Lærerveiledningen er delt i to deler: generell del og metodisk del.
I generell del finner du forslag til årsplan, tips til hvordan du kan arbeide med dybdelæring, grunnleggende ferdigheter og vurdering i Nye Zeppelin 2, og hvordan du kan legge til rette for elever med norsk som andrespråk.
I metodisk del for 2A og 2B får du en systematisk veiledning til alle oppslagene i elevbøkene. Faksimiler av oppslagene i elevbøkene gjør det lettere for deg å orientere deg i verket. I tillegg finner du også varierte og kreative oppgaver for å forenkle en hektisk lærerhverdag.
Nye Zeppelin 2 har disse komponentene:
For elev
• 2A og 2B elevbok med tekster og oppgaver
• 2A og 2B arbeidsbok med oppgaver til tekster og tema
• Elevnettsted med språkleker, skriverammer og bokvideoer
• Brettbok med innlest tekst
For lærer
• Tavle med digitalbok med lyd, språkleker, diverse videoer, digitale skriverammer og lenke til lærernettsted
• Lærernettsted med forslag til årsplan, oversikt over kompetansemål fra læreplanen og kopiark til bruk i undervisningen
Lykke til med det viktige andre skoleåret!
Forfatteren av denne lærerveiledningen står i takknemlighetsgjeld til Zeppelin-forfatter Turid Fosby Elsness, og til Anne-Birthe Nyhammer, som har skrevet lærerveiledningen til Nye Zeppelin 3 og 4
Forfatteren
Forslag til årsplan for Nye Zeppelin 2A
Denne årsplanen har samme inndeling i tema som tekstene i elevbøkene (se «Innhold», side 4-5 i 2A og 2B). Innenfor hvert tema er tekstene i denne planen videre samlet etter type: skjønnlitterære tekster, faktatekster, tekster om tale-, lese- og skriveutvikling, og tekster om ordkunnskap og rettskriving.
Tema: Fint å gå på skolen!
Den metodiske delen av lærerveiledningen følger samme inndeling i tema. Hver temadel innledes av en temaoversikt med periode, læringsfokus og de ulike tilleggsressursene for temaet, som kopiark, digitale ressurser, lesetips fra Zeppelin leseserie og diverse annet.
PeriodeTekster fra elevbok 2AStikkord til tekstLæringsfokus
4 uker
Skjønnlitterære tekster
Alfabet-regle 6
Klappelek 10
Bukkene Bruse begynner på skolen 14
Skoleveien vår 20
Frans er flink til å lese 22
Ny i klassen 25
Skolen i mange land 28
Litt matematikk 37
Hvor er alle? 38, Fem barn fra Norge 39
Faktatekster
Moro med språk 34
Tale-, lese- og skriveutvikling
Før vi leser (BO)
Ordkunnskap og rettskriving
Vokaler og konsonanter 8
Ord vi ofte møter 40
Tema: Venner?
Rim om alfabetet
Klappevers
Moderne eventyr, skolestart
Skolevei i mange land
Ikke alltid lett å lære
Ingen å leke med
Skolehverdag i mange land
Vitser om regning Navnerim
• Repetere alfabetet
• Samtale om tekst og bilder og om egne erfaringer rundt temaet skolehverdag, tegne og skrive om temaet
• Finne rimord og lage egne rim
Språkquiz, dyrespråk, forskjeller i norske dialekter og språk i mange land
Svar på spørsmål før du leser en tekst (repetisjon fra 1. trinn)
Fokus: Vokaler og konsonanter
Fokus: Lese raskt vanlige ord
Bruke LDS
• Samtale om språk og språklige variasjoner
• Svare på spørsmål om teksten
• Ta BO-blikk på en tekst
• Kunne si navn på vokaler og konsonanter
• Øve på å lese raskt
PeriodeTekster fra elevbok 2AStikkord til tekstLæringsfokus
3 uker Skjønnlitterære tekster
Tor blir sur 42
Den nye guten i gata 45
Tegnetime i 2A 46
Da Lille Larsens hus blåste bort 52
Faktatekster
Gode venner 58
Tale-, lese- og skriveutvikling Å lese sammen med en voksen 60
Hemmelighet 61
Ordkunnskap og rettskriving
Setning, stor bokstav, punktum 62
Konflikt i lek, dramatekst
Nynorsk dikt
Konflikt mellom venner
Gode naboer
Vennskap og dyr
Frida trener på å lese sammen med lærer Kristin Dikt
Fokus: Setning
Fokus: Stor bokstav og punktum
• Samtale om tekstene og temaet vennskap, tegne og skrive til tekstene
• Finne bokmålsord for nynorske ord i diktet
• Samtale, tegne og skrive om vennskap
• Svare på spørsmål om teksten
• Lese sammen med en voksen
• Kunne skrive en setning med stor bokstav og punktum
Tema: Å leve i familie
PeriodeTekster fra elevbok 2AStikkord til tekstLæringsfokus
4 uker
Skjønnlitterære tekster
Sju år! 64
Ein prikk 66
Bestefar og jeg 67
Lena blir storesøster 72
Jeg vil rømme 77
To stygge monstre 80
Faktatekster
Hvorfor sier vi mamma? 78
En flink pappa 88
Tale-, lese- og skriveutvikling
Å sitte i fortellerstolen 86
Ordkunnskap og rettskriving
Bursdagsgaver
Nynorsk dikt
Tre generasjoner på hyttetur
Søster eller bror?
Å føle seg oversett
Sinne og misunnelse
Språkutvikling hos babyer
Pingvin-pappa passer på eggene
Stikkord og begreper for å fortelle om en bok du har lest
Spørretegn og utropstegn 90 Fokus: Spørretegn / Utropstegn
Tema: Du store verden!
• Samtale om tekstene og temaene familie, relasjoner og følelser
• Tegne og skrive til tekstene
• Finne bokmålsord for nynorske ord i diktet
• Svare på spørsmål til teksten
• Gjenfortelle fakta fra teksten
• Kunne fortelle om en bok
• Kunne skrive setninger med spørretegn og utropstegn
PeriodeTekster fra elevbok 2AStikkord til tekstLæringsfokus
2 eller 3 uker
Skjønnlitterære tekster Det du ønsker deg mest 94 Å få en lillebror
Faktatekster
FN = De forente nasjoner 92 Ørkener 100
Eiffeltårnet 102
Tale-, lese- og skriveutvikling Å snakke sammen 98
Ordkunnskap og rettskriving
Ord for månedene 104
Faktatekster
Gode råd for når du lytter / når du snakker selv
Regle om månedene Fokus: Månedene
• Samtale, skrive og tegne om teksten
• Svare på spørsmål om tekstene
• Gjenfortelle fakta fra teksten
• Kunne si hva som er viktig når vi snakker sammen
• Kunne si og skrive navnet på månedene
Tema: Kjæledyr
PeriodeTekster fra elevbok 2AStikkord til tekstLæringsfokus
3 uker
Skjønnlitterære tekster
Klara elsker katter 106 (bm.) /
Gjester i hytta 106 (nyn.)
Hus-pus 109
Sam møter en hund 112
Stjålet venn 114 Å fange en katt
Faktatekster
Tre spørsmål om katter 110
Tre spørsmål om hunder 120
Tale-, lese- og skriveutvikling
Å lese med læringsvennen 122
2B skriver dikt 126
Ordkunnskap og rettskriving
Ord for dagene 124
Tema: Vi skaper
Når katten får unger Dikt
Å være redd for hunder Å låne en hund
Faktatekster om hunder og katter
Om korlesing, ekkolesning og veksellesing
Beskrivelse av og eksempel på femlinje-dikt
Regle om ukedagene
Fokus: Navnene på ukedagene
• Samtale om tekstene
• Skrive videre på fortellingene
• Finne rimord i dikt
• Svare på spørsmål til tekstene
• Gjenfortelle fakta fra teksten
• Korlese, ekkolese og veskellese
• Skrive femlinje-dikt
• Kunne skrive navnet på dagene og si dem i riktig rekkefølge
PeriodeTekster fra elevbok 2AStikkord til tekstLæringsfokus
2 eller 3 uker
Skjønnlitterære tekster
Stian lager julepynt 128
Faktatekster
Vi liker det som er vakkert 132
Lag en gave 133
Bo på snøhotell? 134
Tale-, lese- og skriveutvikling
2B bruker skriveramme 138
Ordkunnskap og rettskriving
Ord for tall 136
På julemarked
Å pynte seg, bilder av samiske drakter og mønstre
Forklaring: lage et perlekjede Å bygge av is og snø
Eksempler på skriverammer og bildebeskrivelser
Telleregle
Fokus: Ord for tall
• Samtale om teksten
• Skrive og tegne om temaet i teksten
• Finne og beskrive bilde
• Følge en forklaring for å lage noe
• Svare på spørsmål til teksten
• Bruke skriveramme
• Skrive om et bilde
• Kunne skrive tall med bokstaver
Forslag til årsplan for Nye Zeppelin 2B
Tema: Nytt år
PeriodeTekster fra elevbok 2BStikkord til tekstLæringsfokus
2 uker Skjønnlitterære tekster
Det beste som hendte i fjor
Snøsøsteren 8
Faktatekster
Årstider 10
Tale-, lese- og skriveutvikling
2B skriver bokomtaler 12
Ordkunnskap og rettskriving
Lureord: ord med ei og øy 14
Tema: Mer om dyr
Tekster om egne opplevelser Vinter
Tabell for måneder og årstider Fakta om årstider
Beskrivelse av og eksempel på bokomtale
Fokus: Ord med ei og øy
• Samtale om tekstene, skrive egne tekster og tegne om temaet
• Kunne årstidene
• Skrive en bokomtale
• Kunne skrive ord med ei og øy
PeriodeTekster fra elevbok 2BStikkord til tekstLæringsfokus
2 uker Skjønnlitterære tekster
Gorm er en snill orm 16
Faktatekster
Ulv 20
Baby-elefanten Mutara 22 Ærfugl og dundyner 24
Tale-, lese- og skriveutvikling
Gjenfortell! 26
Marsvin 27
Akvariefisk 28
Kongepyton 29
Ordkunnskap og rettskriving
Lureord: ord med ai og au 30
Tema: Eventyr
Hoggorm og mus
Ulv
Elefantbabyer og -familier Ærfugler og ederdun
Forklaring for gjenfortelling
Faktatekster (øvetekster)
• Samtale om teksten
• Skrive om og tegne til temaet
• Gjenfortelle fakta fra tekstene
• Svare på spørsmål om teksten
Fokus: Ord med ai og au
• Gjenfortelle en tekst
• Kunne skrive ord med ai og au
PeriodeTekster fra elevbok 2BStikkord til tekstLæringsfokus
2 uker
Skjønnlitterære tekster
Den magiske gryta 32
Haren og skilpadden 34
Reven og kråka. Et samisk eventyr 36
Faktatekster
Hår 41
Tale-, lese- og skriveutvikling
Å lese for andre 42
Tre Hodja-historier 43
Ordkunnskap og rettskriving
Lureord: ord med ng 46
Tradisjonelle eventyr
Samisk dyreeventyr, dramatekst
Menneskehår
Eventyrfiguren Rapunsel
Råd for å lese høyt for andre
Tekster for å øve på å lese høyt
Fokus: Ord med ng
• Samtale om tekst og illustrasjon
• Gjenfortelle eventyr
• Spille teksten som skuespill/ dokketeater
• Gjenfortelle fakta fra teksten
• Lese en tekst høyt for andre
• Kunne skrive ord med ng
Tema: Ta vare på jorda!
PeriodeTekster fra elevbok 2BStikkord til tekstLæringsfokus
3 uker
Skjønnlitterære tekster
Sam og Noa redder humler 50
Eventyret om silkeormen 55
Faktatekster
Trenger vi humler og bier? 48
Frosken du ikke bør kysse 60
Har du en fleece-genser? 62
Tale-, lese- og skriveutvikling
2B lager tankekart 64
Piggsvinet 65
Ordkunnskap og rettskriving
Lureord: ord med o for å 66
Tema: Vi skal klare det!
Fortelling om humler Eventyr om silkeorm
Humler og bier
Giftige frosker, medisiner fra regnskogen
Fleece lages av plastikk
Hvordan lage tankekart
Om piggsvin (eksempeltekst)
Fokus: Ord med o for å
• Gjenfortelle innhold fra tekstene
• Tegne og skrive egen tekst om temaene
• Finne bilder på internett
• Gjenfortelle fakta fra tekstene, lage tankekart
• Svare på spørsmål til tekstene
• Lage tankekart
• Kunne skrive ord med o for å
PeriodeTekster fra elevbok 2BStikkord til tekstLæringsfokus
2 eller 3 uker
Skjønnlitterære tekster
Skidag 68 (bm.) /
Ein dag på stranda 68 (nyn.)
Mina vil spille fotball 70
Det går bra! 74
Ulvegutten 76
Det hjelper å le litt 80
Faktatekster
Å grue seg
Å oppleve noe farlig
Gutter/jenter
Dikt
Å være redd
Vitser
Alltid noe å være glad for 82 Å være lam, handikapidrett
Tale-, lese- og skriveutvikling
2B skriver bøker 84
Hva skal vi skrive om? 86
Ordkunnskap og rettskriving
Lureord: spørreord med stum h 88
Å skrive egne bøker
Å finne emner og idéer til bøker
Fokus: Spørreord med stum h
• Samtale om teksten og egne erfaringer med temaet
• Fortelle vitser og lage egen vitsebok
• Gjenfortelle innhold fra teksten
• Finne informasjon på internett, skrive om den
• Skrive bok
• Kunne skrive spørreord med stum h
Tema: Mye å lure på
PeriodeTekster fra elevbok 2BStikkord til tekstLæringsfokus
2 eller 3 uker
Skjønnlitterære tekster
Hundrelappen 90
Samira og skjelettet 96
Jeg 100
Det er nok best slik 101
Faktatekster
Faktisk fantastisk 104
Tale-, lese- og skriveutvikling
Bare spør 94
Ordkunnskap og rettskriving
Lureord: Flere ord med stum h 108
Å finne penger
Skjelettet vårt
Forskjell på data og menneske Hva skjer når vi dør?
Møte med tre forskere, tema: trekkfugler, språk og verdensrommet
Fem fakta om skjelettet 2B lager spørsmål til teksten
Fokus: Flere ord med stum h
• Samtale om teksten
• Skrive egne spørsmål til teksten
• Gjenfortelle fra teksten
• Svare på spørsmål til tekstene
• Lage les og finn-spørsmål
• Lage tenk selv-spørsmål
• Kunne skrive ord med stum h
Tema: Før oss
PeriodeTekster fra elevbok 2BStikkord til tekstLæringsfokus
2 eller 3 uker
Skjønnlitterære tekster
Himmelen var alltid blå 110 Mamma viser bilder fra da hun og mormor var barn
Faktatekster
Skolen for 70 år siden 114
Neandertalere 121
Tutankhamon 12
Tale-, lese- og skriveutvikling
Nysgjerrigper! 118
Ordkunnskap og rettskriving
Lureord: ord med e for æ 126
Tema: Mot sommer
Skolen i gamle dager Menneskearter Faraoen i pyramiden
Hva 2B gjør for å finne svar på noe de lurer på
Fokus: Ord med e for æ
• Skrive om bilde i teksten
• Finne eget bilde og fortelle om det
• Gjenfortelle fakta fra teksten
• Svare på spørsmål om teksten
• Hvordan finne svar på spørsmål
• Skrive eget spørsmål om noe vi lurer på
• Kunne skrive ord med e for æ
PeriodeTekster fra elevbok 2BStikkord til tekstLæringsfokus
2 eller 3 uker
Skjønnlitterære tekster
Bestefar-øya 128 Frøet 140
Sola 141
Faktatekster
Natt-og-dag 134 Hver farge betyr noe 136
Ordkunnskap og rettskriving
Lureord: ord med stum d 138
Sid og bestefar på seiltur
Dikt
Nynorsk dikt
Eventyr om stemorsblomsten Om maleren Nikolai Astrup
Fokus: Lureord med stum d
• Skrive om bilde
• Tegne og skrive videre om tema i tekstene
• Dramatisere dikt
• Finne bokmålsord for nynorske ord i diktet
• Gjenfortelle innhold fra tekstene
• Lage eget spørsmål til teksten
• Kunne skrive ord med stum d
Dybdelæring
Hva er dybdelæring?
Vi som arbeider i skolen, møter ofte begrepet dybdelæring I NOU 2015: 8, Fremtidens skole, er begrepet dybdelæring framhevet:
«Å lære noe grundig og med god forståelse forutsetter aktiv deltakelse i egne læringsprosesser, bruk av læringsstrategier og evne til å vurdere egen mestring og fremgang.»
I 2017 ble Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen fastsatt. Her omtales dybdelæring på denne måten:
«Skolen skal gi rom for dybdelæring slik at elevene utvikler forståelse av sentrale elementer og sammenhenger innenfor et fag, og slik at de lærer å bruke faglige kunnskaper og ferdigheter i kjente og ukjente sammenhenger. I arbeidet med fagene skal elevene møte oppgaver og delta i varierte aktiviteter av stadig økende kompleksitet. Dybdelæring i fag innebærer å anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike måter, slik at elevene over tid kan mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre.»
I boka Fra læreplan til klasserom utdyper Dag Johannes Sunde og Trude Slemmen Wille begrepet og sier at dybdelæring forutsetter at elevene har en «gradvis utvikling av forståelse av begreper, begrepssystemer, metoder og sammenhenger innenfor et fagområde», men at dybdelæring også dreier seg om «å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av fag- eller kunnskapsområder» (s. 44).
Dybdelæring skjer ikke over natten, men ved systematisk og gjennomtenkt arbeid over tid basert på blant annet modellering, repetisjon, metakognitive samtaler, kreativitet i problemløsning og passende progresjon. Med fokus på dybdelæring kan du gi elevene de redskapene de trenger for å hente fram relevant kunnskap i nye situasjoner. Da vil elevene kunne analysere og løse problemer innenfor et fagområde og på tvers av kunnskapsområder. Vi kan med andre ord si at dybdelæring innebærer å forstå kunnskapen slik at den kan brukes og være til nytte i hverdags- og arbeidsliv.
I tabellen nedenfor ser du kjennetegn på dybdelæring sammenliknet med motstykket – overflatelæring. Oversikten kan brukes som en enkel sjekkliste: Hvordan tar jeg hensyn til elevenes dybdelæring i undervisningen?
Dybdelæring i Nye Zeppelin
Nye Zeppelin 1–4 legger til rette for dybdelæring gjennom
• vekt på læringsstrategier, inkl. lese- og skrivestrategier
• egenvurdering
• øvelse i metakognisjon og refleksjon
• kritisk lesing
• begrepsinnlæring og begrepsforståelse
• refleksjon over formålet med aktiviteter som lesing og skriving
• øvelse i å overføre strategier og kunnskap fra ett område til et annet
Hvordan det gjøres, kan variere fra trinn til trinn.
Nye Zeppelin 2 legger til rette for dybdelæring slik:
• Gjennom læringsstrategien «Ta et BO-blikk» aktiveres førforståelsen av teksten gjennom å studere bilde og overskrift. Eleven arbeider etter et fast mønster alene, sammen med læringsvenn og i større gruppe.
• Gjennom skriving fra dag én får elevene oppleve seg selv om skrivende og skapende mennesker. Tekstene i elevbøkene tjener som modeller for elevenes egen skriving.
• En aktiv bruk av «Ordbank» fremmer begrepsinnlæring og -forståelse. Ordene kan brukes til lese- og stavetrening, og elevene oppfordres til å anvende ordene i nye setninger og tekster muntlig eller skriftlig.
• «Jeg kan» som avslutning på tekstene er et videre skritt på vei mot et systematisk arbeid med egenvurdering.
• Oppgaver til tekst og bilder gjennom hele verket gir eleven øvelse i refleksjon
• Refleksjon over formålet med aktiviteter som lesing og skriving skjer gjennomgående i bokstavinnlæringen og leseopplæringen.
• Elevene får øvelse i å overføre strategier og kunnskap fra ett område til et annet, for eksempel gjennom aktiviteter som inkluderer flere fag.
DybdelæringOverflatelæring
Elevene relaterer nye ideer og begreper til tidligere kunnskap og erfaringer.
Elevene organiserer egen kunnskap i begrepssystemer som henger sammen.
Elevene jobber med nytt lærestoff uten å relatere det til hva de kan fra før.
Elevene behandler lærestoff som atskilte kunnskapselementer.
Elevene ser etter mønstre og underliggende prinsipper.Elevene memorerer fakta og utfører prosedyrer uten å forstå hvordan eller hvorfor.
Elevene vurderer nye ideer og knytter dem til konklusjoner.
Elevene forstår hvordan kunnskap blir til gjennom dialog og vurderer logikken i et argument kritisk.
Elevene reflekterer over sin egen forståelse og sin egen læringsprosess.
Elevene har vanskelig for å forstå nye ideer som er forskjellige fra dem de har møtt i læreboka.
Elevene behandler fakta og prosedyrer som statisk kunnskap, overført fra en allvitende autoritet.
Elevene memorerer uten å reflektere over formålet eller over egne læringsstrategier.
Kilde: Sawyer: The Cambridge Handbook of the Learning Sciences. Hentet fra NOU 2014: 7, side 36.
Grunnleggende ferdigheter
«Utvikling av de grunnleggende ferdighetene har betydning gjennom hele opplæringsløpet. Det går for eksempel en sammenhengende linje fra den første lese- og skriveopplæringen til det å kunne lese avanserte faglige tekster.»
Kilde: Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen, Grunnleggende ferdigheter
Lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter defineres som grunnleggende ferdigheter i læreplanverket. De fem hovedområdene går igjen i alle fag, og skal være integrert i kompetansemålene for alle fag på alle trinn. De grunnleggende ferdighetene skal prioriteres og gis spesiell oppmerksomhet i opplæringen i alle fag. De er i seg selv viktige redskaper for læring og utvikling.
I Nye Zeppelin 2 er det størst fokus på de grunnleggende ferdighetene som er spesielt knyttet til norskfaget: lesing, skriving og muntlige ferdigheter. I Nye Zeppelin 2 lærer elevene enkle strategier som aktiverer forkunnskapene deres og støtter dem i hele leseprosessen. Nye Zeppelin støtter opp under skriveutviklingen. Gjennom selv å skrive får elevene et skjerpet blikk for skrift i omgivelsene. De ulike tekstsjangrene som elevene møter i verket, tjener etter hvert som modeller for elevenes egen skriving. Gjennom hele verket inviteres elevene til dialog, muntlig refleksjon og fabulering, samtidig som det vektlegges hva det vil si å være en god lytter. Regning gis oppmerksomhet gjennom bruk av matematiske begreper og i oppgaver som inkluderer tall og regning. Digitale ferdigheter utvikles gjennom praktisk arbeid med digitale verktøy.
LESING
Å kunne lese handler om å knekke lesekoden og å forstå det man leser. Lesingen kan deles inn et leseteknisk aspekt og et meningsaspekt. For å lese må man knekke den lesetekniske koden og i tillegg forstå sammenhengen i det som leses.
Elevene møter begynneropplæringen i lesing med ulik motivasjon og ulike erfaringer. Felles for de fleste barn er likevel at de begynner på skolen for å lære å lese og skrive. Uansett forkunnskaper og erfaringer skal begynneropplæringen stimulere elevenes språkutvikling og legge grunnlaget for gode lesevaner videre i utdanningsløpet.
Leseutviklingen skjer i ulike stadier
Pseudolesing: Barnet leser ut fra kontekst, f.eks. tekst på en kjent gjenstand, uten kjennskap til bokstavene. Barn på dette stadiet gjenkjenner etter hvert noen bokstaver.
Logografisk lesing: Barnet gjenkjenner ordbilder og logoer, men har enda ikke knekt lesekoden. Det er enda ikke bevisst sammenhengen mellom lyd og bokstav.
Fonologisk lesing: Barn i denne fasen har forstått sammenhengen mellom lyd og bokstav og trekker lyder sammen til ord. De har knekt lesekoden, men bruker så mye energi på å lydere at meningen med ordene ikke kommer i fokus.
Ortografisk lesing: Barnet leser nå ord som et ordbilde og har automatisert lesingen av ord. Det betyr at barn i denne fasen ikke behøver å bruke mye energi på å lydere seg igjennom ordene, men kan heller konsentrere seg om å forstå meningen/innholdet.
Når elevene har nådd det ortografiske stadiet og har automatiserte leseferdigheter, vil fokus i leseopplæringen være å videreutvikle elevens språk- og tekstkunnskap. Viktige stikkord i dette arbeidet kan være:
• leseflyt
• leseforståelse
• utvidelse av ordforrådet
• lesing for å lære fag
• systematisering og bearbeiding av innhold i tekst Mange kaller dette «den andre leseopplæringen»
Lærerens rolle – å modellere lesing
• Lærer modellerer både den tekniske avkodingen og lesestrategiene.
• Lærer leser lesetekster høyt med innlevelse, intonasjon, rytme og flyt. Bruk lesefinger og vis leseretning.
• Lærer modellerer lesestrategier ved å tenke høyt, stoppe opp og reflektere og ved å stille gode spørsmål.
• Lærer modellerer lesing av mange ulike sjangrer og reflekterer over ulike formål med lesingen.
• Lærer er engasjert og oppmuntrende og skaper rom for undring, læring og forståelse.
• Lærer leser høyt i klassen – hver dag!
Repetert lesing
Metodikken repetert lesing (gjentakelseslesing) har som mål å etablere ortografiske koder slik at leseflyten øker. (Leseflyt = lese tekster uanstrengt og raskt.) Den repeterte lesingen må skje innenfor et relativt kort tidsrom – da blir effekten størst. Her følger en rekke forslag til hvordan lærer og elever kan lese leseteksten gjentatte ganger for dette formålet. For alle gjelder at elevene leser eller følger med i teksten i sine egne bøker eller på den digitale tavla. (Flere av eksemplene nedenfor er hentet fra Klinkenberg (2005)).
Høytlesing – korlesing – sololesing:
1 Læreren høytleser teksten rolig og tydelig. Elevene følger med i teksten.
2 Lærer og elever korleser den samme teksten. Alternativt leser læreren én og én setning, og elevene ekkoleser de samme setningene, eller lærer og elevgruppe leser annenhver setning (vekselleser).
3 Elevene sololeser teksten høyt, enten for seg selv eller i grupper på to (i det siste tilfellet leser de for hverandre).
Høytlesing med innlagte feil
1 Læreren høytleser teksten rolig og tydelig. Elevene følger med i teksten.
2 Læreren forteller at han/hun skal lese teksten en gang til, men kommer da til å lese tre ord feil. (En feil kan være at læreren leser pappa istedenfor mamma osv.) Læreren leser, elevene følger med i teksten og rekker hånden i været når de identifiserer en feil.
Høytlesing og gjenfortelling
1 Læreren høytleser teksten rolig og tydelig. Elevene følger med i teksten.
2 Lærer og elev korleser, ekkoleser eller vekselleser den samme teksten.
3 Elever blir bedt om å gjenfortelle innholdet i teksten. Læreren stiller hjelpespørsmål: Hva skjedde først? Hva skjedde så? Hva skjedde til slutt? Når elevene er blitt trygge på arbeidsmåten, kan de sitte i grupper på to. Den ene eleven er «lærer», den andre er «elev». «Eleven» skal nå gjenfortelle teksten, og «læreren» skal stille hjelpespørsmål etter modell av læreren.
Eldre elever leser for andreklassingene
Eldre elever fungerer som «lærere»; andreklassinger er «elever». «Lærerne» har forberedt seg godt til lesestunden: De har øvd på å lese teksten (fra andreklassingenes lesebok)
flere ganger på skolen eller hjemme, og de har blitt instruert i hvordan de skal gjennomføre lesingen med «sin elev»:
• «Læreren» leser teksten langsomt for «eleven» samtidig som han/hun lar fingeren gli under ordene som leses. «Eleven» følger med i teksten.
• «Eleven» leser teksten høyt mens «læreren» følger med med fingeren, ord for ord. Dersom «eleven» feilleser et ord eller nøler lenge ved et ord, leser «læreren» ordet høyt.
• «Læreren» gir «eleven» ros for det som gikk særlig bra under lesestunden.
På lesesenteret.no finnes en rekke undervisningsopplegg og tips til arbeid med lesing i skolen.
Lesing i Nye Zeppelin 2
Differensierte tekster
I Nye Zeppelin 2 finner du et mangfoldig utvalg av tekster, både fortellinger, dikt, dramatiseringer, rim, regler og et stort utvalg faktatekster. Noen av disse er differensiert ved at de også finnes i en innledende lettles-versjon. Disse differensierte teksten er merket i innholdsfortegnelsen og i boka. De to versjonene av en slik tekst er videre merket med for lettles-versjonen og for den regulære versjonen. Denne merkingen kjenner elevene allerede fra Nye Zeppelin 1
Lesestrategier
Nye Zeppelin 2 har systematisk arbeid med lesestrategier. Elevene blir kjent med enkle strategier de kan bruke før, under og etter lesing. Målet er at elevene skal være aktive når det gjelder egen læring i hele leseprosessen.
Nye Zeppelin 1B introduserte førlesingsstrategien BO-blikk for elevene. B står for bilder og O for overskriften. I Nye Zeppelin 2 får elevene følge denne strategien videre. Still disse spørsmålene til elevene: Hva ser dere på bildene? Hva står i overskriften? Hva tror dere teksten handler om? Når elevene har tatt et BO-blikk over teksten og svart på spørsmålene, får de en god førforståelse av hva teksten handler om. Det gjør teksten lettere å lese og forstå.
Nye Zeppelin 2 har også under «de gule tekstene» (knyttet til emnet tale-, lese- og skriveutvikling) flere tekster med ulike leseaktiviteter hvor elevene øver lesing sammen med andre og tematiserer egne leseerfaringer og egen leseforståelse. Noen eksempler: Å lese med læringsvennen (korlese, ekkolese og veksellese), Å sitte i fortellerstolen (fortelle gruppen eller klassen om en bok vi har lest), Gjenfortell! (fortelle om innholdet i en tekst vi har lest).
SKRIVING
Skrift brukes til å kommunisere med andre, og elevene bør få rikelig med muligheter til å skrive. Utvikling av leseog skriveferdigheter er parallelle prosesser som danner grunnlaget for videre utvikling og læring. Skriveopplæringen må vekke nysgjerrighet og inspirere elevene til egen skriving og kreative prosesser.
På samme måte som med lesing vil elevene møte skriveopplæringen med ulike forutsetninger og erfaringer. Elever som enda ikke har knekt lese- og skrivekoden, blir oppfordret til å bruke lekeskrift.
Skrivestadier
Lekeskrift er for mange det første stadiet i skriveutviklingen, barnet etterlikner skrift, og skriften ser ut som bølger, linjer eller bokstavliknende figurer.
Bokstavskribling: Barnet begynner å interessere seg for hvordan bokstavene egentlig ser ut, og de er opptatt av «sin egen bokstav». Barn i denne fasen speilvender ofte bokstavene.
Logografisk skriving (helordsskriving): Barn i denne fasen skriver ord etter hukommelsen. De har lært seg ordene utenat. De har ikke forstått sammenhengen mellom lyd og bokstav, men kopierer ord som et bilde.
Fonologisk skriving: Barnet har forstått sammenhengen mellom lyd og bokstav og skriver nå ordene slik de uttales. Her kan også barnet ha fattet interesse for at noen ord ikke skrives slik de høres. På dette stadiet er teksten leselig for andre.
Ortografisk skriving: Det siste nivået i barnets skriveutvikling, der de fleste ord skrives riktig, og eleven har tilfredsstillende skriftlige ferdigheter.
Tidlig skriving støtter opp om leseutviklingen og fører til at elevene får et skjerpet blikk for skrift i omgivelsene. Elevene får også mulighet til å oppfatte seg selv som skrivende og skapende mennesker, noe som kan ha betydning for hele skoleløpet. Enkelte elever vil bruke lekeskriften sin i deler av det første året. Andre forsøker tidlig å skrive konvensjonell skrift. I denne første fasen bør vi som voksne vise toleranse for alle skriveforsøk. Rettskrivingsspørsmål tas opp så snart eleven er blitt en stø leser.
Håndskrift eller tastatur?
Dette er ikke et enten eller, men et «ja takk, begge deler». Elevene bør få mulighet til å utforske skrift både ved hjelp av digitale verktøy og ved bruk av egen håndskrift.
Skriving på tastatur har disse fordelene:
• Elevene får god erfaring med tastatur.
• Bokstavene er lette å finne igjen fordi de har fast plass på tastaturet.
• Det er lett å redigere egen tekst.
• Egne produkter er enklere å lese.
For elever med finmotoriske vansker vil skriving på tastatur være betydelig enklere og mer motiverende enn å bruke håndskrift. Skriving med lydstøtte og talesyntese kan også være til god støtte i begynneropplæringen i skriving. Når de skriver med lydstøtte, får elevene mulighet til å høre fonemet og ordene samtidig som de skriver dem. Dette er til stor hjelp i arbeidet med å knekke lese- og skrivekoden. Eksempler på programmer med lydstøtte er Skoleskrift, Into Words og Cd-ord.
Men forskning tyder på at håndskrift likevel samlet sett har en fordel framfor skriving på tastatur. Når vi skriver for hånd, blir det satt igjen spor i et motorisk minne i en del av hjernen som er knyttet opp mot sansemotorikk. Dette minnet er en god støtte når vi skal gjenkjenne bokstaver. (Mangen & Velay, 2010). Skriver vi for hånd, er det lettere å huske bokstavenes form og lydverdi enn om vi bare finner og skriver bokstavene på tastatur. Det er derfor svært viktig at elevene får rikelig anledning til å bruke håndskriften sin.
Lærerens rolle – å modellere skriving
• Lærer skriver sammen med elevene. Lærer lyderer, skriver og er tydelig på sammenhengene mellom lydene vi sier, og bokstavene vi skriver.
• Lærer viser blyantgrep, skrivemåte, skriveretning og lager gode eksempeltekster til elevene.
• Lærer modellerer hvordan vi skriver på digitale verktøy.
• Lærer modellerer hvordan vi presenterer eget arbeid, og henger opp elevenes tekster når de er ferdige. Å synligjøre skrift i klasserommet er svært motiverende for elevene.
• På skrivesenteret.no finnes en rekke undervisningsopplegg og tips til arbeid med skriving i skolen.
Skriving i Nye Zeppelin 2
Skriving i begynneropplæringen skal hjelpe elevene til økt skrivekompetanse og skriveglede. Til de fleste tekstene i Nye Zeppelin 2 er det knyttet skriveoppgaver. Uansett nivå må elevene oppfatte skrivingen som nyttig. Derfor har Nye Zeppelin 2 skriveoppgaver med både virkelighetsnære mottakere og oppdiktede mottakere.
Nye Zeppelin 2 legger også opp til at elevene får arbeide kreativt med tekst, med fokus på både lesing, skriving og tegning. I lærerveiledningen finnes flere forslag til skriftlige oppgaver.
Skriverammer
Sammen med modelltekster er skriverammer en god støtte for elevenes egen skriving. Skriverammene synliggjør skriveprosessen, fungerer som et støttestillas for skrivingen og hjelper elevene til å planlegge og se for seg hvordan teksten skal bli. Samtidig kan skriverammene gi konkret starthjelp for dem som sliter med å komme i gang. Ulike skriverammer gir elevene støtte til å skrive sjangeradekvate tekster.
Nye Zeppelin 2 elevnettsted har en egen inngang Skriv med modelltekster og skriverammer for de ulike tekstsjangrene som elevene blir kjent med i elevbøkene. Disse hjelper elevene til å produsere egne tekster.
Legg til rette for lengre skriveøkter! Elevene bør få starte å skrive lengre tekster samtidig som de får opplæring i bokstaver og bokstavlyder, og det bør være en god balanse mellom arbeid med lengre tekster og øving på enkeltbokstaver og lyder.
Skriving av lengre tekster krever at elevene får tid til å tenke og til å planlegge skrivingen sin. En god idé kan være å sette av en hel dag til skriving, f.eks. annenhver uke. Skrivedagen kan organiseres i stasjoner av ca. 20–25 minutters varighet.
En felles opplevelse kan danne grunnlaget for skrivingen, for eksempel en tur, en film, en bok, et bilde eller et møte med et dyr eller en person. Ta tak i opplevelser som engasjerer elevene.
Skrivedagen kan for eksempel organiseres i fem stasjoner:
1 En gruppe skriver under veiledning av lærer. Gruppene kan være nivådelte, eller de kan være satt sammen etter interesser og sosiale relasjoner for å skape engasjement. Tekstskaping, fantasi, kreativitet og skriveglede skal være i fokus. Ikke la fokus på rettskriving stoppe de kreative prosessene. Bytt på å skrive for hånd eller på data med talesyntese. Noen ganger kan elevene skrive alene, noen ganger med læringsvenn.
2 Tom stasjon / illustrasjoner. Første runde er denne stasjonen tom, deretter jobber elevene med illustrasjoner til tekstene sine. De kan tegne ut fra egen fantasi, hente inspirasjon fra bøker eller nett. Det kan variere om tegneøkten skjer før eller etter skriving av tekst, det kommer an på hvor godt forarbeid det er blitt tid til.
3 Lek og skriv. Finn praktiske leker som inkluderer skriving, og som passer til temaet i den felles opplevelsen. Lek sykehus, lag super-trylle-drikk, jobb med ulike yrker … Her er det kun fantasien som setter grenser. Elevene kan ha god nytte av å ha nettbrett tilgjengelig for å ta bilder. Sett begrensning på antall bilder.
4 Spill og lek. Skulle man være så heldig å ha spill tilknyttet temaet, så brukes det. Ellers er vanlige pedagogiske brettspill, som for eksempel Villkatten, Yatzy og Memory godt egnet her. Flere av aktivitetene som er foreslått i denne lærerveiledningen, vil også kunne brukes.
5 Gjøre ferdig. Noen elever vil kanskje trenge mer tid til å gjøre teksten ferdig enn det som er satt av til denne stasjonen. Vurder om dere skal organisere dette i en egen gruppe eller eventuelt gjøre teksten ferdig i fellesskap til slutt.
Den viktige avslutningen
Lærer viser fram og leser opp tekstene i fellesskap. Elevene gir hverandre positiv respons. Heng opp tekstene slik at andre kan lese dem, og samle deretter tekstene i «bøker», og lag et eget klassebibliotek.
MUNTLIGE FERDIGHETER
Muntlige ferdigheter inkluderer både lytte og tale. Elevene samtaler med hverandre og reflekterer rundt tekster og temaer som er relevante for dem. Elevene må få anledning til å gi utrykk for egne tanker og meninger, og de må også få øve på å motta respons og gi respons. Den muntlige aktiviteten kan skje sammen med læringsvenn og i større grupper.
Lærerens rolle – å modellere muntlige ferdigheter
• Lærer modellerer «en god forteller» ved å se på den han/ hun snakker til, og ved å snakke høyt og tydelig.
• Lærer modellerer «en god lytter» ved å se på den som snakker, høre etter og anerkjenne det som blir sagt, med et nikk eller et smil.
• Lærer modellerer hvordan man venter på tur, og på å la andre slippe til med sine innspill.
Muntlige ferdigheter i Nye Zeppelin 2
I Nye Zeppelin 2 er det lagt vekt på at situasjoner, tekster og illustrasjoner skal invitere til samtale. Tekstene avspeiler barnas virkelighet, men gir også rom for fantasi og fabulering.
«Fortellerstolen»
Læreren må legge til rette for at elevene utvikler seg til gode fortellere og gode lyttere. Seksåringer vil normalt kunne ta den utfordringen det innebærer «å ha ordet», og møte forventningen om at de skal uttrykke seg sammenhengende, for eksempel om noe de vet mye om. De må imidlertid oppleve trygghet og aksept, selv når de leter etter ord eller fortellingen stopper opp. Å sitte i «fortellerstolen» gir en trygg og fast ramme og mulighet for alle elever til å fortelle ut fra sine forutsetninger og på sine premisser.
Oppgavene i 2A og 2B og i lærerveiledningen har fokus på å fortelle, å gjenfortelle og å lytte til andre.
I lærerveiledningen finnes tips til hvordan man kan arbeide med muntlige ferdigheter i forbindelse med hver lesetekst.
Bruk læringsvenn
Arbeid med læringsvenn (også kalt læringspartner) er et gjennomgående grep i Nye Zeppelin 2 og er en viktig del av å utvikle elevenes muntlige ferdigheter. Bruk av læringsvenn gir elevene muligheter til å være nysgjerrige og aktive i egen læring. Når elevene får jobbe og snakke sammen, forsterkes den muntlige aktiviteten i klasserommet. Med en læringsvenn er det rom for å spørre, undre seg, utforske og diskutere. De er ikke alene om svaret de kommer fram til, dette kan være en fordel for de litt tilbaketrukne elevene.
Arbeid med læringsvenn gir alle en mulighet til å komme til orde med sine tanker og meninger på en trygg måte.
Hvordan bruke læringsvenn?
• Sett elevene sammen i par fra starten. Parene er bestemt av lærer. Ha fokus på trygge relasjoner mellom elevene.
• Introduser et emne eller still spørsmål. La elevene snakke sammen. Hvor lang tid som brukes, kommer an på spørsmålet/emnet, men som hovedregel gjelderjo kortere, jo bedre.
• Lærer lytter aktivt til samtalene. Hvis noen par trenger veiledning, hjelper lærer til, men i hovedsak er dette elevenes egen samtaletid.
• Lærer henviser til det som ble sagt under læringssamtalene, og tar i bruk gode ideer videre i samtalen.
• Lærer stiller direkte spørsmål til parene.
• Når spørsmål stilles til et læringspar og ikke til en enkeltperson, skaper man trygghet og større rom for at det er greit å gjøre feil.
• Læringsvenn byttes ved behov. Lærer må se an elevgruppen. Noen vil ha behov for å bytte ofte, mens andre vil finne trygghet i en stabil læringsvenn for en lengre periode.
REGNING
Regning i begynneropplæringen innebærer spesielt begrepsutvikling og forståelse for form og system.
I arbeidet med bokstavens utseende og form er det bruk for matematiske begreper, blant annet når det gjelder skriveretning og skrivemåte. I elevenes tanker rundt bokstavinnlæringen kommer viktige matematiske refleksjoner til uttrykk. «Den lille o og den store O er helt like, det er bare størrelsen som er forskjellig.» I elevenes refleksjoner rundt tekst vil også logiske tanker og ideer være vesentlig.
Elevenes begrepslæring kommer til utrykk i språk og samtaler om:
• størrelser (store/små)
• retning (bortover/nedover)
• rekkefølge (først, i midten)
• form (geometriske former og figurer)
• posisjoner (over, under, oppå).
Klassifisering er også vesentlig i utvikling av elevenes språk og ordforråd: Elevene sorterer ut fra likheter eller ulikheter, og semantiske kart kan være spesielt gunstig for utvikling av ordforråd:
hest H R
Det å strukturere og planlegge egen skriving krever også resonnement og forståelse for struktur og system.
Lærerens rolle – å modellere regning
• Lærer modellerer ved å gjenkjenne og tydeliggjøre regning i ulike kontekster.
• Lærer modellerer ved å tolke og forstå tall og størrelser i tekst.
• Lærer modellerer ved å vurdere og reflektere over illustrasjoner til tekst, for eksempel grafiske framstillinger eller geometriske figurer.
Regning i Nye Zeppelin 2
Nye Zeppelin 2 har fokus på grunnleggende matematiske begreper i bokstavinnlæringen, slik som form, størrelse, antall og rekkefølge. Elevene skal også lære av å skrive tallene med bokstaver (for 1–10 i 2A elevbok, og for 11-20 i 2A arbeidsbok). Videre legger også noen av tekstene opp til at elevene skal innhente informasjon fra bilder, tabeller og grafiske framstillinger.
DIGITALE FERDIGHETER
Elevene skal utvikle sine digitale ferdigheter ved hjelp av digitale verktøy. Bruk av digitale verktøy i begynneropplæringen gir nye muligheter innen lesing og skriving, blant annet i produksjon av tekst og redigering av tekst. I tillegg finnes det et stort utvalg pedagogiske programvarer, spill og apper som kan være gode supplement til ordinær lese- og skriveopplæring.
Lærerens rolle – å modellere digitale ferdigheter
• Lærer modellerer bruk av søkemotorer og tekstprogrammer mens de brukes.
• Lærer sier hva man gjør, hvor man trykker og hva som skjer.
• Lærer modellerer kunnskap om opphavsrett, spesielt ved bildebruk.
• Lærer modellerer en sunn og kritisk holdning med tanke på personvern og utvikling av digital dømmekraft.
Digitale ferdigheter i Nye Zeppelin 2
I Nye Zeppelin er det et godt utvalg av skriftlige oppgaver der elevene skal være tekstskapere. Disse oppgavene kan også skrives og redigeres på pc eller nettbrett.
På både Nye Zeppelin 2 tavle og Nye Zeppelin 2 elevnettsted er det en egen skriveinngang med modelltekster og skriveoppgaver i ulike sjangrer som gir elevene mulighet til å skrive sine egne tekster digitalt. Her kan elevene også bli fortrolige med å søke etter og sette inn bilder i tekstene sine. Lovlig og ulovlig gjenbruk av bilder vil også være et naturlig tema å ta opp i denne sammenhengen.
Vurdering
«Vurderingen av elevenes faglige kompetanse skal gi et bilde av hva elevene kan, men et sentralt formål med vurderingen er også å fremme læring og utvikling. Kartlegging og observasjon av elevene er virkemidler for å følge opp den enkelte og for utvikling av skolens praksis. Det har imidlertid liten verdi dersom det ikke følges opp med konstruktive tiltak. Skolen og lærerne må balansere behovet for god informasjon om elevenes læring og uønskede konsekvenser av ulike vurderingssituasjoner. Uheldig bruk av vurdering kan svekke den enkeltes selvbilde og hindre utviklingen av et godt læringsmiljø.»
Kilde: Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen, Grunnleggende ferdigheter
Den nasjonale satsingen Vurdering for læring startet i 2010. Det overordnede målet for satsingen er at skoleeiere, skoler og lærebedrifter skal videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål (udir.no).
Vurdering er blitt en integrert del av undervisningen, også i begynneropplæringen. Vurderingen blir en del av læringsprosessen, der målet er å fremme læring. En god vurderingspraksis motiverer elevene.
I begynneropplæringen vil systematisk dokumentasjon av bokstavgjenkjenning og -gjenkalling hjelpe lærer til å følge med på elevens nivå og utvikling og til å kunne sette inn nødvendige tiltak i rett tid. Det er denne vurderingen, som skjer underveis og i det daglige arbeidet, som bør vektlegges.
Andreklassingen bør også bevisstgjøres sin egen læringsprosess gjennom samtale med lærer og/eller læringsvenn: Hva har du lært denne timen? Hva er det morsomste du har gjort denne uken? Hva var det vanskeligste å lære seg i dag? Hva gjorde du for å komme videre i læringen? Slike spørsmål er et skritt på veien mot et systematisk arbeid med egenvurdering.
Læringsmål, tilbakemelding og framovermelding
For at elevene skal kunne være aktive i sin egen læring, er det vesentlig at de får tydelig informasjon om hva de skal lære gjennom konkrete læringsmål
Læringsmål gjennomgås ved oppstart av arbeidet: «I denne timen skal vi lære ...» og brukes til oppsummering av arbeidet: «I denne timen har vi lært …».
Forståelse av og involvering i utarbeidelsen av læringsmål danner grunnlag for dypere læring og engasjement i egen læringsprosess. Læringsmålene må tilpasses den enkelte elevs mestringsnivå og bør synliggjøres i klasserom og på ukeplan. I klasserommet kan læringsmålet for timen skrives på tavle som en påminner i læringsarbeidet.
Underveis i læringsarbeidet bør elevene få hyppige tilbakemeldinger og framovermeldinger:
Tilbakemelding: «Jeg likte at du …» «Jeg synes du har jobbet godt med …»
Framovermelding: «Neste gang kan du …» «Du kan øve mer på …»
Læringsmål, tilbakemeldinger og framovermeldinger må tilpasses den enkeltes mestringsnivå. Tilbakemeldinger er ferskvare og bør komme underveis i læringen. Responsen har liten effekt om den kommer når arbeidet er avsluttet.
Vurdering av lesing
Stasjoner og lesing i mindre grupper er gode utgangspunkt for observasjon av elevens lesekompetanse.
I begynneropplæringen er det svært nyttig og helt nødvendig å høre på at elevene leser høyt. Det gir lærer viktig informasjon om avkodingsferdigheter og leseflyt. Velg ut noen punkter du ønsker å vurdere, gjerne ut i fra elevens mål. Noter deg relevante opplysninger mens eleven leser:
• Er eleven trygg på oppgaven? Har eleven sikre bokstavkunnskaper?
• Hvilke bokstaver er eleven usikker på?
• Hvilke strategier bruker eleven? (lyd for lyd, stavelser, forlyd, helord)
• Hvor mange ord leses i slengen før det må tas en pause?
• Ligger blikket foran i teksten, slik at eleven kan lese med intonasjon?
• Trekker eleven lydene sammen, eller hopper eleven fra lyd til lyd slik at lesingen blir stakkato?
• Er det noen gjentakende språklige misforståelser som må oppklares?
For å vurdere leseforståelse, strategier og ordforråd er det viktig å stille gode spørsmål om teksten i samtale med eleven. I løpet av denne samtalen vil du få viktig informasjon om elevens nivå og utvikling. Under en slik vurdering oppdages både sterke og usikre lesere. Ved å notere ned punkter underveis i samtalen kan du raskt tilrettelegge for videre repetisjon og tilpasning for den enkelte elev.
Vurdering av skriving
Stasjoner og skriving i mindre grupper er gode utgangspunkt for observasjon av elevens skrivekompetanse.
Å være «tett på» elevens skriveprosess er viktig, slik at du kan veilede eleven underveis i skrivingen. Tilbakemeldingene på elevens skriving er ferskvare og bør komme i løpet av skriveprosessen, ikke etterpå.
I den tidlige skriveopplæringen er det viktig å fokusere på motivasjon og engasjement for videre skriving og læring, og vise toleranse og respekt for alle skriveforsøk. Ha fokus på barnas kreativitet og skriveglede, og vær varsom med å rette skrivefeil. Rettskrivingsspørsmål bør bli håndtert etter hvert som elevene er blitt støe lesere.
Vurdering i Nye Zeppelin 2
«Jeg kan»
Til faktatekstene, tekstene om ordkunnskap/rettskriving og om tale-, lese- og skriveutvikling finner elevene en grønn tekstboks med overskriften «Jeg kan». I lærerveilederen finner du konkrete forslag til hvordan elevene kan jobbe med punktene i «Jeg kan». Dette er ikke tester, men aktiviteter eller kopiark som lærer kan bruke for observering av elevenes læringsutbytte. Forslagene inneholder aktiviteter med læringsvenn, forslag til arbeid med ordene i ordbanken, i tillegg til ulike typer diktat.
Norsk som andrespråk
Elever med norsk som andrespråk er en sammensatt gruppe, i likhet med alle andre elevgrupper. Noen har bodd lenge i Norge og gått i barnehage her, andre har lite erfaring med norsk språk. Noen har foreldre med høy utdannelse, mens andre har foreldre uten skolegang. Det finnes mange ulike bakgrunner og erfaringer, og dette har stor betydning for hvordan barna og lærerne må arbeide med norskopplæringen.
Elevene kan ha mye kunnskap og mange ferdigheter på morsmålet sitt som de ikke får uttrykt på sitt andrespråk, i dette tilfellet norsk. Lærerne må være oppmerksomme på å ikke undervurdere de flerspråklige barnas kompetanse. Bli kjent med elevene, og finn ut så mye som mulig om deres bakgrunn og førstespråk.
De flerspråklige elevene i begynneropplæringen står overfor en stor utfordring: de skal lære seg norsk språk, de skal «knekke leseskoden», og de skal tilegne seg kunnskap.
«For å legge til rette for inkludering trenger læreren å se og utnytte ressursen i det språklige og kulturelle mangfoldet i klasserommet.»
Kilde: Mangfold i språk og tekst, Lesesenteret og Utdanningsdirektoratet, 2009.
I dette sitatet ligger det en tanke om at det språklige mangfoldet ikke er en byrde, men en ressurs som kan komme alle til nytte.
For at du som lærer skal kunne gi best mulig hjelp til den enkelte elev, vil det være viktig å kartlegge noen grunnleggende forskjeller mellom elevens morsmål og norsk. Det er viktig å være klar over at fonologiske forskjeller kan by på utfordringer. Her vil det selvsagt variere ut fra hvilket språk som er elevens morsmål, men noen utfordringer går igjen:
• Å oppfatte og uttale lyder – y, ø og u kan oppleves som ukjente lyder – y kan forveksles med i eller u – i/e og ø/å kan oppfattes som helt like
• Å skille mellom kort og lang betydningsbærende vokal (tak/takk)
• Å skille mellom stemte og utstemte konsonanter (bil/pil og dam/tam)
• Å oppfatte at én enkelt språklyd skaper ny mening i ordet (minimale par: bil/pil, mor/kor)
En del elever med norsk som andrespråk kan ha rett til tilpasset opplæring etter «Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter» og rett til tospråklig opplæring.
Nedenfor viser vi til flere arbeidsmåter og metoder som kan være spesielt nyttige i arbeid med elever som har norsk som andrespråk, men også i arbeidet med tospråklige norsktalende elever. Tipsene er for det meste hentet fra Norskboka 1 (Traavik og Jansson 2013) og Leseforståelse (Bråten 2007).
Legg til rette for lytting
Legg vekt på ro i rommet. Ha klare regler for å snakke én om gangen og ikke for raskt. Det er svært utfordrende å lytte ut fonemer når ordene ikke er meningsbærende.
Vis beskjeder og instruksjoner
Gjør, forklar og vis beskjeder og instruksjoner. Kroppsspråk kan være lettere å forstå enn talespråk. Sett ord på det du viser og gjør. Illustrerte oversikter og planer kan også være nyttige.
Repeter beskjeder og instruksjoner
Ta en ekstra gjennomgang av beskjeder og instruksjoner direkte til eleven. Læringsvennen kan eventuelt også gjenta og forklare beskjeder.
Undervisning i mindre grupper
Det er gunstig med undervisning i stasjoner eller mindre grupper for alle elever, men ikke minst for elever med norsk som andrespråk. Hvis det er elever med norsk som morsmål i gruppen, kan de være ressurspersoner i samtalen.
Høytlesing – les «interaktivt»
Forskning viser at elever med norsk som andrespråk får større forståelse for teksten dersom høytlesingen støttes av lærerens gestikulering, oppklarende spørsmål og repetisjon.
Bruk rim og regler
Tekster som er lette å lære utenat og har tydelig rytme, gir elevene en trygg arena for å høre og bruke egen stemme i klasserommet, selv om de ikke mestrer norsk språk fullt ut.
Ordbok
Send bildekort med hjem, og/eller lag en ordbok som elevene får med seg hjem. Elevene kan da snakke om ordene hjemme, og etter hvert presentere dem på sitt morsmål i klassen. Ordene kan brukes til å sammenlikne og lytte til likheter og ulikheter.
Del opp og sett sammen
Bruk ord, setninger eller fortellinger. Klipp dem fra hverandre og sett dem sammen igjen.
Bruk tekster som reflekterer flerkulturelle perspektiver
Eventyr fra andre land eller tekster om å bo i et annet land enn Norge kan gi gode refleksjoner og aktivere elevens forkunnskaper. Eventyr har også en styrke i at de har et tydelig mønster.
Ta bilder, skriv og tegn
Ta bilder av hendelser i hverdagen, bruk bildene og skriv tekster sammen. Tegn til. Elevene kan fortelle om tekstene hjemme, få støtte i morsmålet sitt og så gjenfortelle på norsk på skolen.
Bruk litteratur på morsmålet
Biblioteket har mulighet til å skaffe barnelitteratur på mange språk. La elevene bli lest for, eller la elevene lese selv på morsmålet.
Lek
Rollelek og rollespill er viktig for å gi elevene mulighet til å bruke språket. I leken veksler elevene mellom språk i og utenfor leken. Det støtter opp om metaspråklig bevissthet og er positivt for språkutviklingen.
Syng
Musikk er et verdensspråk med variasjoner innenfor ulike kulturer. Sang kan være et felles språk som gir alle elever en følelse av felleskap. Rytme, takt og tone i ulike sanger fra forskjellige kulturer med ulikt språk, kan være noe man likevel kjenner likhet og felleskap i! Syng sanger på ulike språk.
Dette er Nye Zeppelin 2
Fire typer tekster
Elevbøkene Nye Zeppelin 2A og Nye Zeppelin 2B har begge samme struktur og samme typer innhold. 2A brukes første og 2B andre halvdel av skoleåret. Begge bøkene inneholder tekster og tilhørende oppgaver i fire kategorier:
• skjønnlitterære tekster
• faktatekster
• tekster om tale-, lese- og skriveutvikling (heretter kalt strategier)
• tekster om ordkunnskap og rettskriving
Inndeling i tema
Skjønnlitterære tekster og faktatekster er samlet etter tema (se overskriftene i innholdsfortegnelsen på side 4-5). Slik får elevene anledning til å belyse ulike temaområder både fra et fortellende og et faktabasert perspektiv. Vi håper at denne vinklingen bidrar til å gi eleven en forståelse og opplevelse av hva både skjønnlitterære tekster og faktatekster er, og av hva som er forskjellen mellom dem. Innenfor hver temadel finner elevene i tillegg minst én tekst om ordkunnskap/ rettskriving og om strategier.
Fokus-tekster
Fokus
I tekstene om ordkunnskap og rettskriving møter elevene «Fokus»tekster: korte tekster som forklarer språklige fenomen og introduserer ulike grammatiske begrepene for elevene.
Fast struktur på tekstene
Forarbeid
Til hver tekst er det som forarbeid lagt opp til en førlesningsaktivitet som skal forberede eleven på arbeidet med teksten. Dette «oppdraget» er plassert på farget banner øverst på første side i teksten.
Skjønnlitterære tekster og faktatekster:
Eleven tar et BO-blikk på teksten. Denne strategien, som elevene allerede kjenner fra Nye Zeppelin 1, blir repetert og systematisert i Nye Zeppelin 2
Ordkunnskap/rettskriving og strategier: Eleven får presisert hva som er læringsmålet eller –målene for teksten.
Oppgaver
Til hver tekst følger nivådelte oppgaver. Oppgaver med • vil de fleste elevene klare, mens oppgaver med • er for elever som trenger litt flere utfordringer. Til de fleste av tekstene er det videre oppgaver i tilhørene arbeidsbok.
Egenvurdering
Jeg kan
Til slutt etter faktatekstene og tekstene for ordkunnskap/rettskriving og strategier finner elevene en tekstboks med overskriften «Jeg kan». I «Jeg kan» er det konkrete ferdigheter som eleven bør mestre for å ha nådd læringsmålet. I denne lærerveiledningen finner du forslag til hvordan elevene kan jobbe med å oppnå punktene i «Jeg kan».
Ordbank
I Nye Zeppelin 2 er ordbanken markert som små lapper som «henger» øverst på sidene. De viser til ord i teksten som av ulike grunner er krevende, og som det kan være hensiktsmessig å jobbe mer med. Ordene kan for eksempel være vanskelige å forstå, å lese eller å stave.
En aktiv bruk av Ordbank fremmer begrepsinnlæring og -forståelse og bidrar til å utvide elevenes ordforråd. Vi har utarbeidet to kopiark som kan brukes i arbeidet med ord og begreper. På kopiark 3 Ordbank kan dere samle egne ord dere vil se nærmere på. På kopiark 4 Ordbank – Arbeider videre med ordene kan elevene arbeide videre med enkeltord ved å skrive ordet, si hvorfor de valgte ordet, forklare ordet, finne antall stavelser, finne rimord, bruke ordet i en setning og tegne til ordet. Ordene settes i perm i f.eks. alfabetisk rekkefølge (bruk alfabetskilleark). Repeter ordene med jevne mellomrom.
Når man arbeider med å utvide elevens ordforråd, er det svært viktig å jobbe med både innholds- og formsiden av ordene. Språkleker fokuserer jo nettopp på dette, så her kan språklekene som er knyttet til hvert bokstavoppslag, med fordel også brukes.
For å utvide elevens bevissthet rundt ordets formside kan det være gunstig å ha fokus på å:
• klappe stavelser
• finne rimord
• finne antall lyder i ord
• legge til lyder i ord
• ta vekk lyder i ord
• snakke om lydrette / ikke lydrette ord
• snakke om konsonantforbindelser
• snakke om enkel/dobbel konsonant
• snakke om diftonger
• stave ordene
• skrive ordene
Mål
Før du leser
For å utvide elevens bevissthet rundt ordets innholdsside kan det være gunstig å ha fokus på å:
• gi ordene mening. Ha gjerne med konkreter, eller bruk bilder.
• finne synonymer
• finne antonymer
• snakke om at ord har flere betydninger (en krone/ en konge-krone)
• snakke om motsetninger (stor/liten, kald/varm)
• bruke ordene i rim, gåter, vitser
• bruke ordene i setninger og tekster
Arbeidet med den enkelte teksten bestemmer hvilke av de ovennevnte punktene det er aktuelt å fokusere på.
Arbeidsbok til 2A og 2B
Arbeidsbøkene til Nye Zeppelin 2A og 2B har som mål å befeste og utvide kunnskapene som elevene får gjennom elevbøkene.
I arbeidsbøkene til 2A og 2B får elevene oppgaver som
• gir trening i avkoding
• bidrar til å utvikle elevenes tekstforståelse
• inviterer til friskriving
• utvikler elevenes ordforråd
• innøver rettskriving
Arbeidsbøkene kommer i tre utgaver: trykkskrift, stavskrift og løkkeskrift.
Digitale komponenter
Nye Zeppelin 2 tavle
Nye Zeppelin 2 tavle har elevbøkene som beriket digitalbok. Digitalboka byr på mange ekstra muligheter i klasserommet, enten på tavla eller i stasjonsundervisning:
Alle elevtekster som lyttetekst
Video: Isi forteller om boka tekstutdraget er hentet fra
Bildevindu for BO-blikk: bla gjennom bildene uten tekst
Digitale oppgaver til språktemaene
Nye Zeppelin
Nye Zeppelin 2 elevnettsted har et godt utvalg oppgaver som elevene kan arbeide med på egen hånd, enten som stasjonsundervisning eller hjemme.
Digitale oppgaver til språktemaene
Flere videoer hvor Isi forteller om bøker
Nye Zeppelin brettbok
Både Nye Zeppelin 2A og 2B finnes som brettbok. All elevtekst og oppgavetekst er innlest.
ppg
Skriverammer med skrivestøtte hvor elevene skriver egne tekster
Tilleggmateriell: Alfabetremser, bokstavplansjer, bilde- bokstav- og ordkort
Alfabetremser
Alfabetremsene er laget av et avtagbart, gummiert papir og kan klistres på elevens pult. De finnes med alfabetet i trykkskrift, stavskrift eller løkkeskrift.
Bokstavplansjer
Hver plansje har stor og liten bokstav og en tilhørende illustrasjon.
Bilde-, bokstav- og ordkort
Bilde-, bokstav- og ordkort kommer i én eske. Kortene gir store muligheter for differensiering og tilpassing til elevenes ulike behov. Kortene kan brukes av lærer eller to læringsvenner sammen.
Kortene gir ekstra lesetrening og egner seg til ulike typer spill og aktiviteter. For eksempel til å:
• kombinere bilde og bokstavkort
• bygge ord
• lage ord med bokstavkortene
• forklare ord
• lytte
• lage setninger
Slik bruker du Nye Zeppelin 2
i undervisningen
Gjennomgang av sidene
Undervisningen kan organiseres i hel klasse eller i dynamiske, nivådelte lesegrupper. Lærerens rolle i undervisningssituasjonen er å støtte elevene i leseprosessen, innarbeide grunnleggende lesestrategier og rette oppmerksomheten både mot tekstens innhold og mot grunnleggende trekk ved skriftspråket.
Lærer veileder elevene og kan lede oppmerksomheten deres mot ulike nivåer i teksten, alt etter hva gruppen har arbeidet med, eller etter elevenes individuelle behov.
Lærer stiller spørsmål knyttet til bokstavene til ord, til setninger, til større tekstdeler eller til teksten som helhet.
Nye Zeppelin organiserer den grunnleggende leseopplæringen i tre deler:
1 Forarbeid
2 Arbeid med teksten
3 Jobb videre
Frans er flink til å lese (22–24)
Læringsmål
Å kunne
•ta et BO-blikk før vi leser teksten
•samtale om tekst og bilder
•skrive en fortsettelse på fortellingen
•arbeide med ord fra ordbanken
Ordbank
•Pek på konsonantforbindelsene gn
i regne (bm.) og ndt i omvendt
•Snakk om ikke-lydrette ord, f.eks. o for å-lyd i derfor og ofte
•Pek på dobbeltkonsonanten ordet null. Skriv ordet med tall.
•Finn rimord til ordet null (tull, hull (bm.), kull, rull, full).
•Finn et ord teksten som betyr nesten det samme som god (flink).
•Hva betyr det å «skrive bokstavene omvendt»? Se på bildet av boka til Frans. Hvilke bokstaver har han skrevet omvendt? •Bruk minst tre av ordene i nye setninger.
Før du leser Forarbeid
Ta et BO-blikk på teksten. Nye Zeppelin 2 tavle:
Gå inn på lenke til «Før du leser» på side 22 digitalbok 2A for å se på bildene uten tekst.
Hva ser vi på bildene?
•Alene: Tenk selv. Elevene studerer bildene.
•Du og læringsvennen: Snakk sammen om bildene: Hva ser du?
Skriv ordene elevene finner.
•Alle: Lærer stiller oppklarende og reflekterende spørsmål til bildene: Side 21: Hva står på boka?
Side 23: Hva tenker gutten på, tror du? Hvorfor tenker han på det?
Hva står i overskriftene?
•Forteller overskriftene oss noe mer enn det vi har sett på bildene?
Hva tror vi teksten handler om?
•Diskuter med læringsvennen, og del med resten av gruppen eller klassen.
Frans?
Frans er flink til å lese Frans er flink til å lese. Og veldig god til å regne. Men han er ikke særlig flink til å skrive. Ofte skriver han bokstavene omvendt. stedet for skriver han Ofte ser tre-tallene til Frans slik ut: og fire-tallene slik:
Derfor liker Frans så godt åtte-tallene og nullene og bokstavene A, H, I, M, O, T, U og X. De blir riktige selv om du skriver dem omvendt!
Les teksten
Arbeid med teksten
Ord- og tekstkunnskap
•Hvilken type tekst er dette? (En fortellende tekst)
•Hvorfor skal vi lese denne teksten?
(Lese for å oppleve)
•Snakk om speilvending: Elever på dette stadiet er ikke alltid klar over at retning har betydning for bokstaver og tall. Konkretiser speilvending for elevene ved å bruke et lite lommespeil: Skriv en A på et ark, og sett speilet ned på arket ved siden av bokstaven. Se på bokstaven speilet: Det er en korrekt A – bokstaven vendes ikke ved speiling. (Det samme gjelder også for H, I, M, O, T, U, X og tallene 8 og 0, noe også Frans i teksten har oppdaget.) Skriv så en R, speil bokstaven på samme måte og la elevene konstatere at bokstaven speilet ser «feil» ut –bokstaven speilvendes.
•Modeller lesing av tekst, les sammen. Bruk gjerne digitalbok 2A på Nye Zeppelin 2 tavle for å vise bokside og tekst.
•Les teksten høyt.
•Bruk lesefinger ved behov.
•Forklar ord ved behov.
•Snakk sammen om innholdet i teksten:
Hva synes Frans han er flink til? Hvorfor synes ikke Frans at han er flink til å skrive? Hva kan man gjøre for å bli bedre til noe man ikke kan så godt? Frans synes han var veldig smart. Hva var det han gjorde i ruteboka si?
•La elevene øve mer på teksten, alene eller sammen med læringsvenn.
1 Forarbeid
Snakk om bildet
Det er hensiktsmessig å bruke mye tid på å lede elevene inn i teksten. Ved å snakke om bildene som er knyttet til teksten, skaper man nysgjerrighet, engasjement og motivasjon for å starte lesingen. I leseopplæringen er det viktig å skape en førforståelse av teksten før man starter selve lesingen. I begynneropplæringen er bildesamtalen svært viktig i denne sammenheng. I Nye Zeppelin 2 kalles dette BO-blikk, og å ta et BO-blikk er gjennomgående en sentral førlesingsaktivitet i verket.
For skjønnlitterære tekster og faktatekster: Slå opp på riktig side i digitalboka på Nye Zeppelin 2 tavle og se på bildene uten tekst (lenke ved siden av «Før vi leser»). Bildesamtalen skjer etter et fast mønster:
Hva ser vi på bildene?
• Alene: Tenk selv. Elevene studerer bildene.
• Du og læringsvennen: Snakk sammen om bildene: Hva ser du? Skriv ordene elevene finner.
• Alle: Lærer stiller oppklarende og reflekterende spørsmål til bildene. Elever og lærer samtaler om overskrift, illustrasjoner og tema.
Frans har mattelekse En kveld skulle Frans akkurat til å sovne. Da kom han på at han ikke hadde gjort lekser.
Frans sto opp, satte seg ved skrivebordet og trakk ruteboka opp av ranselen. Læreren hadde gitt dem mattelekse. Bare seks små regnestykker. Men Frans var veldig, veldig trett. Og Frans visste at særlig når han var trett, pleide han å skrive tallene omvendt.
Jobb videre Gjør oppgavene nederst på side 24 i boka: • 1, 3 og • 2.
Muntlig
•Jobb med læringsvenn. Hva synes du at du er god til? Hva har du lyst til å bli bedre i? Snakk sammen og fortell hverandre.
Skriftlig
•Lag en liste over alle tingene du synes du får til bra. Skriv og tegn til.
Aktivitet
•Lag et spindelvev: Elevene sitter eller står i en ring. En elev starter med et garnnøste. Eleven sier noen hun er flink til. De andre elevene som også synes de er flinke til det samme, rekker opp hånda. Garnnøste kastes videre (gjerne på kryss og tvers i ringen) til alle elevene som er flink til dette, og hver elev holder igjen tråden når nøstet går videre. Den siste eleven som mottatt nøstet, sier en ny ting han flink ting, og kaster nøstet videre. Forsett til alle er med i spindelvevet.
Ordbank
•Leteles og finn alle ordene i teksten.
•Repeter hva dobbeltkonsonant er. Pek på dobbeltkonsonantene i akkurat, ikke/ikkje, gitt og opp
•Snakk om skrivemåten av det høyfrekvente ordet ikkje (nyno.).
•Hva er det motsatte av sovne (våkne/ vakne) og opp (ned)?
•Hva er forskjellen på sove og sovne?
akkurat ikke gitt gjort kveld opp
23
Arbeidsbok til 2A •Gjør oppgavene til teksten på side 10.
•Les hele den første linjen teksten.
Hva betyr ordet akkurat her?
• Kveld er en tid på slutten av dagen. Hvilke ord for andre deler av dagen kan du? (morgen, formiddag, middag, ettermiddag)
Hvorfor lese skjønnlitteratur?
•Det fremmer den intellektuelle utviklingen: Elevene lærer å observere, å sammenligne og å utvikle hypoteser.
•Skjønnlitteratur byr på variert syntaks og et nyansert og rikt ordforråd: Elevene opplever mulighetene i språket.
Elevene får leve seg inn i andre livssituasjoner og perspektiver: Slik kan de kan være med og diskutere andre menneskers handlinger og valg.
Nye
Hva står i overskriftene?
• Forteller overskriftene oss noe mer enn det vi har sett på bildene?
Hva tror vi teksten handler om?
• Diskuter med læringsvennen, og del med klassen.
Når elevenes forkunnskaper er aktivert i bildesamtalen, går dere videre til neste trinn.
2 Arbeid med teksten
Hvordan man arbeider med tekstene i Nye Zeppelin 2, vil variere med tanke på de ulike teksttypene som er med i elevboka. Man følger likevel i all hovedsak denne strukturen:
Ord- og tekstkunnskap
• Hvilken type tekst er dette? (En faktatekst, en fortelling, et dikt osv.)
• Hvorfor skal vi lese denne teksten? (Lese for å ...)
Les teksten
• Modeller lesing av tekst, les sammen. Bruk gjerne digital bok på Nye Zeppelin 2 tavle for felles visning av bokside og tekst.
• Les teksten høyt.
• Bruk lesefinger ved behov.
• Forklar ord ved behov.
• Snakk sammen om innholdet i teksten.
• La elevene øve mer på teksten, alene eller sammen med læringsvenn.
I tekster som omhandler ordkunnskap/rettskriving og strategier, kan enkelte deler av tekstene kan være utfordrende å lese for elevene. Det anbefales derfor å lese tekstene slik:
• Les: Lærer leser teksten høyt for klassen eller leser sammen med klassen.
• Tenk selv: Hva tror du det er viktig å huske fra denne teksten?
• Du og læringsvenn: Fortell hverandre hva dere tror viktig å huske fra teksten.
• Alle: Vi oppsummerer i fellesskap hva vi har lært.
3 Jobb videre
Å arbeide videre med å bearbeide det eleven har lest, er viktig for leseforståelsen. Fokusområdene her er muntlig, skriftlig og aktivitet
Muntlig kan være
• oppgaver om tekstens innhold
• spørsmål for å kontrollere elevenes forståelse av teksten
• samtale knyttet til tema i teksten
• muntlig samtale og samarbeid med læringsvennen
Skriftlig kan være
• skriftlige oppgaver og aktiviteter i forbindelse med teksten eleven har lest
• lengre skriveøkter
Aktivitet kan være
• selvstendige oppgaver
• oppgaver ut fra tema i teksten
Aktivitetene er ofte åpne, og legger vekt på kreativitet og samarbeid.
METODISK GJENNOMGANG 2A
Tema: Fint å gå på skolen!
Periode 4 uker
Læringsfokus Fra årsplanen (sidetall for tekster):
Skjønnlitterære tekster:
• Repetere alfabetet (6)
• Samtale om tekst og bilder og om egne erfaringer rundt temaet skolehverdag, tegne og skrive om temaet (10, 14, 20, 22, 25, 28)
• Finne rimord og lage egne rim (38, 39)
Faktatekster:
• Samtale om språk og språklige variasjoner (34)
• Svare på spørsmål om teksten (34)
Tale-, lese- og skriveutvikling:
• Ta BO-blikk på en tekst (12)
Ordkunnskap og rettskriving:
• Kunne si navn på vokaler og konsonanter (8)
• Øve på å lese raskt (40)
Lettlestekst Skolen i mange land ( 28–29)
Digitale ressurserI
Nye Zeppelin 2A digitalbok
• Alle elevtekstene som lyttetekst i digitalbok 2A
• «BO-blikk» som bildevindu i digitalbok 2A
• Digitale oppgaver til språktemaene
• Digitale skriverammer
• Digitale videoer
Kopiark (utvalg)
Sammenheng med andre fag
Tverrfaglig arbeid
Zeppelin leseserie
• Alfabet-bingo (kopiark 1)
• Ordbank (kopiark 3)
• Ordbank – arbeid videre med ordene (kopiark 4)
• Spørreundersøkelse om skolevei (kopiark 6)
• Skoleuniform: Tre for, tre mot (kopiark 7)
• Skriveramme: fem fakta (kopiark 23)
• Samfunnsfag: Skoleveien vår (20), Skolen i mange land (28)
Følgende tekster er egnet for tverrfaglig arbeid til temaet:
• Folkehelse og livsmestring: Ny i klassen (25)
• Demokrati og medborgerskap: Skolen i mange land (28)
• Les mer (3 ugler)
• Les enda mer (4 ugler)
• Gøy å lese (4 ugler)
• Klassebildet (5 ugler)
For høytlesning:
• Tut og kjør (14 ugler)
Nye Zeppelin 1–4 er et fleksibelt læreverk som dekker første til og med erde trinn. Læreverket består av bøker og digitale ressurser.
I Nye Zeppelin 2 vil du finne
• emner som lett kan integreres i andre fag
• tekster som samlet belyser de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling
• tekster som stimulerer til undring og utforsking
Elevbok 2A og 2B inneholder
• faktatekster
• skjønnlitterære tekster i mange sjangrer
• tekster knyttet til emnet lese- og skrivestrategier
• tekster knyttet til emnet ordkunnskap og rettskriving
• ordbanker som befester og utvider elevenes ordforråd
• differensierte oppgaver
Nye Zeppelin 2 har
• arbeidsbøker til elevbok 2A og elevbok 2B
• lærerveiledning
• digitalbok og digitale ressurser for elev og lærer
