Kjære foresatte, kjære lærer
Nye Zeppelin og fagfornyelsen
Norskverket Nye Zeppelin 1–4 er fullt oppdatert og i samsvar med fagfornyelsen.
Sentralt i verket står dybdelæring:
• Elevene får en grundig innføring i emner som utvikler språk- og tekstkompetanse
• Emnene i verket tar opp sentrale og fagovergripende emner
• Elevene får en innføring i strategier som bidrar til dypere forståelse av fagstoffet
• Elevene trenes i å løse oppgaver sammen med andre
• Tekster og oppgaver inviterer til undring, refleksjon og kritisk tenkning
• Elevene reflekterer over sin egen læringsprosess
Samlet tar verket opp alle de tverrfaglige temaene: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling.
Skjønnlitteratur og faktatekster
Ifølge fagfornyelsen skal elevene lese og reflektere over skjønnlitterære tekster og faktatekster. I leseboka finner elevene følgende typer stoff:
• skjønnlitterære tekster
• faktatekster om en rekke emner
• egne fordypningskapitler («Hva leste jeg egentlig?», «Vi snakker om bøker», «Hvem skal bestemme?», «Vi lurer på» og «Gjentakelse eller variasjon?»
Gjennom tekster og differensierte oppgaver får elevene kunnskaper, de opplever, undrer seg og får innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser.
Differensiering
Tekster i leseboka som er markert med ❖, finnes også i en lettlesversjon på Nye Zeppelin 1–4 digital. For øvrig har oppgavene i leseboka to vanskegrader: Oppgaver merket med •: vanskegrad 1 og oppgaver merket med •: vanskegrad 2.
Skriverammer
På Nye Zeppelin 1–4 digital finner læreren kopiark med «skriverammer» som kan kopieres.
Refleksjon over egen læring
Ifølge fagfornyelsen skal elevene oppmuntres til å reflektere over egen læring. Faste elementer i leseboka som «Lesebestilling», «Mål» og «Nådd målene?» har nettopp til hensikt å få elevene til å bruke refleksjon aktivt i det faglige arbeidet.
Da gjenstår bare å ønske til lykke med et nytt Zeppelin-år!
Referanse til det aktuelle
kapittelet i språkboka
«Lesebestilling» forteller hva elevene skal gjøre før eller mens de leser teksten.
Mål som elevene skal ha for arbeidet
Wilhelm Tell
I en liten by i Sveits bodde det en gang en mann som het Wilhelm Tell. Han var den beste i hele byen til å skyte med pil og bue.
I byen bodde det også en mann som het Gessler. Han var rik og mektig, men ingen snill mann. En dag satte han opp hatten sin på en pinne og sa at alle måtte hilse på hatten når de gikk forbi. Wilhelm Tell gikk forbi hatten uten
å hilse. Da Gessler fikk vite det, ble han sint.
– Gå og hent sønnen din, sa han.
– Legg et eple på hodet hans. Greier du å treffe eplet med en pil, skal du slippe straff.
Tell var redd for at han skulle treffe sønnen, men han måtte gjøre som Gessler sa. Han tok to piler. Den ene puttet han under jakken. Den andre la han på buen. Tell siktet godt. Så skjøt han. Pilen gikk rett inn i eplet, og den vesle sønnen ble ikke skadd.
– Det var et godt skudd, sa Gessler.
– Men hva skulle du med den andre pilen?
– Hadde jeg truffet sønnen min, ville jeg ha skutt deg med den andre, sa Wilhelm Tell. Gessler ble rasende, og Tell ble satt i fengsel. Noen år senere klarte han å rømme.
Vindens eplekake
Hvem rister greinene på epletreet?
Er det vinden som skal bake eplekake igjen?
For vinden blir kanskje også sulten på kake, lukter kanel
og får lyst på noe søtt, herjer i treet så eplene faller ned.
Vent! Kan vi ikke bake kake sammen?
Sola kan varme smøret, og jeg vet hvor melet er, og kan finne fram sukker. Så kan vi bake kake og dele den med sol og skygger. Vær så god!
Gro Dahle
• 4 Tenk selv
a Hva i diktet kan vi se, høre, lukte,
Oppgaver som skal gjøres i arbeidsboka
Oppgaver som elevene skal gjøre. Les og finn- og tenk selv-spørsmål besvares muntlig under klassesamtalen.
Viktige ord som elevene trenger å kunne
Sjekkpunkt for elevene: Er målene nådd?
Lesebestilling
huske teksten bedre?
Mål
Oppgaver
Innhold
Tanker ved skolestart 8
Hubert blir ikke forelsket 10
Alfred og blåhvalen 14
Wilhelm Tell 18
Vindens eplekake 19
Trollmannens hatt 20
Hvordan kjennes det å ta på en sky? 24
I dybden: Hva leste jeg egentlig? 26
Elsker deg av hele mitt jærte 28
Buster 31
I dybden: Vi snakker om bøker 34
Hun som kalles søster 36
Alba og Adam 39
Reven og den syke løven 44
Sola og vinden 45
Gåter 46
Flere gåter 47
Hva ville du tatt med deg? 48
Snart ferie 50
Vitser 53
Ronja Røverdatter 56
Astrid Lindgren 61
Hundre tusen hjerteslag 64
Pompeii – byen som sov i 1700 år 66
De samlet eventyr 70
Eventyrskogen 73
De tre oppgavene 76
Sår-Ansikt og Den Usynlige 81
Tusen og én natt 86
I dybden: Hvem skal bestemme? 92
Hvor er Mona Lisa? 94
Lille Rødhette og ulven 98
Mobiltelefonen 101
H for håndsvette 105
Hvor bor du? 108
Hvem legger ut ord på jordet? 112
Biene 114
I dybden: Vi lurer på … 148
Hvorfor har vi hår? 150
Kan mennesker leve uten sola? 152
De egyptiske faraoene 153
Fire fakta om de gamle egypterne 160
Lila og hemmeligheten om regnet 162
Regn 166
I dybden: Gjentakelser eller variasjon? 168
Halvor møter trollet med ni hoder 174
Tonje Glimmerdal – bok og skodespel 188
Med lasso på festival 192
Vargen og reinen 193
Mari, du bedåre 194
Ordtak 195
Forår, Sommarsången 196
Nye Zeppelin 4: sammenhengen mellom komponentene
Her ser vi hvordan språkbok, lesebok og arbeidsbøker kan brukes sammen. Tallene refererer til sider i de aktuelle bøkene.
Språkbok1 Før vi leser 6 2 Mens vi leser 10 3 Etter at vi har lest 16 4 Faktatekster og
22
LesebokTanker ved skolestart 8
Hubert blir ikke forelsket 10
Alfred og blåhvalen 14Wilhelm Tell 18
Vindens eplekake 19
Trollmannens hatt 20
Hvordan kjennes det å ta på en sky? 24 I dybden: Hva leste jeg egentlig 26 Arbeidsbok lesebok 4
Språkbok5 Hvem forteller? 296 Hovedpersoner 327 Tid og sted 36 8 Handling 40
LesebokElsker deg av hele mitt jærte 28 Buster 31 Vi snakker om bøker 34 Hun som kalles søster 36 Alba og Adam 39 Reven og den syke løven 44 Sola og vinden 45
Språkbok9 Sammensatte ord 4210 Diftonger 46 11 Dobbeltkonsonant 4812 Å skrive replikker 54
LesebokGåter 46 Flere gåter 47 Hva ville du tatt med deg? 48 Snart ferie 50
Arbeidsbok lesebok 22 24
Språkbok13 Å dramatisere 6014 Å stille spørsmål til tekster 63 15 Eventyr 68 16 Å begynne en fortelling 74
Arbeidsbok språkbok 27 28 30 34
LesebokVitser 53
Ronja Røverdatter 56 Astrid Lindgren 61
Hundre tusen hjerteslag 64 Pompeii 66
De samlet eventyr 70
Eventyrskogen 73
De tre oppgavene 76 Sår-Ansikt og Den Usynlige 81
Tusen og én natt 86 I dybden: Hvem skal bestemme? 92
Hvor er Mona Lisa? 94
Arbeidsbok lesebok 26, 28 30 32
LesebokLille Rødhette og ulven
LesebokAriadnes
Språkbok35 Å skrive rapport 13036 Å
Gjentakelser eller
Lesebestilling
• Bruk BOI på side 8–9.
• Hvilken tekst liker du best? Hvorfor?
Tanker ved skolestart
Jeg tror jeg får et NYDELIG skoleår.
Jeg er sikker på at jeg skal få enda flere VENNER.
Vivi
Mål Jeg skal kunne
• skrive om tankene mine ved skolestart
Nå er vi de største på SFO. Det er rart å tenke på.
Vi skal ha fjerdeklasseklubb hver tirsdag.
Da får vi være i et eget rom og lage ting og bake.
Ellen
Jeg gleder meg til neste sommerferie og til høstferien. Nå er det lekser, og du må stå opp tidlig om morgenen.
Ivo
Dagen før 4. klasse
Heretter
Lesebestilling
• Mens du leser, tenk: Hva får vi vite om Hubert?
Hubert blir ikke forelsket
Elise var nettopp flyttet inn i nabolaget. Mor ville at Hubert skulle gå sammen med Elise til skolen:
– Dette er Elises første dag på skolen, sa hun. Men Hubert ville ikke gå sammen med ei jente til skolen. Alle ville tro at han hadde fått seg kjæreste! Og kjæreste var det verste Hubert visste.
Det ringte på, og mor ba Hubert åpne. Han subbet bort til døra. Utenfor sto Elise.
Hubert lot som han ikke så henne.
– Hei, Hubert, moren din har fortalt masse fint om deg. Jeg gleder meg til å bli kjent med deg.
Hubert ble helt rød i toppen. Jenta var jo sprø.
– Kom dere av gårde, sa mor og dyttet Hubert ut.
– Jeg har glemt å mate hamsteren, forklarte Hubert og forsøkte en helomvending.
– Du har ikke noen hamster, fastslo mor irritert og lukket døra.
Jeg skal kunne
• skrive minst tre setninger om Hubert
• forklare hva ordene i ordbanken betyr
Elise så rart på ham. Hubert måtte finne på noe.
– Å nei, kanskje moren min skal spise hamsteren til lunsj? Jeg må nok bli hjemme i dag og passe på.
Bare gå rett fram og til høyre, så finner du skolen, sa Hubert til Elise.
En rød rose
Hun bare smilte til ham. Tenk om hun var guttegæren?
– Egentlig hadde jeg tenkt å gi den til læreren, men du er så snill som følger meg. Du skal få den, sa hun og rakte ham en rød rose.
Hubert så forskrekket på rosen. Han kunne ikke komme med en blomst til skolen. Hva ville de andre tro? Han tok imot den. Best ikke å skuffe Elise.
Tenk om hun begynte å gråte.
– Jeg legger den her til jeg kommer tilbake, sa Hubert og la den på gjerdet.
– Da visner den, sa Elise trist.
– Men jeg er jo ikke interessert i deg, jeg mener, i blomster. Det bare glapp ut av ham.
– Jeg vil jo bare ha følge til skolen, sa Elise. – Å ja, selvfølgelig.
Han skjønte at han hadde dummet seg ut, og smøg rosen ned i sekken. På vei ut gjennom porten var han to skritt foran henne. Han så seg til begge sider.
Det kom ingen. Han kunne ikke risikere å bli sett sammen med en jente på vei til skolen. Ryktene kom til å spre seg raskere enn forkjølelse.
– Oi, klokka er mye, jeg må løpe.
Hubert tar morgentrimmen
Hun hadde korte bein. Hubert tenkte at han sikkert løp fortere enn henne og spurtet av gårde. Men Elise fulgte etter. Han løp raskere enn han noen gang hadde gjort på sekstimeteren, men hun hang på som en klegg. Det nyttet ikke å riste henne av seg, så han stoppet for å trekke pusten. Det var fortsatt ingen som hadde sett dem sammen.
– Litt morgentrim, peste Hubert.
– Du er i dårlig form, ertet hun.
Elise peste ikke i det hele tatt. Hubert begynte å bli redd. Kanskje hun var sterk også?
– Jeg fikk en stein i skoen. Jeg må støtte meg til noe, sa Elise.
– Ikke meg! utbrøt Hubert.
– Det var en god idé, sa Elise, og kom mot ham.
Hun tok tak i skulderen hans før han rakk å trekke seg unna. Hubert så seg rundt. Det var ingen å se. Hun kippet av seg skoen. Mens hun ristet ut steinen, hørte Hubert stemmer nærme seg. Det hørtes ut som om Thomas og Tim var rett bak butikkhjørnet. De kom til å tro de frykteligste ting om hun sto og holdt på ham. Han tok et raskt skritt vekk fra Elise. Siden hun sto bare på ett bein, mistet hun straks balansen. Hun seilte mot ham, stanget inn i brystet hans, og snart lå de i en haug på bakken. Hubert underst, med Elise over seg.
Har Hubert fått kjæreste?
Rundt hjørnet kom Thomas og Tim.
– Hva driver dere med? spurte Thomas overrasket.
– Hun angrep meg! ropte Hubert.
– Jeg synes det ser ut som du liker det, jeg, mente Thomas.
– Det var bakholdsangrep! sa Hubert.
– Slipp meg, befalte Elise.
– Jeg slipper alt jeg kan, sa Hubert, som forsøkte
å dytte Elise bort.
– Har dere ligget her lenge, eller? spurte Tim.
– Pass deg så hun ikke overfaller deg også.
– Så du har fått deg kjæreste, du, sa Thomas.
Arne Svingen
Oppgaver
• 1 Les og finn
a Hvilke unnskyldninger bruker Hubert for å slippe å ha følge med Elise til skolen?
b Hvorfor faller Elise og Hubert over ende?
Ordbank
bakholdsangrep kippe av seg sekstimeter subbe
c Hva er det første Hubert sier til Thomas og Tim?
• 2 Tenk selv
Hva synes du om det Hubert sier og gjør? Om det Elise sier og gjør?
? NÅDD MÅLENE? Sjekk!
• 3 Skriv Skriv minst tre setninger om Hubert.
Lesebestilling
• Lag et tankekart med midtboble og seks andre bobler. I midtboblen skriver du Blåhval.
• Mens du leser: Skriv viktige ord i de andre boblene.
Alfred og blåhvalen
Dette er Alfred. Han er nervøs for alt, men aller mest for å snakke høyt foran klassen. Nå har læreren bestemt at fredag skal han fortelle klassen om blåhval. Men hva vet Alfred om blåhval? Ingenting! Han spør mamma og pappa. Så skriver han en liste om det han har fått vite:
Blåhvalen er blå. Den lever i havet.
Den er veldig stor (sier pappa).
Den kan synge (sier mamma).
Alfred ser på det han har skrevet. Han må ha mer på lista. Alfred går ned i stua igjen. Pappa finner fram en side på internett der det står om blåhvalen. Det står så mye rart! For eksempel at blåhvalen ikke er en fisk, selv om den lever i havet. Den er et pattedyr som må opp til overflaten for å trekke luft.
Jeg skal kunne
• bruke tankekart mens jeg leser teksten
• forklare hva ordet i ordbanken betyr
Alfred leser at tunga til blåhvalen veier like mye som en elefant. Og at hjertet til blåhvalen veier like mye som en bil. Så leser han at blåhvalen av og til svømmer veldig langt helt alene. At den tør, tenker Alfred. Han lurer på om blåhvaler også kan være nervøse.
Hver dag resten av uka leser Alfred mer om blåhvalen. Han leser at den bodde på land før den bodde i vann. Han leser at blåhvalen kanskje er det største dyret som noen gang har levd på jorda!
Hele uka leser Alfred så mye om blåhvalen at han glemmer at han er nervøs. Og hver kveld før han legger seg, hører han på hvordan blåhvaler synger til hverandre under vann. Det har han nemlig funnet på internett.
Det er fredag
Men når Alfred våkner fredag morgen, blir han plutselig nervøs igjen. Han klarer ikke spise opp frokosten.
Han går sakte til skolen. Han har vondt i magen. På tavla har læreren skrevet opp navnene på alle som skal fortelle. Alfred er nesten sist. Han har lang tid til å tenke på hvor nervøs han er.
Alle som snakker, er kjempeflinke og virker ikke nervøse i det hele tatt. De forteller om skilpadder, løver, papegøyer og rever. Jeg kommer til å være den dårligste av alle, tenker Alfred. Men så rekker han ikke tenke så mye mer, for plutselig er det hans tur.
Han går opp til tavla. Alfred ser ned på lista si. Det er helt stille i klasserommet. Han ser på klassen.
Han ser på læreren. Han trekker luggen godt foran øynene. Dette går ikke, tenker han. Jeg kommer til å besvime.
Alfred trekker pusten dypt. Så lukker han øynene og ser for seg blåhvalen. Noen ganger må den svømme kjempelangt helt alene.
Det er sikkert mye skumlere enn dette.
– Blåhvalen lever i havet, mumler Alfred.
Han åpner øynene og titter ut gjennom luggen.
Alle i klassen følger med. Det gikk jo fint.
Kanskje han kan si en ting til?
– Blåhvalen kan bli 34 meter lang, fortsetter Alfred.
Så skjer det noe rart. Jo mer Alfred leser, jo bedre går det. Plutselig glemmer Alfred alle de andre som sitter i klasserommet. Han tenker bare på blåhvalen.
Alfred forteller at tunga til blåhvalen veier like mye som en elefant. At hjertet veier like mye som en bil.
At blåhvalen bodde på land før den bodde i vann.
At den innimellom svømmer veldig langt helt alene.
Og til slutt trekker han luggen helt vekk fra ansiktet og synger litt sånn som blåhvalen gjør. Selv om han ikke hadde planlagt å gjøre det.
Læreren sier tusen takk. De andre i klassen klapper. Han klarte det!
Mina Lystad
Ordbank pattedyr
Oppgaver
• 1 Les og finn
a Hva forteller de andre elevene om?
b Hvordan går det med Alfred når det er hans tur til å fortelle?
• 2 Tenk selv
a Hvilke ting gruer du deg for?
b Hva kan hjelpe oss når det er ting vi gruer for?
• 3 Les og diskuter
Du og læringsvennen din
a Les ordene i tankekartene for hverandre.
? NÅDD MÅLENE? Sjekk!
b Hva nytt har dere lært om blåhval?
• 4 Skriv
Skriv en liste med fakta om blåhvalen.
Lesebestilling
• Du skal gjenfortelle teksten om Wilhelm Tell. Mens du leser: Hva gjør du for å huske teksten bedre?
Wilhelm Tell
I en liten by i Sveits bodde det en gang en mann som het Wilhelm Tell. Han var den beste i hele byen til å skyte med pil og bue.
I byen bodde det også en mann som het Gessler. Han var rik og mektig, men ingen snill mann. En dag satte han opp hatten sin på en pinne og sa at alle måtte hilse på hatten når de gikk forbi. Wilhelm Tell gikk forbi hatten uten å hilse. Da Gessler fikk vite det, ble han sint.
– Gå og hent sønnen din, sa han.
– Legg et eple på hodet hans. Greier du å treffe eplet med en pil, skal du slippe straff.
Tell var redd for at han skulle treffe sønnen, men han måtte gjøre som Gessler sa. Han tok to piler. Den ene puttet han under jakken. Den andre la han på buen.
Tell siktet godt. Så skjøt han. Pilen gikk rett inn i eplet, og den vesle sønnen ble ikke skadd.
– Det var et godt skudd, sa Gessler.
– Men hva skulle du med den andre pilen?
– Hadde jeg truffet sønnen min, ville jeg ha skutt deg med den andre, sa Wilhelm Tell. Gessler ble rasende, og Tell ble satt i fengsel. Noen år senere klarte han å rømme.
Jeg skal kunne
• fortelle om Wilhelm Tell
• si hva jeg liker ved diktet «Vindens eplekake»
• forklare hva ordene i ordbanken betyr
Vindens eplekake
Hvem rister greinene på epletreet?
Er det vinden som skal bake eplekake igjen?
For vinden blir kanskje også sulten på kake, lukter kanel
og får lyst på noe søtt, herjer i treet
så eplene faller ned.
Vent!
Kan vi ikke bake kake sammen?
Sola kan varme smøret, og jeg vet hvor melet er, og kan finne fram sukker.
Så kan vi bake kake
og dele den med sol og skygger.
Vær så god!
Gro Dahle
Oppgaver
• 1 Tenk selv
a Hva synes du om det Wilhelm Tell sier og gjør? Det Gessler sier og gjør?
b Hva tror du sønnen til Tell tenkte da han sto med eplet på hodet?
• 2 Fortell
Fortell om Wilhelm Tell til en voksen.
• 3 Skriv
• 4 Tenk selv
a Hva i diktet kan vi se, høre, lukte, smake, kjenne?
b Hva liker du spesielt godt ved diktet?
Skriv en tekst om Wilhelm Tell. ? NÅDD MÅLENE?
Ordbank herje mektig
Sjekk!
Lesebestilling
• Mens du leser, tenk: Er denne teksten skjønnlitteratur eller en faktatekst?
Trollmannens hatt
En dag fant Mummitrollet og vennene hans en høy, svart hatt. De syntes hatten var fin, og tok den med seg hjem. Det de hadde funnet, var Trollmannens hatt. Men det visste de ikke da. De visste heller ikke at heretter skulle det skje merkelige ting i Mummidalen. Ingen hadde lyst på hatten, så de brukte den til papirkurv. Etter frokosten kastet
Mummitrollet eggeskallene i den nye papirkurven.
Og nå hendte det noe virkelig rart. Eggeskallene begynte å forvandles. Det er nemlig slik at når noe blir liggende lenge nok i Trollmannens hatt, så forvandles det til noe helt annet. Til hva kan man aldri vite på forhånd.
…
Eggeskallene ble liggende i hatten, og langsomt begynte de å forandre fasong. De beholdt den hvite fargen, men vokste og vokste og ble myke og ulne.
En stund senere fylte de hele hatten. Så løsnet fem små runde skyer fra hattebremmen og seilte ut på verandaen, dumpet bløtt nedover trappen og ble stående stille et lite stykke over bakken. Men Trollmannens hatt var tom.
– Sett på maken, sa Mummitrollet. – Er det brann? spurte Snorken urolig.
Jeg skal kunne
• fortelle hva som er forskjellen på skjønnlitteratur og faktatekster
• forklare hva ordene i ordbanken betyr
Hei og hopp!
Skyene stod helt stille foran dem, uten å forandre seg, som om de ventet på et eller annet. Snorkfrøken rakte forsiktig ut den ene labben og tok på den nærmeste skydotten.
– Det er akkurat som bomull, sa hun forbauset.
De andre kom bort og kjente på den.
– Akkurat som en liten dyne, sa Sniff. Snusmumrikken dyttet litt til en av skyene. Den gled et stykke og stanset igjen.
– Hvem er det som eier dem? spurte Sniff.
– Hvordan er de kommet inn på verandaen? Mummitrollet ristet på hodet. – Det er det rareste jeg har vært med på, sa han. – Kanskje vi burde gå inn og hente mamma.
– Nei, nei, sa Snorkfrøken. – Vi skal undersøke dem selv. Og hun trakk en av skyene ned på bakken og glattet over den med labben.
– Så myk den er! sa Snorkfrøken.
Og i neste øyeblikk hadde hun satt seg oppå skyen og gynget fornøyd opp og ned.
– Får jeg også én! skrek Sniff og entret en annen sky.
– Hei og hopp!
Men da han sa «hopp!», lettet skyen og seilte i en liten bue over bakken.
– Du milde måne! sa Sniff. – Den rørte på seg!
Nå styrtet alle sammen opp på hver sin sky og ropte: – Hopp! Hei og hopp!
Å ri på skyer
Skydottene seilte av gårde som store lydige kaniner, hit og dit i lange hopp. Det var Snorken som fant ut hvordan man skulle styre dem. Et lett trykk med den ene foten, og skyen svingte. Med begge føttene, full fart forover. Små vrikk med baken, og skyen steg helt til man satt stille igjen. Det var fantastisk morsomt. De våget seg helt opp i tretoppene og opp på taket til Mummihuset.
…
Mummitrollet styrte skyen sin bort til kjøkkenvinduet og ropte på mamma.
Mummimamma holdt på å lage pyttipanne og hadde det veldig travelt.
– Hva har du funnet på nå, da, lille mummibarn, sa hun. – Pass deg nå så du ikke faller ned!
Men nede i hagen hadde Snorken og
Snusmumrikken funnet på noe nytt. De styrte mot hverandre i full fart og kolliderte med et mykt dunk.
Den som falt av først, hadde tapt.
…
– Skal vi ta en liten flytur sammen? spurte
Mummitrollet Snorkfrøken.
– Gjerne, sa Snorkfrøken og styrte skyen sin opp ved siden av hans. – Hvor skal vi dra? …
Mummitrollet og Snorkfrøken styrte skyene helt opp over tretoppene og vugget sakte av gårde i solskinnet. De la seg på ryggen oppå skyene og så opp i vårhimmelen der lerkene sang.
Gull er bedre enn gult
Og plutselig fikk de øye på den første sommerfuglen. Alle vet jo at hvis den første sommerfuglen man ser er gul, så betyr det at det blir en morsom sommer. Hvis den er hvit, blir den bare fredelig. (Svarte og brune sommerfugler skal vi ikke snakke om engang, det er altfor sørgelig.)
Men denne sommerfuglen var gyllen.
– Hva kan det bety? spurte Mummitrollet.
– En gullsommerfugl har jeg aldri sett før.
– Gull er enda bedre enn gult, sa Snorkfrøken.
– Vent skal du se!
Tove Jansson
Oppgaver gyllen hattebrem pyttipanne
• 1 Les og finn
a Hvem hører du om i denne fortellingen? Skriv en liste.
b Hva gjør mummibarna med skyene?
Ordbank
• 2 Tenk selv
Hva slags tekst er dette: skjønnlitteratur eller en faktatekst? Fortell hvorfor.
• 3 Skriv og tegn
c Hva betyr en gul, en hvit, en svart, en brun og en gyllen sommerfugl ifølge Snorkfrøken? ? NÅDD MÅLENE? Sjekk!
Bruk fantasien: Du har funnet trollmannens hatt. Tegn hatten, og skriv hva som skjer når du legger noe i hatten.
Lesebestilling
• Mens du leser, tenk: Hva er det som gjør denne teksten til en faktatekst?
Jeg skal kunne
• fortelle hvorfor denne teksten er en faktatekst
• forklare hva ordene i ordbanken betyr
Fallskjermhoppere før skjermen har foldet seg ut!
Hvordan kjennes det å ta på en sky?
Andreas: Jeg er ganske høy, men ikke så høy at jeg kan ta på skyene. Jeg har reist med fly, men aldri med et fly som lot meg få stikke hånda ut av vinduet og ta på en sky. Men jeg har vært på et høyt fjell med tåke. Da var jeg på en måte inne i en sky.
Skyer er laget av luft og vann. Mange, mange små dråper med vann. Når dråpene blir store nok, detter de ned på oss som regn eller snø.
VI SPØR ANDREAS
vakker kan tåke være.
Siden skyer er laget av vann, kjennes det litt vått ut å være inne i en sky, men du kan nok ikke ta på den sånn som du kan med bomull, pisket krem eller en dyne. Det kjennes mer ut som å være i et rom med masse vanndamp i. Huden din og alt annet blir fuktig. Klærne dine klistrer seg inntil kroppen fordi de ikke er helt tørre.
Du kan jakte på en sky neste gang du er på fjellet, men gjør det alltid sammen med en voksen, for det kan være ganske skummelt ikke å se noen ting. Inne i en sky er det hvitt overalt.
Andreas Wahl
• 1 Les og finn
a Hva er skyer lagd av?
? NÅDD MÅLENE? Sjekk! Oppgaver
b Hvordan kjennes det å være inne i en sky?
• 2 Denne teksten er en faktatekst. Fortell hvorfor.
• 3 Bruk internett
Du og læringsvennen din
a Finn bilder av disse skyene på internett: fjærskyer, makrellskyer, slørskyer, haugskyer og bygeskyer.
b Lag en liten bok om skyer. Bruk bildene og skriv tekst til.
Så
Hva leste jeg egentlig?
Jenny har i lekse å lese en tekst som handler om torsk. Hun har akkurat rukket å lese teksten én gang. Da kommer mamma inn på rommet hennes. – Fortell meg, da, sier mamma, hva du har lest.
Jenny blir stum som en østers. Hva var det egentlig som sto i teksten? Hun husker absolutt ingen ting!
Men det er mye Jenny kan gjøre for bedre å huske det hun leser. Her på siden står tre ting.
Jenny kan skrive en tokolonne:
Tokolonne
Torsk• To slags torsk: kysttorsk og skrei
• Kysttorsk lever langs kysten
• Skrei lever ute i havet
Torskeskjegg• en tråd under haken
• brukes til å smake med
• full av smaksceller
• torsken trenger ikke å smake med tunga
Jenny kan skrive spørsmål til teksten:
Spørsmål
• Hvor lever kysttorsken?
• Hvor lever skreien?
• Hvordan ser skjegget til torsken ut?
• Hva gjør mennesker når de vil smake på noe?
• Hva gjør torsken når den vil smake på noe?
• Hvorfor kan torsken smake med skjegget?
Jenny kan lage tankekart:
Torsken
smaker med skjegget kysttorsk langs kysten skrei ute i havet
smaker ikke med tunga
Tankekart
Knølhvalen synger
Har du sett bilder av hvaler som hopper elegant i lufta? I så fall var nok det en knølhval. Voksne knølhvaler veier mellom 30 og 40 tonn og er ca. 16 meter lange. Selv om de er store og tunge, klarer de å lage spenstige hopp i lufta.
Men knølhvaler kan mer: De kan synge! Sangen kan høres av andre knølhvaler 30 kilometer unna. Og tro det eller ei: Hvalene har ulike dialekter.
Men hvorfor synger knølhvalen? Vi tror de bruker sangen for å holde kontakt med hverandre når de jakter på mat. De bruker også sang for å lokke til seg kjærester. Du kan høre sangen på internett! Oppgaver
• 1 Tenk og diskuter
Du og læringsvennen din a Les teksten ovenfor.
kysttorsk skrei smaksceller tokolonne
Ordbank
b Hva kan dere gjøre for bedre å huske hva teksten handler om? Prøv to av de tingene som står på forrige side.
c Fortell de andre i klassen hva dere gjorde, og hvordan det gikk.
En knølhval i et elegant hopp
4 Nye
Nye Zeppelin 1–4 er oppdatert og i samsvar med fagfornyelsen. Læremiddelet består av bøker og digitale komponenter.
Nye Zeppelin 4 har et mangfold av skjønnlitterære tekster og faktatekster. Tekstene gir kunnskap og stimulerer til nysgjerrighet, leseog skriveglede. Utvalgte tekster har en lettlesversjon i lærerveiledningen.
Nye Zeppelin 4 gir god hjelp til systematisk arbeid med strategier, mål og vurdering. Muntlig og skriftlig aktivitet stimuleres gjennom ulike oppgaver og verktøy. Oppgavene er nivådifferensierte.
Nye Zeppelin 4 består av
for mer informasjon om Nye Zeppelin1–4.
• språkbok med arbeidsbok
• lesebok med arbeidsbok
• lærerveiledning
• digitale ressurser for elev og lærer
• tilleggsmateriell (bilde-, bokstav- og ordkort, bokstavplansjer)
• leseserie