Innhold
Nye Zeppelin og fagfornyelsen
Noen læreverk får et kort liv De kommer ut i forbindelse med en ny læreplan Så forsvinner de og går over i glemselen Andre læreverk får et langt liv De overlever, ikke bare én, men kanskje flere skolereformer: Verkene har kvaliteter som lærere og elever verdsetter, kvaliteter som gir mulighet for fornyelse og tilpassing til nye krav
Zeppelin må sies å tilhøre den siste gruppen læreverk De første Zeppelin-bøkene kom i 2002 Så, i de neste to tiårene, har det stadig kommet oppdaterte utgaver av læreverket Verket har hele tiden hatt som mål å følge og speile utviklingen i skolen og samfunnet
Nå foreligger Nye Zeppelin (papir- og nettversjoner), fullt oppdatert og i samsvar med fagfornyelsen
Første trinn
Fagfornyelsen er en spennende læreplan Skulle en oppsummere læreplanen i to ord, må det bli gjennom verbene utforske og oppdage Verbene dekker i stor grad intensjonen med læreplanen: Elevene skal engasjere seg De skal engasjere seg i sitt eget læringsløp, og de skal tilegne seg kunnskap og innsikt ved å utvikle hypoteser, drøfte og reflektere Dette er en viktig side ved dybdelæring, og den skjer gjennom en gradvis progresjon innenfor de seks kjerneelementene som vi kan lese om i norskplanen
Det digitale er del av det nye norskfaget: Digitale verktøy brukes der det er naturlig gjennom hele skoleløpet til å skrive, lese og lage sammensatte tekster
Så litt om de nye bøkene
Nye Zeppelin 1A. Bokstavbok (papir- og digitalbok) med arbeidsbok
Her har læreren et valg: Bokstavene kan introduseres to og to, eller én og én Tekster i tre nivåer gir lesestoff og arbeidsoppgaver til alle elevene i klassen, uansett leseferdighet Vekten er lagt på utforskende læring og lekpregede aktiviteter Etter hvert bokstavoppslag følger sider viet «Språklek», lek med «Bokstavdikt» og et «Gjøre-hjørne», der elevene på varierte og konkrete måter arbeider med bokstavene sammen med andre elever
Det er rikelig digitale ressurser knyttet til boka
Nye Zeppelin 1B. Lesebok (papir- og digitalbok) med arbeidsbok
Når elevene har knekt lesekoden og oppnådd en viss leseflyt, oppstår behovet for mer lesestoff Leseboka 1B starter med en kort høytlesningsbolk, der elevene synger, beveger seg og lærer å bruke enkle strategier for leseforståelse Så følger enkle lesetekster i tre nivåer Etter hvert blir tekstene (nå i to lesenivåer) mer krevende, og elevene møter ulike typer faktatekster og skjønnlitterære tekster
Tekstene og oppgavene har som mål å åpne for undring og refleksjon Også til denne boka hører digitale ressurser
Andre trinn
Nye Zeppelin 2A og Nye Zeppelin 2B (papir- og digitalbøker) med arbeidsbøker
Tredje og fjerde trinn
Nye Zeppelin 3. Språkbok og Nye Zeppelin 3. Lesebok (papir- og digitalbøker) med arbeidsbøker
Nye Zeppelin 4. Språkbok og Nye Zeppelin 4. Lesebok (papir- og digitalbøker) med arbeidsbøker
Bøkene inneholder fire ulike typer tekster: Skjønnlitterære tekster, faktatekster («grønne tekster»), tekster knyttet til emnet tale-, lese- og skriveutvikling («gule tekster»), og tekster knyttet til emnet ordkunnskap og rettskriving («rosa tekster»)
• Skjønnlitterære tekster gir innblikk i andre menneskers tanker og livssituasjon
• Faktatekster vekker undring og stimulerer nysgjerrighet og utforskertrang
• «Gule» tekster demonstrerer og oppfordrer elevene til å bruke enkle tale-, lese- og skrivestrategier, strategier som elevene anvender på det øvrige stoffet i bøkene For første gang introduseres elevene for «nysgjerrigper-metoden», der de formulerer hypoteser, undersøker og trekker konklusjoner», en arbeidsmåte som gjentas og utdypes på 3 og 4 trinn
• «Rosa tekster» gir kunnskap om ord, rettskriving og setningsoppbygging
En grundig og gjennomarbeidet undervisning krever struktur og oversikt Derfor starter alle språkbøkene med en kapitteloversikt og en innholdsfortegnelse basert på emner: «Ordkunnskap og rettskriving», «Grammatikk», «Tekstkunnskap» og «Strategier» I de enkelte kapitlene er det henvisninger til passende lesetekster i lesebøkene
Gjennom bøkene vil elevene
• møte tekster som utdyper de tverrfaglige emnene «folkehelse og livsmestring», «demokrati og medborgerskap» og «bærekraftig utvikling»
• lese og diskutere skjønnlitterære tekster og faktatekster som inviterer til engasjement, undring og læring, og som gir innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser
• oppfordres til å reflektere over forskjellen mellom bokmål og nynorsk, og mellom norsk og nabospråkene svensk og dansk
• trenes i å se forskjellen mellom meninger og fakta
• holde muntlige presentasjoner og samhandle med andre ved å samtale, diskutere og fortelle
• lære å beherske lese- og skrivestrategier tilpasset formålet med lesingen og skrivingen
• lære om rettskriving
• skrive innenfor et bredt spekter av litterære sjangrer
• lese og lage på papir og digitalt sammensatte tekster som inneholder skrift, bilder, tegninger og tall
• gis et metaspråk som gjør dem i stand til å samtale om grammatikk og teksters oppbygging, og til selv å anvende kunnskapen når de skriver
Som på 1 og 2 trinn er det også på 3 og 4 trinn rikelig med digitale ressurser
Da gjenstår bare å ønske lærer og elever til lykke med nye Zeppelin-år!
Kjære lærer!
Lærerveiledningen er delt i tre deler I del 1 ser vi litt på hvordan du kan arbeide med dybdelæring og med de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og muntlige ferdigheter i Nye Zeppelin 4 Vi ser også på årsplan, kompetansemål, vurdering og hvordan du kan legge til rette for elever med norsk som andrespråk
I del 2 og 3 får du metodiske tips til arbeidet med henholdsvis Nye Zeppelin 4 språkbok og Nye Zeppelin 4 lesebok Du finner et rikholdig utvalg av varierte oppgaver De fleste kapitlene har en kort innledning med fagstoff læreren kan ha nytte av før arbeidet med kapitlet Der leseboka har dybdekapitler til elevene, vil det også være dybdekapitler i lærerveiledningen Her finner du relevant fagstoff, og tips til litteratur dersom du ønsker å fordype deg enda mer i temaet
Sidene som hører til språkbok og lesebok, er merket med et farget felt i ytterkant Faksimiler av oppslagene i elevbøkene gjør det lettere for deg å orientere deg i verket
Noen tekster i leseboka er merket med en stjer ne
Disse tekstene har en egen lettlesversjon, som du finner på
Nye Zeppelin 4 Digital Der finner du også quizoppgaver
Nye Zeppelin 3–4 Digital på Aunivers no byr på utdypende stoff til de fleste kapitlene i språkboka Sidene gir en beriket gjennomgang av modellteksten og temaet, med innlest tekst og interaktive elementer Her kan læreren modellere arbeidet med tekster oppgaver knyttet til disse Her er også et stort utvalg ekstraoppgaver til hovedtemaene Ordkunnskap og rettskriving og Grammatikk, kopiark, quizer og lettlestekster
Språkboka og leseboka ligger som digitalbok, med lydstøtte til modelltekster og fokustekster
For elevene er det oppgaver til språklige emner, grammatikk, dessuten lesestøtte til utvalgte tekster fra elevbøkene og skriverammer
Lykke til med et Nye Zeppelin-år!
Hilsen
oss som jobber med Nye Zeppelin
Kompetansemål
læreplanen behandlet i Nye Zeppelin 3 og 4 (2020)
Kompetansemål etter 4. årstrinn
Lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk
Samtale om hva tekstene betyr for eleven
Velge bøker fra bibliotek ut fra egne interesser og leseferdigheter
Lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære
Hvor kan jeg arbeide med dette i Nye Zeppelin 3?
Gjennomgående i hele Nye Zeppelin 3 og Nye Zeppelin 4, men spesielt i
Språkbok 3 kapittel 22, 23, 24, 38, 39, 44
Lesebok 3 side 40–41, 100–101, 102–103, 104–105, 110, 121–127, 128–131,141, 150–152, 175–179
Språkbok 4 kapittel 15, 26, 45, 48
Lesebok 4 side 20–23, 73–75, 76–80, 81–85, 86–91, 98–100, 105–107, 133–137, 162–165, 192–193
Gjennomgående i hele Nye Zeppelin 3 og Nye Zeppelin 4, men spesielt i Lesebok 3 og Lesebok 4.
Gjennomgående i hele Nye Zeppelin 3 og Nye Zeppelin 4, men spesielt i
• Lesebok 4 side 34–35
Gjennomgående i hele Nye Zeppelin 3 og Nye Zeppelin 4, men spesielt i
Språkbok 3 kapittel 1, 2, 3, 15, 16, 17, 18
Lesebok 3 side 8–9, 10–14, 18–19, 20–23, 24–25, 34–35, 50–51, 54–58, 59–65, 66–69, 78–85, 118–120, 155–163
Språkbok 4 kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 8, 14, 27, 28, 36
Lesebok 4 side 8–9, 10–13, 14–17, 18–19, 24–25, 26–27, 31–35, 44–45, 61–63, 64–65, 66–69, 70–72, 124–125, 127–130, 131–132, 142–147, 148–149, 150–152, 166–167, 174–179, 180–183, 188–191
Utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk
Samtale om forskjellen mellom meninger og fakta i tekster
Holde muntlige presentasjoner med og uten digitale ressurser
Kombinere ulike uttrykksformer i sammensatte tekster
Gjennomgående i hele Nye Zeppelin 3 og Nye Zeppelin 4, men spesielt i
Lesebok 3 side 20–23, 58–65, 104–105, 106–109, 110–113, 114–117, 122–127, 133–135, 148–149
Språkbok 4 kapittel 12, 13, 26, 28, 33, 34, 38, 39, 48
Lesebok 4 side 50–52, 53–55, 56–60, 94–97, 98–100, 101–104
Språkbok 4 kapittel 42, 43
Lesebok 4 side 184–187
Språkbok 3 kapittel 41, 45
Lesebok 3 side 70–77, 121, 146–147, 153–154, 164–169
Språkbok 4 kapittel 36
Lesebok 4 side 142, 153–131
Språkbok 3 kapittel 14, 20, 33, 34, 40, 41
Lesebok 3 side 146–149
Språkbok 4 kapittel 35, 40, 44
Lesebok 4 side 25, 148–149, 153–161
Følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål
Språkbok 3 kapittel 21
Lesebok 3 side 94–97, 98–99
Språkbok 4 kapittel 12, 14, 27, 36, 38
Lesebok 4 side 50–51, 56–60, 72–75, 76–80
Kompetansemål etter 4. årstrinn
Beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter
Hvor kan jeg arbeide med dette i Nye Zeppelin 3?
Språkbok 3 kapittel 19, 22, 22, 25, 40, 42, 43
Lesebok 3 side 26–27, 28–29, 30–33, 138–140, 141–145
Språkbok 4 kapittel 9, 16, 17, 25, 34, 38, 39, 42, 43
Lesebok 4 side 28–30, 46–48, 64–65, 66–69, 92–93, 124–125, 126, 138–141, 143–147, 148–149, 168, 169–173, 184–187, 195
Skrive tekster med funksjonell håndskrift og med tastatur
Bruke komma og andre skilletegn i tekster
Bruke fagspråk om setningsoppbygning og bøying av verb, substantiv og adjektiv i samtaler om språk og om egne og andres tekster
Reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre
Sammenligne ord og uttrykk i norsk og andre språk
Utforske og samtale om språklig variasjon og mangfold i nærmiljøet
Utforske forskjeller og likheter mellom skriving på hovedmål og sidemål
I tillegg til kompetansemålene fra læreplanen:
• Ordkunnskap og rettskriving
Tverrfaglige temaer: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling
Gjennomgående i hele Nye Zeppelin 3 og Nye Zeppelin 4, men spesielt i
Språkbok 3 kapittel 8, 10, 14
Lesebok 3 side 30–31, 52–53, 86–93
Språkbok 4 kapittel 35
Språkbok 3 kapittel 9, 10
Lesebok 3 side 32, 36–38
Språkbok 4 kapittel 24, 38
Språkbok 3 kapittel 8, 9, 30, 31, 32
Lesebok 3 side 132–137, 141–145
Språkbok 4 kapittel 4, 5, 6, 7, 8, 12, 15, 22, 23, 24, 27, 41
Lesebok 4 side 108–113, 114–117, 118–120, 121–123, 138–141
Lesebok 3 side 15–17, 114–117
Lesebok 4 side 15–17, 39–43
Språkbok 3 kapittel 28
Språkbok 4 kapittel 45, 47
Lesebok 4 side 196–197
Språkbok 3 kapittel 6, 26, 35, 36, 37
Språkbok 4 kapittel 43, 46
Lesebok 4 side 194
Lesebok 3 side 170–174
Språkbok 4 kapittel 46
Lesebok 4 side 194
• Språkbok 3 kapittel 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 21, 26, 27, 28, 29, 34, 35, 36, 41, 42
• Språkbok 4 kapittel 9, 10, 11, 18, 19, 20, 21, 29, 30, 31, 32, 37
Samlet tar læremiddelet opp alle de tverrfaglige temaene. Tekster, oppgaver og forslag til samtaleemner er valgt ut med tanke på at de skal invitere til kreativitet, undring, innlevelse i andres livssituasjon, refleksjon og kritisk tenkning.
Nye Zeppelin 4 språkbok: Innhold fordelt på emner
Tallene referer til sider i språkboka
Ordkunnskap og rettskrivingGrammatikk Tekstkunnskap
Bindebokstav 43
Bokmål 167
Dansk 169
Dialekt 166
Diftonger 46
Dobbeltkonsonant 48
Kolon 56
Komma 99, 139
Kursiv 7
Lang og kort vokal 48
LDS 52
Nynorsk 167
Ord med j-lyd 79 (hj 81, gj 82, g 84)
Ord med kj-lyd 136
Ord med sj-lyd 112
(sj 114, skj 116, sk 118)
Ordliste 170
Parentes 61
Samisk 163
Sammensatte ord 42
Sammenlikne språk 169
Svensk 169
Adjektiv 95
Bestemt og ubestemt form 88
Egennavn 86
Entall og
flertall 88
Fellesnavn 86
Fortid (preteritum) 93
Gradbøying 98
Infinitiv 93
Nåtid (presens) 93
Ordklasse 86
Setningsoppbygning 152
Subjekt 152
Substantiv 86
Verb 90
Verbal 152
Avslutning 40, 77
Argument 158
Beskrive 100
Biodikt 106
Dialog 55
Dikt 20, 43, 46, 90, 94, 97, 104, 107–111, 166, 167, 174, 175, 177
Dramatisere 60
Etterlysning 103
Eventyr 68
Fakta og meninger 158
Faktatekst 22
Film 160
For eller imot 156
Forklare 126
Fortelling 33, 36, 40, 74, 78
Gåter 42, 171
Handling 40
Hovedperson 32, 70
Innledning 40
Intervju 120
Jeg-fortelling 29
Kontrast 106
Krimbøker 125
Midtdel 40
Oppskrift 126
Ordtak 172
Påstand 158
Rapport 130
Replikker 54
Sammenlikning 106, 153
Skjønnlitteratur 22
Tabell 8, 24, 37, 41, 43, 72, 80, 85, 88, 98, 113, 118, 153, 158, 167
Tegneserier 145
Tid og sted 36
Venndiagram 152
Vitser 55
Å avslutte en fortelling 77
Å begynne en fortelling 74
Å kle på tekster 140
Å variere språket i tekster 138
Muntlige strategier
Å diskutere 158
Å fortelle med utgangspunkt
i hvem-, hvor-, når-, hva- og hvordan-spørsmål 72
Å fortelle med utgangspunkt
i sanseinntrykk 18
Å lage tankekart 135
Å lese høyt 110
Å presentere 134
Lesestrategier
Strategier
Før vi leser
Å bruke BOI (bilder, overskrift, innledning 7
Å tenke over
• Hva tror jeg teksten handler om? 7
• Har jeg opplevd noe liknende? 7
• Bruk ordbanken 7
• Lage liste over ord jeg kan/ikke kan forklare 7
Mens vi leser
Ekkolese 31
Veksellese 7, 24, 31
Å bruke leseroller 27
Å skrive leserapport 28
Å stoppe etter avsnitt og
• finne ord jeg ikke forstår 13
• gjenfortelle innholdet 13
• skrive en viktig setning 13
• skrive viktige ord 13
Etter at vi har lest
Å gi respons 108
Å gjenfortelle innholdet 16
Å lage les og finn- og tenk selv-spørsmål 63
Å lage tankekart 33
Å reflektere over egen læringsprosess:
Se Til slutt-bokser
Å skrive leselogg 17
Å spørre
• handlet teksten om det jeg trodde? 16
Skrivestrategier
Før vi skriver
Å bruke tabeller (skriverammer) for å strukturere stoffet 41
Å lage tankekart for å strukturere stoffet 33
Å reflektere over hvem som er mottakeren 134
Å skrive med utgangspunkt i viktige ord 13
Å vurdere ulike måter å begynne en fortelling på 74
Å vurdere ulike måter å avslutte en fortelling på 77
Mens vi skriver
To setninger blir én 139
Å bruke LDS 52
Å kle på tekster 140
Å variere språket i tekster 138
Etter at vi har skrevet
Å gi respons 108, 143
Å omskrive 145
Nye Zeppelin 4: sammenhengen mellom komponentene
Her ser vi hvordan språkbok, lesebok og arbeidsbøker kan brukes sammen
Tallene refererer til sider i de aktuelle bøkene
Lesebok Tanker ved skolestart 8 Hubert blir ikke forelsket 10
Gåter 46
Lesebok Vitser 53 Emil fra Lønneberget 56 Astrid Lindgren 61
tusen hjerteslag 64
eplekake 19
Lesebok Lille Rødhette og ulven 98
Eventyrskogen 73 De tre oppgavene 76
Sår-Ansikt og Den Usynlige 81
Tusen og én natt 86 I dybden: Hvem skal bestemme? 92
håndsvette 105Hvor bor du? 108 Hvem legger ut ord på jordet? 112 Biene 114
Lesebok
dybden:
lurer på 148 Hvorfor har vi hår? 150 Kan mennesker leve uten sola? 152
Lesebok Tonje Glimmerdal
Nye Zeppelin 4 (2020) – forslag til årsplan
Planen gir et forslag til planlegging av skoleåret. Den må tilpasses skolens ferier. Fargene gjenspeiler de ulike hovedområdene i Nye Zeppelin 4 språkbok: «Ordkunnskap og rettskriving», «Grammatikk», «Tekstkunnskap» og «Strategier». Forslag til årsplan på bokmål og nynorsk ligger også på Nye Zeppelin 4 Digital på Aunivers.no
Samlet tar læremiddelet opp alle de tverrfaglige temaene: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Tekster, oppgaver og forslag til samtaleemner er valgt ut med tanke på at de skal invitere til kreativitet, undring, innlevelse i andres livssituasjon, refleksjon og kritisk tenkning.
Høst
UKESPRÅKBOKA LESEBOKA FOKUS
33 1 Før vi leser
34 2 Mens vi leser
3 Etter at vi har lest
Tanker ved skolestart Hubert blir ikke forelsket
Alfred og blåhvalen
Wilhelm Tell Vindens eplekake (bm) / Eple (nyn)
35 4 Faktatekster og skjønnlitteraturTrollmannens hatt Vi spør Andreas I dybden: Hva leste jeg egentlig?
36 5 Hvem forteller?
Elsker deg av hele mitt jærte (bm) / Eg spør (nyn)
37 6 Hovedpersoner Buster Vi snakker om bøker Hun som kalles søster (bm) / Bomulv (nyn)
38 7 Tid og sted
39 8 Handling
Alba og Adam
Reven og den syke løven Sola og vinden
40/41 9 Sammensatte ord Gåter
42 10 Diftonger
43 11 Dobbeltkonsonant
44 12 Å skrive replikker
45 13 Å dramatisere
46 14 Å stille spørsmål til tekster
47 15 Eventyr
48 49 16 Å begynne en fortelling 17 Å avslutte en fortelling
Flere gåter
Hva ville du tatt med deg?
Snart ferie (bm) / Svikta (nyn)
Vitser
Emil fra Lønneberget
Astrid Lindgren
Hundre tusen hjerteslag Pompeii
De samlet eventyr
Eventyrskogen
De tre oppgavene
Sår-Ansikt og Den usynlige
Eventyr for tusen og én natt
I dybden: Hvem skal bestemme?
Hvor er Mona Lisa?
Lille Rødhette og ulven
Mobiltelefonen (bm) / Farleg oppdrag (nyn)
Repetere bruk av BOI og ordbank Uttrykke egne tanker og følelser
Lære strategier for å huske og forstå innhold i tekster Tankekart
Kunne skille faktatekst fra skjønnlitteratur Tokolonne-notat
Forteller-perspektiv Jeg-fortelling
Finne informasjon om hovedperson i tekst Gi uttrykk for egne tanker og om personer i litteratur
Fortelle når og hvor handlingen foregår Samtale om andre kulturer og hvordan det er å leve i et annet land. Egner seg til tverrfaglig arbeid.
Svare på hvem-, hvor-, når-, hva og hvordanspørsmål til tekst Fabel
Sammensatte ord Bindebokstaver
Gåter
De fire vanligste diftongene
Kort og lang vokal
Reflektere: å være flyktning
Egner seg til tverrfaglig arbeid.
Dialog, replikkstrek Stemmebruk og intonasjon i høytlesing
Forskjeller mellom fortelling og skuespill
Skrive om tekster
Egner seg til tverrfaglig arbeid.
Les og finn-spørsmål Tenk selv-spørsmål
Gi uttrykk for egne meninger
Argumenterende tekster
Egner seg til tverrfaglig arbeid.
Regler for eventyr Eventyr fra ulike kulturer
Argumentere og uttrykke egne meninger, ta avgjørelser i fellesskap
Variere innledninger og avslutninger Reflektere rundt egne og andres tekster
1 18 Ord med j-lyd
19 Når j-lyden skrives hj
20 Når j-lyden skrives gj
21 Når j-lyden skrives g
2 22 Ordklassen substantiv
3 23 Ordklassen verb
4 24 Ordklassen adjektiv
5 25 Å beskrive
6 26 Dikt
7 27 Å gi respons
8/9
28 Å lese høyt
29 Ord med sj-lyd
30 Når sj-lyden skrives sj
31 Når sj-lyden skrives skj
32 Når sj-lyden skrives sk
10 33 Intervju
11 34 Å forklare
12
35 Å skrive rapport
13 36 Å presentere
14 37 Ord med kj-lyd
15 38 Å variere språket i tekster
39 Å kle på tekster
16 40 Tegneserier
17 41 Å bygge setninger: subjekt og verbal
18 42 For eller imot?
43 Fakta eller meninger?
19 44 Film
20 45 Samisk
21 46 Les tekster på dialekt!
22 47 Norsk, dansk og svensk: likt og ulikt
48 Mer om dikt
Hvor bor du?
Hvem legger ut ord på jordet? Biene
Lek med ord Hender kan
Ariadnes tråd Hic habitat Minotauros
Alice
Verden er ikke alltid perfekt (bm) / Ollis (nyn)
Male med ord
Oda Andreas forfatterdrøm Dikt
Trehesten
Tre biler og en død katt
Lag en yoghurtfromasj Grisungen og Reven lager myggspray
I dybden: Vi lurer på Hvorfor har vi hår? Kan mennesker leve uten sola?
De egyptiske faraoene Fire fakta om de gamle egypterne
Lila og hemmeligheten med regnet Regn
I dybden: Gjentakelser eller variasjon?
Den syke løven
Ordkunnskap og rettskriving LDS (Les-dekk til-skriv)
Lære om grammatikk: ordklasser og bøyingsmønstre Egennavn og fellesnavn Entall-flertall, bestemt-ubestemt
Lære om grammatikk: ordklasser og bøyingsmønstre Infinitiv, fortid og nåtid Lek med ord
Lære om grammatikk: ordklasser og bøyingsmønstre Gresk teksttradisjon
Personskildring
Etterlysning
Tankekart
Dikt med sammenlikninger, dikt med kontraster, biodikt
Samtale om andres tekst og gi respons til medelever Variere stemmebruk og lære tips til god høytlesing
Ordkunnskap og rettskriving Gresk teksttradisjon
Vite hva et intervju er Kunne skrive egne intervjuer
Å lese for å gjøre: oppskrift Egner seg til tverrfaglig arbeid.
Å utforske
Nysgjerrigpermetoden Egner seg til tverrfaglig arbeid.
Øve på å lage og holde en presentasjon
Power Point Egner seg til tverrfaglig arbeid.
Ordkunnskap og rettskriving Faktatekst og skjønnlitteratur Egner seg til tverrfaglig arbeid.
Øve på å skrive om tekster for å variere språket
Halvor møter trollet med ni hoderKjennetegn ved tegneserier Lese og lage tegneserier
Vikingtiden
Katteplageren
Tonje Glimmerdal
Tonje er testperson
Med lasso på festival
Vargen og reinen
Mari, du bedåre
Ordtak
Forår, Sommarsången
Læringsstrategier Egner seg til tverrfaglig arbeid.
Argumenter og påstander
Lytte til og respektere andres meninger i en diskusjon
Gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om film og barnelitteratur
Lære om ulike samiske språk og samisk kultur Egner seg til tverrfaglig arbeid.
Samtale om egen og andres dialekt
Lære om noen norske dialekter
Skrive på egen dialekt
Sammenlikne svensk og dansk med norsk. Forstå noe svensk og dansk tale
Ordlister
Lære noen kjente ordtak.
Gåtedikt, ordlistedikt og figurdikt
Oppsummering av året
H for håndsvette
Nye Zeppelin 4: Dybdelæring
Hva er dybdelæring?
Vi som arbeider i skolen, møter ofte på begrepet dybdelæring I NOU 2015: 8, Fremtidens skole, er begrepet dybdelæring framhevet: «Å lære noe grundig og med god forståelse forutsetter aktiv deltakelse i egne prosesser, bruk av læringsstrategier og evne til å vurdere egen mestring og fremgang» (s 16, våre uthevinger)
I boka Fra læreplan til klasserom utdyper Trude Slemmen Wille og Johannes Sunne begrepet og sier at dybdelæring forutsetter at elevene har en «gradvis utvikling av forståelse av begreper, begrepssystemer, metoder og sammenhenger innenfor et fagområde», men at dybdelæring dreier seg også om «å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av fag- eller kunnskapsområder» (s 44)
Dybdelæring skjer ikke over natten, men ved systematisk og gjennomtenkt arbeid basert på blant annet modellering, repetisjon, metakognitive samtaler, kreativitet i problemløsning og passende progresjon Med fokus på dybdelæring kan du gi elevene de redskapene de trenger for å hente fram relevant kunnskap i nye situasjoner Da vil elevene kunne analysere og løse problemer innenfor et fagområde og på tvers av kunnskapsområder Vi kan med andre ord si at dybdelæring innebærer å forstå kunnskapen slik at den kan brukes og være til nytte i hverdags- og arbeidsliv
I tabellen nedenfor ser du kjennetegn på dybdelæring sammenlignet med motstykket – overflatelæring Oversikten kan brukes som en enkel sjekkliste: Hvordan tar jeg hensyn til elevenes dybdelæring i undervisningen?
Dybdelæring
Elevene relaterer nye ideer og begreper til tidligere kunnskap og erfaringer
Elevene organiserer egen kunnskap i begrepssystemer som henger sammen
Elevene ser etter mønstre og underliggende prinsipper
Elevene vurderer nye ideer og knytter dem til konklusjoner
Elevene forstår hvordan kunnskap blir til gjennom dialog og vurderer logikken i et argument kritisk
Elevene reflekterer over sin egen forståelse og sin egen læringsprosess
Hvordan sikre elevenes dybdelæring?
Nye Zeppelin 4 legger til rette for dybdelæring på flere måter Her ser vi på noen metodiske tips som kan fremme dybdelæring
Strategier gir dypere læring
Når du framhever strategier i arbeidet, hjelper du elevene med å relatere nye ideer og begreper til tidligere kunnskap og erfaringer Elevene får organisert sin egen kunnskap, og det blir enklere å reflektere over egen forståelse og læringsprosess
Elevenes leseforståelse er sentral for å oppnå dybdelæring
Nye Zeppelin 4 legger vekt på førlesing gjennom bruk av BOI som lesestrategi Aktivering av førkunnskaper gjennom dialog rundt fagområde, og elevenes tanker om egen læring, støtter opp om leseforståelsen Når førkunnskaper trekkes inn i nye sammenhenger, bidrar det til at elevene i nye situasjoner kan trekke slutninger og analysere problemstillinger ut fra tidligere læring
I Nye Zeppelin 4 lærer elevene strategier de kan bruke for å sjekke egen forståelse, både mens de leser og etter at de har lest Ved å bearbeide tekster på ulike måter og stille kontrollspørsmål til seg selv vil elevene utvikle og utvide sine metakognitive evner Med det mener vi evnen til å sette ord på og reflektere rundt egen læring og valg av strategier Et viktig mål med dette arbeidet er å skape en indre motivasjon for læring hos elevene Dette må gjøres gjennom meningsfulle og varierte aktiviteter
Overflatelæring
Elevene jobber med nytt lærestoff uten å relatere det til hva de kan fra før
Elevene behandler lærestoff som atskilte kunnskapselementer
Elevene memorerer fakta og utfører prosedyrer uten å forstå hvordan eller hvorfor
Elevene har vanskelig for å forstå nye ideer som er forskjellige fra dem de har møtt i læreboka
Elevene behandler fakta og prosedyrer som statisk kunnskap, overført fra en allvitende autoritet
Elevene memorerer uten å reflektere over formålet eller over egne læringsstrategier
Kilde: Sawyer: The Cambridge Handbook of the Learning Sciences Hentet fra NOU 2014: 7, side 36
Aktive elever i eget læringsarbeid
For å oppnå dybdelæring må elevene delta aktivt i undervisningen En arbeidsmåte som fremmer dette, er læresamtale Begynn med at elevene får anledning til å aktivere egne førkunnskaper og reflektere rundt sine ønsker om læring Elvene kan tenke stille i tjue sekunder, eller de kan tenkeskrive i ett til to minutter Tenketiden må uansett avgrenses slik at alle har mulighet til å være konsentrerte hele tiden Tenkeskriving er personlig og skal ikke rettes Her er alt rett! Etter individuell tenking/tenkeskriving kan elevene snakke med sin læringsvenn og merke seg innspill fra han/ henne Elevene kan også vandre i klasserommet i et gitt tidsrom og spørre og forklare for hverandre Her kan det være lurt å styre samtalene, for eksempel ved at guttene snakker med jentene, eller at de som sitter på én side av klasserommet, snakker med de som sitter på den andre siden Læreren er med i samtalene ved å gå rundt og lytte, modellere og gi tips og innspill til hvordan samtalene kan drives framover Etter denne runden kan tankene oppsummeres i plenum Dette kan gjøres på flere måter Plenumsrunden kan gjennomføres kun muntlig, eller innspillene kan noteres i ulike former for notater og skjemaer (tokolonnenotat, VØLskjema, venndiagram, tankekart osv ), eller elevene kan feste selvklebende lapper på tavla
Når elevene får tid til å tenke individuelt og mulighet til å motta innspill fra medelever, skaper man et klima hvor alle har noe å bidra med, og hvor alle kan støtte hverandre Bruk spørsmål som åpner for at man kan bruke læringsvennen som ressurs: Hva tenkte dere om dette? Hva tror dere skjer videre? Når spørsmålene stilles til et læringspar i stedet for til enkeltelever, skaper man trygghet Når spørsmålene handler om å tro, kan ingen svar bli feil
Begrepet læringsvenn er mye brukt i Nye Zeppelin 4
Læringsvennene bør være bestemt av lærer og byttes flere ganger i året Sett sammen læringsvennepar som utfyller hverandre Når du bytter læringsvenner, er det en god idé å bruke litt tid på bli-kjent-oppgaver som spill eller andre aktiviteter Bruk av læringsvenner i klasserommet øker elevenes muligheter for å være aktive i egen læring
Tverrfaglig arbeid
Flere steder i Nye Zeppelin 4 foreslår vi at dere kan arbeide med en tverrfaglig innfallsvinkel til ulike tema Når dere velger å arbeide med problemstillinger eller tema på tvers av fag, kan dere lettere trekke de store linjene i læreplanene, samtidig som dere legger til rette for at elevene får en dypere forståelse for temaet og problemstillingene, mer varierte metoder, kreativ problemløsning og kontinuitet i undervisningen Vi anbefaler at dere vurderer de ulike fagenes kompetansemål når dere ser på hvilke tverrfaglige prosjekter dere vil fokusere på Hvilke fag som trekkes inn i tverrfaglige perioder, vil derfor variere ut i fra hvilke temaer som berøres
Nye Zeppelin 4 består av en språkbok og en lesebok med tilhørende arbeidsbøker samt digitale komponenter og lærerveiledning Språkboka er utgangspunkt for undervisningen Til de enkelte tekstene i språkboka er det knyttet tekster i leseboka, der elevene får trent på det de har lært i språkboka I Nye Zeppelin 4 finner du et variert utvalg av tekster Noen av tekstene kommer også i en lettlesversjon Disse ligger i digital utgave på lærernettstedet
Oppgavene i Nye Zeppelin 4 er differensierte De fleste elevene vil mestre de røde oppgavene, mens de gule er ment for elever som er klare for litt større utfordringer eller har behov for mer arbeid der og da I Zeppelin leseserie finner dere mange differensierte lesetekster Bøkene har en oversiktlig og forutsigbar layout Når de samme momentene går igjen, blir det lett for elevene å orientere seg i verket og finne fram til blant annet fokustekster og oppgaver
I Nye Zeppelin 4 møter elevene sammensatte tekster med grafiske framstillinger, tabeller og statistikk Elevene får trening i å hente ut informasjon fra disse, og i å tolke, reflektere over og skape mening av denne informasjonen Flere av arbeidsoppgavene gir elevene trening i å lage og tolke ulike tabeller og grafiske framstillinger
I Nye Zeppelin 4 legger mange arbeidsoppgaver vekt på digitale ferdigheter Barna skal lære å bruke digitale medier både til å finne informasjon og til å behandle denne, men også til å skape egne tekster i ulike formater Elevene øver på å bruke tastatur, skrive e-post og finne informasjon på egnede sider, og de blir kjent med grunnleggende funksjoner i vanlige digitale verktøy Gjennom hele lærerveiledningen vektlegger vi viktigheten av at læreren modellerer Tenk høyt når du bruker digitale verktøy i klasserommet Forklar hva du gjør ved å bruke adekvate faguttrykk Kanskje kan elevene etter hvert være med på å forklare hva man må gjøre når man lagrer, velger skrifttype osv ? Når du bruker Nye Zeppelin 4 Digital, modellerer du også hvordan digitale hjelpemidler er en ressurs i en moderne hverdag
Grunnleggende ferdigheter
Å KUNNE LESE
LK20 sier:
«Å kunne lese i norsk innebærer å lese både på papir og digitalt. Det innebærer å kunne lese og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa, å beherske lesestrategier tilpasset formålet med lesingen og å kunne vurdere tekster kritisk. Lesing i norsk innebærer også å lese sammensatte tekster som kan inneholde skrift, bilder, tegninger, tall og andre uttrykksformer. Norsk har et særlig ansvar for opplæringen i å kunne lese. Utviklingen av å kunne lese i norsk går fra den grunnleggende avkodingen til å lese, tolke og reflektere over tekster i ulike sjangre, for ulike formål og av ulik lengde og kompleksitet. Den første leseopplæringen skal foregå på elevens hovedmål.»
Etter hvert som samfunnet utvikler seg, oppstår det nye krav til den enkeltes leseferdigheter Kravene til lesekompetanse blir høyere og mer mangfoldige, og den må utvikles kontinuerlig i møte med stadig mer avanserte tekster Tekstmengden i samfunnet er økende, og det stilles krav til at leseren kan finne fram til relevante opplysninger og til å bruke, tolke eller vurdere den informasjonen som er tilgjengelig (Roe 2014 s 11)
På 4 trinn har de aller fleste elever lært seg å lese, men nivået på leseferdighetene vil variere mye Tidligere har man antatt at elevenes leseforståelse vil «komme av seg selv» med mengdetrening, men forskere viser nå til at elever som får systematisk leseopplæring også etter at de har knekt lesekoden, utvikler seg til bedre lesere enn elever som ikke får det (Roe 2014 s 12)
I denne systematiske leseopplæringen vil noen momenter være ekstra sentrale: lærerens modellering, fokus på lesestrategier og metakognitive ferdigheter, begrepsforståelse og gode avkodingsferdigheter
Til hvert kapittel er det foreslått leseoppdrag som fokuserer på ulike sider ved det å lese Oppdragene kan brukes på skolen eller som hjemmearbeid
Å modellere
Læreren er den viktigste ressursen i elevenes læringsprosess Læreren må modellere ved å tenke høyt, ved å bruke fagterminologi som passer for alderstrinnet, og må gjennom engasjement i arbeidet oppmuntre elevene til å være aktive i egen læring Læreren bør modellere både ved å lese tekster høyt med innlevelse, flyt og god intonasjon, men også ved å vise hvordan han/hun aktivt bruker strategier for å bedre sin egen forståelse av teksten Undersøkelser utført av amerikanske og engelske forskere viser at elever som har særlig god framgang, ofte har lærere som hele tiden samtaler om tekstene og modellerer arbeidet Bruk god tid på arbeidet med tekster, og vis sammenhengen mellom lesing, skriving og samtale Bruk Nye Zeppelin 4 Digital i arbeidet med tekst Her finner du lydstøtte til de fleste modelltekster, fokustekster og leseboktekster Når teksten vises på digital tavle, blir det lettere for elevene å orientere seg på samme sted i teksten
Begrepet reading apprenticeship viser til at læreren er mester og elevene er lærlinger Ved at de gjentatte ganger ser og hører hvordan læreren velger og bruker strategier i sin lesing, vil elevene selv etter hvert bli i stand til å gjøre det samme (Roe 2014 s 82)
Lesestrategier
I Nye Zeppelin 4 blir elevene kjent med strategier de kan bruke før, under og etter lesing Denne inndelingen er sentral i hele verket, og dere møter ordene før vi leser, mens vi leser og etter at vi har lest både i språkboka og leseboka Forskning viser at elevene både forstår og husker innholdet i en tekst bedre når de må omforme stoffet og presentere det (Pearson og Fielding, 1991) Omforming og presentasjon kan skje både skriftlig og muntlig
Eksempler på lesestrategier som elevene møter i Nye Zeppelin 4, er:
FØR – å bruke BOI
– å tenke over hva jeg tror teksten kommer til å handle om
UNDER – å bruke leseroller
– å skrive leserapport ETTER – å gi respons – å lage venndiagram
– å skrive leselogg
Målet er at elevene skal være aktive i sin egen læring, og at de skal bli i stand til å velge strategier som egner seg i forhold til teksten og formålet med lesingen
For å kunne velge rett strategi trenger elevene å vite formålet med lesingen Lesehjulet under kan du bruke i metakognitive samtaler om lesing: Hvorfor skal vi lese denne teksten? Hvilken nytte kan du ha av denne teksten? Hva tror du at du kan lære av teksten? Kan teksten ha flere formål –kan den gi både læring og gode leseopplevelser?
lese for å gjøre
lese for å oppleve
lese for å lære
Lesehjulet er utarbeidet av Gerd Fredheim, etter en idé fra Skøyen skole i Oslo
Når elevene sammen med læreren er blitt enige om formålet med lesingen, kan de også være med på å velge hvordan teksten kan leses, og hvilke strategier som egner seg Her er det igjen viktig at læreren modellerer og viser hvilke lesemåter som egner seg Når elevene gjentatte ganger har sett og hørt læreren modellere sine valg i arbeidet med en tekst, vil de etter hvert kunne velge gode lese- og arbeidsmåter Å være med på å velge er viktig for motivasjonen for og ønsket om å lære Reelle og meningsfulle valgmuligheter gir bedre motivasjon og større arbeidsinnsats (Bråten 2007 s 225)
Ordkunnskap og begrepsforståelse
Treffer vi på for mange ord vi ikke forstår, mister vi tråden i lesingen, og dermed reduseres også motivasjonen I faktatekster kan elevene ofte møte ukjente ord, iblant også i skjønnlitterære tekster En av strategiene elevene lærer i Nye Zeppelin 4, er å stoppe opp når de ikke forstår et ord En god leser har god metakognitiv bevissthet og overvåker egen lesing ved å spørre: Har jeg forstått det jeg leste nå? Det krever trening og modellering fra læreren for at elevene skal mestre denne strategien
Vi har derfor utarbeidet en ordbankplakat som du kan bruke i arbeidet med ord og tekst I mange av kapitlene i språkboka og leseboka møter elevene på en ordbank Her finner de ord som ikke er vanlige i elevenes dagligtale, ord som er viktige for leseforståelsen, og ord som har en spesiell skrivemåte Ordene kan skrives på selvklebende lapper og festes på plakaten Be elevene velge flere ord de mener passer på plakaten, og sett også dem opp Be elevene forklare hvorfor de vil ha et ord med i ordbanken Det kan være at de ikke forstår hva ordet betyr, at det er viktig for å huske innholdet i teksten, eller at man må merke seg skrivemåten, for eksempel at ordet har dobbeltkonsonant, stumme bokstaver eller annet Ordbanken finner du også i Nye Zeppelin 4 Digital Her kan du fokusere på ett ord om gangen og bruke det i setninger, forklare hva ordet betyr osv
Når dere arbeider med ord på denne måten, øver dere også opp avkodingsferdigheter og automatisering Selv om den første leseopplæringen er gjennomført for de aller fleste av elevene når de kommer til 4 trinn, må vi ikke la være å fokusere på avkoding og ordkunnskap Øystein Anmarkrud sier: «Gode avkodingsferdigheter bidrar til at leseren ikke trenger å bruke så mye oppmerksomhet på den tekniske siden av lesingen, og at han eller hun derfor kan gi forståelsen av teksten mer oppmerksomhet» (Bråten 2007 s 223)
Arbeid med avkoding og autentisk lesing bør gjøres naturlig som én og samme aktivitet Tenk høyt om lydering, helordslesing, grammatikk og rettskrivingsregler, lesestrategier og skrivestrategier
Tilpasset leseopplæring
I Nye Zeppelin 4 finner du lettlesversjoner av flere tekster
Lettlesversjonene ligger som kopiark på Nye Zeppelin 4
Digital I metodisk del til de fleste kapitler finner du tips til ytterligere forenkling av arbeid med tekst og lesing Noen av disse tipsene er:
• kopiere tekstene opp i større format
• la elevene skrive rett på kopiene og klippe dem fra hverandre for å konsentrere seg om én del av gangen
• bruke Nye Zeppelin 4 Digital med lydstøtte
• bruke oppgaver fra Nye Zeppelin 4 Digital Disse er varierte og gir god visuell støtte
• bruke spill og ordkort
• holde fokus på arbeid med avkoding også på 4 trinn
Mange av arbeidsmåtene som er nevnt i avsnittet om Norsk som andrespråk, kan brukes til andre elever som strever med lesing
Skap rom for lesing og leselyst!
Gi elevene tid og rom for egen lesing Elevene bør ha en selvvalgt bok i tillegg til tekstene i lærebøkene Sett av tid, helst hver dag, til individuell lesing Når elevene leser, kan læreren gå rundt og høre på elevenes lesing og gjerne notere noen stikkord om lesekompetansen Det er en fordel om du velger ut enkelte områder som du fokuserer på i perioder Disse områdene kan være elevenes målretting, leseforståelse, valg av lesestrategier, avkodingsferdigheter eller ordforråd Les også høyt for elevene, og la dem få innblikk i en variert litteraturverden
LK20 sier:
«Å kunne skrive i norsk er å kunne uttrykke seg i et bredt utvalg skjønnlitterære og sakpregede sjangre Det innebærer å utvikle personlige skriftlige uttrykksmåter og å beherske skrivestrategier, rettskriving og oppbygging av tekster Å skrive er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære Norsk har et særlig ansvar for opplæringen i å kunne skrive Utviklingen av å kunne skrive i norsk går fra den grunnleggende skriveopplæringen til å planlegge, utforme og bearbeide tekster i ulike sjangre og tilpasset formål, medium og mottaker Skriving i norsk innebærer å uttrykke seg med en stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål Den første skriveopplæringen skal foregå på elevens hovedmål »
I likhet med lesekompetanse vil barnas skrivekompetanse variere mye på 4 trinn Legg opp til en skriveundervisning som favner alle elevene, enten de trenger mye støtte og veiledning, skriver tekster selvstendig eller befinner seg et sted midt imellom Uansett nivå er det viktig at elevene oppfatter skrivingen som nyttig, og at teksten har et formål og en mottaker Noen tekster har autentiske mottakere, andre har oppdiktede mottakere for anledningene, mens andre igjen produseres for å reflektere og systematisere egne tanker og læring Bruk elevenes tekster og gi skrivingen en meningsfull kontekst Dette gjør du ved å sette av god tid til skrivingen Planlegg skrivingen sammen med elevene, og la dem presentere tekstene for andre Å skrive er å kommunisere
Å modellere
Skriving kan ha mange formål Vis dette ved å skrive sammen med elevene Jobb dere gjennom de ulike fasene i skriveprosessen, og vis hele tiden elevene hvordan du tenker, både når det gjelder innhold, form og formål med skrivingen
Tenkeskriving er et redskap til refleksjon, aktivering av førkunnskaper og metakognitiv systematisering av kunnskap og tanker Tenkeskrivingen skal ikke rettes Den er mest virkningsfull når den har en begrenset tidsramme, slik at den blir overkommelig for alle Elevene kan notere stikkord eller hele setninger De kan tegne dersom det er vanskelig å skrive Også her er det viktig at læreren modellerer Sett deg ned og skriv du også!
Dialoger om tekst er en viktig del av lærerens modellering En lærer som er grunnleggende interessert i elevens tekst, skaper motivasjon, forventning og tiltro til egen kompetanse
Skriving er et verktøy for…
Fra Iversen og Otnes: Å lære å skrive (2016) Bearbeidet
… å tenke, å lære og tilegne seg kunnskap, å reflektere, å systematisere kunnskap
… å dokumentere at elevene har forstått
… å kunne presentere, kommunisere og bruke språket til å formidle
Skriverammer og strategier I likhet med lesing bør skrivearbeidet deles inn i arbeid før, under og etter skriving Yngre skrivere trenger mye modellering, og vi anbefaler at du gjør mye av dette arbeidet sammen med elevene
Før skriving: aktivere førkunnskaper, finne informasjon om temaet, planlegge skriving med skriverammer (tabeller, tankekart, tokolonnenotat osv )
Under skriving: bruke skriverammer, læreren gir støtte i skriveprosessen ved å gi gode innspill som driver prosessen framover, og ved å vise til modelltekster
Etter skriving: vurdere teksten opp mot kriterier som er avtalte på forhånd, presentere teksten på ulike måter
Når elevene skal skrive egne tekster, bør dere dele opp arbeidet Skal dere skrive fortellinger, bør alle først skrive innledningen Så snakker dere om innledningene og kontrollerer at alle har fått med seg det de bør ut fra skriverammene Deretter skriver dere midtdelen Gå gjennom denne før elevene begynner på avslutningen Dersom elevene skriver på pc, er det lettere å bearbeide tekstene underveis Fortell gjerne at forfattere også skriver tekstene sine om igjen, ofte mange ganger, før de er fornøyd med resultatet
Merk at fasene kan gå over i hverandre Skriving er ikke en lineær prosess hvor det ene alltid følger etter det andre Modellen på neste side viser hvordan fasene henger sammen I møte med elevene på 3 trinn forenkler vi disse fasene til de tre overskriftene FØR, UNDER og ETTER skriving
Det finnes skriverammer til fortelling og faktatekst som kopioriginaler på lærernettstedet Både på den digitale tavla og på elevnettstedet finner du generatorer som kan motivere og inspirere til skriving
• planlegge
• idemyldre
• lese
• samle stoff
• tenkeskrive
• bestemme
sjanger og mottaker
skissererevidere
• lage utkast
• tenkeskrive
• legge til
• slette
• omorganisere
• revurdere
• omformulere
Respons, samarbeid, egenvurdering
Rekursive skriveprosesser Fra Iversen og Otnes: Å lære å skrive (2016)
Arbeidsmåter i arbeid med skriving I oppslagene i metodisk del finnes mange ulike skriveoppgaver som gir elevene trening i å bruke strategier og velge skrivemåte ut fra formål og mottaker Merk at de yngste elevene vil ha lettest for å finne sin skriveridentitet når de kan skrive for kjente mottakere
Forlag nevnes flere ganger som metode i metodisk del av denne lærerveiledningen Det kombinerer skriving som prosess med et tydelig formål og fører til en lekpreget læringsaktivitet Lærer og elever går inn i roller: Læreren er forlagssjef, og elevene er forfattere Elevene produserer bøker, ofte etter et oppdrag som forlagssjefen bestemmer Bøkene skrives på brettede papirark og samles i mapper Husk å datere dem! Mal til bøker finnes som kopioriginal i lærerens nettressurs Forlagssjefen har en fast plass i klasserommet hvor elevene kan komme for å få veiledning og tips til språkvask Når bøkene er godkjent av forlagssjefen, bindes de inn med tapet eller annet tykt papir Læreren samler inn en bok fra hver elev med jevne mellomrom Dette er god dokumentasjon på elevenes skriveutvikling, og bøkene viser læreren hva elevene trenger veiledning i Vanlige feil som læreren merker seg at flere elever sliter med, kan diskuteres i plenum Lag ordplakater med ordene som elevene har hyppige feil i Forlagsarbeidet kan avsluttes med høytlesing i hel klasse eller grupper
Elevenes tekstskaping kan ta utgangspunkt i det meste som elevene er opptatt av eller tenker på i løpet av en dag:
– Elevene kan være eksperter og skrive om noe de kan mye om, for eksempel en fritidsaktivitet eller om sin egen familie – Elevene kan spille natur- eller samfunnsvitere og skrive om emner de synes er spennende
– Tekstene kan ta utgangspunkt i hovedpersoner fra bøker – Læreren kan lese en bok eller en fortelling uten å avsløre slutten Elevene skriver fortellingen ferdig – Elevene kan la seg inspirere av sjangertrekk i bøker og tekster med tydelige mønstre, for eksempel Den lille larven Aldrimett
– Elevene kan bruke BOI på en tekst og skrive den slik de tror den kan være
• korrigere
• «flikke»
• «polere»
• «språkvaske»
• gjøre estetisk
• publisere
• dele med den intendente leseren
Elevene kan skrive om alt! Ha metakognitive dialoger der dere diskuterer sammenhengen mellom innhold, form og formål Hvordan bør vi skrive for å få fram det vi vil si til de som skal lese eller lytte til vår tekst? Husk å bruke læresamtalen!
Tilpasset skriveopplæring
I Nye Zeppelin 4 språkbok og lesebok finner du differensierte oppgaver Oppgavene som er merket med rødt, vil de fleste elever mestre Oppgaver som er merket med gult, gir større utfordringer og mer arbeid til dem som trenger det Oppgavene i arbeidsbøkene har mer visuell støtte og kan være lettere å forstå for en del elever
Et annet viktig moment er skriverammer Elever som strever med å komme i gang med skriving, kan ha god nytte av at læreren utarbeider skriverammer som tankekart og tabeller sammen med dem
På skrivesenteret no finnes et rikt utvalg av undervisningsopplegg og tips til arbeid med skriving i skolen
MUNTLIGE FERDIGHETER
LK20 sier:
«Muntlige ferdigheter i norsk er å kunne samhandle med andre gjennom å lytte, fortelle og samtale Det innebærer å bruke retoriske ferdigheter og å uttrykke seg hensiktsmessig i ulike spontane og forberedte kommunikasjonssituasjoner, inkludert å kunne planlegge og framføre ulike typer muntlige presentasjoner tilpasset mottakerne Norsk har et særlig ansvar for utviklingen av muntlige ferdigheter Utviklingen av muntlige ferdigheter i norsk går fra tidlig samhandling i lek og faglige aktiviteter til å bruke det muntlige språket stadig mer presist og nyansert i ulike norskfaglige samtaler og presentasjoner »
I Nye Zeppelin 4 er det lagt vekt på oppgaver som setter fokus på
– å fortelle
– å lytte
– å argumentere
– å reflektere
– å presentere
Elevene får trening i å presentere på en tydelig og formålstjenlig måte, og de får trening i å forberede seg til å holde en presentasjon I metodisk del i denne lærerveiledningen finner du mange tips til muntlige aktiviteter som trener dette I Nye Zeppelin 4 Digital finner du interaktive oppgaver som inspirerer til muntlig aktivitet
Regler for den som forteller:
– Se på dem du snakker til – Snakk høyt og tydelig – Snakk langsomt – Ikke fortell alt, det tar for lang tid!
Vi øver også på å være gode lyttere Å vise respekt og anerkjennelse for den som snakker, er en forutsetning for at elevene skal føle seg trygge og kunne bidra muntlig i klasserommet
Regler for den som lytter: – Se på den som snakker – Hør godt etter hva som blir sagt – Ikke avbryt den som snakker – Ikke le av den som snakker
Modeller og la elevene øve på å ha et positivt kroppsspråk ved å se på den som snakker, og ved å høre etter og vise at de anerkjenner det som blir sagt, for eksempel ved å smile høflig og nikke Elevene må også trene på å vente på tur og på å la andre slippe til med sine innspill
Å gi muntlig respons krever klare regler og tydelig modellering av læreren Øv på å finne positive måter å gi hverandre tilbakemelding på
Et grep som bidrar til mer aktivitet i klasserommet og tryggere læringsklima for alle, er bruk av læringsvenn og læresamtale I stedet for håndsopprekning kan dere ha strimler eller ispinner med elevenes navn på Trekk hvem som skal svare Dette forutsetter at elevene har fått tenketid og mulighet til å rådføre seg med en læringsvenn på forhånd I et trygt læringsklima er det rom for å prøve seg fram, og med en læringsvenn ved sin side kan alle komme til orde med sine tanker, ideer og synspunkter
I arbeidet med tekst, både elevenes egne arbeider og andre tekster, blir lærerens muntlige modellering svært viktig Anne Håland skriver i boka Dialogar om tekst om dialogisk undervisning (Håland, 2007, s 35) Den har tre kjennetegn: – autentiske spørsmål som oppfordrer elevene til å tenke selv og ikke bare reprodusere gitte svar – gjenopptaking av elevsvar, for eksempel ved å bake det inn i et oppfølgingsspørsmål Ved å gjenoppta elevsvar viser man at man er oppmerksom på svaret og ønsker å forsterke det – høy verdsetting av elevenes innspill viser at eleven har sagt noe viktig som det er verdt å gå videre med På denne måten verdsetter læreren også eleven
Norsk som andrespråk
Elever med norsk som andrespråk er en sammensatt gruppe, i likhet med alle andre elever Noen av barna har bodd hele sitt liv i Norge og gått i barnehage her Andre har skolegang fra hjemlandet, mens andre igjen ikke har gått på skole før
Noen har foreldre med høy utdannelse, mens andre har foreldre uten skolegang Det finnes mange språkgrupper, og dette har betydning for hvordan barna og lærerne må arbeide med norskopplæringen
Elevene kan ha mange kunnskaper og ferdigheter som de ikke får uttrykt på sitt andrespråk, i dette tilfellet norsk Lærerne må derfor være oppmerksomme på ikke å undervurdere de flerspråklige barnas kompetanse Bli kjent med elevene, og finn ut så mye som mulig om deres bakgrunn og førstespråk Disse elevene står overfor en dobbel utfordring De må tilegne seg både kunnskapsstoff og norsk språk samtidig
I Lesesenterets hefte «Mangfold i språk og tekst» heter det: «for å legge til rette for inkludering trenger læreren å se og utnytte ressursen i det språklige og kulturelle mangfoldet» (Lesesenteret og Utdanningsdirektoratet, 2009)
I dette sitatet ligger det en tanke om at det språklige mangfoldet i mange klasserom ikke er en byrde, men en ressurs som kan komme alle til nytte Ved å bruke ulikhetene som utgangspunkt for metakognitive samtaler kan læreren utvikle hele klassens metaspråk – et språk om språket
Nedenfor viser vi til flere arbeidsmåter og metoder som kan være nyttige i arbeid med elever som har norsk som andrespråk Tipsene er for det meste hentet fra Norskboka 1 (Traavik og Jansson 2013) og Leseforståelse (Bråten 2007)
• Legg til rette for lytting. Legg vekt på ro i klasserommet Ha klare regler for at man snakker én om gangen og ikke for raskt Husk på at det er utfordrende å lytte ut fonemer når ordene ikke er meningsbærende
• Repeter beskjeder og instruksjoner. En ekstra gjennomgang direkte rettet mot elever med norsk som andrespråk vil være nyttig En del elever vil også ha utbytte av at dere bruker illustrerte oversikter over planen for dagen Elevene kan også gjenta beskjeder for hverandre
• Bruk tegneserier og bildebøker. Mens resten av klassen leser individuelt, kan elever med norsk som andrespråk være med på høytlesingsgrupper med læreren Elever med norsk som morsmål kan bytte på å være med på gruppene og tilføre elementer til dialogen om tekst og innhold
• Les «interaktivt». Forskning viser at elever med norsk som andrespråk får større forståelse for teksten dersom høytlesingen støttes av lærerens gestikulering, oppklarende spørsmål og repetisjon
• Bruk rim, regler og små sanger. Tekster som er lette å lære utenat, gir elevene en trygg arena for å høre og bruke egen stemme i klasserommet, selv om de ikke mestrer norske språk fullt ut
• Ordbok. Send bildekort med hjem for elever som snakker flere språk enn norsk, og «samle inn» ord Elevene kan presentere ordene på morsmålet på skolen Ordene kan settes opp på en ordbankplakat Sammenlikn og lytt til likheter og ulikheter
• Synliggjør språklig mangfold i klasserommet. Heng opp plakater med hverdagsord fra de språkene som er representert på trinnet, for eksempel «hei», «ha det», «takk» osv La elevene presentere sine ord
• Del opp og sett sammen. Bruk enkle fortellinger som elevene kjenner godt Klipp dem fra hverandre og be elevene sette dem sammen igjen
• Bruk tekster som reflekterer flerkulturelle perspektiver. Eventyr fra andre land og tekster om å bo i et annet land kan gi gode refleksjoner og samtaler Eventyr har også en styrke i at de har et tydelig mønster
• Ta bilder og skriv! Skriv tekster sammen om opplevelser klassen har hatt Ta bilder når dere er på tur eller jobber med noe på skolen Bruk bildene og skriv tekster sammen om hendelser som alle har førstehåndserfaringer til
• Bruk litteratur på morsmålet. Biblioteket kan hjelpe dere med å skaffe barnelitteratur på mange språk La elevene lese hjemme på morsmålet og gjenfortelle på norsk på skolen Elevene kan tegne til som støtte
• Læreren er aktivt med i lesingen. Læreren må også lese bøkene og tekstene som elevene leser for å kunne drive samtalen videre og svare på oppklarende spørsmål Når læreren også leser, modelleres det en kultur for leseglede
• Lek som utgangspunkt for samtale og støtte for språklig utvikling. Rollelek og rollespill er viktig for å gi elevene anledning til å bruke språket I rollelek vil elevene veksle mellom språk i og utenfor leken, noe som støtter opp om metaspråklig bevissthet og er positivt for utviklingen av språket
• Logg. La elevene skrive logg hyppig Elevene kan skrive om nye ord de har lært, oppsummere uken og fortelle om emner de har lært om Elevene kan tegne til og bruke ulike notatskjemaer som rammer
• Sang. Sangen «Tell til ti så lett som ingenting» egner seg svært godt til å inkludere alle elevene i hverandres språk Be foreldrene om hjelp til å skrive ned tallene fra én til ti på de ulike språkene, og bruk sangen til å øve dem inn med hele klassen Elevene kan være ressurser når det gjelder uttale på sitt førstespråk Hvor mange språk klarer dere å lære å telle til ti på?
Vurdering
Synet på vurdering i skolen har gjennomgått store forandringer de siste årene Vurdering er ikke lenger kun rettet mot karakterer og sluttvurdering, men er en integrert del av mange læreres undervisningspraksis Mens vi tidligere har hatt fokus på den summative vurderingen til slutt, ser vi nå større verdi i den formative vurderingen – det som skjer underveis, i det daglige Vurdering for læring er god undervisningspraksis
Utdanningsdirektoratet sier: «Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de – forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem – får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen – får råd om hvordan de kan forbedre seg – er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling»
Læringsmål
For at elevene skal kunne være aktive i sin egen læring er det essensielt at de får tydelig informasjon om HVA de skal lære Vurderingskriteriene må være konkrete Utbyttet blir større om elevene kan være med på å utforme kriteriene for måloppnåelse Til alle kapitler i Nye Zeppelin 4 er det oppført mål og forslag til kriterier for læringsarbeidet Bruk Nye Zeppelin 4 Digital til å gå gjennom målene før og etter arbeidet Bruk læringsmålene under oppstart av timene og til oppsummering av økten Måloppnåelse kan gjøres som en felles, samlende økt Legg til rette for et klasseromsklima hvor man gjør hverandre gode og har fokus på at vi er best sammen Forståelse av og involvering i utarbeidelse av læringsmål danner grunnlag for dypere læring og engasjement i egen læringsprosess
Vurdering av lesekompetanse
Mye av lesekompetansen ligger «inni hodet» til elevene og er vanskelig å observere Oppfordre elevene til å sette ord på kunnskap og bruk av strategier Det er også nyttig å lytte til elevene når de leser høyt Velg ut noen områder som du velger å fokusere på når du lytter, og noter punkter Det kan være avkodingsferdigheter, leseflyt, forståelse, valg av og bruk av strategier, ordforråd m m Elevene kan lese høyt i klassen, men legg også til rette for andre løsninger, særlig for elever som ikke er trygge i lesingen Dersom elevene har lesekvart hver dag, kan læreren gå rundt og lytte til én og én elev Dette er en god anledning til å observere og stille elevene spørsmål om lesing og mestring Stasjonsarbeid og mindre grupper er også fine lesesituasjoner som gir læreren muligheter for observasjon
Vurdering av skrivekompetanse
Elevene på 4 trinn har svært varierende skrivekompetanse, og tilbakemeldinger og respons må tilpasses den enkeltes mestringsnivå Tilbakemeldingene er ferskvare og bør komme i løpet av skriveprosessen Forskning viser at responsen har liten effekt om den kommer når arbeidet er avsluttet Det er viktig å fokusere på vekstpunkter og motivasjon for videre læring Skal du rette skrivefeil, bør du velge ut noen områder du ser nærmere på, for eksempel noe som hører til temaer dere arbeider med i den aktuelle perioden
Et godt tips er å sette en prikk ved skrivefeil og be elevene utforske hva som må endres ved skrivemåten Her kan læringsvenner være gode ressurser for hverandre
Egenvurdering og vurdering av læringsvenn
Elevene trenger lang tid på å lære seg og å mestre å gi god respons Her er det viktig at læreren modellerer og viser hvordan man gjør det Tilbakemeldingene bør vise til vekstpunkter, og de må være positivt formulert for å virke motiverende for videre læring Øv elevene i metakognitiv bevissthet ved å være svært spesifikk og konkret i dialogen om læring Mange elever vil være svært generelle i sin egenvurdering – jeg er dårlig, jeg er flink Knytt vurdering opp mot konkrete mål og kriterier, og be elevene reflektere rundt dem «Dagens elev» er én metode for å øve opp elevrespons Hver dag får en elev i oppdrag å starte dagen med å fortelle om et gitt tema, for eksempel familien sin Sammen har klassen kommet fram til regler for framføring Etter framføringen kan eleven velge ut tre elever som gir respons De kommer med to stjerner – noe som var bra ut fra kriteriene – og ett ønske – noe som kan bli enda bedre neste gang Øv på å framføre ønsket som en positiv formulering Avslutt med en god applaus En variant av egenvurdering er trafikklyssystemet, hvor elevene krysser av med grønt, rødt eller gult Dette kan brukes i alt skriftlig arbeid på skolen og hjemme: Når du er ferdig, vurder deg selv ut fra kriteriene vi har avtalt Fikk du det godt til, er du på god vei, eller må du øve mer eller få hjelp til dette? La det bli en vane alltid å se over og reflektere over det som er gjort
Elevene kan også bruke dialogspill til å vurdere seg selv og egen læring Elevene deles i grupper og får utdelt papirstrimler med ulike påstander Det kan være fakta om temaet det jobbes med i perioden, eller metakognitive påstander som for eksempel: Dette temaet synes jeg var vanskelig, denne arbeidsmåten passet for meg Elevene plasserer påstanden på enig, delvis enig eller uenig og argumenterer for sitt valg
De andre elevene på gruppen kan flytte påstanden etter tur og argumentere for sitt synspunkt Aktiviteten passer best i små grupper de første gangene, gjerne som stasjonsarbeid
Logg
I Nye Zeppelin 4 får elevene trening i å skrive leselogg Den kan skrives i loggbok eller på eget skjema Logg kan også brukes til annen læring En læringslogg er personlig og skal ikke rettes på samme måte som andre skriftlige arbeider Loggen kan være en privat samtale mellom lærer og elev Her er ikke noe rett eller galt Noen elever trenger rammer for å skrive logg Da kan det være nyttig å bruke skjema eller skrive etter mønstret to stjerner og et ønske (to ting som var bra og én ting som kan bli enda bedre) En annen ramme som passer godt til logg, er lært, gjort, lurt: Elevene skriver én ting de har lært, én ting de har gjort, én ting som var lurt
Mappe
Det er nyttig for læreren å ta vare på en del elevarbeider i løpet av skoleåret Elevene kan være med på å velge ut hvilke arbeider som skal legges inn i mappa Husk å datere alle arbeider Mappa kan være et godt utgangspunkt for samtaler med foreldrene, og arbeid utover i året viser framgang og områder hvor eleven ikke utvikler seg slik læreren ønsker Mappa blir dermed et grunnlag for å planlegge undervisningen videre
Quiz
Til flere av kapitlene i Nye Zeppelin 4 språkbok er det utarbeidet en quiz Denne gir elevene anledning til å reflektere over og kontrollere egen læring Vi anbefaler at du legger inn tid til å oppsummere og gjennomgå temaer som viser seg å være utfordrende etter quizen Quizoppgavene er lagt opp slik at elevene har mulighet til å vurdere seg selv på nytt etter denne repetisjonsøkten Quizoppgavene finner du som kopiark på I Nye Zeppelin 4 Digital
EXIT-oppgaver
EXIT-oppgaver er en vurderingsaktivitet som kan gjennomføres i slutten av en læringsøkt, for eksempel idet elevene går ut av klasserommet I metodisk del i denne lærerveiledningen er det foreslått EXIT-oppgaver som bidrar til refleksjon rundt egen læring Oppgavene er lette å gjennomføre og lite tidkrevende, og de gir læreren en mulighet til kontakt med hver enkelt elev rundt temaet egenvurdering og egenlæring EXIT-oppgaver kan være muntlige eller skriftlige, og de kan gjøres individuelt eller sammen med en læringsvenn Varier arbeidsmåtene
Nye Zeppelin 4 Digital
I Nye Zeppelin 4 Digital kan du finne fram mål i begynnelsen og avslutningen av et tema Sidene kan brukes i hel klasse eller med elevgrupper Bruk gjerne sidene i sammenheng med logg eller læresamtale
Mål
Jeg skal kunne
Fokus
Før vi leser en tekst
Dette kan vi gjøre før
3 Hvis teksten har en ordbank, kan vi lage
• bruke BOI før jeg leser en tekst
• si tre ting jeg kan gjøre før jeg leser en tekst
• forklare hva ordene i ordbanken betyr
Dere har fått nye bøker i norsk og andre fag.
Disse bøkene har mindre skrift og mer tekst enn bøkene som dere brukte på 3. trinn.
Hva kan vi gjøre for at det skal bli lettere å lese en tekst?
Og lettere å huske hva som står?
Språkbok s. 6–9
Arbeidsbok språkboks. 4–5
Lesebok s. 8–13
Arbeidsbok leseboks. 4–5
Nye Zeppelin 4 DigitalAunivers.no
På de neste sidene finner vi råd om hva vi kan gjøre før vi leser en tekst
• mens vi leser en tekst
• etter at vi har lest en tekst
Mye av dette lærte dere på 3. trinn.
vi leser en tekst:
1 Vi kan bruke BOI:
• B: se på bildene og bildetekstene
• O: lese overskriftene
• I: lese innledningen
Innledningen står av og til i kursiv.
Så spør vi: Hva tror vi denne teksten handler om?
2 Vi kan tenke over hva BOI forteller:
• Har vi opplevd noe liknende?
• Eller: Hva vet vi om emnet?
• en liste med ord vi kan forklare
• en liste med ord vi ikke kan forklare
Bruk BOI på teksten på side 8.
• Hva tror dere teksten handler om?
• Har dere opplevd noe liknende?
• Les ordene i ordbanken.
Er det ord dere ikke kan forklare?
I så fall, hva kan dere gjøre da?
Les teksten. Handlet den om det dere trodde?
Oppgaver
• 1 Hva mener vi med BOI?
Skriv. Bruk fulle setninger.
Du og læringsvennen din
• 2a Skriv en forklaring på minst tre av ordene i tabellen på side 8.
b Les forklaringene for de andre i klassen.
Mål og kriterier
Jeg skal kunne
* bruke BOI før jeg leser en tekst
1 Før vi leser
Her i lærerveiledningen ser du at en del av teksten er farget i blått Denne teksten er forslag til spørsmål du kan stille til elevene Husk at elevene trenger tenketid før dere hører på svarene, og la gjerne elevene bruke læresamtale: tenketid individuelt, samtale med læringsvenn og/eller andre medelever og til sist i plenum Læresamtale kan du lese mer om i generell del
– vite at BOI står for bilde, bildetekst, overskrift og innledning
– vite hva jeg ser etter når jeg bruker BOI
– tenke over hvorfor jeg bruker BOI
* si tre ting jeg kan gjøre før jeg leser en tekst – bruke BOI, aktivere førkunnskaper, finne betydning av ord i ordbank
* forklare hva ordene i ordbanken betyr
– kunne bruke dem i en setning
Før arbeid med tekstene
La elevene få tid til å bli litt kjent med den nye boka Gi dem noen spørsmål underveis:
Hva står i de fargede feltene?
Hvorfor har noen oppgaver gule eller røde prikker?
Hva er det i de grønne feltene først i alle kapitlene?
Les deretter side 2 sammen
Du og læringsvennen din
• 3a Før dere leser teksten på side 9: Gjør punkt 1, 2 og 3 i fokusteksten.
b Vekselles teksten. Handlet teksten om det dere trodde?
Skriv BOI med store bokstaver på tavla
La elevene tenkeskrive eller snakke med læringsvennen i to minutter: Hva betyr BOI? Hvordan bruker vi BOI?
Hent fram målsidene i Nye Zeppelin 4 Digital Snakk sammen om kriterier for å nå dette målet Bruk gjerne læresamtale
Se også over ordene i ordbanken på side 9 Vanskelige ord kan skrives på Post-it-lapper og festes på ordbankplakaten som vi har omtalt i generell del Ordene bør skrives tydelig og henge framme slik at alle ser dem Ordene kan kategoriseres og trekkes fram i samtale Elevene kan også velge seg et ord fra lappene og forklare betydningen eller kommentere skrivemåten
Under arbeid med tekstene
Les teksten på side 6 og 7 Det er en fordel om du har teksten framme på Nye Zeppelin 4 Digital, slik at alle orienterer seg på samme sted i samme tekst Stopp og oppsummer etter hvert avsnitt Diskuter spørsmålene i teksten underveis
Skolestart i morgen!
Klokka er halv fem, og jeg får ikke sove.
Jeg tenker og tenker på 1 om vi får ny musikklærer (Tenk om vi får en som bare vil spille rapp og punk, som har tatoveringer på armene, ring i nesa og blått hår!)
2 om det kommer til å regne i morgen (Da får jeg ikke brukt de nye skoene!)
3 om det er riktig at vi begynner klokka ti (Så flaut å komme for sent første skoledag!)
JEG FÅR IKKE SOVE! Jenny
rapp tabell veksellese
BOI kursiv punk rapp tabell tatovering veksellese
Lesebestilling
Bruk BOI på teksten på side 9 Skriv overskriften og minst én setning om hva du ser på bildet Les innledningen for en voksen
Etter arbeid med tekstene
Be elevene finne en side i boka som de synes ser spennende ut La dem ta BOI på teksten og fortelle til læringsvennen hva de tror teksten handlet om
Elevene kan arbeide med oppgavene på side 7 Oppsummer oppgavene i plenum, helst med boka framme på smart tavle Bruk læresamtale
Hent fram målsidene på Nye Zeppelin 4 Digital, og oppsummer hva dere har lært på disse sidene
Leseboka
I leseboka side 8–13 får elevene trene mer på å bruke BOI før de leser, og på å sette ord på egne tanker rundt et nytt skoleår
Insekter med fjær?
Sommerfugler er ikke fugler, det ser du nok. De er insekter. Men de har noe som likner på fjær på vingene. Det er en slags flate, bitte små hår som kalles skjell.
Sommerfuglen har to store øyne som er satt sammen av mange bitte små enkelt-øyne. Med disse øynene kan den se forover, bakover og til siden – på én gang!
Når sommerfuglen skal spise, setter den seg på en blomst og ruller ut en lang sugesnabel. Med snabelen suger den til seg nektar fra blomsten. Nektar er en søt blomstersaft.
Dagny Holm
Forenkling
• Under overskriften Forenkling vil dere til de fleste kapitler finne forslag til tilpasning av undervisningen For å finne hjelp til elever med større utfordringer, viser vi til heftet Spesialpedagogisk leseopplæring – en veileder Heftet er utgitt av Statped og kan bestilles hos dem eller lastes ned gratis
• Lag tankekart med BOI i midterste boble Elevene kan være med på å formulere hva som skal stå i de andre boblene Bruk gjerne et digitalt verktøy til å lage tankekart, for eksempel
Mindomo Her kan dere sette inn illustrasjoner, videoer, lydfiler med mer
Nye Zeppelin 4 Digital
Under Strategier, kapittel 1, finner du
• beriket presentasjon av modelltekst og fokustekst, blant annet med lyd
• fordypet gjennomgang av temaet BOI og ordbankord
• mulighet for å presentere og oppsummere læringsmålene og ord fra ordbanken
Arbeidsboka
I arbeidsboka side 4–5 kan elevene øve mer på å bruke BOI og på å arbeide med ordene i ordbanken
Heretter bruk BOI
insekt nektar sugesnabel
Til slutt
• I mål? Sjekk målboksen.
• Tenk: Hvorfor bruker vi BOI før vi leser en tekst? Fortell.
Skriveaktiviteter
Elevene kan fylle ut hvert sitt «to stjerner og ett ønske»-skjema: To ting du husker at du lærte på 3 trinn, og én ting du har lyst til å lære mer om på 4 trinn
Muntlige aktiviteter
Bla opp på tilfeldige sider i språkboka og leseboka Elevene får ti sekunder på seg til å gjennomføre BOI på siden og til å forberede en kort oppsummering om hva de tror siden handler om Vis gjerne den aktuelle siden på Nye Zeppelin 4 Digital etter hvert som elevene framfører sin oppsummering
Vurderingsaktiviteter
• Finn fram målene og gå gjennom kriteriene Målene kan oppsummeres i Nye Zeppelin 4 Digital Samtale i fellesskap: Er målene nådd?
• Elevene skriver svar på til slutt-spørsmålet i loggboka si Modeller ved å skrive en logg på tavla de første gangene Tenk høyt når du skriver, og vis elevene hvordan du reflekterer Oppmuntre elevene til å tenke over sin egen læring Hva har jeg lært? Hva kan jeg bruke dette til?
Ordbank
Ord jeg kan forklareOrd jeg ikke kan forklare BOI punk tatovering
Ordbank
Nye Zeppelin 1–4 er oppdatert og i samsvar med fagfornyelsen.
Læremiddelet består av bøker og digitale komponenter.
Nye Zeppelin 4 har et mangfold av skjønnlitterære tekster og faktatekster. Tekstene gir kunnskap og stimulerer til nysgjerrighet, lese- og skriveglede. Utvalgte tekster har en lettlesversjon i lærerveiledningen.
Nye Zeppelin 4 gir god hjelp til systematisk arbeid med strategier, mål og vurdering. Muntlig og skriftlig aktivitet stimuleres gjennom ulike oppgaver og verktøy. Oppgavene ernivådifferensierte.
Nye Zeppelin 4 består av
•språkbok med arbeidsbok
•lesebok med arbeidsbok
•lærerveiledning
•digitale ressurser for elev og lærer
• tilleggsmateriell (bilde-, bokstav- og ordkort, bokstavplansjer)
•leseserie
