VG2 VG3
LIV GULDAL • ANNE TVEIT
Helsefremmende arbeid 2
LÆREBOK I HELSEARBEIDERFAG • BOKMÅL
HELSE ARBEIDERFAG
VG2/VG3
LIV GULDAL • ANNE TVEIT
Helsefremmende arbeid 2
LÆREBOK I HELSEARBEIDERFAG • BOKMÅL VG2 VG3
iPRAKSIS VG2/VG3 er Aschehougs nye lærebøker for elever og lærlinger som utdanner seg til helsefagarbeidere. Stoffet bygger på Helse-serien fra 2007, men er omfattende revidert med nytt fagstoff og ny struktur. Læreverket iPRAKSIS består også av digitale bøker, lærernettsted og gratis elevnettsted. Disse er tilgjengelige på www.lokus.no.
Boka Helsefremmende arbeid 2 som du nå holder i hånda, dekker sammen med Helsefremmende arbeid 1 og Håndbok for helsefagarbeidere, læreplanene for vg2 og vg3 i programfaget helsefremmende arbeid på programområdet for helsearbeiderfag, 2016/2017. Innholdet bygger videre på stoffet fra iPRAKSIS Vg1 Helsefremmende arbeid, eller tilsvarende lærebok i helse- og oppvekstfag.
Forord
Et hovedpoeng med Helsefremmende arbeid 2 og resten av bokserien
iPRAKSIS VG2/VG3 er den tydelige koblingen mellom teori og praksis. I bøkene finner du derfor en rekke nye grep. I praksisfortellingene blir du kjent med fiktive pasienter og pårørende – og kan lære om hvordan fagstoffet anvendes i konkrete situasjoner fra yrkeslivet. I loggene møter du stemmene til lærlinger i helsearbeiderfaget og til pasienter og pårørende. De deler personlige erfaringer og gir deg på denne måten verdifull innsikt i opplevelser fra virkeligheten. I hele boka er det henvisninger til prosedyrer og arbeidsoppgaver du som helsefagarbeider utfører i praksis. Et annet viktig grep som kobler teori og praksis, er at sykdommer, symptomer og pleietiltak er flettet tett sammen. Det gjør at du lett finner fram til stoffet og kan bruke boka som oppslagsverk – også ute i praksis.
Alle kapitler starter med tankekart som gir oversikt over temaene som blir tatt opp, og viktige fagbegreper som forklares. Den nye boka legger stor vekt på innlæring av fagbegreper, derfor forklares også begreper i margen der de brukes i løpende tekst.
Ved hjelp av konkrete stoppspørsmål i teksten inviteres du som leser til å reflektere over egne tanker og opplevelser knyttet til fagstoffet og til praksisfortellingene. Noen spørsmål oppfordrer også hele klassen eller gruppa til å drøfte ulike måter å møte en situasjon på. Alle kapitlene har også grønne «bokser» med korte tekster for den som vil fordype seg.
Hvert kapittel avsluttes med sammendrag og oppgaver. Sammendraget er en kort oppsummering av kapitlet og kan være til god hjelp for den som strever med å lese mye tekst. Oppgavene legger til rette for at du skal bruke kunnskapen, utføre prosedyrer, forklare fagbegreper og begrunne pleietiltak.
Noen av pasientene fra praksisfortellingene vil du møte igjen i de ulike bøkene. Det gjør at du lettere kan se sammenhengen mellom de tre programfagene og forstå hvorfor tverrfaglighet er viktig.
Takk til alle som har bidratt med fortellinger fra virkeligheten!
Vi takker også fagkonsulenter for gode råd og konstruktive innspill!
Hilsen forfatterne og redaksjonen
1 Celler, vev og organer 10
Celler 12
Ulike celler – ulike vev 17
Organer og organsystemer 18
Sammendrag og oppgaver 20
2 Kreftsykdom og pleie 22
Sykdom i cellene – kreft 24
Årsaker og symptomer 25
Pleie ved kreftsykdom 26
Undersøkelse 33
Behandling 33
Kreftforebyggende tiltak 36
Sammendrag og oppgaver 38
3
Huden – sykdommer og pleie 40
Hudens anatomi og fysiologi 42
Observasjon av huden 44
Sår 48
Sykdommer 51
Sammendrag og oppgaver 58
4 Immunforsvaret – sykdommer og pleie 60
Hva er immunforsvaret? 62
Det ytre immunforsvaret 62
Det indre immunforsvaret 63
Sykdommer, observasjoner og pleie 69
Sammendrag og oppgaver 82
6
5 Bevegelsesapparatet – sykdommer og pleie 84
Skjelettet 86
Ledd 89
Muskler 90
Sykdommer og pleie 93
Sammendrag og oppgaver 102
Urinveiene
– sykdommer og pleie 104
Urinorganer 106
Urinen 109
Aktuelle observasjoner av urin og vannlating 109
Sykdommer 111
Aktuelle pleietiltak ved symptomer fra urinveiene 120
Sammendrag og oppgaver 122
7 Fordøyelse – sykdommer og pleie
Fordøyelsesorganene 126
124
Aktuelle observasjoner av symptomer fra fordøyelsesorganene 131
Sykdommer 133
Pleie ved vanlige symptomer fra fordøyelsesorganene 143
Sammendrag og oppgaver 148
8 Respirasjon – sykdommer og pleie
Respirasjonsorganene 152
Regulering av respirasjonen 156
150
Aktuelle observasjoner av respirasjonen 157
Sykdommer i respirasjonsorganene 158
Aktuelle pleietiltak ved symptomer fra respirasjonsorganene 176
Sammendrag og oppgaver 179
9 Sirkulasjon – sykdommer og pleie 182
Blodårene 184
Kretsløpene 185
Hjertet 187
Blodet 189
Aktuelle observasjoner av sirkulasjonen 190
Sykdommer 192
Aktuelle pleietiltak ved symptomer fra sirkulasjonsorganene 208
Sammendrag og oppgaver 210
10 Hormoner – sykdommer og pleie 212
De endokrine kjertlene 214
Sykdommer 217
Sammendrag og oppgaver 228
11 Kjønn – sykdommer og seksualitet 230
Kjønn og seksualitet 232
Seksuelt overførbare infeksjoner 234
Kvinnens kjønnsorganer 235
Mannens kjønnsorganer 240
Nytt liv 242
Sykdommer hos kvinner 243
Sykdommer hos menn 247
Sammendrag og oppgaver 250
12 Nervesystemet – sykdommer og pleie 252
Oppbyggingen av og funksjonen til nervesystemet 254
Sentralnervesystemet 256
Det perifere nervesystemet 260
Det autonome nervesystemet 261
Aktuelle observasjoner ved nevrologiske symptomer 262
Sykdommer i nervesystemet 264
Aktuelle pleietiltak ved symptomer i nervesystemet 282
Sammendrag og oppgaver 284
13 Legemiddellære 286
Legemiddellære 288
Virkning, bivirkning og interaksjoner 294
Legemidlenes vei gjennom kroppen 295
Observere og rapportere – ansvarsoppgaver for helsefagarbeider 299
ATC-nummer – hva er det? 303
Mye brukte legemidler og deres virkning og bivirkning 305
Sammendrag og oppgaver 315
14 Pleie ved smerter 318
Hva er smerte? 320
Fysiologisk/fysisk smerte 322
Faktorer som påvirker smerteopplevelsen 323
Ulike typer smerte 324
Smertebehandling 328
Helsefagarbeideres oppgaver i møte med smerte 331
Sammendrag og oppgaver 340
15 Operasjoner – pleie før og etter 342
Hva er en operasjon? 344
Før operasjonen 344
Under operasjonen 348
Etter operasjonen 350
Sammendrag og oppgaver 354
16 Psykiske lidelser 356
Nyttige begreper innenfor psykisk helsearbeid 358
Forebygging av psykiske lidelser 362
Psykiske lidelser 366
Pleie av mennesker med psykiske lidelser 392
Sammendrag og oppgaver 398
17 Å møte mennesker med nedsatt funksjonsevne 400
Hva er funksjonsnedsettelse? 402
Likeverd og inkludering 404
Ulike typer funksjonsnedsettelse 408
Sammendrag og oppgaver 424
18 Utviklingshemning 426
Hva er utviklingshemning? 428
Omsorgstjenester og omsorgstilbud 431
Utviklingshemning og læring 435
Utfordringer og tiltak 438
Downs syndrom 440
Autisme 442
Sammendrag og oppgaver 450
19 Eldre og sykdom 452
Gerontologi og geriatri 454
Den geriatriske pasienten 455
Alderspsykiatri 463
Demens 463
Delirium 476
Sammendrag og oppgaver 482
20 Pleie ved livets slutt 484
Din kompetanse som helsefagarbeider i møte med døende 486
Skikker og ritualer ved dødsfall 489
Palliativ medisin 492
Kriser og følelsesmessige reaksjoner 494
Sykepleie til den døende 497
Aktiv og passiv dødshjelp 506
Stell av døde 507
Sorg hos etterlatte 512
Sammendrag og oppgaver 514
Stikkordsregister 516
Litteraturliste 523
Celler, vev og organer
1
Dette kapitlet handler om
* cellas oppbygging og funksjon
* celledeling
* vev, organer og organsystemer
Kompetansemål Vg2
Eleven skal kunne
•gjøre rede for de vanligste tegn og symptomer på sykdommer og skader og gjenkjenne sykdomsforverring
Kompetansemål Vg3
Lærlingen skal kunne
•iverksette og begrunne tiltak ved sykdom og skade i samarbeid med andre yrkesgrupper
Ulike celler – ulike vev
Cellas oppbygging
Celledeling
Celler, vev og organer
Organer og organsystemer
SENTRALE BEGREPER
Celle er den minste levende bestanddelen i kroppen vår.
Celledeling vil si at celler deler seg.
Meiose er kjønnscelledeling der resultatet etter celledelingen er halvparten, altså 23 kromosomer.
Mitose er vanlig celledeling der dattercelle er lik morcelle etter celledelingen, med 46 kromosomer i begge.
Organ er en samling av ulike typer vev som sammen utfører en oppgave. Magesekken er et organ.
Organsystem er flere organer som samarbeider om en oppgave, for eksempel mage- og tarmkanalen, som sørger for næringsopptak og fordøyelse.
Vev, mange like celler sammen danner vev.
Celler
Cellene er forskjellige.
Alle celler trenger oksygen, vann og næringsstoffer for å leve, og de skiller ut avfallsstoffer.
Celler
Menneskekroppen består av milliarder av celler. En celle er den minste levende bestanddelen i kroppen. Cellene varierer betydelig i både funksjon, størrelse og fasong, avhengig av hvilke oppgaver de har. Men de grunnleggende livsvilkårene er de samme for hver enkelt celle. Cellene trenger næringsstoffer, vann og oksygen. Vi spiser, drikker og puster for å skaffe cellene dette. Gjennom forbrenning i cellene frigjøres energien i næringsstoffene, og cellene får energi til å utføre alle sine oppgaver. Etter forbrenningen skilles avfallsstoffene ut av cella, og vi kvitter oss med dem gjennom utåndingsluft, urin og avføring.
Cellas oppbygging
Det finnes mange forskjellige typer celler. Alle celler i menneskekroppen er bygd opp av cellemembran, cytoplasma, organeller, kjernemembran og cellekjerne. Nedenfor skal vi gå litt nærmere inn på funksjonene til hver av dem.
• Cellemembranen avgrenser cella og er bygd opp av protein og fett. Cellemembranen er halvgjennomtrengelig (semipermeabel). Det betyr at vann og noen oppløste stoffer beveger seg gjennom uten hjelp fra cellemembranen. Andre stoffer trenger hjelp til å fraktes gjennom cellemembranen. Dette skjer på ulike måter. Utenfor cella er det vevsvæske, og vannet og næringsstoffene utveksles mellom cella og vevsvæsken.
• Cytoplasma er en geléaktig væske som fyller rommet mellom cellemembranen og kjernemembranen. Cyto er det greske ordet for celle, plasma betyr væske. Cytoplasma består for det meste av vann og proteiner, men også av karbohydrater, fett, salter og avfallsstoffer.
• Organeller (små organer) ligger i cytoplasma og utfører de ulike oppgavene cella har:
– Mitokondriene er en organelle som forbrenner næringsstoffer som gir energi til cella slik at den kan utføre oppgavene sine, som for eksempel bevegelse, varme og oppbygging av proteiner. Oksygen er nødvendig for forbrenning i mitokondriene.
– Ribosomene er organellene der nye proteiner dannes.
– Endoplasmatisk nettverk og golgiapparatet er organeller som sørger for at stoffer, for eksempel proteiner, blir skilt ut av cella.
– Lysosomene er organeller som inneholder enzymer som bryter ned stoffer som cella ikke trenger, for eksempel skadde organeller og skadde og døde celler.
– Sentriolene er organeller som trekker kromosomene til hver sin side i forbindelse med celledeling.
• Kjernemembran avgrenser cellekjernen.
• Cellekjerne er cellas kontrollsenter som styrer oppgavene den har. Cellekjernen inneholder 23 par kromosomer, det vil si 46 kromosomer, bortsett fra kjønnscellene, som inneholder halvparten, altså 23 «enslige» kromosomer. Kromosomene er som et kornet nett og ses bare i forbindelse med celledelingen. DNA, som står for deoksyribonukleinsyre eller DeoxyriboNucleidAcid, er den viktigste bestanddelen i kromosomene.
DNA-molekylet består av to kjeder som er tvunnet om hverandre, og inneholder genene våre (arvestoffet vårt).
Cellene består av cellekjerne, organeller og membraner som alle har hver sine oppgaver. Finn ut mer om hva gener er, og diskuter i klassen hvordan det vil være å vite om sykdommer du kan være «genetisk disponert» for.
Cella
Mitokondrie
Golgiapparatet
Kjernemembran
Cellekjerne
DNA
Sentrioler
Ribosomer
Lysosomer
Cytoplasma
Cellemembran
Endoplasmatisk nettverk
Celledeling betyr at cellene deler seg for å skape flere celler eller erstatte gamle celler.
Celledeling
Celledeling foregår i de fleste cellene i kroppen gjennom hele livet vårt for å erstatte døde celler eller for å øke antallet celler når vi vokser. Nesten alle celler har en begrenset levetid, for eksempel lever røde blodceller i ca. 120 dager og hudceller i ca. 30. Muskelceller og nerveceller kan imidlertid ikke dele seg etter at vi er født. De lever like lenge som mennesket lever, hvis de ikke dør av skade eller sykdom.
Mitose er vanlig celledeling, mens meiose er kjønnscelledeling.
Celledeling for å erstatte døde celler eller for å øke celleantallet hos fostre og barn i vekst kalles vanlig celledeling, mitose. Ved mitose deler en morcelle seg i to identiske datterceller – alle med 46 kromosomer.
Mitose, vanlig celledeling. Her blir en celle til to. Begge får like mange kromosomer som den opprinnelige cella. Hensikten med måten delingen foregår på, er å sikre at kromosomene i dattercellene blir identiske med kromosomene i morcella.
Kromosomene i morcella før delingen begynner. Her er kromosomene tegnet tydelige, men i virkeligheten kan vi ikke se dem i denne fasen.
Kromosomene har laget en kopi av seg selv, og de doble kromosomene blir hengende sammen i et punkt på midten.
Etter at kjernemembranen har løst seg opp, legger de doble kromosomene seg midt i cella.
De doble kromosomene splittes til hver sin side av cella.
Resultatet av mitosen er to datterceller med samme antall kromosomer som morcella.
I eggstokkene og testiklene foregår det kjønnscelledeling, meiose, og resultatet er eggceller eller sædceller. I kjønnscelledeling deler cellene seg i to på en slik måte at det blir halvparten så mange kromosomer som i en vanlig celle, det vil si 23 kromosomer. Når en eggcelle og en sædcelle smelter sammen i forbindelse med befruktning, blir det til sammen like mange kromosomer som i vanlige celler, altså 46.
Meiose, kjønnscelledeling. Gjennom to delinger blir morcella til fire kjønnsceller, hver med halvparten av kromosomene i morcella.
Under forberedelsen til delingen blir kromosomene korte og tykke –
– og de lager kopier av seg selv.
De homologe kromosomene, som nå er doble, legger seg ved siden av hverandre i et plan midt i cella.
De homologe kromosomene skiller lag.
Etter første deling har vi fått to datterceller, og de homologe kromosomene fra morcella har skilt lag.
Nå følger deling nummer to, der de doble kromosomene splittes –– og det dannes kjønnsceller. Resultatet av meiosen er fire datterceller, hver med halvparten så mange kromosomer som morcella.
Ulike celler – ulike vev
Som nevnt er cellene forskjellige, avhengig av hvilken oppgave de har. Flere like celler sammen kalles vev, og vi deler de ulike typene vev i fire hovedgrupper. Hver av disse består også av flere undergrupper.
• Overflatevev (epitel) dekker overflater: – enlaget overflatevev, blant annet på innsiden av blodårene – flerlaget overflatevev, blant annet i huden – sylinderformet overflatevev, i luftrøret
• Støttevev/bindevev støtter og binder sammen kroppen: – bindevev binder sammen organer og finnes overalt i kroppen – bruskvev er litt fast og finnes i ørene, nesa og leddene – beinvev er i knoklene våre – fettvev er blant annet i underhuden og beskytter indre organer
• Muskelvev kan trekke seg sammen: – tverrstripet skjelettmuskelvev, er festet til skjelettet og gjør at vi kan bevege oss, er viljestyrt – glatt muskelvev, i indre organer, ikke viljestyrt – hjertemuskelvev, bare i hjertet, ikke viljestyrt
• Nervevev sender og tar imot beskjeder: – i hjernen, ryggmargen og nervene i hele kroppen
OverflatevevStøttevev/bindevevMuskelvev
Vev er flere like celler sammen. Vi har overflatevev, støttevev, muskelvev og nervevev.
Nervecelle
Organer og organsystemer
Alle organer er bygd opp av celler. Like celler danner vev, og flere typer vev danner til sammen organer. I tillegg danner flere organer et organsystem. Kroppen er her delt inn i 12 organsystemer. Et organsystem består av flere organer og har én eller flere felles oppgaver. For eksempel sørger fordøyelsesorganene for næringsopptak og utskilling av avfallsstoffer, og respirasjonsorganene sørger for at vi får inn oksygen og kvitter oss med karbondioksid.
Organsystem – organ – vev – celle
Kjønnshormonene styrer utviklingen av kroppen i puberteten. Hva kan være årsaken til at gutter får bredere skuldre og jenter bredere hofter?
Her ser du en oversikt over organsystemene og hovedoppgavene de har:
OrgansystemHovedoppgaver
HudenBeskytter mot at skadelige stoffer kommer inn i kroppen, og hindrer at vi mister væske fra kroppen. I tillegg deltar huden i temperaturreguleringen.
SkjelettetEr kroppens reisverk; det holder kroppen oppreist.
MuskleneSkaper bevegelse.
FordøyelsesorganeneSørger for næring til cellene og skiller ut avfallsstoffer.
RespirasjonsorganeneSørger for oksygen til cellene og skiller ut avfallsstoffet karbondioksid.
SirkulasjonsorganeneTransporterer blant annet oksygen og næringsstoffer til cellene og avfallsstoffer fra cellene.
Immunforsvaret (blod- og lymfesystemet)Beskytter mot sykdomsframkallende mikroorganismer og uønskede celler.
UrinorganeneSkiller ut vann, salter og avfallsstoffer.
SanseorganeneMottar sanseinntrykk, som syn, hørsel, lukt, smak og følelse.
NervesystemetSender og mottar signaler.
HormonsystemetSender signaler med hormoner til celler. For eksempel er insulin et hormon som sørger for at glukose kommer inn i cellene.
KjønnsorganeneSørger for formering.
Skjelettet
Kjønnsorganene
Hormonsystemet
Nervesystemet
Sanseorganene
Urinorganene
Fordøyelsesorganene
Sirkulasjonsorganene
Respirasjonsorganene
Immunforsvaret (blod- og lymfesystemet)
Musklene
Huden
Sammendrag
• Menneskekroppen består av milliarder av celler. Det finnes mange forskjellige celletyper, og disse har ulike oppgaver i kroppen.
• Alle celler trenger oksygen og næringsstoffer, og de skiller ut avfallsstoffer.
• Cella består av cellekjerne, cellemembran, cytoplasma, organeller, kjernemembran og cellekjerne.
• Mitose er vanlig celledeling der dattercelle er lik morcelle etter celledelingen, med 46 kromosomer i begge.
• Meiose er kjønnscelledeling der resultatet etter celledelingen er halvparten, altså 23 kromosomer.
• Når en sædcelle og en eggcelle smelter sammen, blir det til sammen 46 kromosomer, 23 fra far og 23 fra mor.
• Vi har ulike typer vev: overflatevev som dekker overflater, støttevev som støtter og binder sammen kroppen, muskelvev som kan trekke seg sammen, og nervevev som sender og tar imot beskjeder.
• Kroppen er delt inn i organer og organsystemer. Et organsystem består av flere organer.
• Et organsystem har en eller flere felles oppgaver. For eksempel sørger fordøyelsesorganene for næringsopptak og utskilling av avfallsstoffer.
Oppgaver
1Kan du dette:
–Hvordan er cella bygd opp, og hvilken oppgave har de ulike delene av cella?
–Hvordan og hvorfor foregår celledeling?
–Hvilke ulike typer vev har vi, og hva er hovedoppgaven til hvert av dem?
–Hvilke organsystemer har vi? Gi eksempler på organer i de ulike organsystemene.
2Se på tankekartet foran i kapitlet og tegn det inn på et stort ark. Utvid tankekartet med mer informasjon. Sammenlign tankekartet ditt med tankekartene til medelever eller kollegaer og fyll eventuelt på med flere punkter.
3Forklar ordene cellemembran, cytoplasma, ribosomer, endoplasmatisk nettverk, kjernemembran, mitose, meiose, celledeling, vev, overflatevev, støttevev, muskelvev, nervevev, organer, organsystemer.
4Vurder hvordan du har arbeidet med dette kapitlet. Er du fornøyd, eller er det noe du kunne gjort annerledes i læringsarbeidet ditt? n. tankekartet ditt med ollegaer toplasma, erk, tevev, r er es i
2
Kreftsykdom og pleie
Dette kapitlet handler om
* sykdom i cellene – kreft
* observasjoner, behandling og pleie
* kreftforebyggende tiltak
Kompetansemål Vg2
Eleven skal kunne
•forklare hva allmenntilstand er
•gjøre rede for prinsippene for og demonstrere grunnleggende sykepleie
•gjøre rede for de vanligste tegn og symptomer på sykdommer og skader og gjenkjenne sykdomsforverring
Kompetansemål Vg3
Lærlingen skal kunne
•iverksette og begrunne tiltak ved sykdom og skade i samarbeid med andre yrkesgrupper
•observere allmenntilstand, rapportere og dokumentere endringer
•observere, vurdere og utføre sykepleietiltak ved sykdom og skade
Årsak, symptom og observasjon
Kreftforebyggende tiltak
Kreftsykdom
Psykisk omsorg og støtte
SENTRALE BEGREPER
Antihormonbehandling er en type behandling som reduserer den normale hormonproduksjonen, slik at kreftsvulsten vokser langsommere. Dette gjelder kreftsvulster som påvirkes av hormoner.
Cellegift (cytostatika) er et legemiddel som brukes for å behandle kreft.
Kreft er ukontrollert celledeling.
Kurativ behandling vil si behandling som skal helbrede.
Undersøkelser og behandling
Sykdom i cellene – kreft
Metastaser vil si spredning av kreftceller.
Operasjon, her om en behandlingsform ved kreft hvor hensikten er å fjerne tumoren/tumorene.
Palliativ behandling vil si behandling for å lindre symptomer og plager.
Strålebehandling betyr her behandling med røntgenstråler ved kreft.
Tumor er en kul eller en svulst i vev og/eller organer.
Pleie
Sykdom i cellene – kreft
I PRAKSIS
Illustrasjonsfoto
Ambulant eller poliklinisk vil si at pasienten får behandling på sykehuset, men bor hjemme.
Katrine Karlsen er 42 år. Hun er mor til en tenåringsgutt og ei jente på 7 år. Hun er gift og arbeider som sykepleier på et sykehus i byen der de bor. En morgen, mens hun dusjer, oppdager hun en kul i brystet. Den første reaksjonen hennes er at hun blir redd, og tankene hennes svirrer rundt om hvordan det skal gå med barna og mannen hvis hun dør av kreften. Hun ringer legen sin og får time samme dag. Han sender henne til mammografi (røntgenundersøkelse av bryst), og etter et par uker får hun beskjed om at kulen bør undersøkes nærmere, det blir tatt ultralyd og biopsi (prøve av vevet). Biopsien viser at det er brystkreft. Det blir gjort flere undersøkelser for å utrede om det er spredning (metastaser) til andre organer, men prøvene er fine, og det ser ikke ut til å være spredning.
Katrine må gjennomgå medikamentell behandling med cytostatika noen måneder for at kulen (tumoren) skal bli mindre.
Etter det blir kulen operert bort. Katrine Karlsen er glad for at kulen er borte, men hun er ikke ferdig med behandlingen. Legene anbefaler en periode med strålebehandling etter operasjonen.
I arbeidet som helsefagarbeider vil du møte mennesker med en kreftdiagnose. Noen har levd med sykdommen lenge, andre er relativt nydiagnostisert.
Mange behandles ambulant eller poliklinisk, det vil si at de får behandling på sykehuset, men bor hjemme. Dette gjelder både ved medikamentell behandling og strålebehandling.
I dette kapitlet beskriver vi noen generelle forhold ved kreftsykdommer. Vi skal se kort på mulige årsaker til kreft, symptomer, behandling, pleie og undersøkelser før vi tar for oss forebygging.
Årsaker og symptomer
Årsaker
Kreft (cancer) skyldes at en eller flere celler begynner å dele seg ukontrollert, og det dannes en kul eller svulst (tumor).
Ved utvikling av kreft har det skjedd en endring i cellas arvestoff (DNA). En slik endring kan skje spontant eller på grunn av en påvirkning utenfra. Dette kalles en mutasjon. Muterte celler drepes ofte av immunforsvaret før en svulst utvikler seg, men i noen tilfeller er ikke immunforsvaret sterkt nok til å drepe eller hemme disse cellene, og tumoren vokser fram. Noen ytre faktorer, som for eksempel røyking og det å være utsatt for stråling fra for eksempel radon (radioaktivt grunnstoff) og kjemikalier, vet vi kan føre til kreft, men mange årsaker og årsakssammenhenger er ennå ukjente. Det kan også være en viss arvelig faktor ved noen krefttyper.
Symptomer
Kreft kan oppstå i alle organer, og symptomene varierer, avhengig av hvor tumoren er. Noen kreftsykdommer oppdages ved screening (masseundersøkelse uten forutgående symptomer). Et eksempel er mammografi (røntgenundersøkelse av brystene), som tilbys alle kvinner i en viss alder for å oppdage en eventuell brystkreft.
Symptomene på kreft kan deles i organspesifikke og generelle symptomer:
• Organspesifikke symptomer viser seg ofte som svikt eller endring i funksjonen til det organet som er angrepet. Eksempler på slike symptomer er
Mammografi
Kreft skyldes at celler begynner å dele seg ukontrollert, og de danner en svulst.
Screening betyr at den samme undersøkelsen gjøres på en stor gruppe mennesker.
Symptomene på kreft kommer fra det organet som er rammet – organspesifikke symptomer. I tillegg kan det oppstå generelle symptomer på grunn av dårlig allmenntilstand.
Det foregår stadig debatter om effekten av screening av kvinner for å oppdage brystkreft. Hva taler for og mot screening, slik du ser det?
Allmenntilstand er pasientens generelle helsetilstand både fysisk og psykisk. Hun/han kan ha god eller nedsatt/dårlig allmenntilstand.
tung pust ved kreft i lungene, eller forstoppelse eller diaré og blod i avføringen ved kreft i tarmen. Dessuten kan sår som ikke gror, og føflekker som forandrer seg, være tegn på kreft.
• Generelle symptomer kan vise seg som nedsatt allmenntilstand. Det kan oppstå uansett hvilken kreftform det er. Generelle symptomer kan være dårlig matlyst, vekttap, trøtthet, feber og blodmangel (anemi). Disse symptomene skyldes først og fremst at kreftcellene hele tiden deler seg. Den ukontrollerte celledelingen krever mer oksygen og næringsstoffer, og det fører til at resten av kroppen får for lite.
Å få kreft påvirker også tanker og følelser, og mange vil oppleve det vanskelig å ha omgang med andre og ha overskudd til å delta i aktiviteter. Særlig er det kreftbehandlingen som oppleves tappende, og mange trenger mer ro og hvile i forbindelse med det.
Kreft kan spre seg til andre organer, det kalles metastaser.
Kreft kan spre seg til andre organer, enten ved at svulsten vokser inn i omkringliggende organer, eller ved at kreftceller løsner fra svulsten og spres med blod eller lymfe. Kreft som har spredd seg, kalles metastaser. Kreftceller som føres med lymfen, kan danne metastaser i lymfeknutene, mens kreftceller som spres med blodet, kan spres til nesten alle organer.
Noen ganger kommer de første symptomene på kreft fra et organ som er rammet av metastase, som for eksempel intense ryggsmerter. Ryggsmertene kan skyldes metastaser til skjelettet, mens primærtumor (der kreften først oppsto) for eksempel kan være i blærehalskjertelen (prostata) hos menn.
Pleie ved kreftsykdom
Katrine synes det har vært en tøff periode med ulike typer behandling. Hele tiden har hun opplevd at helsepersonell har gitt både henne og familien mye omsorg og støtte. De har også vist forståelse for hennes situasjon. Hun har satt veldig pris på informasjonen hun har fått av legen og kontaktsykepleieren sin gjennom hele behandlingsperioden. De fleste symptomene og bivirkningene hun har fått informasjon om at kunne oppstå, har hun opplevd. Men Katrine synes at hun har fått god hjelp til å redusere plagene.
Pleien vil alltid ha som mål å bidra til minst mulig plager for pasientene. Enten det er plager som kommer på grunn av kreftsykdommen, eller bivirkninger av behandling, skal du observere og rapportere hvordan pasienten har det. I tillegg skal du gi god pleie for å lindre de ulike plagene pasienten har.
Nedenfor kan du lese om noen sentrale pleietiltak ved kreft og pleie ved strålebehandling og cellegift. En del kreftpasienter plages med smerter. Les om pleie av smerter i kapitlet «Pleie ved smerter». Pleie ved fordøyelsesplager kan du lese om i kapitlet «Mat og drikke ved sykdom» i Helsefremmende arbeid 1, og pleie ved feber kan du lese om i kapitlet «Immunforsvaret – sykdommer og pleie». Følgende forhold kan du lese om videre i dette kapitlet:
• Psykisk omsorg og støtte
• Informasjon
• Pleie etter strålebehandling og medikamentell behandling:
– Pleie ved slapphet og utmattelse
– Pleie ved kvalme og brekninger
– Pleie ved reaksjoner på hud og slimhinner
– Pleie ved håravfall
– Pleie ved beinmargsdepresjon
Psykisk omsorg og støtte
Fra pasienten har fått kreftdiagnosen og gjennom hele behandlingen, krever det at helsepersonell møter pasient og pårørende med omsorg og støtte.
Noen blir helt friske, andre kan leve lenge med sykdommen, mens andre igjen vil trenge hjelp til å akseptere en dødelig utgang.
Stadig flere får kreft, og ordet vekker fortsatt assosiasjoner om tungt sykeleie og død. Men det er også slik at flere og flere overlever kreft (Kreftregisteret, 2012). Et eksempel er at én av åtte kvinner får brystkreft, men hele 92 % overlever.
Kreftpasienten og de pårørende har behov for mye omsorg og støtte.
Det er likevel mange spørsmål som skaper uvisshet og bekymring, både hos den som blir syk, og hos pårørende og venner. En kreftsykdom rammer hele familien, og det er mye uvisshet knyttet til framtiden. Barn er spesielt sårbare, både som pasienter og pårørende. Et barn med for eksempel blodkreft (leukemi) kan føle seg frisk før behandling, men kan bli veldig plaget av bivirkninger etter behandlingen. Det kan gjøre det vanskelig for barnet å oppleve tillit til pleierne.
Noen vil også oppleve å miste en kroppsdel, det kan være et bryst eller et bein, og det kan ha store konsekvenser for selvbildet. Håravfall på grunn av cytostatika, avmagring og andre følger av behandlingen kan også påvirke selvbildet negativt. Det samme gjelder dersom pasienten blir avhengig av hjelp fra andre. Det er ikke uvanlig at en som har fått diagnosen kreft, går inn i en krise. Du kan lese om krisereaksjoner i Kommunikasjon og samhandling.
SITERT
Antallet pasienter som overlever kreft i Norge, øker kraftig.
– Rundt 200 000 nordmenn har overlevd eller lever med sin kreftsykdom. Antallet nordmenn som enten lever med eller har overlevd sin kreftsykdom, økte med over 60 000 fra 1999 til 2009. Rundt 60 % av disse har levd lenger enn fem år fra diagnose, og mange av dem er blitt helt friske. Det er gledelig at flere og flere overlever sin kreftsykdom. Dessuten er det også medisinske framskritt som fører til at de som ikke blir friske, kan leve lenger med kreft enn tidligere. De kan også oppleve langt høyere livskvalitet, sier overlege
Tom Børge Johannesen i Kreftregisteret. Han er nestleder i Registeravdelingen i Kreftregisteret.
Kilde: Kreftregisteret.no (2012)
Informasjon
Informasjon om sykdommen gjør det ofte enklere for pasienten å mestre sykdommen sin.
Diskuter hvordan dere som helsefagarbeidere kan hjelpe en pasient som ikke forstår informasjonen som blir gitt, men som tydelig ønsker å vite mer.
De fleste pasienter og pårørende ønsker å få så mye informasjon om sykdommen som mulig. Det kan føre til at de opplever mer kontroll og mestring. Men noen pasienter ønsker av ulike grunner ikke mer informasjon enn det som er helt nødvendig. Helsepersonell må respektere pasientens ønske uansett. Det er alltid legen og sykepleieren som gir informasjon, men den følelsesmessige påkjenningen som en kreftsykdom er, gjør at mange ikke klarer å ta til seg informasjonen. Derfor er det viktig at du som helsefagarbeider observerer og rapporterer, slik at informasjon kan gis på nytt eller porsjoneres ut på en slik måte at pasienten har mulighet for å forstå hva det innebærer.
Kreftforeningen og ulike støtteforeninger kan bidra med informasjonsmateriell om ulike kreftsykdommer.
Pleie etter strålebehandling og medikamentell behandling
Symptomene ved strålebehandling og medikamentell behandling er ofte de samme, men med ulik grad og intensitet. Som helsefagarbeider må du derfor observere og stille spørsmål om hvordan pasienten har det. Dersom pasienten ikke har språk eller ikke forstår det som sies, må du observere kroppsspråket.
Pleie ved slapphet og utmattelse
Både cytostatikabehandling og strålebehandling bryter ned celler – både syke og friske. I tillegg til den psykiske belastningen kan dette gi seg utslag i en utmattelse som fører til at pasienten får et stort søvnbehov. I tillegg vil noen ha kreftsmerter som kan oppleves som en stor påkjenning.
Pasienten bør få mulighet til å hvile etter hver behandling. Se prosedyren «Sengeleier» i håndboka. Dette er også viktig for tilhelingsprosessen. Både pasient og pårørende må få informasjon om det. Hvis pasienten er på sykehus, er det viktig å legge opp til positive aktiviteter når pasienten har overskudd til det, slik at ikke alt dreier seg om behandlingen. Det er viktig at pasienten får så mye aktivitet som tilstanden tillater; daglige turer gir energi og overskudd, forebygger forstoppelse og øker matlysten. Aktivitet om dagen er også viktig for at pasienten skal få sove om natten, og fysisk aktivitet er positivt både for den psykiske og den fysiske helsa. Blir pasienten langvarig sengeliggende, vil også komplikasjoner ved immobilitet gi flere plager, se kapitlet «Inaktivitet og immobilitet – forebygging og pleie» i Helsefremmende arbeid 1. Får pasienten poliklinisk behandling, kan han få råd om dette. Se også prosedyren «Søvn – tilrettelegging for søvn» i håndboka.
Strålebehandling og cellegift er en tøff prosess både for de syke og de friske cellene. Pasienten merker det blant annet som slapphet og utmattelse.
iPRAKSIS VG2 og VG3
Verket består av fem lærebøker:
Helsefremmende arbeid 1
Helsefremmende arbeid 2
Håndbok for helsefagarbeidere
Kommunikasjon og samhandling
Yrkesutøvelse
Digitale ressurser er tilgjengelige på lokus.no
• Digitale bøker
• Gratis elevnettsted
• Lærernettsted med lærerens digitalbok, fellesressurs for VG1 / VG2 / VG3
Liv Guldal er utdannet sykepleier og har hovedfag i yrkespedagogikk. Hun har mange års erfaring fra både helsevesen og videregående skole i tillegg til noe undervisningserfaring fra høyskole. Hun har holdt mange etterutdanningskurs for lærere i den videregående skolen. I 2000 mottok hun William Nygaards legat for sitt lærebokarbeid.
Anne Tveit er førstelektor i sykepleie og pedagogikk ved NTNU i Trondheim. Hun har hovedfag i helsefag og bred erfaring fra kursvirksomhet i kommune og fylkeskommune og fra utvikling av bøker og nettressurser i Aschehoug forlag. I 2000 mottok hun William Nygaards legat for sitt lærebokarbeid.
ISBN 978-82-03-34815-0 9788203348150