od nors
Lena Berg, Jannecke Hofset og Hildegunn Klippen
Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
B1 Arbeidsbok
God nors
Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
Arbeidsbok
Lena Berg, Jannecke Hofset og Hildegunn Klippen
God i norsk 2 er en del av læreverket God i norsk. Læreverket dekker nivået B1 i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (2012).
© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2018 1. utgave / . opplag 202
Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan føre til erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Redaktør: Irene Brinch Sand
Grafisk formgiving: Fredrik Svanqvist
Omslag: Fredrik Svanqvist
Omslagsillustrasjon: Den norske dråpen, 1991 © Rolf Groven / BONO. Bono-registrert
Bilderedaktør: Hege Rødaas Aspelund
Fotograf: Marit Brunstad
Tekniske tegninger: Irene Løhre
Illustrasjoner: Karine Haaland
Grunnskrift: Tiempos og Haas Grotesk
Papir: 100 g Arctic matt
Trykk: Merkur Grafisk AS
Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien
ISBN 978-82-03-40468-9 www.aschehoug.no
SVANEMERKET
NO - 1430
Illustrasjonsliste
s. 7 mediaphotos/iStock, s. 8 Jannecke Hofset, s. 10 mura/iStock , s. 11 øverst, Maskot/NTB scanpix, midten, Johner Image/NTB scanpix, nederst, Brian MC Entin/iStock, s. 12 venstre, Irene Brinch Sand, høyre, Willy Haraldsen, NTB scanpix, s. 13 Kerstin Mertens/Samfoto/NTB scanpix, s. 14 SST, s. 15 Ivar Aaserud/NTB scanpix, s. 17 Stein Bjørge/Aftenposten/NTB scanpix, s. 18 PeopleImages/iStock, s. 22 Maskot/ NTB scanpix, s. 24 iStock, s. 25 Ruth Barstein/NRK Hedmark og Oppland, s. 26 George Rudy/iStock, s. 27 Jasmin Merdan/Getty Images, s. 28 øverst, Paal Audestad/Aftenposten/NTB scanpix, s. 28 nederst, Pamela Joe McFarlane/iStock, s. 30 Tom A. Kolstad/NTB scanpix, s. 32 Dragon Images/iStock, s. 36 Fertnig/iStock, s. 37, s. 38 Steve Cole images/iStock, s. 39 venstre, Maskot/NTB scanpix, s. 39 høyre, SolStock/iStock, s. 41 Dougal Waters/Getty Images, s. 43 øverst, Siegfried Kuttig/Plainpicture/NTB scanpix, s. 43 nederst, imgorthand/ iStock, s. 44 97749/Shutterstock/NTB scanpix, s. 45 Fra filmen «Hva vil folk si?» (2017, MER FILM) Regi Iram Haq, s. 46 venstre, Hildegunn Klippen, s. 46 høyre, Storm Productions/Album/NTB scanpix, s. 47 Berit Roald/NTB scanpix, s. 48 PeopleImages/iStock, s. 51 m-imagephotography/iStock, s. 53 øverst, Alex Raths/iStock, s. 53 nederst, Silvia Jansen/iStock, s. 54 Heiko Junge/NTB scanpix, s. 55 Lena Berg, s. 56 Aschehoug Forlag, s. 57 Irene Brinch Sand, s. 58 petrenkod/iStock, s. 59 Science Photo Library/NTB scanpix, s. 60 venstre, Jörgen Wiklund/Scandinav/NTB scanpix, side 60 høyre, Filip Krstic/iStock, s. 65 mouse-sonya/iStock, s. 66 venstre, Johner Images/NTB scanpix, s. 66 høyre, Tore Wuttudal/Samfoto/NTB scanpix, s. 67 Marit Brunstad, s. 68 Domijan/iStock, s. 69 Webeye/iStock, s. 70 øverst, Carl Martin Nordby/Aftenposten/NTB scanpix, s. 70 nederst, Irene Brinch Sand, s. 74 s-c-s/iStock, s. 75 Marit Brunstad, s. 79 Wavebreakmedia/iStock, s. 80 Maskot/NTB scanpix, s. 83 Espen Bratlie/Samfoto/NTB scanpix, s. 85 kali9/iStock, s. 87 øverst, TT Studio/Shutterstock/NTB scanpix, s. 87 nederst, Erik Isakson/Getty Images, s. 88 Marit Brunstad, s. 90 øverst, shapecharge/iStock, s. 90 nede venstre, andresr/iStock, s. 90 nede midten, anatoliy_gleb/iStock, s. 90 nede høyre, Robert Daly/Getty Images, s. 92 NTB scanpix, s. 94 Marit Brunstad, s. 97 Shutterstock/NTB scanpix, s. 99 Antonio Guillem/iStock, s. 100 Marit Brunstad, s. 102 Morten Holm/NTB scanpix, s. 103 Marit Brunstad, s. 105 nede venstre, Light Field Studios/iStock, s. 105 midten og høyre, Irene Brinch Sand, s. 108 Johnny Grieg/iStock, s. 110 Tom Merton/iStock, s. 111 Maskot/NTB scanpix, s. 112 Ross Helen/Shutterstock/NTB scanpix, s. 114 øvers t høyre, Thaer Abo Issa, s. 114 øverst venstre og nederst, Irene Brinch Sand, s. 115 Thaer Abo Issa, s. 116 Terje Bakke/NTB scanpix, s. 1 19 øverst, Vidar Ruud, NTB scanpix, s. 119 nederst, Tore Kristiansen/VG/NTB scanpix, s. 121, Camrocker/iStock, s. 124 Adam Gault/iStock, s. 125 øverst, Martin Botvindsson/Maskot/NTB scanpix, s. 125 nederst, nd3000/iStock, s. 128 Arx0nt/iStock, s. 129 monkeybusinessimages/iStock, s. 130 Irene Brinch Sand, s. 131 SolStock/iStock, s. 132 Thorfinn Bekkelund/Samfoto/NTB scanpix, s. 134 tap10/iStock, s. 138 Fra «Den Kjappeste løsningen» Snøball, s. 141 Shutterstock/NTB scanpix, s. 142 Tor Høvik/Bergens Tidende/NTB scanpix, s. 143 Irene Brinch Sand, s. 144 Doctor bass/iStock, s. 146 123ducu/iStock, s. 147 Petter Oftedal/VG/NTB scanpix, s. 148 Heiko Junge/NTB scanpix, s. 149 Kerstin Mertens/Samfoto/NTB scanpix, s. 150 Johner Images/NTB scanpix, s. 152 venstre, Adolf Tidemand og Hans Gude «En brudeferd», Foto: O. Væring Eft. AS, s. 152 høyre, Rolf Groven «Oljeferden på Hardanger», Foto: O. Væring Eftf. AS, s. 153 lorenzoantonucci/iStock, s. 154 Johnny Greig/iStock, s. 155 vgajic/iStock, s. 156 venstre, Figure8Photos/iStock, s. 156 høyre, Irene Brinch Sand, s. 157 Shutterstock/ NTB scanpix, s. 158 Scenti/Shutterstock/NTB scanpix, s. 159 Signe Dons/Aftenposten/NTB scanpix, s. 161 Irene Brinch Sand, s. 165 øverst, Lise Åserud, NTB scanpix, s. 165 nederst, Aage Storløkken, NTB scanpix, s. 166 lucagavagna/iStock, s. 167 Irene Brinch Sand, s. 169 Steinar Haugberg/Samfoto/NTB scanpix, s. 171 martine deuocet/iStock, s. 172 Berit Roald/NTB scanpix, s. 173 Maskot/NTB scanpix, s. 174 Johnny Syversen/Aftenposten/NTB scanpix, s. 176 1147592135/Shutterstock/NTB scanpix, s. 177 Heiko Junge/NTB scanpix, s. 178 Kyodo News/ Getty Images, s. 182 øverst, Stian Lysberg Solum/NTB scanpix, s. 182 midten og nederst, Irene Brinch Sand, s. 183 Stian Lysberg Solum/ NTB scanpix, s. 186 Rawpixel/iStock , s. 189 izusek/iStock, s. 190 Irene Brinch Sand, s. 192 øverst, Mihajlo Maricic/EyeEm/Getty Images, s. 192 nederst, Gitte Johannessen/NTB scanpix, s. 197 Anders Blomqvist/Nordic Photos/Getty Images, s. 199 DEA/A. DAGLIORTI/De Agostini Picture Library/Getty Images, s. 201 Maskot/NTB scanpix, s. 202 Bjørnar Haug/NTB scanpix, s. 204 Scanpix/NTB scanpix, s. 206 øverst, Lukaz Z/Shutterstock/NTB scanpix, s. 206 nederst, CandyBoxImages/iStock, s. 208 Aschehoug & Co, s. 209 Frode Hansen/ VG/NTB scanpix, s. 213 øverst, David Redfem/Hulton Archive/Getty Images, s. 213 nederst, Lauri Patterson/iStock, s. 214 øverst, Berit Roald/NTB scanpix, s. 214, nederst, Mel Longhurst/Akg-images/NTB scanpix, s. 215 Universal History Archive/Getty Images, s. 216 øverst, Erlend Aas/NTB scanpix, s. 216 nederst, Fredrik Svanqvist, s. 218 Irene Brinch Sand, s. 221 Stein Bjørge/NTB scanpix.
Forord
God i norsk 2 er et komplett læreverk i norsk for voksne innvandrere på spor 2 og 3. Læreverket dekker B1-nivå i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (2012) og består av tekstbok, arbeidsbok, elevnettsted, lærernettsted og digitalbok. Målgruppa er deltakere som har A2-nivå i norsk.
Arbeidsboka til God i norsk 2 har mange og varierte oppgaver hvor deltakerne kan øve på å bruke vokabular og strukturer fra tekstboka både muntlig og skriftlig. Den inneholder mange oppgaver til lesetekstene i tekstboka for å øve inn leseforståelse. I tillegg er det rikelig med grammatikkoppgaver for å øve inn og automatisere ny grammatikk fra hvert kapittel. Det er også lagt inn repetisjon av grammatikk fra foregående kapitler slik at deltakerne får god mengdetrening på dette. Tydelige instruksjoner og modellerende eksempler gjør boka egnet også for spor 2-deltakere med sakte progresjon. De muntlige oppgavene legger opp til mye diskusjon og refleksjon rundt emnene i hvert kapittel og gir rom for differensiering sammen med skriftlige oppgaver på ulike nivå. «Finn ut mer»-oppgavene gir deltakerne mulighet til å gå mer i dybden på enkelttema. Disse oppgavene fungerer også godt til å gi raske deltakere ekstra utfordringer.
Lytteoppgaver
Arbeidsboka har lytteoppgaver til hvert kapittel. Tekstene og lyd til disse finnes på lærernettstedet. Lytteoppgavene er lest inn med tonefall fra ulike dialekter.
Øve til prøve
Alle kapitlene i arbeidsboka avsluttes med muntlige og skriftlige oppgaver som ligner Norskprøve A2/B1.
Elevnettstedet
På elevnettstedet finner deltakerne enda flere oppgaver som øver vokabular, grammatikk, lytteog leseforståelse. Oppgavene er utformet slik at deltakerne kan kontrollere med en gang om de har svart riktig eller feil. Her ligger det også lydfiler av alle tekstene fra tekstboka gratis og tilgjengelig for alle. Deltakerne kan dermed lytte til tekstene flere ganger.
Elevnettstedet til God i norsk 2 inneholder dessuten Øve til prøve – en gratis digital ressurs med lytte-, lese- og skriveoppgaver som ligner på norskprøvene på A2/B1-nivå. Her får deltakerne øve på oppgavetypene de møter på norskprøven. Elevnettstedet finner du på lokus.no.
Lærernettstedet
På lærernettstedet får læreren tips til hvordan man kan jobbe med tekstene i tekstboka, forslag til undervisningsopplegg og en rekke kopioriginaler med både drilloppgaver, repetisjonsoppgaver, ekstra tekster og oppgaver som gjør det mulig å tilpasse til deltakere med raskere eller mer langsom progresjon.
På lærernettstedet er det også utarbeidet tester til hvert kapittel og en noe mer omfattende kapittelprøve etter hvert tredje kapittel.
Alle lyttetekstene, fasit til oppgavene i arbeidsboka og all lyd er også samlet på lærernettstedet.
De innleste tekstene i tekstboka er lagt inn i «lærerens digitalbok» med et lydikon til hver tekst.
Dette gjør det enkelt å spille av lyd i timen mens man leser teksten på digital tavle.
Vi ønsker deg lykke til med bruken av God i norsk 2.
Lena BergJannecke HofsetHildegunn Klippen
9.3 I butikken ..................................127
9.4 Psykisk helse ..............................129 Lytteoppgaver ..................................135 Øve til prøve.....................................136
10Klima og miljø .............................138
10.1 Er du miljøvennlig? ........................138
10.2 Hva gjør du for å ta vare på miljøet? ......140
10.3 Plasthvalen ................................142
10.4 Hva er klimaendringer? ...................144
10.5 Bærekraftig utvikling ......................147
Lytteoppgaver ..................................150 Øve til prøve.....................................151
11Velferd .....................................153
11.1 Mer eller mindre skatt? ...................153
11.2 Norge er en velferdsstat..................154
11.3 Hvilke velferdsgoder har vi? ..............157
11.4 Utfordringer for velferdsstaten ...........158
11.5 Meninger om velferdsstaten ..............160 Lytteoppgaver ..................................162 Øve til prøve.....................................163
12Menneskerettigheter og likeverd .......165
12.1 Demokrati og menneskerettigheter ......165
12.2 Meninger om religion ......................169
12.3 Likestilling og diskriminering ..............171
12.4 Noe å kjempe for? .........................173
12.5 #metoo....................................176
12.6 Malalas tale i FN ...........................177
Lytteoppgaver ..................................178 Øve til prøve.....................................180
13Medier .....................................182
13.1 Hvordan holder du deg oppdatert? .......182
13.2 Medier, nyheter og informasjon ...........183
13.3 Hvilke sosiale medier bruker du? .........185
13.4 Kontakt på sosiale medier ................189
13.5 Ytringsfrihet – rett til å si hva du mener ..192
Lytteoppgaver ..................................194 Øve til prøve.....................................195
14Norges historie ...........................197
14.1 Fra vikingtid til et kristent land ............197
14.2 Svartedauden, unionstid og selvstendighet .............................198
14.3 17. mai .....................................200
14.4 Krig i Norge 1940–45 .....................202
14.5 Norge fra bondesamfunn til oljealder ....205
14.6 Utdrag fra boka Mormor danset i regnet .208
Lytteoppgaver ..................................209 Øve til prøve.....................................210
15Kultur ......................................212
15.1 Hørt og sagt om kultur ....................212
15.2 Hva er kultur?..............................215
15.3 Natur, folkediktning og folkemusikk ......216
15.4 Typisk norsk å være god – på ski? .......218
15.5 Kjente nordmenn fra eldre og nyere tid..219
15.6 Å stole på folk du ikke kjenner ............221
Lytteoppgaver ..................................222 Øve til prøve.....................................223
Kapittel 1 Det flerkulturelle Norge
Hvor kommer innvandrerne fra?
1.1 Innvandring og utvandring
1Les teksten og se på statistikken. Svar på spørsmålene.
1Hvor mange innvandrere er det i Norge?
2Hvor mange prosent av Norges befolkning er innvandrere?
3Hvor mange prosent av befolkningen er norskfødte med innvandrerforeldre?
4Hvilken verdensdel kommer det flest innvandrere fra?
5Hvilke tre land kommer det flest innvandrere fra?
6Hvor mange prosent av innvandrerne kommer til Norge på grunn av utdanning?
7Hvorfor utvandret mange nordmenn til Amerika?
8Hvilke grunner har nordmenn til å utvandre i dag?
Norge har innvandrere fra 221 land.
2 Sett inn ord som passer. befolkning, utvandret, flyktet, flerkulturelt, bosette, innvandrere, innvandret
Norge er et samfunn og har fra over 200 ulike land. 14,1 prosent av Norges er innvandrere. Andregenerasjons innvandrere har foreldre som har til Norge. Mange nordmenn til Amerika mellom 1825 og 1925 for å få et bedre liv. Under 2. verdenskrig mange nordmenn til Sverige, England eller USA. I dag reiser mange nordmenn fra den kalde vinteren for å seg i et varmere land.
3 Skriv disse substantivene i alle former.
ENTALLFLERTALL
ubestemtbestemtubestemtbestemt en krig en pensjonist en jobb et område ei mor ei dame et år et liv et land
4 Hankjønnsord som slutter på -er.
ENTALLFLERTALL
ubestemtbestemtubestemtbestemt en innvandrer en asylsøker en lærer en snekker en genser
5 Øv muntlig. Les setningene med substantivet i ubestemt form flertall. en jobb Jeg har søkt på mange jobber en innvandrer Foreldrene mine er innvandrere ei jenteHun møtte flere … på kurset.en genserHun kjøpte tre nye … et epleVi kjøpte sju …en lærerDet jobber mange … på skolen. et vinduDet er mange … i huset.en snekkerJeg kjenner flere … fra Polen. et språkHan snakker tre …en sykepleierKjenner du noen …? et barnDet er noen … på lekeplassen.
6 Sett inn riktig form av substantivene. jobb, jobben, jobber, jobbene
Hun har søkt på mange . hans er spennende. Hvilken vil du ha? Disse passer meg.
genser, genseren, gensere, genserne
Hvor er min? Jeg kjøpte to i går. Liker du disse ? Han har en fin på seg.
venn, vennen, venner, vennene
Jeg har tre på norskkurset. Hva heter dine? Den beste min heter Ola. Han er en kjempegod .
innvandrer, innvandreren, innvandrere, innvandrerne
Amin er andregenerasjons , men han liker ikke å bli kalt , for han er født i Norge. Foreldrene hans er . Det er mange i Norge, og mange av er gift med andre . Amin vil ikke gifte seg med en .
lærer, læreren, lærere, lærerne
Hvor mange jobber på skolen? Jeg tror at det er tjue her.
Hva heter din? Jeg har to på norskkurset. mine heter Birte og Rune.
7 Ordstilling. Begynn setningene med de ordene som er understreket.
Eksempel: Det er innvandrere fra 221 land i Norge.
I Norge er det innvandrere fra 221 land.
1 Det kommer mange innvandrere fra Europa og Asia.
2 Mange nordmenn utvandret til Amerika på 1800-tallet.
3 Mange flyktet til Sverige under 2. verdenskrig.
4 Ingen utvandrer fra Norge på grunn av krig i dag.
5 Det bor mange norske pensjonister i Spania.
8 Skriv setninger. Husk stor bokstav og punktum.
1 også – i – land – nordmenn – har – innvandrere – vært – andre
2 seg – pensjonister – i – bosetter – land – varme – noen
3 liv – nordmenn – utvandret – mange – USA – for –til – å få – bedre – et
4 reiste – mange – til – under – krigen – land – andre
5 land – han – et – i – fant – kjærligheten – annet
6 flytter – til – mange – andre – for – land – studere – å
1.2 Hvem er innvandrerne i Norge?
9Hvem sier dette? Skriv riktig navn: Mohammad, Paulina eller Eduardo.
Eksempel: Jeg kommer fra Polen. Paulina.
Jeg jobbet som skredder.
Jeg savnet vennene mine i begynnelsen.
Kona mi er norsk.
Jeg har bodd i Norge i et halvt år.
Jeg gleder meg til å bli pappa.
Familien min flyttet hit på grunn av jobb.
Familien min og jeg flyttet hit på grunn av krig.
Jeg flyttet hit på grunn av kjærlighet.
10Les teksten og svar på spørsmålene.
1Hvorfor liker Mohammad å gå på norskkurs?
2Hvorfor føler han seg dum noen ganger?
3Hvor skal han ha praksis?
4Hvorfor flyttet Paulina til Norge?
5Hvordan har Paulina blitt kjent med andre?
6Hvordan traff Eduardo kjæresten sin?
7Hvorfor bodde de hos foreldrene til Synnøve?
8Hva skal Eduardo bli?
11Sett inn ord og uttrykk som passer i setningene.
urettferdig – heldigvis – tålmodig – forsørge – ensom – valg – å klare seg
Det tar tid å lære seg et nytt språk, og derfor må du være .
Hvorfor har han fått is, men ikke jeg? Det er så !
Hun føler seg , for hun har ingen venner her ennå.
Han har ikke noe . Han må finne en jobb.
Jeg mistet jobben, men fant jeg en ny jobb etter bare en måned.
Hun vil jobbe og tjene penger, for hun liker selv.
Det er viktig for meg å tjene penger, for jeg vil familien.
12 Sett inn riktig form av substantivene. by
Jeg har besøkt mange i Norge.
De fleste i Norge ligger ved kysten.
Liker du som du bor i? som jeg kommer fra, ligger ved kysten. Trondheim er en kjempefin . Bergen er også en fin . Det er den fineste i Norge.
jobb
Jeg har søkt på noen . Hun drømmer om en spennende i Norge.
Har du ? Lærerens er å undervise.
Liker du din? Jeg har likt alle som jeg har hatt. Nå har jeg den beste i verden.
hotell
Er det en restaurant på dette ? Det var et veldig dyrt .
Vi overnattet på tre forskjellige . Jeg vil jobbe på dette .
Det er det fineste i byen.
lag
Jeg liker mange , men Chelsea er det beste .
Han spiller på mitt. Hvilke liker du?
Alle i Premier League er gode.
barn
Går dine på skolen? Mitt går i barnehagen. Søstera mi har fire , men jeg har bare ett . mitt er fire år.
sko
Når mine blir ødelagt, går jeg til en skomaker. Skomakere er flinke til å reparere , men en gang mistet jeg den ene min. Da kunne han ikke hjelpe meg, og jeg måtte kjøpe nye .
1.3 Det flerkulturelle Norge
13Les teksten og svar på spørsmålene.
1Hva synes mange nordmenn er positivt med innvandring?
2Hvorfor er noen negative til innvandring?
3Hva betyr «å bli integrert»?
4Hva er viktige verdier i Norge?
14Lag setninger med ordene og uttrykkene.
flerkulturell innvandring et mangfold bekymret integrert
å bli kjent med å tilpasse seg en verdi felles
å fungere
15Diskusjonsoppgave. Når er du integrert?
Er det for eksempel når du har fått jobb, når du snakker godt norsk, eller når du har blitt kjent med naboene? Må du gå på søndagstur eller gjøre andre ting som er typisk norsk for å bli integrert? Hva er viktigst, og hvorfor? Hva kan du gjøre selv for å bli integrert?
Sitt sammen i grupper i klassen og diskuter. En i gruppa noterer stikkord. Til slutt deler dere tankene deres med de andre i klassen.
16Substantiv og verb. Skriv inn substantiv eller verb.
Eksempel: å blande en blanding en dansing en utdanning en feiring en forandring
å trene å innvandre (en) mobbingå integrere
17Sett inn riktig ord i riktig form. en integrering – integrert – å integrere
Det er ikke alltid lett seg i et nytt land.
Politikerne snakker mye om .
Noen mener at du er når du snakker språket og har jobb.
en innvandrer – en innvandring – å innvandre
Det bor mange steder i Norge.
Det er mange grunner til at folk til Norge.
Det er mange grunner til .
18Skriv teksten med stor bokstav, komma og punktum. det er mange utenlandske restauranter i norge og servitørene er ofte fra sverige innvandring har forandret norge på mange måter vi har asiatiske matbutikker arabiske frisører og bussjåfører fra mange forskjellige land nordmenn er både positive og negative til innvandring det er viktig å bli integrert i norge og tilpasse seg det norske samfunnet vi må ha noen felles verdier hvis det flerkulturelle samfunnet skal fungere godt
1.4 Samer i Norge
19Les teksten og svar på spørsmålene.
1Hvor bor det samer?
2Hvor mange samer bor det i Norge?
3Hva levde mange samer av tidligere?
4Hvorfor fikk ikke samene lære samisk på skolen tidligere?
5Hvilke konsekvenser har dette hatt for samenes språk?
6Hva er Sametinget?
7Hvilke rettigheter har samene i dag?
8Hvem er Mari Boine?
20Hva betyr disse ordene? Jobb sammen og forklar for hverandre muntlig. et urfolk – å undertrykke – å leve av – å ha rett til – å være stolt av – tradisjonell – å være opptatt av
21Øv muntlig. Svar med substantiv i bestemt form.
Har vi noen kaker? Nei, vi har spist opp alle kakene .
Har du hyggelige naboer?Ja, alle … mine er hyggelige.
Har du gode lærere?Ja, jeg er veldig fornøyd med … mine.
Har du store barn?Ja, … mine er 15 og 17 år.
Er dette din bil?Nei, … min står på parkeringsplassen.
Kan jeg låne en blyant av deg?Ok, men dette er den siste … jeg har.
Hvilket hus liker du best?Jeg liker best det gule …
Kjenner du Maries venninne?Ja, jeg kjenner alle … til Marie.
Hvor er Tinas kontor? … til Tina er i andre etasje.
Hvilken sykkel er din?Den svarte … er min.
22Sett inn riktig form: egen – eget – egne.
Vi har vårt klasserom. Han hjelper sin mor.
Jeg er stolt av kultur. Hun har meninger.
De vil beholde tradisjoner. Jeg har ikke hus.
23 Bruk internett og finn ut mer om samene. Del med hverandre i klassen etterpå.
Hvor i Norge bor det flest samer? Hvor mange samiske språk finnes det? Når er den samiske nasjonaldagen, og hvordan feirer samene den? Hvor ligger Sametinget, og hva kan Sametinget bestemme? Hva er typisk for samisk kultur?
Vet du om andre urfolk i verden, for eksempel i hjemlandet ditt? Fortell om disse til klassen.
24 Sett inn substantivene i riktig form: en skole, en lærer, et barn.
På en stor (skole) i byen går det mange (barn)
På (skole) er det mange (lærer) . Noen (lærer) er strenge, men alle (lærer) er veldig snille og tålmodige.
Alle (barn) liker disse (lærer) .
Det ene (barn) som går i første klasse er dattera til den strengeste (lærer)
25 Sett inn riktig form av substantivene: ei hånd, en finger, en fot, ei tå.
Vi har to (fot) og ti (tå) . Vi har også to (hånd)
og ti (finger) . I klasserommet rekker vi opp (hånd) når vi vil spørre om noe. Jeg knakk den ene (finger) min for to år siden.
Vi må vaske (hånd) våre etter at vi har vært på do. Hvis jeg går langt, får jeg vondt i (fot) mine. Hvis du bruker små sko, kan du få vondt i (tå) dine. Jeg hadde veldig vondt i den ene (tå) mi.
26 Sett inn riktig form av substantivene: en bror, ei søster, ei datter.
Jeg har to (søster) . Den ene (søster) mi har ei (datter) . (datter) hennes går i barnehagen.
Jeg har tre (bror) også. (bror) mine bor i Oslo.
Den ene (bror) min har to (datter)
En av (bror) mine jobber som advokat.
1.5 Kongens tale
27 Les teksten og skriv setningene ferdig slik at innholdet blir riktig. 25 år som konge og dronning i Norge.
De inviterte 1500 gjester til en . Kong Harald en tale til .
Mine besteforeldre fra Danmark og England for 110 år siden.
Det vi kaller hjem, er der . Når vi synger «Ja, vi elsker dette landet», skal vi huske på at vi også synger om .
Derfor er nasjonalsangen vår også en til det norske folk.
Mitt største håp for Norge er at vi skal klare hverandre.
28 Bruk internett og finn ut mer om den norske kongefamilien.
Hvor bor de? Hvor mange barn og barnebarn har de? Hva slags rolle har kongefamilien i Norge?
Del med hverandre i klassen etterpå.
29 Folk i Norge. Hva kaller vi folk som kommer fra de forskjellige landsdelene og byene?
Bruk internett eller spør læreren hvis det er vanskelig.
Hun kommer fra Nord-Norge. Hun er .
Hun kommer fra Sørlandet. Hun er .
Han kommer fra Trøndelag. Han er .
Han kommer fra Østlandet. Han er .
Hun kommer fra Vestlandet. Hun er .
Han kommer fra Bergen. Han er .
Hun kommer fra Sogndal Hun er
Hun kommer fra Tromsø Hun er
Jeg kommer fra Jeg er
30 Sett inn ord og uttrykk fra kapittel 1 som betyr nesten det samme som ordene til venstre. alene Jeg føler meg ikke lenger. interessant Jeg så en veldig film i går.
å ikke miste De fleste er opptatt av kulturen sin.
å holde nede Den norske staten samisk kultur og språk lenge.
å stole på Jeg håper at du har til meg.
å passe på Vi må hverandre.
31 Tenk – del – oppsummer.
Vi passer på hverandre.
Hvilke råd vil du gi til en innvandrer fra hjemlandet ditt som er helt ny i Norge?
Skriv først noen setninger alene. Etterpå deler dere med hverandre i grupper i klassen.
Til slutt samler dere alle rådene og lager en felles oppsummering som dere for eksempel kan henge på veggen i klasserommet.
32 Sett inn riktig form av substantivene i tabellen.
ENTALLFLERTALL
ubestemt formbestemt formubestemt form bestemt form en befolkning
innvandreren
hjerter en same
håpet
situasjoner et norskkurs
kulturen et hjemland
Lytteoppgaver
33 Hva sier de? Lytt og sett kryss for riktig eller feil.
Hun studerer i Australia i sommerferien.
Person 1
Hun får praktisert engelsk i Australia.
Hun vil finne en jobb i Norge.
Han flyttet på grunn av jobb.
Person 2
Barna hans går på skole i Norge.
De skal være i Sveits i to år.
Hun liker været og temperaturen i Spania.
nordlendingene
livene
Person 3
Hun besøker barn og barnebarn om vinteren.
Kjæresten hennes snakker både norsk og spansk.
Han flyttet på grunn av kjærlighet.
Person 4
De har fått barn sammen.
Han angrer på at han flyttet til USA.
RiktigFeil
Lytte
34 Hva forteller personene?
Lytt til tekstene og skriv korte svar.
1 1 Hvor lenge har Maria Paula bodd i Norge?
2 Hvorfor flyttet hun til Norge?
3 Hva heter mannen hennes?
4 Hva gjør hun nå?
5 Hva er planene hennes?
2 1 Hvor lenge har Darius bodd i Norge?
2 Hvorfor flyttet han?
3 Hva jobber han med?
4 Hva er bra med jobben hans?
5 Hvor bor kona og barna?
6 Hvorfor kan han ikke reise hjem så ofte?
3 1 Hva gjør Cyrine i Norge?
2 Hvor lenge har hun bodd her?
3 Hva gjør hun en vanlig dag?
4 Hvilken utdannelse har hun?
5 Hva ønsker hun for framtida?
4 1 Hvor kommer Ammar fra?
2 Hvor i Norge bor han?
3 Hvor lenge har han gått på norskkurs og introduksjonsprogram?
4 Hva slags jobb har han fått?
5 Hva synes sjefen om Ammar?
35 Muntlig. Fortelle/beskrive.
Fortell hva du gjør for å lære norsk.
36 Muntlig. Utveksle synspunkter og meninger.
Snakk sammen om fordeler og ulemper med å flytte til et nytt land som voksen.
37 Muntlig. Uttrykke synspunkter og meninger.
Fortell om du synes det er viktig å ha venner fra forskjellige kulturer. Hvorfor er det viktig / hvorfor er det ikke viktig?
38 Skriftlig. Beskrive bilde (80–100 ord).
Hva ser du på bildet? Hva gjør personene?
39 Skriftlig. Fortelle om et kjent tema (80–200 ord).
Skriv en e-post til en venn. Fortell hvordan det er å bo i Norge.
40 Skriftlig. Uttrykke egne meninger og begrunne (ca. 100 ord).
Kommunen du bor i gjør ikke nok for at innvandrere skal bli integrert. Skriv en e-post til kommunen og foreslå hva de kan gjøre, og forklar hvorfor det er lurt å gjøre dette.
Øve til prøve
Snakkekort og instruksjoner til dette jobbspillet fi nner du på lærernettstedet.
Du får en kjempegod attest fra praksisplassen din. Flytt fram til felt 37.
Du har funnet en stillingsannonse for en interessant jobb. Flytt fram til felt 19.
Norsklæreren din vil ikke være referanse for deg fordi du kommer for sent altfor ofte og gjør altfor lite lekser. Flytt tilbake til felt 13.
Du er på jobbintervju, men sjefen skjønner at noen andre har skrevet jobbsøknaden din. Stå over to kast.
Du gjør et godt inntrykk på jobbintervju. Du får et ekstra kast.
En norsk venn leser jobbsøknaden din og synes den er kjempegod. Du får et ekstra kast.
Du kommer for sent på jobbintervju. Rykk tilbake til start.
Arbeidsgiver ringer til referansene dine, som snakker veldig positivt om deg. Du får et ekstra kast.
Gratulerer, du har fått jobb!
MÅL
Jobbspi et
Du tok ei uke ekstra påskeferie fra norskkurset og har mistet et helt kapittel. Stå over et kast mens du leser det du har gått glipp av
Læreren sier at du har blitt veldig god i norsk og er klar for B1-prøven. Rykk fram to plasser.
Du har levert CV på mange ulike arbeidsplasser, og i dag har en arbeidsgiver ringt og bedt om å møte deg. Flytt fram til felt 15.
Sjefen på praksisplassen er veldig fornøyd med deg og spør om du vil jobbe noen helger. Flytt fram til felt 27.
Du har blitt kjent med fl ere nordmenn på språkkafé, og en av dem har kanskje en ledig helgejobb. Du får et ekstra kast.
Dere øver på jobbintervju i klassen, og læreren blir veldig imponert. Flytt to plasser fram.
Du får tilbud om en praksisplass. Flytt fram til felt 9. Stå over et kast mens du retter skrivefeil CV-en din.