Skriving på tastatur har disse fordelene:

• Elevene får god erfaring med tastatur.

• Bokstavene er lette å ﬁnne igjen fordi de har fast plass på tastaturet.

• Det er lett å redigere egen tekst.

• Egne produkter er enklere å lese.

For elever med ﬁnmotoriske vansker vil skriving på tastatur være betydelig enklere og mer motiverende enn å bruke håndskrift. Skriving med lydstøtte og talesyntese kan også være til god støtte i begynneropplæringen i skriving. Når de skriver med lydstøtte, får elevene mulighet til å høre fonemet og ordene samtidig som de skriver dem. Dette er til stor hjelp i arbeidet med å knekke lese- og skrivekoden. Eksempler på programmer med lydstøtte er Skoleskrift, Into Words og Cd-ord.

Men forskning tyder på at håndskrift likevel samlet sett har en fordel framfor skriving på tastatur. Når vi skriver for hånd, blir det satt igjen spor i et motorisk minne i en del av hjernen som er knyttet opp mot sansemotorikk. Dette minnet er en god støtte når vi skal gjenkjenne bokstaver. (Mangen & Velay, 2010). Skriver vi for hånd, er det lettere å huske bokstavenes form og lydverdi enn om vi bare ﬁnner og skriver bokstavene på tastatur. Det er derfor svært viktig at elevene får rikelig anledning til å bruke håndskriften sin.

Lærerens rolle – å modellere skriving

• Lærer skriver sammen med elevene. Lærer lyderer, skriver og er tydelig på sammenhengene mellom lydene vi sier, og bokstavene vi skriver.

• Lærer viser blyantgrep, skrivemåte, skriveretning og lager gode eksempeltekster til elevene.

• Lærer modellerer hvordan vi skriver på digitale verktøy.

• Lærer modellerer hvordan vi presenterer eget arbeid, og henger opp elevenes tekster når de er ferdige. Å synligjøre skrift i klasserommet er svært motiverende for elevene.

• På skrivesenteret.no ﬁnnes en rekke undervisningsopplegg og tips til arbeid med skriving i skolen.

Skriving i Nye Zeppelin 1

Skriving i begynneropplæringen skal hjelpe elevene til økt skrivekompetanse og skriveglede. Til de ﬂeste tekstene i Nye Zeppelin 1 er det knyttet skriveoppgaver. Elever som ennå ikke har knekt skrivekoden, blir oppfordret til å bruke lekeskriften sin. Uansett nivå må elevene oppfatte skrivingen som nyttig. Derfor har Nye Zeppelin 1 skriveoppgaver med både virkelighetsnære mottakere og oppdiktede mottakere. I arbeidsboka til 1A får elevene skriveoppdrag til bokstavene av papegøyen Isi, i tillegg til andre skriveoppgaver.

Nye Zeppelin 1 legger også opp til at elevene får arbeide kreativt med tekst, med fokus på både lesing, skriving og tegning. I lærerveiledningen ﬁnnes ﬂere forslag til skriftlige oppgaver.

Skriverammer

Sammen med modelltekster er skriverammer en god støtte for elevenes egen skriving. Skriverammene synliggjør skriveprosessen, fungerer som et støttestillas for skrivingen og hjelper elevene til å planlegge og se for seg hvordan teksten skal bli. Samtidig kan skriverammene gi konkret starthjelp for dem som sliter med å komme i gang. Ulike skriverammer gir elevene støtte til å skrive sjangeradekvate tekster.

Nye Zeppelin 1–2 Digital på Aunivers.no har innholdspakken Skriv med modelltekster og skriverammer for de ulike tekstsjangrene som elevene blir kjent med i elevbøkene. Disse hjelper elevene til å produsere egne tekster.

Legg til rette for lengre skriveøkter! Elevene bør få starte å skrive lengre tekster samtidig som de får opplæring i bokstaver og bokstavlyder, og det bør være en god balanse mellom arbeid med lengre tekster og øving på enkeltbokstaver og lyder.

Skriving av lengre tekster krever at elevene får tid til å tenke og til å planlegge skrivingen sin. En god idé kan være å sette av en hel dag til skriving, f.eks. annenhver uke. Skrivedagen kan organiseres i stasjoner av ca. 20–25 minutters varighet.

En felles opplevelse kan danne grunnlaget for skrivingen, for eksempel en tur, en ﬁlm, en bok, et bilde eller et møte med et dyr eller en person. Ta tak i opplevelser som engasjerer elevene.

Skrivedagen kan for eksempel organiseres i fem stasjoner:

1 En gruppe skriver under veiledning av lærer. Gruppene kan være nivådelte, eller de kan være satt sammen etter interesser og sosiale relasjoner for å skape engasjement. Tekstskaping, fantasi, kreativitet og skriveglede skal være i fokus. Ikke la fokus på rettskriving stoppe de kreative prosessene. Bytt på å skrive for hånd eller på data med talesyntese. Noen ganger kan elevene skrive alene, noen ganger med læringsvenn.

2 Tom stasjon / illustrasjoner. Første runde er denne stasjonen tom, deretter jobber elevene med illustrasjoner til tekstene sine. De kan tegne ut fra egen fantasi, hente inspirasjon fra bøker eller nett. Det kan variere om tegneøkten skjer før eller etter skriving av tekst, det kommer an på hvor godt forarbeid det er blitt tid til.

3 Lek og skriv. Finn praktiske leker som inkluderer skriving, og som passer til temaet i den felles opplevelsen. Lek sykehus, lag super-trylle-drikk, jobb med ulike yrker … Her er det kun fantasien som setter grenser. Elevene kan ha god nytte av å ha nettbrett tilgjengelig for å ta bilder. Sett begrensning på antall bilder.

4 Spill og lek. Skulle man være så heldig å ha spill tilknyttet temaet, så brukes det. Ellers er vanlige pedagogiske brettspill, som for eksempel Villkatten, Yatzy og Memory godt egnet her. Flere av aktivitetene som er foreslått i denne lærerveiledningen, vil også kunne brukes.

5 Gjøre ferdig. Noen elever vil kanskje trenge mer tid til å gjøre teksten ferdig enn det som er satt av til denne stasjonen. Vurder om dere skal organisere dette i en egen gruppe eller eventuelt gjøre teksten ferdig i fellesskap til slutt.

Den viktige avslutningen

Lærer viser fram og leser opp tekstene i fellesskap. Elevene gir hverandre positiv respons. Heng opp tekstene slik at andre kan lese dem, og samle deretter tekstene i «bøker», og lag et eget klassebibliotek.

MUNTLIGE FERDIGHETER

Muntlige ferdigheter inkluderer både lytte og tale. Elevene samtaler med hverandre og reﬂekterer rundt tekster og temaer som er relevante for dem. Elevene må få anledning til å gi utrykk for egne tanker og meninger, og de må også få øve på å motta respons og gi respons. Den muntlige aktiviteten kan skje sammen med læringsvenn og i større grupper.

Lærerens rolle – å modellere muntlige ferdigheter

• Lærer modellerer «en god forteller» ved å se på den han/ hun snakker til, og ved å snakke høyt og tydelig.

• Lærer modellerer «en god lytter» ved å se på den som snakker, høre etter og anerkjenne det som blir sagt, med et nikk eller et smil.

• Lærer modellerer hvordan man venter på tur, og på å la andre slippe til med sine innspill.

Muntlige ferdigheter i Nye Zeppelin 1

I Nye Zeppelin 1 er det lagt vekt på at situasjoner, tekster og illustrasjoner skal invitere til samtale. Tekstene avspeiler barnas virkelighet, men gir også rom for fantasi og fabulering.

«Fortellerstolen»

Læreren må legge til rette for at elevene utvikler seg til gode fortellere og gode lyttere. Seksåringer vil normalt kunne ta den utfordringen det innebærer «å ha ordet», og møte forventningen om at de skal uttrykke seg sammenhengende, for eksempel om noe de vet mye om. De må imidlertid oppleve trygghet og aksept, selv når de leter etter ord eller fortellingen stopper opp. Å sitte i «fortellerstolen» gir en trygg og fast ramme og mulighet for alle elever til å fortelle ut fra sine forutsetninger og på sine premisser.

Oppgavene i 1A og 1B og i lærerveiledningen har fokus på å fortelle, å gjenfortelle og å lytte til andre.

I lærerveiledningen ﬁnnes tips til hvordan man kan arbeide med muntlige ferdigheter i forbindelse med hver lesetekst.

Bruk læringsvenn

Arbeid med læringsvenn (også kalt læringspartner) er et gjennomgående grep i Nye Zeppelin 1 og er en viktig del av å utvikle elevenes muntlige ferdigheter. Bruk av læringsvenn gir elevene muligheter til å være nysgjerrige og aktive i egen læring. Når elevene får jobbe og snakke sammen, forsterkes den muntlige aktiviteten i klasserommet. Med en læringsvenn er det rom for å spørre, undre seg, utforske og diskutere. De er ikke alene om svaret de kommer fram til, dette kan være en fordel for de litt tilbaketrukne elevene.

Arbeid med læringsvenn gir alle en mulighet til å komme til orde med sine tanker og meninger på en trygg måte.

Hvordan bruke læringsvenn?

• Sett elevene sammen i par fra starten. Parene er bestemt av lærer. Ha fokus på trygge relasjoner mellom elevene.

• Introduser et emne eller still spørsmål. La elevene snakke sammen. Hvor lang tid som brukes, kommer an på spørsmålet/emnet, men som hovedregel gjelder jo kortere, jo bedre.

• Lærer lytter aktivt til samtalene. Hvis noen par trenger veiledning, hjelper lærer til, men i hovedsak er dette elevenes egen samtaletid.

• Lærer henviser til det som ble sagt under læringssamtalene, og tar i bruk gode ideer videre i samtalen.

• Lærer stiller direkte spørsmål til parene.

• Når spørsmål stilles til et læringspar og ikke til en enkeltperson, skaper man trygghet og større rom for at det er greit å gjøre feil.

• Læringsvenn byttes ved behov. Lærer må se an elevgruppen. Noen vil ha behov for å bytte ofte, mens andre vil ﬁnne trygghet i en stabil læringsvenn for en lengre periode.

REGNING

Regning i begynneropplæringen innebærer spesielt begrepsutvikling og forståelse for form og system.

I arbeidet med bokstavens utseende og form er det bruk for matematiske begreper, blant annet når det gjelder skriveretning og skrivemåte. I elevenes tanker rundt bokstavinnlæringen kommer viktige matematiske reﬂeksjoner til uttrykk. «Den lille o og den store O er helt like, det er bare størrelsen som er forskjellig.» I elevenes reﬂeksjoner rundt tekst vil også logiske tanker og ideer være vesentlig.

Elevenes begrepslæring kommer til utrykk i språk og samtaler om:

• størrelser (store/små)

• retning (bortover/nedover)

• rekkefølge (først, i midten)

• form (geometriske former og ﬁgurer)

• posisjoner (over, under, oppå).

Klassiﬁsering er også vesentlig i utvikling av elevenes språk og ordforråd: Elevene sorterer ut fra likheter eller ulikheter, og semantiske kart kan være spesielt gunstig for utvikling av ordforråd:

ku gris hane

HUSDYR hest H R

Det å strukturere og planlegge egen skriving krever også resonnement og forståelse for struktur og system.

Lærerens rolle – å modellere regning

• Lærer modellerer ved å gjenkjenne og tydeliggjøre regning i ulike kontekster.

• Lærer modellerer ved å tolke og forstå tall og størrelser i tekst.

• Lærer modellerer ved å vurdere og reflektere over illustrasjoner til tekst, for eksempel grafiske framstillinger eller geometriske figurer.

Regning i Nye Zeppelin 1

Nye Zeppelin 1 har fokus på grunnleggende matematiske begreper i bokstavinnlæringen, slik som form, antall og rekkefølge. I lærerveiledningen er det detaljerte forklaringer av bokstavenes form, skriveretning og skrivemåte på hvert bokstavoppslag. Videre legger også noen av tekstene opp til at elevene skal innhente informasjon fra bilder, tabeller og graﬁske framstillinger.

DIGITALE FERDIGHETER

Elevene skal utvikle sine digitale ferdigheter ved hjelp av digitale verktøy. Bruk av digitale verktøy i begynneropplæringen gir nye muligheter innen lesing og skriving, blant annet i produksjon av tekst og redigering av tekst. I tillegg ﬁnnes det et stort utvalg pedagogiske programvarer, spill og apper som kan være gode supplement til ordinær lese- og skriveopplæring.

Lærerens rolle – å modellere digitale ferdigheter

• Lærer modellerer bruk av søkemotorer og tekstprogrammer mens de brukes.

• Lærer sier hva man gjør, hvor man trykker og hva som skjer.

• Lærer modellerer kunnskap om opphavsrett, spesielt ved bildebruk.

• Lærer modellerer en sunn og kritisk holdning med tanke på personvern og utvikling av digital dømmekraft.

Digitale ferdigheter i Nye Zeppelin 1

I Nye Zeppelin 1 er det et godt utvalg av skriftlige oppgaver der elevene skal være tekstskapere. Disse oppgavene kan også skrives og redigeres på pc eller nettbrett.

Innholdspakken Skriv på Nye Zeppelin 1–2 Digital har modelltekster og skriveoppgaver i ulike sjangrer som gir elevene mulighet til å skrive sine egne tekster digitalt. Her kan elevene også bli fortrolige med å søke etter og sette inn bilder i tekstene sine. Lovlig og ulovlig gjenbruk av bilder vil også være et naturlig tema å ta opp i denne sammenhengen. Se Aunivers.no.

Vurdering

«Vurderingen av elevenes faglige kompetanse skal gi et bilde av hva elevene kan, men et sentralt formål med vurderingen er også å fremme læring og utvikling. Kartlegging og observasjon av elevene er virkemidler for å følge opp den enkelte og for utvikling av skolens praksis. Det har imidlertid liten verdi dersom det ikke følges opp med konstruktive tiltak. Skolen og lærerne må balansere behovet for god informasjon om elevenes læring og uønskede konsekvenser av ulike vurderingssituasjoner. Uheldig bruk av vurdering kan svekke den enkeltes selvbilde og hindre utviklingen av et godt læringsmiljø.»

Kilde: Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen, Grunnleggende ferdigheter

Den nasjonale satsingen Vurdering for læring startet i 2010. Det overordnede målet for satsingen er at skoleeiere, skoler og lærebedrifter skal videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål (udir.no).

Vurdering er blitt en integrert del av undervisningen, også i begynneropplæringen. Vurderingen blir en del av læringsprosessen, der målet er å fremme læring. En god vurderingspraksis motiverer elevene.

I begynneropplæringen vil systematisk dokumentasjon av bokstavgjenkjenning og -gjenkalling hjelpe lærer til å følge med på elevens nivå og utvikling og til å kunne sette inn nødvendige tiltak i rett tid. Det er denne vurderingen, som skjer underveis og i det daglige arbeidet, som bør vektlegges.

1. klassingen bør også bevisstgjøres sin egen læringsprosess gjennom samtale med lærer og/eller læringsvenn: Hva har du lært denne timen? Hva er det morsomste du har gjort denne uken? Hva var det vanskeligste å lære seg i dag? Hva gjorde du for å komme videre i læringen? Slike spørsmål er et skritt på veien mot et systematisk arbeid med egenvurdering.

Læringsmål, tilbakemelding og framovermelding For at elevene skal kunne være aktive i sin egen læring, er det vesentlig at de får tydelig informasjon om hva de skal lære gjennom konkrete læringsmål

Læringsmål gjennomgås ved oppstart av arbeidet: «I denne timen skal vi lære ...» og brukes til oppsummering av arbeidet: «I denne timen har vi lært …».

Forståelse av og involvering i utarbeidelsen av læringsmål danner grunnlag for dypere læring og engasjement i egen læringsprosess. Læringsmålene må tilpasses den enkelte elevs mestringsnivå og bør synliggjøres i klasserom og på ukeplan. I klasserommet kan læringsmålet for timen skrives på tavle som en påminner i læringsarbeidet.

Underveis i læringsarbeidet bør elevene få hyppige tilbakemeldinger og framovermeldinger:

Tilbakemelding: «Jeg likte at du …» «Jeg synes du har jobbet godt med …»

Framovermelding: «Neste gang kan du …» «Du kan øve mer på …»

Læringsmål, tilbakemeldinger og framovermeldinger må tilpasses den enkeltes mestringsnivå. Tilbakemeldinger er ferskvare og bør komme underveis i læringen. Responsen har liten effekt om den kommer når arbeidet er avsluttet.

Vurdering av lesing

Stasjoner og lesing i mindre grupper er gode utgangspunkt for observasjon av elevens lesekompetanse.

I begynneropplæringen er det svært nyttig og helt nødvendig å høre på at elevene leser høyt. Det gir lærer viktig informasjon om avkodingsferdigheter og leseﬂyt. Velg ut noen punkter du ønsker å vurdere, gjerne ut i fra elevens mål, og noter mens eleven leser. Punktene for leseutvikling og spørsmålene til «Se, jeg kan…» kan brukes som holdepunkter underveis.

For å vurdere leseforståelse, strategier og ordforråd er det viktig å stille gode spørsmål om teksten i samtale med eleven. I løpet av denne samtalen vil du få viktig informasjon om elevens nivå og utvikling. Under en slik vurdering oppdages både sterke og usikre lesere. Ved å notere ned punkter underveis i samtalen kan du raskt tilrettelegge for videre repetisjon og tilpasning for den enkelte elev.

Vurdering av skriving

Stasjoner og skriving i mindre grupper er gode utgangspunkt for observasjon av elevens skrivekompetanse.

Å være «tett på» elevens skriveprosess er viktig, slik at du kan veilede eleven underveis i skrivingen. Tilbakemeldingene på elevens skriving er ferskvare og bør komme i løpet av skriveprosessen, ikke etterpå.

I den tidlige skriveopplæringen er det viktig å fokusere på motivasjon og engasjement for videre skriving og læring, og vise toleranse og respekt for alle skriveforsøk. Ha fokus på barnas kreativitet og skriveglede, og vær varsom med å rette skrivefeil. Rettskrivingsspørsmål bør bli håndtert etter hvert som elevene er blitt støe lesere.

Vurdering i Nye Zeppelin 1

«Se, jeg kan …»

I Nye Zeppelin 1A kan elevene på «Se, jeg kan …»-sidene teste hva de kan og ikke kan av bokstaver og ord som de så langt har møtt. Oppgavene kan med fordel gjøres individuelt, i mindre grupper eller sammen med læringsvennen. Lærer må være «tett på» og observere og veilede underveis.

Lærer noterer seg relevante opplysninger om lesingen:

• Er eleven trygg på oppgaven? Har eleven sikre bokstavkunnskaper?

• Hvilke bokstaver er eleven usikker på?

• Hvilke strategier bruker eleven? (lyd for lyd, stavelser, forlyd, helord)

• Hvor mange ord leses i slengen før det må tas en pause?

• Ligger blikket foran i teksten, slik at eleven kan lese med intonasjon?

• Trekker eleven lydene sammen, eller hopper eleven fra lyd til lyd slik at lesingen blir stakkato?

• Er det noen gjentakende språklige misforståelser som må oppklares?

Observer og noter underveis.

Tilrettelegg deretter for repetisjon for elever som er usikre. Alle observasjonene læreren gjør under elevens generelle arbeid, gir verdifull informasjon om elevens nivå og utvikling.

«Kan jeg svare?»

«Kan jeg svare?» er arbeidsark med ekstra spørsmål og oppgaver til mange av tekstene i Nye Zeppelin 1B

Arbeidsarkene ligger på Nye Zeppelin 1–2 Digital på Aunivers.no

Spørsmålene og oppgavene er, sammen med repetisjonsoppgavene i Nye Zeppelin 1A, første skritt på veien mot et systematisk arbeid med egenvurdering. Noen spørsmål viser om elevene har fått med seg innholdet i en tekst. Andre oppgaver utfordrer elevene til å reﬂektere over bildene eller tekstenes innhold.

Norsk som andrespråk

Elever med norsk som andrespråk er en sammensatt gruppe, i likhet med alle andre elevgrupper. Noen har bodd lenge i Norge og gått i barnehage her, andre har lite erfaring med norsk språk. Noen har foreldre med høy utdannelse, mens andre har foreldre uten skolegang. Det ﬁnnes mange ulike bakgrunner og erfaringer, og dette har stor betydning for hvordan barna og lærerne må arbeide med norskopplæringen.

Elevene kan ha mye kunnskap og mange ferdigheter på morsmålet sitt som de ikke får uttrykt på sitt andrespråk, i dette tilfellet norsk. Lærerne må være oppmerksomme på å ikke undervurdere de ﬂerspråklige barnas kompetanse. Bli kjent med elevene, og ﬁnn ut så mye som mulig om deres bakgrunn og førstespråk.

De ﬂerspråklige elevene i begynneropplæringen står overfor en stor utfordring: de skal lære seg norsk språk, de skal «knekke leseskoden», og de skal tilegne seg kunnskap.

«For å legge til rette for inkludering trenger læreren å se og utnytte ressursen i det språklige og kulturelle mangfoldet i klasserommet.»

Kilde: Mangfold i språk og tekst, Lesesenteret og Utdanningsdirektoratet, 2009.

I dette sitatet ligger det en tanke om at det språklige mangfoldet ikke er en byrde, men en ressurs som kan komme alle til nytte.

For at du som lærer skal kunne gi best mulig hjelp til den enkelte elev, vil det være viktig å kartlegge noen grunnleggende forskjeller mellom elevens morsmål og norsk. Det er viktig å være klar over at fonologiske forskjeller kan by på utfordringer. Her vil det selvsagt variere ut fra hvilket språk som er elevens morsmål, men noen utfordringer går igjen:

• Å oppfatte og uttale lyder – y, ø og u kan oppleves som ukjente lyder – y kan forveksles med i eller u – i/e og ø/å kan oppfattes som helt like

• Å skille mellom kort og lang betydningsbærende vokal (tak/takk)

• Å skille mellom stemte og utstemte konsonanter (bil/pil og dam/tam)

• Å oppfatte at én enkelt språklyd skaper ny mening i ordet (minimale par: bil/pil, mor/kor)

En del elever med norsk som andrespråk kan ha rett til tilpasset opplæring etter «Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter» og rett til tospråklig opplæring.

Nedenfor viser vi til ﬂere arbeidsmåter og metoder som kan være spesielt nyttige i arbeid med elever som har norsk som andrespråk, men også i arbeidet med tospråklige norsktalende elever. Tipsene er for det meste hentet fra Norskboka 1 (Traavik og Jansson 2013) og Leseforståelse (Bråten 2007).

Legg til rette for lytting

Legg vekt på ro i rommet. Ha klare regler for å snakke én om gangen og ikke for raskt. Det er svært utfordrende å lytte ut fonemer når ordene ikke er meningsbærende.

Vis beskjeder og instruksjoner

Gjør, forklar og vis beskjeder og instruksjoner. Kroppsspråk kan være lettere å forstå enn talespråk. Sett ord på det du viser og gjør. Illustrerte oversikter og planer kan også være nyttige.

Repeter beskjeder og instruksjoner

Ta en ekstra gjennomgang av beskjeder og instruksjoner direkte til eleven. Læringsvennen kan eventuelt også gjenta og forklare beskjeder.

Undervisning i mindre grupper

Det er gunstig med undervisning i stasjoner eller mindre grupper for alle elever, men ikke minst for elever med norsk som andrespråk. Hvis det er elever med norsk som morsmål i gruppen, kan de være ressurspersoner i samtalen.

Høytlesing – les «interaktivt»

Forskning viser at elever med norsk som andrespråk får større forståelse for teksten dersom høytlesingen støttes av lærerens gestikulering, oppklarende spørsmål og repetisjon.

Bruk rim og regler

Tekster som er lette å lære utenat og har tydelig rytme, gir elevene en trygg arena for å høre og bruke egen stemme i klasserommet, selv om de ikke mestrer norsk språk fullt ut.

Ordbok

Send bildekort med hjem, og/eller lag en ordbok som elevene får med seg hjem. Elevene kan da snakke om ordene hjemme, og etter hvert presentere dem på sitt morsmål i klassen. Ordene kan brukes til å sammenlikne og lytte til likheter og ulikheter.

Del opp og sett sammen

Bruk ord, setninger eller fortellinger. Klipp dem fra hverandre og sett dem sammen igjen.

Bruk tekster som reﬂekterer ﬂerkulturelle perspektiver

Eventyr fra andre land eller tekster om å bo i et annet land enn Norge kan gi gode reﬂeksjoner og aktivere elevens forkunnskaper. Eventyr har også en styrke i at de har et tydelig mønster.

Ta bilder, skriv og tegn

Ta bilder av hendelser i hverdagen, bruk bildene og skriv tekster sammen. Tegn til. Elevene kan fortelle om tekstene hjemme, få støtte i morsmålet sitt og så gjenfortelle på norsk på skolen.

Bruk litteratur på morsmålet

Biblioteket har mulighet til å skaffe barnelitteratur på mange språk. La elevene bli lest for, eller la elevene lese selv på morsmålet.

Lek

Rollelek og rollespill er viktig for å gi elevene mulighet til å bruke språket. I leken veksler elevene mellom språk i og utenfor leken. Det støtter opp om metaspråklig bevissthet og er positivt for språkutviklingen.

Syng

Musikk er et verdensspråk med variasjoner innenfor ulike kulturer. Sang kan være et felles språk som gir alle elever en følelse av felleskap. Rytme, takt og tone i ulike sanger fra forskjellige kulturer med ulikt språk, kan være noe man likevel kjenner likhet og felleskap i! Syng sanger på ulike språk.

METODISK DEL

Nye Zeppelin

Dette er Nye Zeppelin 1

Gjennomgangsﬁgurer

I Nye Zeppelin 1 møter elevene barn på sin egen alder: Siv, Li, Vivi og Ali.

• Siv er lett å kjenne igjen. Hun har museﬂetter som stritter rett til værs når hun er glad. Er hun trist, henger museﬂettene ned. Siv har ingen søsken, men hun har en papegøye, den heter Isi.

• Isi møter man i illustrasjoner og tekster gjennom hele Nye Zeppelin 1A

• Li er Sivs venn, og Li og Siv er fast bestemt på at de skal lære Isi å snakke. Li er glad i bøker. Han har nesten alltid med seg minst én bok.

• Vivi har en hvit rotte som heter Krissi. Den har hun med seg overalt. Dessuten elsker Vivi rosa farge, og prøver alltid å ha på seg et eller annet rosa. Krissi har lett for å gjemme seg bort.

• Ali og fotball hører sammen. Fotballen er med overalt. Byr det seg en sjanse, trener Ali på å drible. Hver morgen tar han på seg en fotballtrøye, han har sju fotballtrøyer fra sju forskjellige fotballag!

Oppbygging

Nye Zeppelin 1A er bygd opp etter en tilnærmet fast struktur:

• et oppslag (to sider) med presentasjon av to bokstaver; én bokstav pr. side

• tre sider med skjønnlitterære tekster: en rød, en gul og en blå tekst

• en side med Språklek

• en side med «Ukas bokstavdikt» (eller bokstavsang)

• en side med «Gjøre-hjørnet» med enkle aktiviteter knyttet til bokstavinnlæringen

Hver bokstav har i tillegg

• to sider i Arbeidsbok til 1A

• bokstavoppgaver på Aunivers.no

• morsom bokstavanimasjon og digitale språkleker på Aunivers.no.

Rask bokstavprogresjon

Nye Zeppelin 1 introduserer to bokstaver på hvert bokstavoppslag, og boka er lagt opp med tanke på rask bokstavprogresjon i begynneropplæringen. Se lesesenteret.no når det gjelder artikler om bokstavprogresjon.

Ved skolestart har elevene svært variabel kunnskap om bokstavene. Å bruke relativt kort tid på introduksjonen av bokstavene og deretter legge til rette for differensierte lese- og skriveaktiviteter resten av skoleåret er gunstig for elevenes leseutvikling. Rask bokstavprogresjon gir elevene muligheter til ﬂere møter med alle bokstavene i løpet av skoleåret, og har elevene kjennskap til mange bokstaver, kan de også lese mer!

Dette betyr likevel ikke at læreren skal presentere to bokstaver samtidig. I arbeidsboka har hver bokstav sine egne oppgaver, og i lærerveiledningen behandles bokstavene enkeltvis.

Språkleker

Språkleker, som å rime, klappe stavelser, ﬁnne første og siste lyd i ord og lage sammensatte ord, styrker barnas bevissthet om språket. Forskning viser at slike aktiviteter er viktige for barnas lese- og skriveutvikling. (Se lesesenteret.no.) I Nye Zeppelin 1A er det knyttet språkleker til alle bokstavoppslagene. På Aunivers.no ﬁnnes digitale språkleker i tillegg.

Språkleker er svært viktig for at elevene skal utvikle språklig bevissthet. Elevene blir oppmerksomme på språkets form og deretter på mindre enheter i språket, som stavelser, rim og lyder.

Ordet «is» har både et innhold og en form. Når det gjelder ordets innhold, tenker vi kanskje på frossent vann, eller på en svalende is med sjokoladestrø. Når det gjelder ordets form, kan f.eks. dette sies om is:

• Det er et kort ord.

• Det er et enstavelsesord.

• Det er et ord som består av to lyder.

• Lydene kommer i en bestemt rekkefølge: i....s.

For å kunne lese og skrive må en være i stand til å ﬂytte oppmerksomheten fra ordenes innholdsside til ordenes formside, det vi kan kalle språksystemet. Når barn viser interesse for språksystemet, skjer det gjerne i form av ordspill som:

Det var to knappenåler som gikk langs en vei. Da så de en poltibetjent. Vi stikker, sa den ene.

Eller de kan more seg med å rime:

Det var en katt

som satt i en hatt.

Men utover dette er de ﬂeste barn lite opptatt av hvordan språket er bygd opp.

Skal vi imidlertid beherske et alfabetisk skriftspråk, må vi ha oppfattet at talestrømmen kan deles i setninger, at setninger kan deles i ord, og at ord kan deles i stavelser og enkeltlyder. Videre må vi ha «knekt koden», dvs. vi må ha oppdaget at lyder i tale representeres av bokstaver i skrift.

Evnen til å analysere språkets form omtales gjerne som språklig bevissthet. Det er laget en rekke opplegg for utvikling av språklig bevissthet. Gjennom lekpregede aktiviteter blir barnas oppmerksomhet rettet mot ulike sider ved språket:

• mot fonologi: De stimuleres til å lytte ut eller manipulere rim, stavelser og fonemer.

• mot syntaks: De eksperimenterer med ordrekkefølgen i setninger.

• mot semantikk: De oppfordres til å samle og fortelle vitser og gåter, de bevisstgjøres om morfemenes funksjon m.m.

• mot pragmatikk: De bevisstgjøres om språkets mange funksjoner.

Av de ﬁre formene for språklig bevissthet som er nevnt ovenfor, synes fonologisk bevissthet å ha størst betydning for utvikling av lese- og skriveferdighet og også når det gjelder å forebygge lese- og skrivevansker.

Fonologi er studiet av lydmønstre og lydsystemer i språket. Fonologisk bevissthet innebærer at vi er i stand til å reﬂektere over og analysere lydstrukturen i ord. Byggesteinene i disse mønstrene og systemene kaller vi fonemer.

Et fonem er den minste betydningskillende (ordskillende) lydenheten i et språk. Barnet må «tilegne seg morsmålets fonemsystem. Det er dette systemet som gjør at vi kan oppfatte «de rekkene av lyder» vi hører, som meningsbærende ord. Barnet lærer fonemsystemet når det lærer å skille ord fra hverandre.» (Høigård 2006).

Å beherske et språk innebærer også at man kjenner morfemene og deres betydning, og vet hvordan de kombineres for å danne ord. Morfemet er den minste meningsbærende enheten i språket. Et morfem er enten et ord (hus) eller en del av et ord (et i huset). Til å begynne med oppfatter ikke barn at ordet huset er satt sammen av to meningsbærende enheter (morfemer). De oppfatter bare ordets grunnbetydning – hus. Å oppfatte morfemer som ikke tilhører grunnbetydningen eller roten i et ord, er noe som kommer gradvis.

I Nye Zeppelin 1A er arbeid med elevens språklige bevissthet spesielt knyttet til språklekene som ﬁnnes til alle bokstavoppslagene.

Ordbank

I Nye Zeppelin 1 er ordbanken markert som små lapper som «henger» øverst på sidene. De viser til ord i teksten som av ulike grunner er krevende, og som det kan være hensiktsmessig å jobbe mer med. Ordene kan for eksempel være vanskelige å forstå, å lese eller å stave. Alle ordbankordene i 1A Bokstavbok er gjengitt på ordkort i kopiarksamlingen (f.eks. Ordkort I og S).

En aktiv bruk av Ordbank fremmer begrepsinnlæring og -forståelse og bidrar til å utvide elevenes ordforråd. Vi har utarbeidet to kopiark som kan brukes i arbeidet med ord og begreper. På Kopiark 10 Ordbank kan dere samle egne ord dere vil se nærmere på. På Kopiark 11 Ordbank – vi arbeider med ord kan elevene arbeide videre med enkeltord ved å skrive ordet, si hvorfor de valgte ordet, forklare ordet, ﬁnne antall stavelser, ﬁnne rimord, bruke ordet i en setning og tegne til ordet. Ordene settes i perm i f.eks. alfabetisk rekkefølge (bruk alfabetskilleark). Repeter ordene med jevne mellomrom.

Når man arbeider med å utvide elevens ordforråd, er det svært viktig å jobbe med både innholds- og formsiden av ordene. Språkleker fokuserer jo nettopp på dette, så her kan språklekene som er knyttet til hvert bokstavoppslag, med fordel også brukes.

For å utvide elevens bevissthet rundt ordets formside kan det være gunstig å ha fokus på å:

• klappe stavelser

• ﬁnne rimord

• ﬁnne antall lyder i ord

• legge til lyder i ord

• ta vekk lyder i ord

• snakke om lydrette / ikke lydrette ord

• snakke om konsonantforbindelser

• snakke om enkel/dobbel konsonant

• snakke om diftonger

• stave ordene

• skrive ordene

For å utvide elevens bevissthet rundt ordets innholdsside kan det være gunstig å ha fokus på å:

• gi ordene mening. Ha gjerne med konkreter, eller bruk bilder.

• ﬁnne synonymer

• ﬁnne antonymer

• snakke om at ord har ﬂere betydninger (en krone/ en konge-krone)

• snakke om motsetninger (stor/liten, kald/varm)

• bruke ordene i rim, gåter, vitser

• bruke ordene i setninger og tekster

Arbeidet med den enkelte teksten bestemmer hvilke av de ovennevnte punktene det er aktuelt å fokusere på.

Ukas bokstavdikt

Til hvert bokstavoppslag ﬁnnes et tilhørende bokstavvers eller en bokstavsang. Verset/sangen kan med fordel brukes aktivt i bokstavinnlæringen:

• Les høyt: Lærer leser diktet høyt – gjerne med vekt på ord som har den aktuelle bokstaven som framlyd. Lytt etter I-ord, S-ord osv.

• Les sammen: Lærer og elever kan lese diktet sammen.

• Jakt på bokstaven: Hvor mange eksempler på bokstaven kan du ﬁnne i diktet? Hvor mange ord med bokstaven i framlyd ﬁnnes i diktet? Osv.

«Ukas bokstavdikt» kan også gjennomgås som lesetekst på et senere tidspunkt enn bokstavinnlæringen. Tips til gjennomgangen ﬁnner du på den aktuelle siden i metodisk del.

Nye Zeppelin 1–4 er oppdatert og i samsvar med fagfornyelsen. Læremiddelet består av bøker og digitalt innhold.

Nye Zeppelin 1 er tilpasset rask bokstavinnlæring og har lesetekster og oppgaver på tre nivåer. Skjønnlitterære tekster og faktatekster gir kunnskap og stimulerer til nysgjerrighet og til lese- og skriveglede. Elevene oppmuntres til muntlige og skriftlige aktiviteter gjennom ulike oppgaver og verktøy.

Nye Zeppelin 1 består av

• 1A bokstavbok

• 1B lesebok

• 1A arbeidsbok til bokstavbok

• 1B arbeidsbok til lesebok

• lærerveiledning