Synnøve Veinan Hellerud / Silje Førland Erdal / Ida Molstad Johnsen / Martin Westersjø / Olav Hove
GRUNNBOK, SAMFUNNSFAG FOR UNGDOMSTRINNET
Bokmål
Synnøve Veinan Hellerud / Silje Førland Erdal / Ida Molstad Johnsen / Martin Westersjø / Olav Hove
Læreboka Arena 8 er en del av læremidlet Arena 8–10: Samfunnsfag for ungdomsskolen. Læremidlet følger læreplanen i samfunnsfag for 8.-10. årstrinn (LK20).
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.
Redaktør: Nils Winther Lorange
Grafisk formgiving: Marit Jakobsen
Omslag: Milla Design
Omslagsfoto: Getty Images/Susan Barr/EyeEm Getty images/Bloomberg, Ukjent fotograf/Oslo museum, Henry Munkejord, Norsk Oljemuseum
Bilderedaktør: Jens Oscar Jenssen
Tekniske tegninger: Gerd Eng Kielland
Illustrasjoner: Øivind Hovland, Gerd Eng Kielland og Marit Jakobsen
Grunnskrift: Excelsior LT Std
Papir: 100 g G-print 1,0
Trykk: Merkur Grafisk AS
Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien
ISBN 978-82-03-40443-6
Aunivers.no
Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.
SVANEMERKET
Forord
En arena er en plass for å møtes, for å lære, for å underholdes og for å bli kjent med hverandre. Samfunnet er en stor sosial arena, og skolen er på mange måter en miniversjon av samfunnsarenaen. Her møtes dere hver dag. Dere møtes med alt dere har av likhet, ulikhet, kunnskap og historie. Dere er et mangfold av ulike individer som er samlet i tre år for å bli litt klokere, for å ha det gøy og for å lære om dere selv, om hverandre og om verden. Vi håper at Arena skal hjelpe dere med dette.
I Arena samfunnsfag skal dere
• utforske samfunnet rundt dere
• reflektere over hva det vil si å være et individ i et samfunn
• diskutere viktige, spennende og vanskelige problemstillinger
• undersøke og fordype dere i temaer som bærekraft, demokrati og politikk
• lese tekster om historie, geografi og samfunn som gjør det mulig å se de store sammenhengene i samfunnet og i verden
Arena-bøkene er delt inn i tre deler. Den første delen heter Individ og samfunn og handler nettopp om å være menneske i et samfunn i verden i dag. Det handler om hvem vi er, hvem vi vil være og hvordan samfunnet vårt er bygd opp.
Den andre delen heter Demokrati og deltakelse. Her skal dere utforske og lære om historien til det norske demokratiet, om hvordan demokratiet fungerer i Norge i dag, og om hvordan dere aktivt kan delta og bidra i samfunnet.
Den tredje delen i Arena heter En bærekraftig verden. Verden står overfor store miljø- og klimautfordringer. I samfunnsfag skal dere lære om bakgrunnen for disse utfordringene, og dere skal diskutere og lete etter gode alternativer for framtiden.
Vi er veldig glade for å kunne gjøre dette sammen med dere!
Hilsen forfatterne
Hvordan er boka bygd opp
– og hvordan kan dere bruke den?
Denne boka er delt inn i tre deler og bygd opp av 12 kapitler.
I begynnelsen av hvert kapittel finner dere læringsmål. Et læringsmål er det vi tenker at dere skal sitte igjen med av kunnskap og ferdigheter om et emne. Det kan være lurt å ha læringsmålene i tankene når dere jobber, slik at dere hele tiden kan vurdere om arbeidet deres er relevant for å nå målene.
Alle kapitler har et tankekart i begynnelsen. Det kan dere bruke som utgangspunkt for å lage egne tankekart eller for å bli kjent med sentrale fagbegreper.
Hvert kapittel har en innledning og «Før du leser»-oppgaver. Innledningene gir dere god informasjon om hva kapitlene skal handle om. Fordelen ved innledninger og «Før du leser»-oppgaver er at de gir god oversikt og aktiviserer forkunnskaper. Dette hjelper dere på god vei når dere skal arbeide med resten av kapitlet.
I boka er det mange refleksjons- og diskusjonsoppgaver. Det er fordi vi lærer av både å lese, tenke og lytte til andre og uttrykke meningene våre, og fordi dere skal få mulighet til å tenke kritisk rundt innholdet i boka.
På slutten av hvert underkapittel har vi «Finn svaret»-oppgaver. De er der for å hjelpe dere til å huske innholdet i kapitlet og sikre at dere fikk med dere det dere leste.
I slutten av hvert kapittel har vi oppgavesider. Her skal dere utforske, skape og fordype dere i temaer fra kapitlet. På oppgavesidene finner dere også sammendrag. Disse er korte punktlister med det forfatterne mener er det mest sentrale innholdet i kapitlene.
Innhold
DEL 1
Individ og samfunn 9
1 Kildekritikk – hvordan vet du det? 10
Det er lett å la seg lure 12
Hvordan være kildekritisk? 15
Fakta eller mening? 20
2 Samfunn – å leve sammen 24
Hva er et samfunn? 26
Levedyktige samfunn 29
Å høre til i samfunnet 38
3 Identitet – hvem er vi? 44
Du og fellesskapet 46
Roller, forventninger og normer 53
Digital identitet og digitale fellesskap 59
4 Norge – fra fattigdom til velstand 64
1800-tallet – fra bondesamfunn til industrisamfunn 66
1900-tallet – velferdssamfunnet blir til 74
2000-tallet – færre unge og mange gamle 79
DEL 2 Demokrati og deltakelse 89
5 Demokratiske ideer – fra antikken til 1814 90
Ideer fra antikken – det første demokratiet 92
Ideer fra middelalderen – kongens makt må begrenses 94
Ideer fra opplysningstiden – folkets rettigheter 96
Fra ideer til handling – revolusjon i Amerika 98
Revolusjon i Frankrike 101
Christian Frederik og nordmennene 104
Grunnloven fra Eidsvoll 107
6 Demokrati for alle – fra 1814 til i dag 112
Endringer i samfunnet fikk folk til å delta i demokratiet 114
Kamp for stemmerett 119
Kvinner i politikken 122
Hvordan står det til med demokratiet i dag? 124
7 Demokrati i praksis – medvirkning og engasjement 130
Samfunnsengasjerte ungdommer på Utøya 132
Ungt engasjement 136
Den demokratiske samtalen 142
8 Streik og samarbeid – fra kamp til rettigheter i arbeidslivet 148
Fyrstikkarbeiderstreiken 150
Arbeiderne organiserer seg 154
Bedre rettigheter for arbeiderne 156
Ulike land – ulike rettigheter 159
Kjenner du dine rettigheter? 162
9 Norsk politikk – politiske partier og ideologier 166
Det politiske systemet i Norge 168
Hva er et politisk parti? 169
Ideologier 173
Storting og regjering 176
DEL 3 En bærekraftig verden 183
10 Mennesket og naturen – teknologiske revolusjoner 184
Du er et produkt av den industrielle revolusjonen 186
Jordbruksrevolusjonen – menneskene begynte å forandre naturen 188
Den industrielle revolusjonen – kull, maskiner og fabrikker 193
Kan teknologien redde verden? 201
11 Bærekraftig utvikling – vår felles framtid 206
Mennesket og naturen 208
Bærekraftig utvikling – hvem er ansvarlig? 214
Hva kan du og jeg gjøre? 220
12 Ressurser i Norge – hvordan bruke dem bærekraftig? 226
Ressurser 228
Havet 232
Berggrunnen 236
Jorda 240
Vannet 242
Ordforklaringer 246
Stikkordliste 252
Individ og samfunn DEL 1
Kildekritikk – hvordan vet du det?
ETTER Å HA JOBBET MED KAPITLET SKAL DU KUNNE
• forklare hvorfor det er viktig å være kritisk til hvilke kilder du hent er informasjon fra
• vurdere om en kilde er t roverdig eller ikke
• skille mellom fakta o g meninger
• forklare hva vi mener med falske nyheter
• reflektere over negative ko nsekvenser av falske nyheter
OBJEKTIV
TROVERDIGHET
FALSKE NYHETER
KILDEKRITIKK
FAKTA
MENING
FAKTASJEKK
Samfunnsfag er læren om samfunnet. Derfor er nyheter og informasjon om alt som skjer i samfunnet, viktig i faget. Det finnes masse god informasjon på internett som vil være nyttig for deg når du jobber med samfunnsfag, og ellers i livet. Men alt er ikke til å stole på. Mange nettsider er seriøse og har nøytral informasjon, andre er laget for å påvirke deg i en bestemt retning, og noen sprer falsk informasjon med vilje. Andre gjengir kanskje noe de tror er sant, men som ikke stemmer hvis man sjekker det nærmere. Hvis du vil unngå å bli lurt, må du være kildekritisk. Her kan du lære hvordan.
falske nyheter: nyhetssaker som ikke er sanne
FØR DU LESER
Det er lett å la seg lure
Har du noen gang blitt lurt av noe som ble delt i sosiale medier?
Det er lett å bli overbevist når noen presenterer «fakta» på en måte som virker proff. Mange deler nyhetssaker og bilder i sosiale medier, som de kanskje tror er sanne, men som i virkeligheten bare er funnet på av noen, enten for moro skyld eller fordi de ønsker å påvirke folk på en eller annen måte. Falske nyheter har eksistert bestandig, men i våre dager blir de spredt raskere enn noen gang –særlig gjennom sosiale medier.
REFLEKTER
VISSTE DU AT?
Deepfake er teknologi der en kan lage falske videoer hvor det ser og høres ut som om personen i videoen sier noe den faktisk ikke gjør. Når teknologien er blitt så avansert, er det viktigere enn noen gang å være kildekritisk.
Pleier du å dele nyhetssaker med venner? Sjekker du først om de er ekte? Har du noen gang sett en nyhetssak som du tenkte kunne være falsk?
Falske nyheter og løgnfabrikker
Hvorfor gidder folk å lage falske nyhetssaker? Noen gjør det nok bare for moro skyld – fordi de synes det er gøy å lure andre – men ofte handler det om å tjene penger. Noen har nettsider med mange reklameannonser, og jo flere mennesker som klikker seg inn på sakene de legger ut, jo mer får de betalt for annonsene. Dermed lager de saker som er mest mulig oppsiktsvekkende, slik at folk blir nysgjerrige og klikker seg inn på dem. Sakene er fullstendig usanne, men er framstilt på en måte som ser proff ut, slik at mange lar seg lure. Slike nettsider kalles gjerne løgnfabrikker. Falske nyheter kan skape problemer for samfunnet. Når det blir mange av dem, kan det føre til mye usikkerhet, og ingen liker å bli lurt. Dessuten finnes det folk som lager falske nyheter bevisst for å påvirke meningene til folk. De kan for eksempel gjøre det for å gi en politiker
▲ Når du finner informasjon på internett, er det viktig å tenke over om du
eller et politisk parti dårlig rykte, slik at færre vil stemme på dem. Det kan også være at de gjør det for å spre fordommer mot bestemte grupper mennesker. Hvis mange tror på slike falske nyheter, kan det føre til en samfunnsdebatt som er fylt av mer hat og flere fordommer.
Her er to eksempler på saker som begge er usanne, men som likevel er blitt delt svært mange ganger i sosiale medier:
• «Familie på fem fra Somalia fikk penger fra Nav til å kjøpe hver sin nye iPhone.»
• «Asylsøkere får utbetalt 50 000 mer enn norske minstepensjonister.»
Hva tror dere kan være grunnen til at noen har funnet på disse sakene?
DISKUTER
samfunnsdebatt: en samtale eller diskusjon i samfunnet om ting eller saker mange er opptatt av
kan stole på kildene du bruker.
▲ Det kan være lurt å sjekke flere kilder for å være sikker på at informasjonen du har funnet, er ekte.
Det første du bør gjøre hvis du vil finne ut om en nyhetssak er ekte eller falsk, er å sjekke om den samme saken er omtalt flere steder. Hvis flere kjente nyhetsmedier skriver om det samme, er det større sjanse for at det er en ekte nyhetssak enn hvis den bare er omtalt på ett sted.
Enten du skal sjekke om en nyhetssak er ekte, eller bare finne informasjon om et emne, bruker du kilder. En kilde er rett og slett et sted du henter informasjon fra. Det kan være et nettsted, en bok, en avis, en dokumentarfilm eller en person du snakker med. Å være kildekritisk handler om å vurdere om informasjonen du finner, er til å stole på.
1 Hva er en løgnfabrikk?
2 Hva kan være grunner til at folk lager falske nyhetssaker?
3 Hvilke problemer kan falske nyheter skape i samfunnet?
4 Hva bør du gjøre hvis du vil finne ut om en nyhetssak er ekte eller falsk?
REFLEKTER
a Hvordan går du fram når du skal finne informasjon på internett?
b Når du finner informasjon du vil bruke, for eksempel til en skoleoppgave, tenker du da over hvem som har skrevet teksten, eller hvem som har laget nettsiden?
c Hva er det som avgjør om du stoler på at en tekst eller en nettside gir god informasjon?
Hvordan være kildekritisk?
Det er viktig å være kildekritisk for å unngå å bli lurt av falske nyheter og feilaktig informasjon. Men hvordan gjør man det? Hva må du tenke på når du skal være kildekritisk? Her kommer et minikurs i kildekritikk.
Her er noen spørsmål du alltid bør stille til kildene du bruker.
HVEM?
Hvem står bak?
NÅR?
Når ble dette laget eller publisert?
HVEM?
HVORFOR?
Hvorfor er dette blitt laget?
HVA? Hva slags informasjon er dette egentlig?
kildekritisk: å ikke stole blindt på alt man finner av informasjon, men vurdere hvor troverdig kilden og informasjonen er
For å vurdere om du kan stole på det du leser eller finner på nettet, må du vite hvem som har skrevet teksten, eller hvilken organisasjon eller gruppe mennesker som har publisert innholdet. Hvis du har funnet en kilde på internett, er det ikke alltid så lett å finne ut hvem som står bak, men du bør prøve å sjekke to ting:
▲ Bruker du det første og beste du finner på internett når du leter etter informasjon, eller sjekker du flere kilder?
Hvem har laget innholdet?
Sjekk om det står hvem som har laget innholdet du vil bruke, og når det ble publisert. Det står ofte enten helt på begynnelsen av teksten eller helt til slutt. Hvis du ikke har hørt om personen før, kan du google navnet for å finne ut hvem vedkommende er. Så må du vurdere om dette er en person du kan stole på. Hvor godt informert tror du denne personen er? Er det en fagperson eller en skoleelev?
Hvem driver nettstedet?
Ofte har den som driver nettstedet, lagt ut informasjon om seg selv. Let etter det på siden. Kanskje finner du en lenke øverst eller nederst som viser til hvem som står bak den. Ofte står det «Om oss» eller «About». Sjekk også nettadressen – den kan ofte fortelle deg hvem som står bak.
HVORFOR?
Det kan være mange grunner til å publisere noe på internett. Formålet kan være
• å gi nyttig informasjon
• å fortelle en spennende historie
• å selge et produkt
• å bli populær
• å argumentere for en bestemt mening
• å få folk til å le
• å påvirke folk til å stemme på et politisk parti
Her er to måter å finne ut av formålet på:
Se på hvem som står bak nettsiden
Hvis det er en offentlig institusjon, for eksempel et universitet eller et statlig kontor, som driver nettsiden, er målet sannsynligvis å gi nyttig informasjon til befolkningen. Hvis nettsiden drives av et politisk parti, må vi regne med at de vil prøve å overbevise folk om å stemme på dem. Hvis nettsiden drives av et privat firma, er de kanskje mest opptatt av å selge produktene sine.
Se på innholdet
Er framstillingen nøktern og nøytral, eller brukes det positivt eller negativt ladede ord? Får du inntrykk av at innholdet prøver å overbevise deg om noe?
APRIL 14
NÅR?
Når du skal vurdere om informasjonen du har funnet, er troverdig, må du også tenke over når innholdet ble laget, og om informasjonen kan være utdatert. Når du finner informasjon på nettet, bør du derfor alltid sjekke om det står en dato for når teksten ble skrevet eller en video ble publisert.
HVA?
Det er selvfølgelig også viktig å vurdere hva slags informasjon kilden faktisk gir deg. Her er noen ting du bør tenke over:
• Er dette den informasjonen du trenger for å få svar på det du lurer på? Hvis ikke bør du heller lete videre.
• Virker informasjonen sannsynlig? Det er ofte grunn til å være skeptisk til opplysninger som er veldig overraskende. Hvis du finner informasjon du synes er rar, er det lurt å sjekke flere steder.
• Er kilden objektiv eller partisk? Når man er objektiv, betyr det at man ikke har valgt side, men forsøker å se en sak fra flere sider eller bare formidle nøytrale fakta. Hvis man er partisk, har man valgt en side eller et bestemt standpunkt.
TIPS
Ikke stol på noen som ikke forteller hvem de er. Hvis det ikke går an å finne ut hvem som står bak informasjonen, bør du heller finne en annen kilde.
▲ Denne plakaten i Nord-Korea viser hvordan landets første president, Kim-Il-Sung, ble hyllet av folket. Et kjennetegn ved diktaturer er persondyrkelse av en sterk leder. Her blir ikke folk oppfordret til å være kildekritiske.
• Hvis en kilde er partisk, er det lurt å sammenligne den med en kilde som står for en annen mening. For eksempel: Hvis du vil få oversikt over fordeler og ulemper med leksefri skole, bør du prøve å finne både kilder som er for lekser, og kilder som er imot lekser.
• Hvor kommer opplysningene egentlig fra? Henviser kilden til andre kilder som kan bekrefte informasjonen? Klikk på disse lenkene for å se om dette er kilder du stoler på. Hvis flere uavhengige kilder forteller det samme, er det mer sannsynlig at det stemmer.
1 Hvordan kan du finne ut hvem som står bak et nettsted?
2 Hvordan kan du finne ut hvorfor noe er blitt skrevet eller publisert på nettet?
3 Hvorfor er det viktig å sjekke når en sak ble publisert?
4 Hva betyr det at en kilde er partisk?
5 Hva betyr det at en kilde er objektiv?
6 Hva betyr det å være kildekritisk?
UTFORSK
Hva gjør en kilde troverdig?
Sorter punktene nedenfor inn under den overskriften der du synes de passer best.
Dette får meg til å stole mer på en kilde:
Dette får meg til å bli mer skeptisk til en kilde:
Dette har ingen betydning for om en kilde er til å stole på eller ikke:
• Det går ikke an å finne ut hvem som står bak kilden.
• Det er mange fine bilder på siden.
• Opplysningene kommer fra en fagperson.
• Teksten virker slurvete og har mange skrivefeil.
• Teksten inneholder mange ord som er negativt ladet.
• Opplysningene er hentet fra andre kilder som det er lenket til.
• Det er et universitet som driver nettsiden.
• Det er en privatperson som driver nettsiden.
• Det er minst fem år siden nettsiden ble oppdatert.
• Det kilden forteller, virker helt utrolig.
• Det kilden forteller, stemmer godt med ting jeg har lest andre steder.
• Kilden argumenterer sterkt for eller imot noe.
• Kilden viser både positive og negative sider av samme sak.
• Kilden forsøker å selge et produkt.
VISSTE DU AT?
Det som kommer opp i «feeden» din på sosiale medier, er styrt av algoritmer. Det betyr at det du får opp, er tilpasset deg og dine interesser. Det kan være bra, men om vi først og fremst leser nyheter i sosiale medier, kan det også gjøre at vi får veldig begrenset informasjon om et tema.
Fakta eller mening?
Når du skal hente informasjon fra en kilde, bør du også vurdere om det som kommer fram i kilden, er faktautsagn eller meningsytringer Med fakta mener vi konkrete opplysninger som er sanne. Et faktautsagn er en påstand som enten er riktig eller feil. Slike utsagn kan dermed faktasjekkes. Det vil si at man kan finne ut om de stemmer eller ikke, for eksempel ved å bruke andre kilder eller gjennomføre egne undersøkelser. En viktig del av journalisters jobb er å faktasjekke opplysningene de har, før de publiserer dem i en avis, på nettet, på TV eller på radio.
Eksempler på faktautsagn:
• Det bor mer enn 600 0 00 mennesker i Oslo.
• Erna Solberg var statsminister i Norge i 2019.
• Tenåringer trenger mer søvn enn voksne.
Meningsytringer er noe annet enn fakta
En mening er hva noen synes om ting, og den kan man være enig eller uenig i, men det finnes ikke nødvendigvis noen fasit på hva som er riktig eller feil.
Eksempler på meningsytringer:
• Det bor altfor mange mennesker i Oslo.
• Erna Solberg er den beste statsministeren Norge har hatt.
• Tenåringer burde legge seg tidligere.
Usant eller uenig?
Det er ofte slik at selv om alle er enige om hva som har skjedd, har folk ulike meninger om hvorfor det skjedde, eller hva det betyr. Alle er enige om at antallet ulver i Norge har økt de siste årene. Men er det bra eller dårlig? Folk som har ulike meninger om det, vil kunne framstille saken ganske forskjellig, for eksempel slik:
Vi er helt nødt til å begrense antallet ulv i Norge, både av hensyn til husdyr og folk.
Kilde: frp.no
[…] ulven er en del av norsk natur og kultur. Ulven spiller en viktig rolle for regulering av økosystemer, naturforståelse, menneskelig utvikling og livskvalitet. Norsk natur hadde ikke vært hva den er uten ulven.
Kilde: mdg.no
Noen mennesker setter merkelappen «falske nyheter» på saker som ikke er usanne i seg selv, men som uttrykker en mening eller en tolkning av virkeligheten som de er uenige i. Men det er ikke nødvendigvis en falsk nyhet selv om man er uenig i innholdet. Det er derfor viktig å skille mellom hva som er sant og usant på den ene siden, og hva som bare er uttrykk for ulike meninger. Det er bedre å forklare hvorfor man er uenig i noe, enn å bare kalle alt man ikke liker, for falske nyheter.
1 Hva betyr det at opplysninger blir faktasjekket?
2 Forklar forskjellen mellom et faktautsagn og en meningsytring.
▲ Hva mener du om ulvesaken? Bør det bli flere eller færre ulver i landet?
OPPGAVER
UTFORSK
1 Finn en nyhetssak fra i dag. Nyheten må være sann. Lag et dokument eller en presentasjon der du beviser så grundig som mulig at denne nyheten er sann.
2 Fakta eller mening?
a Hvilke av disse setningene er faktautsagn, og hvilke er meningsytringer?
• Fortnite er det mest populære dataspillet blant ungdom i dag.
• Fortnite er det kuleste nettbaserte spillet som finnes i dag.
• Foreldre burde la barna få spille så mye de vil.
• Det bor flere mennesker i Sverige enn i Norge.
• Det er bedre å bo i Sverige enn i Norge.
• Det er færre ungdommer som røyker i dag enn for tjue år siden.
• Det er helseskadelig å røyke.
• De som røyker, er skikkelig teite.
• Oslo er den største byen i Norge.
• Nordlendinger er hyggeligere enn folk fra Oslo.
• Folk flest i Norge har bedre råd i dag enn for femti år siden.
• Folk flest i Norge er bortskjemte.
• Det er urettferdig at noen tjener mer enn andre.
b Finn tre faktautsagn og tre meningsytringer i teksten nedenfor.
Ungdom må bli mer kildekritiske!
Det publiseres mange falske nyhetssaker på internett. Det verste er at mange unge nordmenn deler slike saker på sosiale medier.
I 2017 gjorde Medietilsynet en undersøkelse der de intervjuet 1000 mennesker i alderen 18 til 80 år. De fikk blant annet dette spørsmålet: «Har du noen gang delt en nyhetsartikkel eller et nyhetsinnslag på internett som du senere fikk vite at var funnet på?»
Rundt 10 prosent av alle de spurte svarte ja.
Det mest overraskende med undersøkelsen er at det var flest unge folk som svarte ja. Hele 18 prosent av dem mellom 18 og 22 hadde delt slike saker. Det er pinlig at så mange unge folk lar seg lure av falske nyheter.
Ungdom burde virkelig skjerpe seg!
En tilsvarende undersøkelse i USA viste at der var det de yngste personene som var mest kildekritiske. Bare 3 prosent av personene mellom 18 og 23 år hadde delt falske nyhetssaker, mens 11 prosent av dem over 65 hadde gjort det. Unge amerikanere er tydeligvis smartere enn unge nordmenn! I alle fall har de vett på å ikke la seg lure av falske nyheter.
Vi får håpe at norsk ungdom heretter lærer mer om kildekritikk på skolen. Det er for dårlig at så mange lar seg lure av usanne nyhetssaker!
3 Konspirasjonsteorier er en form for falske nyheter som mange mennesker i dag tror på.
a Finn ut hva konspirasjonsteorier er.
b Finn eksempler på noen konspirasjonsteorier.
c Hvorfor tror noen på konspirasjonsteorier?
KILDEOPPGAVE
4 Søk på et tema som interesserer deg, og klikk deg inn på en nettside. Finner du forfatteren av teksten? Finner du ut hvem som står bak nettstedet? Tenker du at dette er folk du kan stole på? Gå tilbake til søket og prøv flere av treffene. Velg ut to eller tre ulike treff, og skriv en kort tekst der du gjør rede for hvilket av dem du mener gir mest troverdig informasjon.
5 Journalistene på nettsiden Faktisk.no utfører jevnlig faktasjekker av påstander som blir mye delt og diskutert i mediene. Gå inn på Faktisk.no. Velg en av sakene der faktasjekkerne har konkludert med at noe ikke stemmer. (De er markert med rødt, og overskriften begynner med «Nei».)
a Hva handler denne saken om?
b Hvem er det som har kommet med påstanden?
c Hvordan har faktasjekkerne kommet fram til at påstanden er feil?
d Hva tror du er grunnen til at noen har påstått dette?
BRUK BEGREPENE
6 Søk opp disse begrepene på internett, og skriv ned en forklaring på begrepet. Husk å bruke flere kilder.
a falske nyheter
b algoritmer (i sosiale medier og på internett)
c ekkokammer
7 Forklar begrepet uten å bruke ordene i parentes:
a faktasjekk (fakta, sjekke)
b kildekritisk (kilde, troverdig)
c objektiv (upartisk, nøytral)
d falske nyheter (usann, nyhetssak)
SAMMENDRAG
• Mange lar seg lure av falske nyheter.
• Mye av informasjonen vi finner på internett, er ikke til å stole på.
• Å være kildekritisk handler om å vurdere om informasjonen vi finner, er til å stole på.
• For å finne ut om en kilde er troverdig, bør vi alltid prøve å finne ut hvem som står bak, og hvorfor kilden er laget.
• Vi bør også skille mellom faktautsagn og meningsytringer
Samfunn – å leve sammen
ETTER Å HA JOBBET MED KAPITLET SKAL DU KUNNE
• forklare hva et samfunn er, og sammenligne ulike samfunn
• reflektere over hva so m gjør et samfunn levedyktig
• drøft e hvordan det norske samfunnet har endret seg over tid
• reflektere over både muligheter o g utfordringer ved et mangfoldig samfunn
• gjøre rede for hva medborgerskap o g utenforskap kan være
MANGFOLD
FELLESSKAP
SAMFUNN
UTENFORSKAP
SOSIALISERING
NORMER
MEDBORGERSKAP
Har du noen gang lurt på hvorfor vi mennesker søker sammen i ulike fellesskap i stedet for å leve alene? Eller hvorfor noen havner utenfor fellesskapene de egentlig gjerne vil være en del av? Hvordan greier ulike samfunn å eksistere over tid til tross for utfordringer som naturkatastrofer, arbeidsledighet og synkende fødselstall? Og trenger vi egentlig regler for å leve sammen? Ved å studere ulike prosesser som er nødvendige for at samfunn skal være levedyktige, kan du kanskje finne svar på noen av disse spørsmålene.
◀ Disse menneskene markerer Nelson Mandelas 100-årsdag. Når vi deler noen felles verdier eller forbilder, blir ofte samholdet mellom mennesker ekstra sterkt.
Hva er et samfunn?
DU LESER
mangfoldig samfunn: et samfunn der hvem vi er, og hvordan vi lever sammen, kan variere mye
FØR
Gå sammen i grupper på fire–fem. Lag en plakat der dere svarer på disse to spørsmålene:
a Hva er et samfunn?
b Hva er viktig for at mennesker i et samfunn skal ha det bra, og at samfunnet skal fungere på en god måte?
Dere har 15 minutter på dere. Vis gjerne med tegninger. Legg fram plakatene for hverandre etterpå.
Samfunnsfag handler om samfunnet og menneskene som bor i det. Men hva er et samfunn? Dersom du ser ut av vinduet på hjemstedet ditt, ser du kanskje mennesker som går forbi, en buss som stopper, en ferge som krysser en fjord, eller du ser skoger og fjell. Det du ser, er enten en bygd, et tettsted eller en by – ditt lokalsamfunn. Men hva om du hadde bodd et helt annet sted i verden, for eksempel i regnskogen i Nicaragua? Hvordan ville hjemstedet ditt sett ut da?
Samfunn dannes når mennesker kommer sammen i et fellesskap. Dette fellesskapet finnes innenfor et avgrenset geografisk område; det kan være i landet Norge eller i en liten bygd. Da snakker vi om det norske storsamfunnet eller et bygdesamfunn. Et samfunn må eksistere over tid. Det vil si at mennesker som kommer sammen i en kort periode, for eksempel på toget mellom Halden og Moss, ikke utgjør et samfunn. Det norske storsamfunnet og et bygdesamfunn vil derimot eksistere selv om menneskene skiftes ut. Det er også slik at et samfunn er avhengig av at det finnes ressurser og jobber der, slik at menneskene har noe å leve av.
For å oppsummere kan vi si at et samfunn består av en samling mennesker som over tid lever sammen i et fellesskap innenfor et bestemt geografisk avgrenset område.
Å leve sammen i mangfoldige samfunn
Norge er et mangfoldig samfunn. Det betyr blant annet at hvem vi er, hvor vi kommer fra, og hvordan vi lever sammen, kan variere mye. Ofte knyttes mangfold til synlige forskjeller. Det kan være forskjeller i måter å kle seg på, forskjeller i hudfarge, forskjeller knyttet til hvordan vi beveger oss, eller aldersforskjeller. Samtidig er det slik at vi alle uttrykker identitet og tilhørighet til ulike
grupper gjennom mange synlige eller mindre synlige tegn og symboler. Det kan være uttrykk og symboler som på forskjellige måter viser religiøs og kulturell tilhørighet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, fysisk og psykisk helse, yrke, dialekter eller interesser. Vi er med andre ord alle med på å skape det mangfoldige samfunnet gjennom at vi både er like hverandre og forskjellige fra hverandre.
Mangfold i Norge før og nå
Norge har alltid vært et mangfoldig samfunn. Gjennom alle tider har vi mennesker levd på ulike måter og hatt forskjellige tradisjoner. Variasjonene har for eksempel vært knyttet til religiøs tilhørighet, mattradisjoner, boformer, holdninger til alkohol og syn på seksualitet.
Likevel kan vi si at mangfoldet er større nå enn det det var tidligere. Noen kaller derfor dagens mangfold for et hypermangfold. Det kan blant annet forklares med at økt innvandring har ført til et større religiøst og kulturelt mangfold. Men minst like avgjørende er nye kommunikasjonsformer som har gjort at vi møtes mer på tvers av kulturelle og geografiske grenser. I tillegg er utviklingen av det moderne, demokratiske samfunnet en viktig forklaring. Det har
▲ Hvordan tror dere det hadde vært å leve i et samfunn der alle var helt like?
Arena 8–10 er Aschehougs læremiddel i samfunnsfag på ungdomstrinnet.
Arena 8 er delt inn i tre hoveddeler, som bygger på kjerneelementene demokratiforståelse og deltakelse, bærekraftige samfunn, og identitetsutvikling og fellesskap.
Arena 8–10 består av
• lærebøker
• digitalbøker
• Arena 8–10 Aschehoug Univers
• Arena 8-10 Digital lærerveiledning til bøkene
På Aunivers.no finner du Aschehougs digitale læremidler.
